[#63947] Bygdebøkene i Hedmark og Oppland digitalisert, og på et nettsted? En god ide?

[Gjest Lena Berg Nordli]

Umiddelbart jublet jeg for ideen! Men,- f.eks her i Odalen (både Nord-og Sør) der bygdebøkene er på tur ut i nye, reviderte utgaver (foreløpig er hver av kommunene ca halvvegs i denne jobben), tror jeg arbeidet ville stanse ganske umiddelbart, av flere årsaker. Både økonomiske og av personvernhensyn. Våre nyutgitte bygdebøker innholder fullstendig navn, fødselsdato og -sted, samt hvor folk bor, m veiadresse osv. Dessuten en ganske grundig skildring av hvordan vi lever våre liv, ekteskap, samboerforhold osv. Dette er opplysninger jeg ikke mener hører hjemme i søkbare databaser, og flere vil sikkert være enige med meg. Og ikke minst, det koster mye penger å oppdatere disse bøkene, og begge kommunene og mange lokale bidragsytere bruker og har brukt mye penger på dette. Selv om en slik tjeneste skulle bli en betal-tjeneste, tviler jeg på at rettighetsinnehaverene til bøkene vil tjene like mye som på bokutgivelser (ikke at jeg tror noen blir rik på bygdebøker, men noen av utgiftene blir nok dekket inn gjennom salg).Med fare for å høres surmaget ut, jeg tror ikke nyere utgivelser av bygdebøker hører hjemme på nett. En annen sak er det med gamle bøker, som ikke finnes i salg, og som er historie.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Lena (25)Dette har jeg vært klar over, og det er helt klart at hensynet til personvernet må bli tatt hensyn til. Derfor vil sannsynligvis ikke nyere bygdebøker bli digitalisert, hvis ikke de blir revidert, det vil si at sensitive opplysninger blir fjernet.Og jeg synes det er rart og et tankekors at de utgir bøker med sensitive opplysninger over nålevende personer. Det er jo ikke forenlig med personvernet.Men det finnes mange eldre bygdebøker, og det er de jeg i første rekke tenker på.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Rettelse og ny vurdering av ovenstående 26 og 27)Etter å ha lest personvernloven, har jeg kommet til følgende:Sensitive opplysninger i en bygdebok som digitaliseres og publiseres skal innhente samtykke fra den det gjelder, men...IKKE når det gjelder grunndata (fødselsdato, bosted og slektskapsforhold etc.Derfor berører ikke loven bygdebøker som digitaliseres og legges ut på nett.

[Gjest Lena Berg Nordli]

Da tror jeg nok at bygdebok-komiteer vil få litt større vanskeligheter etterhvert med velvillighet fra bygdefolket i innsamling av opplysninger! Personlig har jeg overhodet ikke noe ønske om at min fødselsdato, sted, levnetshistorie, barn, bostedsadresse, samt historikk over hvor jeg har bodd i livet, og med hvem, havnet på nett. Og det er sikkert mange med meg...Kall meg gjerne paranoid, men dette er mine opplysninger, og det er fortsatt en stor forskjell på informasjon som kan finnes for den som kjøper/låner en bok, og ved et kjapt oppslag på internett!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg er ikke helt uenig med deg, men her fant jeg et referat fra:Seminar: Bygdebøker på internett Sted: Riksarkivet Tid: 23.mai kl.10.00-16.00 Arr.: Norsk Lokalhistorisk Institutt Bygdebøker på nett - hvordan ta vare på personvernet?Rune-Vidar Bråthen, DatatilsynetFrykten for at ”Storebror ser deg” erstattes av frykten for mange ”småbrødre”? Hovedprinsipper for personvern: Enkeltpersoner rett til å kontrollere opplysninger om seg selv - vite hvem som har disse opplysninger og hva de brukes til.Trender: Alt er sporbart (fotobokser, kameraer, offentlige registre, bankkort, telelagring) Stadig større aksept for dette (argumenteres med bekjempelse av terror og kriminalitet) Selveksponering gjennom nettbruk: blogger, myface etc.Personopplysningsloven av 2001 (bygger på EUS personverndirektiv):Trenger bare konsesjon ved håndtering av sensitive opplysninger, men har ansvar for å følge loven. Kreves i utgangspunktet samtykke for å offentliggjøre personopplysninger, men unntak dersom det dreier seg om en oppgave av allmenn interesse – ytringsfriheten går i stor grad foran personvernet (diffus bestemmelse – i praksis bukken som passer havresekken).All behandling av personopplysninger omfattes av loven. Personopplysning er alleopplysninger der en enkeltperson er identifiserbar.Loven gjelder ikke: - Anonymiserte opplysninger - Juridisk person (enkeltmannsforetak er en gråsone) - Avdøde (unntak: opplysninger om arvelig sykdom o.l.) Gjelder heller ikke rent personlig bruk (dagbok etc). Private hjemmesider er gråsone (EU-dom i Lindquist-saken definerer dette som offentliggjøring).Gjelder ikke kunstneriske, litterære eller journalistiske formål (ytringsfriheten går da i utgangspunktet foran)Konklusjon: Lover berører vanligvis ikke utlegging av bygdebøker på nett!Sensitive opplysninger krever samtykke fra den det gjelder, men ikke grunndata (fødselsdato, bosted, slektskapsforhold etc).Likevel: Bør tenke personvern selv om en ikke må, be om samtykke hvis mulig

[Gjest Kristian Hunskaar]

Vi som var til stede på seminaret (jf innlegg 30), var nok litt overrasket over konklusjonen til Bråthen fra Datatilsynet :)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kristian (31) og Lena (29)Jeg kan ha en viss forståelse når det gjelder noen menneskers skepsis til digitalisering og publisering av bygdebøker på nett, men...1) Alle nålevende personer i bygdebøkene skal ha hatt muligheten til å lese korrektur før boken blir trykket på vanlig måte. Derfor har de godkjent grunndataene (fødselsdato, bosted og slektskapsforhold.) Og disse bøkene er i fritt salg, det vil si at alle kan få kjøpt eller lånt de.2) Navn og adresser er også tilgjengelig på nett i dag (feks. telefonkatalogen), og til og med inntekt kan man få i skattelistene som ligger på nett.Jeg mener derfor nytteverdien ved å digitalisere bøkene veier mye tyngre enn å ta mer hensyn til personvernet enn det loven regulerer.

[Gjest Odd Einar Tømmerås]

Størsteparten er vel uansett om avdøde personer.Skulle detstå et årstall om en levende person skulle vel det ikkevære et problem ! Opplysningene ligger jo allerede på nettet.Personer her på bruket fant en ukjent onkel for meg pga.av almenne opplysninger , så why not ? Dette bringer frem min tanke om et nasjonalt nettstedfor slekt .Alt under samme tak. Lettere for alle. En kjempe-ide ! Har nettopp satt opp ei liste overpersoner som kom fra H-O fylkene til Trondenes -Harstadca.400 personer. Så behovet i fra Harstad er stort !Del alt med alle .Var det noe ok litteratur ?Odd Einar Tømmerås f.1963

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Odd Einar (33)Et nasjonalt nettsted hadde jo vært det optimale, og det kan kanskje bli en realitet? Men jeg konsentrerer meg i første rekke om Hedmark og Oppland, så får vi se om det kan la seg gjennomføre i første omgang.Og bøkene du sendte meg vil komme til nytte. Takk skal du ha :-)

[Gjest Lena Berg Nordli]

Lars Ove (32) 1) Alle nålevende personer i bygdebøker har IKKE fått mulighet til å lese korrektur, og dermed godkjenne data om dem selv. Ofte brukes opplysninger fra 3. eller 4. parter! 2) Ikke alle finnes i telefonkataloger og andre registre, mange med gode grunner.Det er stadig en veldig stor forskjell på hvor lett en opplysning er tilgjengelig. I ei bok er den tilgjengelig for den enkelte som gidder å kjøpe eller låne den aktuelle boka. På nett kan alle (litt for enkelt til tider?) finne det uten nevneverdig bry.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

LenaDet var en merkelig praksis fra bygdebok-utgiverne, og det tviler jeg på om er lovlig. Det ville jo være helt forkastelig at grunndata på nålevende personer ikke er blitt kontaktet for korrekturlesing, og at bygdebokutgiveren kan godta opplysninger fra 3. eller 4. part.Nei ikke alle står oppført i telefonkatalogen, og det er det sikkert en grunn til. Men da er det litt rart at de samme personene ikke har noe i mot å stå nevnt med grunndata opplyst av de selv eller fra 3. eller 4. person i bygdeboken. Det rimer ikke.Hvis det finnes personer som VIL finne opplysninger om en annen part, så er vel det ganske lett i Norge,og det er kanskje ikke i bygdebøkene de leter først.Uansett; det ligger bygdebøker ute på nett, for eksempel Hole bygdebok, hvor det vi diskuterer ikke har blitt noe tema, eller noen stor sak.Og når Datatilsynet ikke ser noen problemer med dette, så mener jeg fortsatt at hensynet til ytringsfrihet og den nytteverdien dette vil ha, veier mye tyngre enn om noen få synes dette er en uting.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ad Hole bygdebok; redaksjonen svarer at nålevende personer har lest korrektur, noe jeg mener MÅ være en selvfølge enten det er på nett eller på papir.Her fra deres debattside: 'PersonvernSkrevet av Gaute Losnegård [2007-01-03] Hei. Eg har kikka nærare på bygdebøkene for Hole på nett, som ser ut til å vere eit imponerande og flott bokverk. Spørsmålet mitt er: har de vurdert problemstillingar knytt til personvern når det gjeld å legge så ferske opplysningar ut på nett? Har sett andre slike nettbygdebøker der opplysningar frå eit visst årstal er XX-a ut. Eg er sjølv tidlegare bygdebokforfattar, og har fundert litt på emnet. Svar[svar] Personvern er vurdert Skrevet av Per Mandt [2007-01-10] Vi er nok i et grenseland, men har valgt full publisering ut fra følgende. Nålevende personer har lest korrektur. Boka er i fullt offentlig salg. Navn adresse er åpent tilgjengelig i andre kilder som f.eks telefonkatalogen også elektronisk. Personsensitive data er ikke med i bygdeboka. Fordelen med en elektronisk utgave er så stor - og nytteverdi for sleksforskere likedan at dette hensynet har veid mer enn eventuelt problem med personvern. Får vi henvendelser fra enkeltpersoner som mener personvernhensyn tilsier at vi bør fjerne no om dem selv - vil vi vurdere det og etter all sansynlighet etterkomme ønsket. Det er den samme praksis vi har på våre postlister.'

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 35, virket som en tvilsom framgangsmåte hvis opplysninger fra 3. eller 4. part er brukt om nålevende personer og støtter Lars Ove i at det må være en merkelig praksis.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå er det i alle fall en bygdebokforfatter innom her på forumet (Lars Øyane), så det kunne vært interessant å høre hva han mener om saken

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vet bare at da bygdeboka jeg har mest tilknytning til ble revidert for noen år siden fikk vi gå gjennom opplysningene på forhånd.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Før jeg skal i noen møter, har jeg et par spørsmål til dere.Tilbakemeldingene jeg har fått fra kommunene tilsier kanskje at dette må bli en betalingstjeneste. Og da blir spørmålene:1) Hvor mye er dere villige til å betale for et abbonement pr år?2) Hvis det blir sånn at det blir betaling pr oppslag. Hva er rimelig betaling da?

[Gjest Tore H Vigerust]

vi mangler sammenligningsgrunnlag (for betalingstjenester for slektsforskere) i Norge, men kanskje en titt på prisnivået i Sverige kan anslå hva prisen kan ligge på hos oss ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her var det, bortsett fra Tores innlegg, lite respons på mitt spørmål. For at jeg skal jobbe med dette videre hadde jeg håpet på litt 'hjelp' fra dere. Dette prosjektet vil så og falle på økonomien, som så mye annet i samfunnet. Så jeg får stille et annet spørsmål:Er dere villige til å betale kr 300 i året for å få bygdebøkene på nett?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg synes spørsmålet om betalingsnivået kommer for brått på; - la heller det spørsmålet hvile en stund, og heller presenter idéen i andre fora, gjerne som liten artikkel til et utvalg av slektshistoriske tidsskrifter.Hvorfor må det være betalingstjeneste ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ToreGrunnen til at jeg tror det blir en betalingstjeneste er kostnadene ved digitalisering og driften av nettstedet, samt den kanskje reduserte inntekten utgiverne vil få. Men dette er ikke avgjort. Jeg arbeider for at tjenesten skal bli gratis, men da må midler til digitalisering og drift også komme fra andre en kommunene. Dette arbeidet er også satt i gang.Men jeg er også av den oppfatning at brukerne vil kunne, og kanskje må, bidra økonomisk.Når det gjelder presentasjon i andre fora så vil det gjøres etterhvert, også til historielag og andre lag og foreninger som er relevante.Men jeg velger å gjøre litt 'grovarbeid' selv først. Dess flere kokker dess mere søl. :-)

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

I den kapitalistiske markedsøkonomien er prinsippet at brukerne betaler. Alternativet kan være den kommunistiske planøkonomien.

[Gjest Arild Kompelien]

Et par tanker om betaling. Jeg har ingenting imot det, men problemet er selvfølgelig hvilket nivå man skal legge seg på og ikke minst må utfordringen være å få en smidig ordning.F. eks. synes jeg kun årsabonnement er en dårlig løsning og ikke minst dyr løsning. Man må i det minste ha mulighet for å kunne betale for 1 besøk eller for en kortere periode - i tillegg til et årsabonnement.De fleste som driver med slektsforskning har det som hobby over flere år, ofte resten av livet fra de starter. Man kan et år arbeide mye med ei bok eller flere, og da vil et årsabonnement passe. Men det vil og være slik at man seinere vil ha behov for å komme tilbake for å sjekke nye opplysninger. Eller den som arbeider med slekt i Østfold, og finner en person fra Stor-Elvdal som gifter seg i Østfold, vil ha behov for å sjekke om personen er nevnt i BB Stor-Elvdal. Han/hun trenger ikke da et årsbonnement.Men priser? 300 for et år vil vel aksepteres. 30 kroner for en måned? 10 kroner for et par dager?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ArildTakk for det, det ser ut som et godt forslag :-)Det ble skrevet 2 sider i en Hedmarksavis om denne saken sist fredag, med kommentarer fra mange ordførere.For de spesielt interesserte kan jeg sende artikkelen som en PDF-fil hvis dere sender meg en mail.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Må rette deg opp litt Lars Ove, det var ei Sør-Trøndelag-avis, Arbeidets Rett fra Røros som hadde disse to sidene med oppslag om saken:-)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ReidarJa det var det visst ja, men journalisten ringte fra Tynseteller Trysil, og var fra Tolga :-). Men de har god dekning i Nord-Østerdal tydeligvis