Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnstein Rønning

[#66531] Hva skjedde 1788-89?

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Fra høsten 1788 til langt ut i 1789 ble det gravlagt en masse soldater i Stavern (Fredriksvern).126 lokalt fra Fredriksvern og fra andre steder - spesielt mange fra Kristiansand distrikt, men også fra Stavanger og Akershus distrikter.83 tilhørende orlogsskipet Oldenborg.65 tilhørende fregatten Pommern.13 tilhørende orlogsskipet Justitia.3 tilhørende orlogsskipet Lovisa Augusta.1 tilhørende fregatten Stoere Belt.29 tilhørende captein Meidells Divisjon24 tilhørende oberstløytnant Pritziers Divisjon.22 tilhørende Westerbergs Div.16 tilhørende capt Ravns Div.Alle er navngitt i kirkeboka for Stavern, og her er det nok mange som kan finne igjen personer som man har lett etter i slektssammenheng.Hva skjedde egentlig i denne perioden, bortsett fra Tyttebærkrigen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det var vel i den perioden at palisadene ble bygd. Kan mange av de som døde ha vært med på å bygge disse, og omkommet pga. sult og sykdom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg har ikke greie på dette, men det kan ikke ha sammenheng med denne tyttebærkrigen? ser ut som det var ei strabasiøs tid med både mye regn, dårlige klær, dårlige sanitærforhold etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anders Holtan

Fra 'Norges Historie', Cappelen 1978, bind 9, av Knut Mykland, side 73 om krigen i 1788:'... en upopulær krig mot Sverige, som riktignok ikke krevde mange offer på slagmarken, men tusener av norske soldater ble revet bort av sykdom.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Takk for resposen! Alle som døde har også fått oppgitt alder i kirkeboka, og ofte soldatnummer - tror jeg at det er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det blir vel på siden av temaet, men disse årene 1788 og 1789 var kanskje kalde og regnfulle år, og det var vel i 1789 at Storofsen herjet. Ser ellers at det den 29/9-1788 sto slaget ved Kvistum bro, hvor ligger Kvistum og hva skjedde da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Ja, dette ser ut til å ha vært en del av 'Tyttebærkrigen'. Den 29. sept 1788 kapitulerte tre kompanier med svensker ved Kvislum - ca 700 mann. Det var i september dette året at det begynte å komme inn døde soldater til Stavern.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Hele 65 soldater/matroser fra fregatten Pommern døde og ble gravlagt i Stavern (Fredriksvern) i løpet av et drøyt år fra september 1788. De ble stort sett satt ned i Nr 7, som må være et av gravområdene på kirkegården i Stavern. Der ble de satt ned fritt.Offiserer og andre som det ble betalt for, ble satt ned i Nr 1, som nok var det gjeveste stedet.Fregatten Pommern ble påbegynt i 1784, stabelavløp 1785, fullført i 1786 og 'utgått' i 1796. Konstruktør var Henrik Gerner.Fredriksvern verft bygde selv bl.a. fregatten Christiania med 20 kanoner, ferdig 1774. Orlogsbriggen Fredriksværn, som gikk av stabelen 29.9.1814, var det siste store fartøy som ble bygd her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Akkurat, er det Kvislum det skal være?, Det var trykkfeil i denne boka jeg kikket i da( Norges Historie i Årstall). Et nytt spørsmål da er: Hvor er Kvislum?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Nei, jeg skrev feil, det skal være Kvistum, nord for Uddevalla.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Akkurat, det var ikke den store feilen, men har inntrykk av at denne 'tyttebærkrigen' var en krig det kom lite ut av?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Kvistrum bro ligger rett sør for kommunesenteret Munkedal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Akkurat, hva er det bro over, er det elv, havbukt f. eks? Og et område av strategisk betydning tydeligvis?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

liten gammel bru over en elv, høyder på begge sider slik at elva er et defilé, smalt fra havet og til de innenforliggende høydene ('trangt' heter det også)bør sees på stedet,legg gjerne reisen om Foss kirke, som er 1 km unna, der kong Øystein ble begravet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arvid Andersen

For den som er intressert fins boken ”Det Norske Bohuslen” skriven av Berit Synnøve og Jostein Flo. Den er utgitt på Andresen & Butenschøn AS forlag i Oslo i 2005 og har ISBN 82-7694-179-6. Boken behandler det Bohuslen som er glemt, dvs tiden føre 1658, men det fins også reiseruter og tips for den som vill se historien med egne øyne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Jeg fant ganske mye om denne situasjonen i:Stavern Forts og Fredriksvern verfts Historie fra 1919 ogEt Kystvern - Gammelt fra Stavern og Fredriksvern 1926.Det dreier seg om Tyttebærkrigen, der Fredriksvern ble samlested for både orlogsfartøyer og tropper. Så brøt det ut sykdom, som ingen ende ville ta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Plukket bare ut ei tilfeldig kirkebokside for Stavern 1788, de var tettskrevne disse sidene, og jeg greier jo ikke å tyde så mye av det som står, det er vel de samme soldatene som Arnstein er inne på i innlegg 1? Det lille jeg forstår så ser det ut som orlogsfartøyer er nevnt og at det har vært mye difteri som dødsårsak? Kong Øystein fra innlegg 14, er det samme Øystein som kirka på Hjerkinn er oppkalt etter?Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stavern, Ministerialbok nr. 3 (1783-1809), Døde og begravede 1788, side 7. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8255&idx_id=8255&uid=ny&idx_side=-24>Lenke Permanent bildelenke:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Vedr. Øystein, fant ut i Wikip at det var den andre Øystein som hadde vært på Hjerkinn, så da var det oppklart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv og Jan O. Davidsen

'TYTTEBÆKRIGEN' Hvis det er noen som vil vite mer om Tyttebærkrigen, så spør Georg Richard Apenes om hjelp. Jeg har hørt han holde foredrag om Tyttebærkrigen, og det var en spennende opplevelse. Datadirektør Georg Richard Apenes (født 5. april 1940), er en norsk jurist og tidligere stortingsrepresentant. Apenes er oppvokst og bosatt i Fredrikstad.Vennlig hilsen Jan O.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olav Kleppen

Ja, Reidar (17/18), den Øystein som Tore (14) nevner er Øystein Haraldson, sønn av Harald Gille, og bror av Inge Krokrygg og Sigurd Munn.Og som du skriver (18), det er nok den andre kong Øystein, eller rettere sagt den første, kirka på Hjerkinn tilskrives.Det var Øystein Magnusson, sønn av Magnus Berrføtt, og bror av Sigurd Jorsalfare. Denne Øystein døde i kongsgården på Hustad på Stim (senere Hustad i Bud prestegjeld) i 1123.Alt dette iflg. Snorre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hei Bjørn Olav! Greit å få bekreftet disse to Øystein`ene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

siden spørsmålet i overskriften er hva som skjedde i 1788-89, kan det tilføyes at politiovervåkningen i Norge startet dette året.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja vel, Og det vil det i praksis si? Ellers ser jeg at den norske hjelpehær under ledelse av Karl av Hessen rykket inn i Båhuslän i tidsrommet 23-26/9-1788, var det norsk`ene som egentlig startet 'tyttebærkrigen'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ludvig Daae har publisert noe stoff i en liten bok om stattholderens korrespondanse. (Tror det var Moltke.) Der var det en del om overvåkningen. Ellers så finnes det jo disse rapportene om fremmede i Norge 1789-90 i Akershus stiftamtsarkiv. Men disse overvåkningskildene handler ikke om selve det militære felttoget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Noe annet jeg lurer litt på (burde kanskje laget en egen debatt) er disse hertug-titlene som svenskene bruker, og ser at det i Norge egentlig bare har vært to stk. med denne tittelen, hva er grunnen til at dette ikke har fått fotfeste i Norge? Men for å sette det på spissen så er vel egentlig titlene utgått på dato kanskje, jeg vet ikke?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.