[#64325] Ritmester Jacob DANNEFAER f. ca. 1630 og hustru Mette HOLSTEIN, Möen, DK

[Gjest Inger Eide]

Jeg drister meg til et spørsmål til siste innlegg, 299.Når det gjelder Clemet Rasmussen ODERUP 1625-1710 fra Horsens, så lurer jeg på om det kan ha vært en forbindelse mellom ham og res. kap. til Medfjord i Senjen Ole Jonsen født omkring 1612, Horsens Danmark - død 1669, Senjen - http://www.nose.dk/Norge/erboe.html? Etter det jeg kan se, må de ha levet nesten samtidig og de kommer fra samme sted, Horsens. Jeg tilstår gjerne at jeg har mistet oversikten over denne lange, men interessante debatten.IE

[Gjest Dagny Madsen]

Svar til Pers innlegg 291: Årstallet i flg skatteoppl i Tr.h i 1691 fra Anders Nielsen Maursund skulle være 9, 12 og 3 år. Ser ut for at det står at et par er tvillinger.Per det er ikke Hans Andersen Rist, men Røst. Tror ikke Maursunds-fam hadde noen Hans på den tiden.Spm om hva 3 mndrs borger er så fins det i Justisprotk for Skjervøy fra årene 1737 tom 1742 som jeg har sjekket; F. eks: Anno 1737 5.7 ble sommertinget holdt på Nord-Rotsund - Sr Anders Andersen Rist og hans broder Niels Anders: Begge borgere til trundheim, var begerende for Retten at de dennem allernaadigste forunde privilegier saavidt Norland angaar, og d=9 Juny?1732 forhen herpaa tinget er læst og paaskrevet, motte nu igjen tages til forkyndelse, til fersk erindring for vedkommende.I 1742; Besvarede Almuen Efter tilspørsel at her i tingstædet aar 1741, Er hidkommet til tingstædet, Sr Niels Andersen Risst, Borger til Trundhiem og haver sit leje her paa gaarden Moursund, bruger her Borgelig Næring. Reiser her fra igjen om Edias Mis Tider.3 mndrs-borgerne ble nevnt på hvert sommerting. I 1741 er det bare Niels som er her nord, mens broren Anders som han hadde jegt sammen med ikke er nevnt denne sommeren.Som det her er nevnt er det gården Maursund disse borgerne bor på og leier.Så til Kjells nr 295 (spennende om det er henne): I kirkeboken for Lødingen 1734-1764 står: 1755 Jonas Joens. Guren Nielsd Næss,? noe jeg ikke kan tyde, osv Barne fød 9 Sept nom Maren Juul. Faddere er her Studios Eric Gerhard Schytte, Peder Petersen, Løding, Anna Dorthea Parelius, Løding, Dorthe Kirstina Olsd Næss, Elen Hveding, Løding. Dette burde noen prøve å tyde bedre enn meg.

[Gjest Dagny Madsen]

Tillegg til 302. I samme kirkebok for Lødingen står litt lengre opp på siden barnet døpt Jens Hass. Jeg syns N og H er skrevet nokså likt og blir litt i tvil om det skal stå Hass istedetfor Næss på Maren Juuls mor.

[Gjest Knut Øvergaard]

Tillegg til 299 min morfars familie er etterkommer av bror til Søren Jensen Buch.Den familien var prester i flere generasjoner.Har også Biskop Peder Hegelund blant mine aner,også Ole Jonsen. mange hilsen Knut

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Knut's innlegg # 304;- takk for opplysningen om BUCH og HEG(G)ELUND. Ser at du også nevner res. kap. Ole JONSEN i Medfjord, Senja, f. ca. 1612 i Horsens, Danmark. Clemet R:sön ODERUP var jo födt samme sted.Kanskje kan du svare på Inger's interessante spörsmål i hennes innlegg # 301?MvhThomas

[Gjest Thomas Friis Konst]

Da Horsens i Danmark har vaert nevnt flere ganger i de siste innleggene i denne tråden legger jeg ved et bilde jeg tok på Landsarkivet i Viborg på Jylland i Juni 2008.

[Gjest May Teistevoll]

Her legger Holger Dannefær gunnlaget for sitt bos fallitt: (fra Justisprotokollen for Skjervøy i 1729):Dernest blev en obligation forkyndt, som af Holger Dannefær boende paa Hamnes, var udstædt, hvor udj hand tilstaar at verre schyldig til Sr: Friderich Ehles af Bergen, dend Summa=665 rdr: og derfor pantsetter ham 1/4 udj Rotsunds Jegt, saa og Hamnes gaar og grund, samt alle hans Ejendeler; pantebrevet var datterit Bergen d=10 Aug: 1728. Hvilchen her Eftter med sin paaskrift verbaliter paa folio 47 schal findes indførdt.

[Gjest Kjell Høyer]

Av link fremlagt annet sted i dette forum, kan vi avskrive Maren Juul nevnt nylig som 'vår' Maren:LenkeKjell

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk for den opplysningen vedr. Maren JUUL, Kjell.Thomas

[Gjest Dagny Madsen]

Igjen et flott bilde Thomas.Mht innlegg av Kjell, 308. Dette er litt pussig fordi den Maren du fant her sist er 49 år i ft for 1801, mens den Maren som var dtr av Jonsen (evt Joensen) og Guren var født i 1755.Det andre pussige er at det husværet som sistnevnte Maren Juul Jonasdtr bor hos tilhører Peder Axelsen. Denne Peder er sønn av Axel Nielsen Borch som giftet seg med Helchen Pedersdtr Berg i Vår Frues kirke i Trondheim i 1747. Og Axel er sønn av Niels Axelsen Borch og Grethe Holgersdtr Danefer og da bror av mormor (Cecilie) til Ole Jensen Borch gift med Maren Juul.Korrigering til innlegg 302; I skiftet 17.11.1700 etter Anders Nielsen Moursund (gift med Marithe Andersdatter) er barna oppført slik: Anders Andersen, myndig og gift, Niels Andersen (Rist) omtrent 23 år, Ingeborg Andersdtr gift med Hans Joensen Kiil, Gundele Andersdtr 29 år, Margrethe Andersdtr 15 år. Denne Gundele giftet seg i Trondheim med Steffen Joensen, Bakklandet. Det var helt vanlig å gifte seg 'inn i slekta' på den tiden, derfor tror jeg at Oles Maren kan være en slektning.

[Gjest Kjell Høyer]

Sliter, Dagny med de kjennsgjerninger som framkommer på nabolink rundt Maren. Her er forøvrig dåpen til Maren Juul Jonasdatter (KB Lødingen, 1755), foreldre Jonas Joensen og Guren Nielsdatter fra gården Næss: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16681&idx_id=16681&uid=ny&idx_side=-243>LenkeOg her er vielsen til Even Timansen fra Michelbostad og pigen Maren Jul Jonædtr fra Næss (KB Lødingen, 1793):

[Gjest Per Nermo]

(310/Dagny:) Cecilie Nilsdatter Borch (1716-1795) er MOR til Ole Jørgen Jenssen HAGE, gift med Maren Juul.

[Gjest Dagny Madsen]

Svar til Kjell, ja, jeg blir fort for ivrig med å finne en løsning på mysteriet, men heretter skal jeg være mere sikker når jeg skriver inn. Jeg tenkte kun at siden denne Maren bodde hos Peder Axelsen kunne hun ha slektskap med denne familien.Til Per; selvsagt var Cecilie mor til Ole. Skulle jo vite det da Ole er bror til min ane Niels (Jensen) Borch gift med Dorthea Jeremiasdtr Brandt Hegelund (fra Lossius- og Kyhn-fam).

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Inger's innlegg # 301;- takk for lenken til NOSE hvor res. kap. i Medfjord på Senja, Ole JONSEN f. ca. 1612, omtales. En eventuell forbindelse til CRO 1625-1710 (lensmann Clemet R:sön ODERUP 1625-1710) er jo interessant.Skal forsöke å se naermere på dette, da med May's teori i mente (jfr. innlegg # 258) hvor en eventuell forbindelse mellom ODERUP og HEGGELUND antydes.'Just nu' forsöker jeg å tyde skriften i kirkebökerne fra Stege på Mön i de förste årene etter 1661, - ingen lett oppgave. Imidlertid er håpet å finne ytterligere informasjon om Jacob N:sön DANNEFAER og Mette HOLSTEIN's barn.

[Gjest Per Nermo]

(Dagny/313:) Du skulle ikke ha foreldre og besteforeldre til Niels Jenssen Borch's svigermor Mette Cathrina Kyhn ? (Mette's datter var Dorthea Jeremiasdatter Brandt Hegelund 1775-1856).

[Gjest Dagny Madsen]

Svar til Per 315: Mette Cathrina Kyhns foreldre var Dorthea Lorrisdtr? Brant, f 1698 og Johan Ulrik Kyhn, f 21.02.1709, underoffiser, død før 1780 og Dorthea Lorrisdtr døde 16.11.1785 i Tr.h. Disse giftet seg i 1732 og bodde på Nærø i Romsdalen.Mette Kristoffersdtr Lossius, 1671 ble gift 21.6.1705 med ltn Ulrik Fredrik Kyhn i Trondheim. Mette Kr Lossius skulle da med litt usikkerhet i flg Sissel Aasnes Borch som har laget denne oversikten være datter av Christoffer Lorentsen Lossius som ble gift med Mette Jacobsd Brun. Kristoffer var sogneprest og døde på Kvikne! 1683.Ulrik var sønn av oberstltn på Munkholmen Hans Kyhn, død 1698 og 2. kone Mette Sofie Andreasdtr Tønder.Sissel Aasnes Borch skriver at Mette Cathrine Kyhn ble konfirmert 1751 i Lexviken. Kanskje du vet noe mer om disse!Hilsen fra Dagny

[Gjest Arnstein Rønning]

Her er konfirmasjonen: Lenke

[Gjest May Teistevoll]

Hei, Er det bevist at Ulrik Kyhn var sønn av Mette Tønder? Jeg heller mer mot Hans Kyhns 1. kone Anna von Bahr da jeg har notert at hun døde i 1683 først. Anna er også et navn som Ulrik fører videre til to av sine døtre, den første Anna født og død i 1739, den andre Anna Beata f 1740 d. 1779.Dorothea Brandt som var gift med Johan Kyhn var datter av handelsmannen Jørgen Brandt i Trondheim, født i Sønderborg. Denne Brandt-slekten er ført tilbake til slutten av 1500-tallet av Jens Axel Nissen i Danmark. Jeg var så heldig å ha kontakt med han for ca. 8 år siden hvor vi utvekslet informasjon.Lenke til Brandtslekten: http://www.alsnissen.dk/default.asp?side=1769

[Gjest May Teistevoll]

Hei Det er selvfølgelig Johan Kyhn/Dorothea Brandt som har døpt to døtre for Anna. Jeg hadde også glemt at Dorothea Brandts mor het Anna (Anna Mathiasd. Felber). Det er som nevnt noen år siden jeg jobbet med denne slekten i Trondheim.Da kan det jo være Anna Felber som blir kalt opp og ikke Anna von Barn.

[Gjest Thomas Friis Konst]

I innlegg n # 256 omtales boken 'Af Möns Historie' av Frode BOJSEN, hvor bl.a. gavebrevet, fra Kong Frederik III til Jacob N:sön DANNEFAER, av 9. November 1658 nevnes.Gjengir dette i en noe kortere form;'Fredrik III o.s.v. gör alle vitterligt, at vi af vor synderlige gunst og nåde, så og for villig og tro tjeneste med vores elskelige rigens råds samtykke haver undt, sködet og givet, såsom vi og med dette vårt åbne brev under, sköder og giver os elskelige Jakob Nielsen Dannefer, vores bestalter ritmester, og hans aegte livsarvinger dette efterskrevne vort og kronens gods på vort land Mön liggende, nemlig;- Hovedskov;1. Lavrids Pedersen, skylder (c: påhviler land gilde) årlig 1 mark 2 &, 3 tdr. havre, 1/2 td. smör, af en jord 4 &;2. Anders Uttersen: 6 &, 3 tdr. havre, 1/2 tdr. smör, af en jord 4 &;3. Peder Nielsen; 11 & 1 alb., 3 tdr. havre, 1/2 td. smör af 'lögemandsvegne' (skal formodentlig vaere lagmandsvaegne), som ligger til landsdommers gård, 4 &.Gives åelig af al byen en ko.- Nygård:4. Mads Lavridsen: 22 & 5 pg, 2 skaepper rug, 3 1/2 tdr. havre, 1 skp. gåsehavre, 1 svin, 1 får, 2 lam, 2 gaes, 6 höns, 20 aeg, 1 laes hö, af et möllested 4 &;5. Peder Frandsen: 22 & 5 pg, 2 skpr. rug, 3 1/2 tdr. havre, 1 skp. gåsehavre, 1 svin, 1 får, 2 lam, 3 gaes, 6 höns, 20 aeg, 1 laes hö, af et stykke jord på Damsholt 1/2 mark;6. Rasmus Lavrsen af et möllested på Damsholt 8 &;7. Mads Lavridsen i Nygård og Mads Rasmussen i Enkebölle 1 ko;8. Sögård, Jens Pedersen: 30 &, 3 tdr. havre, af et vaegne 5 &;9. Lindholm, Anders Skibbygger: 2 rdl.in specie'- 'Samme dag udgik et andet brev til lensmanden, Peder Reedtz, at han skal overdrage Dannefer disse ejendomme, undtagen jagten og fiskeriet og skovene, hvilke han ej videre måte bruge, end som bönderne der på godset var berettigede.- Fremdeles udstedtes et fölgebrev til bönderne på de naevnte gårde, at de herefter skulde betale til ritmester Dannefer 'skyld, landgilde og al anden rettighed', som de hidtil havde ydet kronen'.Det synes om om 3 av disse eiendommene var embetsgårder, nemlig til landsdommeren, herredsfogden og 'skovrideren' - noe som gjorde overdragelsene noe komplisert.Kommer tilbake med mere detaljer senere.

[Gjest May Teistevoll]

Så flott at vi nå med selvsyn fikk se hva kongens gavebrev til Dannefer inneholdt. Står det forresten noe i 'Af Möns Historie' hvordan størrelsen på disse gårdene lå i forhold til andre gårder på Møn? M.a.o. hvor gavmild var kongen egentlig? :-)Sønnen Jacob Dannefer er også nevnt i Brandtslekten fra Sønderborg (318) da hans svigermor Margrethe Cathrine Brandt hørte til her. Ekteparet Jacob Dannefer/Anne Heiche er oppført som familie nr 152 og barna er fulgt i et par/tre generasjoner. Jeg vet imidlertid ikke hvor mye nytt det er å hente her da det refereres mye til 'Falsters Gejstlige'.

[Gjest Per Nermo]

(Knut Øvergaard / 271:) Knut, du har sendt meg en e-mail i kveld om HOLMSEN, men retur-adressen knover(a)online.no virker ikke ! Kan du sende meg din riktige e-mail-adresse ? Hilsen Per Nermo / nermo(a)online.no.

[Gjest Per Nermo]

(May/321:) Jeg kan se Anne Clausdatter Heiche omtalt som person '154.' i 'Brandtslekten fra Sønderborg' (link i innlegg #318), men ikke hennes ektemann Jacob Jacobsen Dannefær. Kan du angi en nøyaktig lenke-adresse eller angi 'søkevei', May ?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Spörsmålet om kongens gavmildhet overfor JCD som May stiller i innlegg # 321 er jo både interessant og relevant.Som omtalt i innlegg # 320 var 3 av de nevnte eiendommer embetsgårder, men både tollerfunksjonen og JND's pensjon gir en viss indikasjon. Siterer derfor videre fra boken 'Af Möns Historie' av Frede BOJSEN i håp om å kunne svare på May's spörsmål;- 'Det var nemlig saedvane, at retsbetjentene på landet fik de baeste faestegårde i herredet, formentlig afgiftsfri eller i billigt faeste.- Når man sammenlaegger de afgifter, som skulde ydes af det gods, som skaenkedes Dannefer, og saetter naturalierne til nutidens (ca. 1900) priser, vilde det hele udgöre henimod 1200 kr. årligt.- Dette har vel medvirket til, at kongen tilstod ham en pension på 400 rdl. (som i nutids vaerdi, ca. 1900, kan anslås mellem 4 og 8000 kr.).- Nok er det, ved kongebrev af 2. Januar 1662 bliver han ansat som tolder i Stege, en stilling, der nok kunde skaffe en betydelig indtaegt i sportler. I 9 år tumler han sig nu med smuglere, og herredstingbögerne så vel som kammerrettens protokoller beretter om en maengde processer, han har fört med köbmaend og skippere.- Fredrik III havde ord for at vaere trofast imod sine venner, og sönnen Christian V synes her at have fulgt samme spor. I hvert fald traeffer vi kort etter Dannefer i en naesten fortroligt forhold til kongen.'

[Gjest Thomas Friis Konst]

Kort tilleggs-kommentar til May's innlegg # 318 og # 321 vedrörende bl.a. BRANDT-slekten, - samt mitt siste innlegg # 324;Det kan synes som om at det ikke bare var Kong Frederik III som var gavmild overfor DANNEFAERS, men også enke-dronningen Sophie Amalie, bl.a.Jeg siterer videre fra Frede BOJSEN's bok om Mön's historie;- 'Hustruen var enke 1678 og dödsboet blev skiftet 1680.- Han efterlod sig enken Mette Holstein og 8 börn. Selv overfor disse vedvarer kongens gunst. Jordebogen af 1. Januar 1684 beretter om 'Dannefers benådningsgods', at ved skiftet etter ham blev den förstnevnte gård i Hovedskov udlagt til hans börn. Den anden gård tilfald kongen (altså for gjelden), men denne skaenkede den påny til enken. Den tredje og störste, formentlig landsdommergården, blev delt mellem kongen og börnene.- Da hun blev enke (Dronningen altså! - TFK komm.) 1670, fik hun Nyköbing slot og len som enkesaede, og vi kan da sikkert slutte, at hun efter Dannefers död 1676 har tagit sig af hans börn og holdt dem til studeringer. Hun döde 1685. Dette turde da vaere grunden til, at de knyttedes til Nyköbing og omegn. Del synes derefter at have vaert en tradition i kongefamilien at stötte efterkommerne.- Sofie Amalie Dannefer (sikkert opkaldt efter dronning Sofie Amalie). Hun blev gift med Peder Pedersen Kroy, organist i Stege 1678-81. Som enke blev hun oldfrue på Vallö (atter en kongelig gunst af Fredrik IV), hvor hun döde 1722'.I May's innlegg # 318 henvises det til en veldig interessant homepage hvor BRANDT-slekten i Sönderborg, DK, omtales.Her kan en se at Jacob Jacobssen (HOLSTEIN) DANNEFER 1672-1725 (byskriver i Nyköbing) var gift med datterdatter til Magister Frederik Nicolaussen BRANDT f. 1632. Hr. BRANDT, som synes å ha vaert både velutdannet og bereist, var nemlig hof-praest hos dronning Sofie Amalie på Nyköbing slott.