[#64325] Ritmester Jacob DANNEFAER f. ca. 1630 og hustru Mette HOLSTEIN, Möen, DK

[Gjest May Teistevoll]

Johan Petter Gamst g. 2.g. 1786 med enken Marianne Stenichen.

[Gjest May Teistevoll]

Beklager, noe går galt, prøver senere.

[Gjest May Teistevoll]

169: Anders Andersen Moursund var gift med Berit Hansdatter Røst. Bl.a. ved datteren Marens dåp i 1733 er foreldrene nevnt: Anders Andersen Moursund, Berit Hansdatter Røst. Datteren Wivich: Anders Moursund og Berethe Røst.Ved skifte etter Maren Henriksdtr. Walnum i 1715, enkemann Hans Andersen Røst, er bl.a. nevnt datteren Berit 4 år.Når det gjelder Hans Johnsen Kihls 1. ekteskap med Margrethe Carlsdtr., viser skiftet etter henne i 1700 at de hadde fire barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6, Margrethe 3 år.171: Ifølge Skjervøy bygdebok og 'Loppa gjennom tidene og slekten Gamst' går slektsgrenene slik: Søren Pedersen Gamst - Peder Sørensen - Peder Pedersen g. 1771 med Marianne Henrichsdtr Stenichen.Søren Pedersen Gamst - Jørgen Sørensen - Johan Petter Gamst g. 2.g. 1786 med enken Marianne Stenichen.

[Gjest Per Nermo]

(Dagny/172/170:) Det har du jaggu rett i, Dagny, så dersom det er riktig at Grethe døde i 1723 så må altså den Jacob Dannefær som vokste opp hos 'tante Grethe' (Holgersdatter Dannefær) være født i god tid før det, helst FØR 1718 (for 'vokste opp' bør vel bety at han var minst 8-10 år da hun døde ?). Om han var født rundt 1718 så er kanskje hans far og mor født rundt 1685 hhv. 1695.Grethe ser ut til å ha blitt gift rundt 1713 med Niels Axelsen Borch, og hun er vel da født rundt 1695. Jeg har notert fem søsken av henne, som alle ser ut til å være yngre, og jeg har derfor ingen 'god kandidat' i søskenflokken som forelder til en Jacob Dannefær f. ca. 1718.Blant disse seks barna mangler jeg riktignok en oppkalling etter Holger Dannefær's far Jacob, så det kan jo ha vært en 'Jacob Dannefær', født rundt 1690/1695, som kanskje kunne være en mulig far til en Jacob Dannefær f. ca. 1718, g.m. Maren Sjursdatter.Jeg har vitterlig notert 'vokste opp hos tante Grethe' på Jacob Clemetsen Dannefær (1734/1741-1808) (g.m. Karen Storm Størkersen), bruker av Hersøy på Helgøy (1769), fadder i 1783 for ''tante Grethe'' sin datter Cecilie's sønnesønn Knut Olsson Hage. Jacob var bosatt som enkemann i Hammervik i 1801.Men dette ser jo nå heller tvilsomt ut ....

[Gjest Per Nermo]

(Dagny/171:) Du omtaler i 2. avsnitt 'Peder Pedersen Gamst' (som omkom 1710), men i 1. avsnitt framstår han som sønn av Søren Pedersen Gamst. Han burde mao. hete Peder Sørensen Gamst, burde han ikke ?

[Gjest Per Nermo]

... og den i innlegg 171, 1. avsnitt, omtalte '-Hans, f. 1758', hvor hører han hjemme ? (Han passer dårlig inn kronologisk !)

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Magne's innlegg # 174;- takk for henvisningen til Håvard DAHL BRATTREIN's tekst om WORMHUUS og JUUL i Karlsöy og Helgöy bygdebok.Jeg skal ved förste anledning legge inn et sitat fra FIGENSCHOU-boken om samme sak.MvhThomas

[Gjest Per Stifjeld]

Til innlegg 171 og 178.Det er to stk Johan Pet(t)er Gamst, 1 var gift med Trine Mortensdatter Heggelund og var i FT 1801 gjestgiver på Alteidet, 64 år. Han døde 1802. Den andre sto i folketellinga 1801 uten etternavn, men ved ekteskap med Marianna Steneken i 1786 og ved død i 1814 var navnet Johan P(eter) Gams(t). De bodde på gården Valen og i 1801 var han var 'bonde, gaardbeboer, driver fiskerie', 46 år.En datter, Didricha, 24 år, er oppført som 'deres' datter. Men finner henne født i 1775 med foreldre Peder Gamst og Mariana Steniken Marianna er i FT 1801 kalt Mariane Steinsve, 54 år, men i kirkeboka ved ekteskap står navnet Marianna Stenniken. Johan Peter står der med Johan P: Gamst.I Leonhardt Gamst sin bok 'Loppa øy ....' side 123 er det sagt at det var samme Johan Petter Jørgensen Gamst som var gift med først Trine og så Marianna, men dette ser da ut til å være feil.I boken 'Skjervøy' bind 2 av Mauritz Fugelsøy, side 152 er begge Johan Petter Gamst omtalt.Jeg finner imidlertid ikke i kirkebøkene for Skjervøy, Alta/Talvik eller Loppa noen Johan Peter som er døpt i årene 1755-1760. Også kirkebøkene 1752-1754 for Skjervøy er undersøkt, uten resultat, så hvor denne Johan Peter (Gamst?) kommer fra er ikke godt å si.Kan dette være Peder Pedersen Gamst sin sønn fra første ekteskap, som antydet på slutten av innlegg 171?Så noen ord om Marianna Steneken (Stenechen, Stenichen)Hun ble i innlegg 178 kalt Marianne Henrichsdatr. Stenichen.Jeg finner imidlertid en Mariana, døpt 9. april 1742 i Bergen, Korskirken. Far: Friderich Steneken (Stenechen, Steenechen) Mor: Sophia Elsebe Dahl, døpt 31. mai 1726 i Bergen domkirke.Friderich Steneken var gift 21. april 1740 med Gjertrud Dahl, Marianas kusine. Gjertrud Dahl (ca 1722-1759) var datter av Selgen Rasmussen Dahl og Maren Røst.Selv om Friderich Steneken og Sophie Elsebe Dahl tydeligvis ikke var gift, finner vi dåpen av deres barn Mariana blant kirkebokens sider over 'ekte' barn.Sophie Elsebe Dahl hadde bl.a. søsteren Gjertrud Dahl 1720-1735). Dette kan forklare at et av Marianas barn med Peder Pedersen Gamst het Gjertrud Dahl. Foreldrene deres var Hans Rasmussen Dahl (ca 1689-1728) og Sophia Reutzer (ca 1698-1773)Da kommer vi inn på brukerforumets emne nr. 38959 (Skifte Bergen Richard Reutzer Corneliussen) og emne 42964 (Rasmus Selgesen Dahl)

[Gjest Thomas Friis Konst]

Som nevnt i innlegg # 182 ville jeg på ny sitere en tekst fra Hulda S. FIGENSCHOU's bok. Denne gangen vedrörende foreldrene til Ingeborg J:dtr. (FIGENSCHOU) WORMHUUS 1716-1801. Jfr. innlegg # 143.'Catharina Figenschou f. 1688 Kvitnes, begravet 24/6 1766 Lyngen, 78 år gl. Gift 17.. Johan (Jan) Reinersen Wormhuus f. 1686, begravet 14/8 1748 Karlsöy. Handelsmann på Rödgammen. Slekten Wormhuus kommer fra Bremen i Tyskland. Bosatte seg i Bergen ca. 1676. Sönn av bergensborger Reinert Wormhuus (död 1696) og stesönn av bergensborgeren Niels Nielsen Juul, som begge drev handel i Rödgammen. Johan bygslet også Fagerfjord i Helgöy 1719-38.Reinert Wormhuus döde i Helgöy og ble begravet der. Hans gravsten er bevart og finnes nå i Lyngen kirke.Johan Wormhuus fikk en tragisk skjebne. Det opplyses i kirkeboken at han 'i Raserie omkom sig selv med en strikke'.Johan flyttet fra Rödgammen til Kjosen ca. 1742, der han döde.Etter sin manns död flyttet Catharina Wormhuus til sin datter og svigersön på Kobbenes i Kjosen, hvor hun bodde til sin död.Ifölge kirkeboken for Lyngen ble 'Catharina Figenschou Kaabbenaes begravet St. Hansdag 1766, 78 gl... Hennes datter Lisbet, 45 år, ble begravet samtidigCatharina Figenschou Wormhuus ble stammor til Kjosen-grenen av slekten Figenschou, idet hennes datter Ingeborgs barn opptok dette slektsnavn.Catharina hadde 6 dötre.Trolig var det også en sönn. Hans Wormhuus, som nevnes som bygsler på Rödgammen 1738-1742, deretter enka til 1747.- Maren f. 1709- Ingeborg f. 1716 (allerde omtalt)'.Flere barn er ikke nevnt i FIGENSCHOU-boken.Jfr. her Magne JOHANSEN's innlegg # 174.-

[Gjest May Teistevoll]

Til 183: Takk for oppklarende opplysninger. Jeg mener det er riktig Mariana du har funnet. At hun er kalt Henriksdtr. i bygdeboka, tror jeg må være en feillesing for Stenichen. Ser at Johan P. Gamst er nevnt ungkar ved forlovelsen med enken Mariana, så noe 2. ekteskap for han er det ikke.Friderich Steneken gifter seg med Gjertrud Dahl i april 1740, får datteren Sara i februar 1741 med henne - Mariana i april 1742 med Sophia Elsebe Dahl! Elsebe i 1744 med Gjertrud Dahl ... Her kan man kanskje mistenke presten for å ha innført feil navn på mor for Mariana? Når Mariana døper sin andre datter for Gjertrud Dahl, er det vel mer sannsynlig at det er moren sin hun kaller opp?Ei Sophia Dahl ble viet i Bergen i 1746 med Jesper Reutzer, det er kanskje ovennevnte Sophia Elsebe.Marianas søster, Sara Steneken, giftet seg i Skjervøy i 1764 med Michael Schjelderup 'pigen Sara Steneken fra Bergen'.

[Gjest May Teistevoll]

Fant skiftet etter Fridrich Steneken på nettet. Og Mariana er der oppført som datter av Gjertrud Dahl:Lenke

[Gjest Per Stifjeld]

Til 185 og 186. Takk for denne oppklaringen! Jeg har jo tidligere brukt Sollieds skifteavskrifter, hvor også skiftet etter Fridrich Steneken står, men hadde aldri tenkt på at presten kunne ha skrevet feil mor til Mariana! Hadde derfor ikke sjekket dette skiftet.

[Gjest Dagny Madsen]

Svar til Per 180 og 181:Ja, det skulle selvsagt være Peder Sørensen Gamst som kom bort på sjøen i 1710. (Gift med Berthe Hansdtr) Mens sønnen Peder Pedersen Gamst, bodde i Skjervøy døde mellom 1775-80 I 1771 ble han som enkemann gift med Marianne Stenichen Wahlmann. Så da hun blir enke gifter hun seg med ungkar Johan Peter Pedersen Gamst.Hans Sørensen GAMST som var gift 2 g - sist med enken Kirsten Nielsdtr Borch var begravet 1758 og ikke født da. Da stemmer det vel!Jeg har funnet et skifte 23.11.1789 etter Margrethe Juulsdtr, Kammen 5 i Helgøy. Enkemann er her Ole Friis, barn Olina 1 1/2 år.Og videre enke Bereth Juulsdtr etter Tarald Knudsen, Kvalhausen 31, Karlsøy, skifte 9.2.1796-15.10.1798. 4 barn.Mht Jacob Danefær som var sønn av Clemet - fulgte med Grethe Holgersdtr og Søren Jørgensen Falch til Karlsøy. I 1790-årene til Hammervik hvor moren Margrethe bodde (hun død der i 1797). Jacob var gift med Maren Sjursdtr som døde før 1800. Ki: Skjervøyboka. Videre står det at Jacob ble gift med Karen Storm Størkersen, men dette kan gjelde 1 av de 2 Jacob'er!!Til Magne Johansen i nr 174. Så flott at du kommer med denne opplysningen. Har nok lest dette, men hadde ikke tatt kopi av bygdeboka.

[Gjest Per Stifjeld]

Til 188. En Peder Gamst, Valen, døde i mai 1784, 73 år gammel. Kilde: Ministerialbok Skjervøy 1781-1817, døde side 262.Dette kan kanskje være Peder Pedersen Gamst?I boka 'Skjervøy' står det at Peder Gamst av Berg m/familie flyttet til Valen i tiden 1771-1775.

[Gjest Magne Johansen]

Hei Dagny.Jeg tror ikke at Bereth (1763-1813) og Margrethe (1767-1788) Juulsdøtre har slektsforhold til Maren Juul. Bereth og Margrethe,s foreldre var Juul Christophersen (ca. 1729-1798) og Aleth Johnsdatter (ca. 1740-1805).Når det gjelder Jacob Danefær (f. 1718) og bosatte seg på Hersøya i Helgøy sogn ca. 1755, så mener jeg at han var sønn av Holger Jacobsen Danefær og Cecilie Clemetsdatter Oderup.Mvh. Magne

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til May TEISTEVOLL's innlegg # 185;- mange takk for interessante opplysninger om DAHL.En Trond Olaus DAHL i Skjervöy var gift med Elisabteh Sophie Johannesdtr. FLOER f. 1801, og det var i allefall 2 barn i deres ekteskap;- Lars f. 1822- Johan Peder f. 1824Kjenner du til denne Trond Olaus i.f.m. DAHL-slekten?Ser dessuten at ved dåpen til Elisabeth Sophie en fadder ved navn Gjertrude DAHL nevnes, foruten Madame LYNG, Henrich KLAEBOE, Peder STABRUN, og Maren HESS.Som enke giftet Elisabeth Sophie seg på ny med Michel Ditlevsön MEILAND, som var födt i 1798. I dette ekteskapet var det i allefall en datter;- Trondzine Fredericka Olava f. 1829

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Magne's innlegg # 190;- ja, - jeg ville ikke bli forbauset om at Jacob DANNEFAER f. 1718, bosatt på Hersöya i Helgöy, var sönn av Holger J:sön og Sissi ODERUP på Havnes i Skjervöy.Jfr. her Per NERMO's innlegg # 179 hvor han etterlyser en oppkalling etter Holger's far Jacob, - blant Holger's 6 barn.Tror mindre på at 'denne' Jacob kan 'höre hjemme' hos byskriveren i Nyköbing, Jacob J:sön DANNEFAER 1672-1725. Jfr. også Dagny's innlegg # 188.Skal se naermere på dette i et materiale jeg har fått fra en FLINDT-etterkommer, dette via byskriver Jacob's andre ekteskap.PS - har du ytterligere data om opphavet til enken Pernille TROYE i Bergen? - jfr. ditt innlegg # 174.Mvh Thomas

[Gjest Thomas Friis Konst]

Söstrene Mariana og Sara STENEC(H)KEN har vaert omtalt i flere innlegg i denne DANNEFAER-tråden.Tillater meg å sitere en tekst fra Ivar BJÖRKLUND's bok 'Fjordfolket i Kvaenangen' som kom ut i 1985;' - På denne tida (ca. 1760 komm. TFK) sluttet Dypvik-jekta i Lyngen å gå til Bergen. Den hadde vaert bygdefarjekt, bl.a. for Kvenangen, i rundt 30 år. Det gjorde det mlig for Johan Peter Schelderup i Strömfjorden å få bevilgning for jektefart. Johan Peter var sönn av gammelpresten Rasmus Schelderup på Skjervöy, et av de mange barn han fikk gjennom sine fem ekteskap.Selv giftet Johan Petter seg med ei prestedatter og gikk i 1757 i gang med handel i Strömfjorden. Som handelsmenn flest, måtte Johan Peter Schelderup spille på mange strenger. Han var jektskipper, utreder og reineier.-avkortetEtter at Johan Peter Schelderup fikk bevilgning til jektefart, tok han over det meste av frakten til Bergen fra Reisa, Skjervöy og Kvaenangen. Men han mötte konkurranse. Allerede i 1763 forsökte Peder Gamst å komme i gang med jektefart for Kvaenangen, men Schelderup kom han i forkjöpet.Gamst allierte seg istedet med presten Dons på Skjervöy, som ved siden av sine mer religiöse plikter også drev litt jektebruk på si. Med Peder Gamst som skipper, tjente begge penger på fisketransport fra Kvaenangen.I 1767 ble de begge stevnet for retten, tiltalt for å ha fornaermet Schelderups jektebruk i sognet. Men Schelderup ga seg ikke med det. Han ville ha et oppgjör med alle som ödela hans fortjenstemuligheter og blant dem var også Peder Gamsts söskenbarn, Johan Peter Gamst, som ble stevnet for retten i 1769.- avkortetMed söskenbarnet Peder gikk det ikke fullt så bra. I 1768 finner vi han i Valan, etter at onkelens enke nå var flyttet til sönnen på Alteidet. Den förste kona var död, men under en av sine Bergensturer var han blitt kjent med Mariana Stenechen som han ektet i 1771.Men også Johan Peter Schelderup var en hyppig gjest i Bergen og kanskje på Valan. Da Peders datter Inger Margrethe, ble födt samme året som de giftet seg, var det de som mente at det ikke bare var av ökonomiske årsaker til at Schelderup la seg etter Peder.En av dem var Trondhjemsborgeren Giaever, og da han traff sin konkurent på Skjervöy spurte han Peder hvem som nå egentlig var far til datteren, - han sjöl eller Schelderup?Hvordan det nå enn var med farskapet, så tok i hvert fall Schelderup det hele ille opp - og ikke Peder. Det er nemlig Schelderup som stevner Giaever for retten og spör ( - om hand nogen sinde har befunden ham i sömmelige Gierninger med Maria Stenechen?) -Til dette svarer Giaever svevende at han ikke var (forbunden at Svare) og med det forsvinner spörsmålet om Maria Stenechens kjaerlighetsliv ut av historien'.........

[Gjest Thomas Friis Konst]

Tilleggs-opplysning til inllegg # 192;- hva angår de 3 ulike Jacob DANNEAR som har vaert omtalt ovenfor kan jeg legge til fölgende om byskriver Jacob D's sönn Jacob J:sön D f. 11. januar 1706;'Student 1727, 14. Nov. 1729 theol. Attest (Laud). Rejste rundt i bl.a. Tyskland og Sverige. 30 Marts 1748 af Baron Schach Brokdorf til Skelenborg kaldet til Sognedegn for Dalby og Stubbedrup i Fyn, af förste aegteskab, Jacob Dannefer.'Om jeg forstår Simon ELLEFSEN rett så var denne Jacob gift to ganger og hadde en sönn ved samme navn, Jacob, som visstnok var födt i Norge i 1745.Undrer på hvem den omtalte 'Kjöbmands-Enke fra Stockholm, en Majors datter' var?! - Simon E oppgir henne som Jacob's förste hustru, altså den Jacob som var föft i 1707.

[Gjest May Teistevoll]

Til 191: Jeg har dessverre ingen opplysninger om Trond Olaus DAHL. May T.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Kort kommentar til innlegg # 194;- Simon ELLEFSEN omtaler også den Jacob DANNEFAER som var födt i Norge, naemere bestemt i Fredrikstad med bl.a. fölgende opplysninger;'Jakob Dannefer, f. i Fredrikstad 17. Janv. 1745, studerede i Halle, hvor han en Tid (f. Ex. i Janv. 1769) var Laerer ved en Pige-Skole, og hvor en ugift Slaegtning af ham, ligeledes en Dannefer, skal ha vaeret Professor(?), tog theologisk Attestats (? - ikke ved Kjöbenhavns Univ.) og blev senere Laerer i Historie og Geografi ved Landkadet-Akademiet i Khm.Han sögte ofte Befordring som Missionaer, og kunde som saadan kommet til Ginea, men da hans Kone nödig vilde fölge ham derhen, oppgav han siden al Sögen.Han talte og skrev til daglig Bruk Tysk, döde 23 April 1800. Som Laerer ve Landkad. Gift 12. Febr. 1790 Dortea Elisabet Lorentzen, f. i Ekernförde 17 Avg. 1758, en Datter av Inspektören ved Landkadet-Akademiet Lorens Lorentzen (död 6 Ma 1799) og Dortea Elisabet Kruse (död 16 April 1771). - Efter Dannefers Död enaerede hans Enke sig ved Syning, indtil hun 1818 blev Oldfrue ved bemaeldte Akademi, nedlagte denne Post 1833, död 20 Juni 1834, - 2 börn'.Undrer på hvem den ugifte slektning av Jacob DANEEFAER som var proffesor ved omtalte 'Pige-Skole' egentlig er?

[Gjest Per Nermo]

(190/192:) Et forhold som er påpekt ovenfor er at den Jacob Dannefær som skal ha blitt oppfostret hos (sin tante ?) Grethe Holgersdatter Dannefær (og hennes 2. ektemann Søren Jørgensen Falch), som bodde på Follesøy og senere Karlsøy, nødvendigvis må være født i god tid (minst 10 år ?) før Grethe døde. Hun skal være død i 1723, og vi må da forvente at Jacob er født ca. 1713-1718 eller tidligere.Dersom årstallene stemmer, utelukker altså dette Jacob Clemetsen Dannefær (1734/1741-1808) (g.m. Karen Storm Størkersen ?).Hvis det ble født en (eller flere) Jacob i barneflokken til Holger Jacobsen Dannefær (1666-1754) / Sidsel Clemetsdatter Oderup så 'burde' han være det førstefødte guttebarn, og altså kanske f. rundt 1695. Vedkommende kunna da kanskje være far til Jacob Dannefær f. 1718, som altså skal være den som bodde på Hersøy på Helgøy i 1769 (fra ca. 1755 ?) og var g.m. Maren Sjursdatter. Da er Grethe hans tante.

[Gjest Magne Johansen]

Hei!Jeg beklager at jeg hadde oversett, i kirkebøkene, denne Jacob Danefær som bodde på Hersøya i Helgøy sogn.Forlovet 12.mai 1748 i Helgøy sogn: Jacob Clemetsen Danefær og Maren Sivertsdatter.Mvh. Magne

[Gjest Magne Johansen]

Jacob Danefær ble gift, i Helgøy kirke, med Maren Sivertsdatter, 8. juni 1748.Jacob Clemetsen Danefær fikk et uekte barn med med Malena Hansdatter, Christian, døpt i Helgøy kirke 16. febr. 1749. Hvem denne Malena er vet jeg ikke akkurat nå.Jacob Danefær og Maren Sivertsdatter fikk et barn, Anna Martha, døpt i Helgøy kirke 28. april 1753.I kirkeboka heter Jacob,s hustru Sivertsdatter. I Sjeleregistrer av 1769 står det Maren Sjursdatter.Dessverre finnes ikke kirkebøker for Helgøy sogn fra ca. 1755 til 1805.Mvh. Magne

[Gjest Per Nermo]

Er dette altså samme Jacob Dannefær som (senere) ble g.m. Karen Storm Størkersen ? Når er denne Jacob født ? (Han er da tydeligvis den omtalte nevø av Grethe Holgersdatter Dannefær).