[#66888] Tjøtta-Andenes-ætta og slektskrinsen rundt henne

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ToreOg selv om du har vist at du er litt 'sur' på meg og min hjemmeside, så er ikke det gjensidig.Så hvis du vil, kan jeg gjerne publisere disse pamflettene, hvis ikke det berører stoltheten din :-)

[Gjest Tore H Vigerust]

egentlig synes jeg stoffet bør publiseres på papirSvaret ditt om at en publisering fører til at flere leser eller drar nytte av mine forfatterskap, er bare delvis riktig, såfremt det faktisk lar seg påvise at det blir lest (men slik er det jo ikke). Hadde det nå bare vært slik at en publisering av mange artikler - som mange eventuelt kan lese - hadde ført til at jeg f eks fikk betalt telefonregningen min, så hadde jeg fått gode argumenter for å publisere.

[Gjest Bjarne Hollund]

Litt tilbake til (8) Flatråker som Rakel Andersdt. Bang/Lang hadde odelsrett til i 1628.Spangen skriver i sin artikkel om Hudfat/Tjøtta-slektene at Dorthe Pedersdt. hadde odel til Flatråker. Arven etter Hustru Gjertrud gikk likevel til halvbroren sine barn på bekostning av helbroren sine uekte sønner. Så langt er det greit.Dorthe hadde gitt Flatråker i gave til sin mann og arvingene ovenfor lot denne gaven stå ved lag. Hvis jeg har forstått det rett, får dette forholdet Spangen til å konkludere med at Flatråker ikke var Hustru Gjertrud sitt gods, men var Dorthes fedrene gods, dvs. Peder Amundsen sitt.I så fall må antagelig Rakel Andersdt. Bang/Lang vær en etterkommer etter sistnevnte. Da kan vi såvidt jeg forstår eliminere Nils Pederson, Hans Pederson og Dorthe Pederson. Har vi oversikt over Jens Pederson sine etterkommere som kan gi en pekepinn om hvor Rakel Andersdt. sin odelsrett kan ha kommet fra?MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne (28)Da har nok eg og du oppfatta Spangen på ulikt vis. Riktig nok hadde Dorthea gjeve mannen sin, Peder Strarup fjerding- og tiendegåve og desse gåvene omfatta også Flateråker.Når arvingane (døtrene til Nils) godtok denne gåva, så var det fordi Peder renonserte på resten. Spangen viser til HDD 1631 s. 18 som kjelde (Eg har ikkje undersøkt kva som står her).Elles er det jo understreka gjennom vitnemål at alt godset til Dorthea kjem gjennon mora, hustru Gjertrud. Vidare må det jo vera klårt at Jens Pedersson ikkje etterlet seg arvingar. Elles ville sjølvsagt desse ha vore fremst i køen av arvingane ved skiftet etter Dorthea.

[Gjest Finn Oldervik]

Det skulle ha stått i førre innlegget at Jens ikkje etterlet seg livsarvingar, dvs. born. Arvingar hadde han sjølvsagt.

[Gjest Bjarne Hollund]

Tenkte meg det måtte være slik, evt. livsarvinger ville vært involvert i spørsmålet om arven etter Dorte Pedersdt.Da tar vel Spangen feil i sin uttalelse i artikkelen Hudfat/Tjøtta/Nøttestad der han skriver følgende: 'Blant hustru Dorethes gods har altså vært gården Flateråker og hennes rette arvinger har altså funnet det hensiktsmessig å la hennes gavebrev stå ved makt. Flateråker har åpenbart ikke hørt til hustru Gjertruds gods, men er kommet fra fedreneslekten.'Da er vel bindeleddet mellom Rakel Andersdt. og hustru Gjertrud å finne blandt dem som overtok på odel hustru Gjertruds gods inkludert Flatråker.MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne (31)Eg er litt usikker på kva for artikkel du siktar til. Spangen har offentleggjort ein artikkel i NST XIII (1951) s. 18 - s. 39. Denne artikkelen er kall 'Slekten Hudfat'. Er det ein annan artikkel du siktar til? Eg kan nemleg ikkje sjå nokon slik uttale i den nemnde artikkelen frå 1951.

[Gjest Bjarne Hollund]

Jeg har det fra Wangensteen.net, Spangens privatarkiv. Det kan se ut som et utkast til en artikkel. Spangen skriver at Peder Hansson (frillesønn av Hans Pederson) sine barn hadde odelsrett, men benyttet ikke innløsningsretten. Det gjorde derimot Oluf Torsteinson Nøttestad som i 1623 sammen med sine sønner ble godkjent som rette odelsmenn. Hvilke eiendommer (arven fra hustru Gjertrud) dette dreier seg om er ikke opplyst i saken (iflg. Spangen), men mye tyder på at dette gjaldt godset østpå, om det også omfattet Flatråker er antagelig ukjent.I forhold til min problemstilling rundt Rakel Andersdt. sin odel til Flatråker, ser det ut for at både Peder Hansson og Oluf Torsteinson sine etterkommere må undersøkes.MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, utkastet til artikkel om Hudfat i Spangens privatarkiv er nok noko endra før den vart offentleggjort. Det er heller ikkje så liketil å avgjera kvar denne Rakel har odelen sin frå. Kor vidt Peder Strarup åtte eigedomen så lenge at han kunne hevda odel er ikkje så godt å seia. Spangen skriv i artikkelen sin at Dortha vart gift med Peder Strarup i året 1580. Om den gamle regelen då galdt med 60 år, så ville den beste odelen framleis tilhøyra Herlogetterkomarane i Stange, men dei klarte ganske sikkert ikkje å løysa alle gardane, så både Knut Hansson og Peder Hansson kunne ha nytta høvet til å løysa gardane på odel. Kor vidt det går an å finna noko meir om dette er vel tvilsamt.

[Gjest Bjarne Hollund]

Det ser ut for at Dorthe var barnløs, så Rakel sin odelsrett i 1628 kan neppe ha kommet via Peder Strarup. Drange i Tysnes Bygdebok gjetter på at Rakel sin mann, Mons Knutson, kan ha vært sønn av Knut Hansson, Hans Pederson sin frillesønn. Men det forklarer vel heller ikke hvorfor kona hadde odelsrett i 1628, da gift omigjen med Nils Christensen Aarhus.MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Dette vert litt på sparket, men etter det eg forstår så satt Peder som eigar av Flateråker etter at Dorthea døydde. Om Peder gifte seg på nytt og fekk eigne born, så kunne dei vel etter 60 (30?) år oppnå eigen odel om ingen hadde meldt seg av dei som hadde den 'gamle' odelen. Garden måtte altså vera påtalelaus i det nemnde tidsromet.Kva gjeld Rakel, så kunne ho ikkje oppnå eigen odel på den måten du skildrar, men eventuelle born med Mons ville jo ha odelsrett etter Knut Hansson. Så kan henda at det er på vegne av borna frå første ekteskapet at Rakel vert kalla odelhavar til Flateråker? Det er muleg at jordeboka frå 1647 kan gje svaret?

[Gjest Bjarne Hollund]

Dorthe og Peder Strarup giftet seg i 1580 og det er trolig i forbindelse med giftermålet han fikk Flatråker i gave. Jeg vet ikke nøyaktig når Christian den 4. norske lov ble iverksatt, men antagelig rundt 1604. Da hadde Peder eid Flatråker i 24 år og fram til saken i 1628 der Rakel har odelsrett, går det ytterligere 24 år. Da blir det et spørsmål om den nye odelsloven i 1604 fikk tilbakevirkende kraft, i så fall kan Peders etterkommere ha hatt odelsrett (hvis de fortsatt var eiere) og da må vel Rakel være en etterkommer av han. Hvis de 24 første årene ikke talte med, må odelsretten til Rakel ha kommet på annen måte.Både Dorthe og Peder hadde vært gift før. Hun døde i 1597. Rakel må være født før 1597. Det betyr at dersom hun var etterkommer etter Peder, må det være fra hans første ekteskap.Iflg. Drange ble det 1593 ført frem en tyv for retten i Bergen, Anders Pederson, som påstod at han var frillesønn av Peder Skriver (som Peder Strarup også ble kalt). Han ble dømt til døden. Han kan teoretisk være Rakel Andersdt. sin far. Drange antar at Peder Strarup (Skriver) var sønn av Hans Hansson Skriver på Ask (som bl.a. eide Flatråkersagen i 1563). Peder hadde en sønn Hans som tok borgerskap i Bergen i 1603, og Rakel Andersdt. sin ene sønn kaller seg for Peder Monsson Skriver. Det siste har vært forklart med at han var sønn av en sorenskriver, men kan også ha vært et slektsnavn.Mulig vi er på sporet av noe her.MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har i grunnen ikkje så mykje meir å tilføra dette emnet førebels, men eg trur nok du har rett i at regelen om at odelskrava måtte framsetjast i løpet av 30 år (mot tidlegare 60) vart innført ved Kristian 4. sin nye lov i 1604. Eg trur også at 30 år vart gjeldande straks. Dvs. at om Peder Strarup hadde vorte eigar av Flateråker i 1580, så var han rette odelsmann frå 1610. Eit søk i dei eldre odelsskattemanntala kan kanskje gje svaret på kven som åtte garden frå 1615 og vidare framover. Elles er det også muleg at det kan vera noko å finna i NHD. Det kan sjå ut som om mange av dei danske ombotsmennene som kom til Noreg siste halvdelen av 1500 praktiserte sambuarskap (frillelevnad) i ganske stor utstreknad, særleg om ektemaken døydde frå dei. Frå fleire saker som kom opp for Herredagane ser ein at frilleborna som vart avla i desse forholda skapa mykje ugreie kva gjeld arv. Årsaka var truleg dei mykje sterkare rettane etterkomarar etter frilleborn hadde i Noreg enn i Danmark før 1604.

[Gjest Bjarne Hollund]

Takk for gode innspill, Finn.Rakels Andersdt. odelsrett til Flatråker er nok litt i grenseland i forhold til hovedtemaet i denne debatten. Det er mye som skal sjekkes opp den dagen det blir tid til slektsforskning, foreløpig må jeg ta til takke med det som er tilgjengelig på nett og bibliotek.MVH Bjarne

[Gjest Finn Oldervik]

Av debatt nr. 66888 Lenke går det fram at dei to brørne, Torges og Peder Amundssøner truleg også har ei syster. I tilfelle heiter ho Ingrid og var gift med lagmann i Steigen, Jep(pe) Nilsson. Desse to søkte nemleg om paveleg løyve til å gifta seg sjølv om dei var skyld i fjerde grad. Frå dette løyvet går det fram at far til Ingrid heitte 'Amund Torgilli'Vi veit at Jep Nilsson vart adla, helst som vepnar og då måtte i tilfelle Ingrid ha vore tiltala som Hustru.No var det ei Hustru Ingrid som er nemnd mange gonger i Bergen i åra frå ca 1515 og til litt ut i 1520-åra. Denne Ingrid hadde sonen, meister Hans Teiste (ikkje biskopen) og etter det eg hugsar så var dette ein Arnesson. I tilfelle dei to Ingrid-ene var identiske personar, så måtte ho ha vore gift med ein Arne før ho fekk Steigenlagmannen til ektemake.

[Gjest Tore H Vigerust]

personer som ble tildelt våpenbrev behøvde ikke bli væpnere, men uansett så ville deres koner være titulert hustruer; og omvendt så betyr det ikke at mannen var væpner om en kvinne tituleres hustru

[Gjest Finn Oldervik]

Det er ikkje sikkert at dette er den rette debatten, men eg fann ingen som høvde betre heller.Då eg leita gjennom ymse kopiar som Lars Ove har sendt meg frå Spangens arkiv dei siste par årå, så kom eg over eit utdrag av eit diplom der han også hadde teikna segla. Eit av dei er seglet til Jämtlandsfuten, Trond Ivarsson som også vert hevda å vera identisk med den seinare futen på Utstein med same namn. Det er også eit par andre interessante segl der. Vonar på kommentar frå heraldikkekspertane. Trond sitt segl er vel nærast eit bumerke å rekna?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Finn(42):Den Oluff Mogensson som nevnes i diplomet er den av samme navn som sto i tjenesten til erkebiskop Olav Engelbregtsson, og som vel tidligere hadde stått i tjeneste hos erkebiskop Erik Valkendorf. Av erkebiskop Erik, ble han forlenet med 20 spanns jordegods i Trøndelag (..se under). I 1538 ble han utnevt til lagmann i Trøndelag.En dansk kilde (Lexicon over adelige familier i Danmark, Norge og hertugdømmene M-Z s.19, forteller at han skal ha ført et segl med et tverdelt skjold, og med et svevende kors i hvert felt.Dette stemmer jo fårsåvidt bra med tegningen over. Han omtales således i OER`s regnskapsbok:side 19: 1532 som en av 'myn herres drenger' side 31: i 1532, da han utbetalte noe lønn til Lasse N. Bagge. side 33: sveinelønn for 1533. side 38: 1533 side 42: fikk utbetalt 20 mark i lønn, og hadde egen dreng. side 53: sveinlønn for 1534. side 59: 1534. side 154: landehjelpen 1536/37. side 159: 1536/57 betalte han fra Gauldalens len, endel penger og sølv.Han finnes ikke omtalt i tiendepenningskatten fra Trondheim i 1520, men han er kanskje identisk med den Olav på Ree i Stjørdal, som nevnes i NLR 2,(1888), side 185:(Ree var den største av gårdene han ble forlenet med av Erkebiskop Erik, og det er naturlig, at han brukte en av disse som sin setegård)'Oluff pa Ree vii1/2 lod søllf 1/2 mark og j mark ffor iorde gotz'Han kan være identisk med den Olav Mogensson som nevnes i diplom i 1527 (D.N.8, nr. 567)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7906&s=n&str=>LenkeKAnskje samme mann som nevnes her i 1528: (D.N.8, nr. 582) Lenke Han omtales som 'erlig og fornumstig svend' i 1532 (D.N.8, nr. 706)LenkeHan omtales som 'erlig og velbyrdig' i 1532 (D.N.8, nr. 679)LenkeHan omtales som 'erlig og fornwmstig danemand' i brev fra 1532 (D.N.12, nr. 515) LenkeDet samme her, i brev av 1532 (D.N.12, nr. 523) LenkeHan sies å være underhandler for erkebiskopen i brev av 1532 (D.N.12, nr 518) LenkeOmtales som dannemand i brev fra Bud i 1533 (D.N.4, nr.1101) LenkeHan omtales som Erkebiskop Olav Engelbregtssons 'thiener' i brev av 1535 (D.N.11, nr.622) LenkeHan nevnes som raadmann i Trondheim i 1535 (D.N.11, nr.623) LenkeBevitner en dom i 1535 (D.N.16, nr.577) LenkeI NRR, I, side 57, omtales en skrivelse fra Christoffer Hvitfeldt til Oluf Mogenssøn at han tager sig over at være Lagmand i Thrøndelagen (udatert 1538) Som lagmann nevnes han bla i diplom av 1539, D.N.1, nr 1094 Lenkeog i dette fra 1539 (D.N.4, nr.1114) Lenkeog i dette fra 1539 (D.N.12, nr.593) LenkeI 1541, får han retten til å beholde en oppryddet ødegård, Smedstad, på Leinstrand (D.N.11, nr 655) LenkeOmtales som lagmand i dette brevet fra 1542 (D.N.15, nr.561) LenkeI brev fra 1545 (D.N. 6, nr. 759) Lenkeog i dette bevet fra 1548 (D.N.11, nr.674) LenkeI NRR I, side 129, blir Søren Pederssøn Skriver utnevnt til lagmand i Throndhjem, efter Oluf Mogenssøn, som nu er død (18 Mars 1551).Vi kjenner ikke eksakt dato for forleningen som Olav Mogenssønn fikk av erkebiskop Erik, men den blir bekreftet i et senere diplom fra 1543 (D.N.10, nr. 718) LenkeBrevet i sin helhet:Jeg Christhoffer Hwitthffelde hoffuitzmannd paa Bergennhus.giiører wiittherliigt och kiiendis for alle metth thette mitth opne breffatt ieg haffuer szedth eth permenntzbreff metth hielle och wskadde jnd-szegler szom erchebiskope Erich Walckenndrop: huesz sziiell gudnaade: haffuide giiffuith Oluff Mogennszenn medth menige capittelssamtycke och the szame breffue beszeglitth haffde: liudendes paa xxspann liigendis wdi Trondelagenn som hannd haffde forlentthe hanumszynn liiffuestiid: och bleff same hans breff opbrendt paa Stenuighollummetth merre hans guodts: som handt ther indfførde haffde. Tiill ytther-mere wiiszenn atth szaa wdi szandingenn er som for stander schreff-uitth thrøcker ieg mytth signetth nedenn for thette mytth opne breffschreffuitth paa Bergenhus die Margarete anno dominj m d xliij.Oversikten over det gods som Olav Mogensson var forlenet med, fremkommer i et senere diplom, fra omlag 1550,( D.N.10, nr.738)

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen takk til Johan Marius for fyldig svar om Olav Mogensson (Monsson).Det eine brevet som du lenkar til er vel det same som Spangen har teke utdrag av og som han har avteikna segla frå LenkeLurar på om du eller andre veit om andre personar som kan ha nytta eit liknande segl?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Finn(44):Ja, brevet jeg lister opp, og utdraget til Spangen er det samme.Når det gjelder seglet til Olav Mogensson, så tipper jeg han er gitt dette som 'St.Olavs frimann' (...vel av erkebiskop Erik Valkendorf..). Det synes ellers vanskelig å plassere Olav Mogensson, skjønt det kunne være fristende å se en sønn i den kannik, Magnus Olai (Mogens Olssønn) som nevnes i D.N.12, nr.654 (1554)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11110&s=n&str=>LenkeOm Trond Ivarsson finnes jo litt flere opplysninger, skjønt han også er vanskelig å plassere, annet enn at han var gift med en datter av Tjøtta-Andenes ætta, og muligens også med en søster av Guttrom Dalesson.Litt on Trond Ivarsson:Nevnes første gang (sikkert) i 1530, D.N.14, nr.676 Lenke Sammendrag: Thrond Iverssön beretter Erkebiskop Olaf af Throndhjem, at Almuen i Jemteland önsker at beholde ham som sin Landsherre og er villig til paa Jemtemot at udgive Breve om de Skove og Almendinger, som Hr. Vincents Lunge har solgt; af Brevene paa Horstad meddeles Kopier, og Originalerne vil Thrond selv levere Erkebispen; Hvidskind ere vanskelige at erholde, Skibssöm skulle blive sendte til Værdalen, Provsten har lovet at skaffe en Teglbrænder. Kong Gustav agter sig til Helsingland for at straffe de opsætsige Bönder, og Almuen i Jemteland har lovet at mod- staa de Flygtninge, der maatte komme did. Han omtaler Jörgen Karls- sön og Jörgen Olssön samt Mangelen paa Kirkevin.Nevnes som erkebiskopens fogd i Jemtland i 1530, i D.N.14, nr.679 LenkeSammendrag: Almuen i Jemteland takker Erkebiskop Olaf af Throndhjem for hans Skri- velse og for den Maade, hvorpaa han har haandhævet Lov og Ret ved sin Foged Thrond Ivarssön, udtaler Önsket om fremdeles at beholde Erke- bispen som Landsherre og beder ham hjælpe det Sendebud, der skal söge Stadfæstelse hos Kongen paa Jemtelands Breve og Privilegier. Nevnes i erkebiskop Olavs tjeneste i 1532, nevnes i D.N. 8, nr 679LenkeSammendrag: Thrond Ivarssön gjör vitterligt, at han af Erkebiskop Olaf i Throndhjem har modtaget 215 Rhinsgylden og 50 Timmer Hermelin som Afgift af Thron- delagen, Numedalen, Guldalen og Jæmteland samt 428 Lod Sölv som Landshjælp, hvilket alt han forpligter sig til at före til Kong Christiern, hvis det ikke bliver ham voldelig frataget.Han kom vitterlig frem til kongen med pengene også, da dette nevnes i D.N.8, nr.682 (1532) LenkeSammendrag: Kong Christiern II erkjender at have modtaget af Thrond Ivarssön paa Erke- biskop Olafs Vegne Sölv, Penge og Hermelin.Trond Ivarssønn tilhørte, i hvert fall for en tid, den øverste krets av sveinene til erkebiskop Olav Engelbregtsson.Han nevnes slik i OER:Side 18 Sveinelønn for 1532. Han fikk også betalt for egen dreng. Han hadde også vært ute å reist på vegne av erkebiskopen: Han fikk 30 mark for reisen til Bohus sist vinter, og 20 mark for reisen til Oslo den andre gangen.Side 19 'Myn herres drenger (Sveinelønn 1532), der han fikk en lønn på 20 mark.En eller annen gang mellom 1533 og oktober 1534, hadde Trond Ivarssønn gått i tjeneste hos Vincents Lunge. I brev av 28. oktober 1534 (D.N.11, nr.603), omtales han som Vincens Lunges tjener. LenkeSammendrag: Hr. Vincents Lunges Tjenere Jörgen Pederssön og Thrond Iverssön tilkjende- give i Prælaters, Herrers og Dannemænds Nærværelse Hr. Nils Lykke de Grunde, hvorfor deres Herre, der af sin Svigerfader, Hofmesteren Hr. Nils Henrikssön (Gyldenlöve), ved dennes Död blev sat i hans Sted lige- overfor hans Hustru og Börn, ligesaa lidt som Svigermoderen, Fru Ingerd Ottesdatter (Römer), kan indgaa paa hans Begjæring om at erholde sin afdöde Hustrues Söster, Jomfru Lucie (Nilsdatter) tilægte, hvorom han tre Gange har anholdt, da dette i alle christne Lande ansees som Kjætteri og strider mod Lov og Sædvane. Han nevnes i 1535 (D.N.11, nr. 613) LenkeSammendrag: Fru Ingerd Ottesdatter (Römer) beretter Erkebiskop Olaf af Throndhjem de Nyheder, Thrond Ivarssön ved sin Ankomst fra Bergen den foregaa- ende Dag har medbragt angaaende Kaperier fra Tydskerne paa Bryggen og Bispen af Stavanger; denne kommer ei til den berammede Herredag, og Bispen af Bergen er mere syg end för, hvorimod Mester Geble (Peders- sön) tilligemed nogle Borgere og Bönder allerede ere paa Veien; hun anser det hensigtsmæssigt, at Herredagen bliver opsat, sender ham de fra Hr. Vincents Lunge og Erik Ugerup modtagne Efterretninger og spörger, om Erkebispen kan sige, hvem der vil gaa af med Seiren, Hertug (Chri- stian) eller Greven (Christopher af Oldenburg). I starten av 1536, var han atter i erkebiskopens tjeneste, noe som kanskje skyldes det faktum at hans arbeidsgiver, Vincents Lunge, var tatt av dage i løpet av nyttårshelgen 1535/36. Trond Ivarssønn er atter igjen erkebiskopens fogd i Jemtland.Eerkebiskopens fogd i Jemtland, D.N.14, nr.746 (1536)LenkeSammendrag: Sex Domsmænd, udnævnte af Fogden i Jemteland Thrond Ivarssön, tildömme Gunnar i Haukstad (Hallens Sogn) og hans Medarvinger en Fjerdedel i Fisket i Helgesund, da han klagede over at være fradömt Fisket baade der og i Kvisleaaen.Etter Pauludan Muller (P.M. 1853, side 313), skal han ha deltatt sammen den danske hæren som beleiret Steinvikholmen i mai 1537. Han hadde i så fall skiftet side igjen....Han var gift med Elisabeth Torgersdtr, dtr. av Torger Amundsson på Igerøya (n. 1521) (Kilde: Aspa-seminaret, side 15)Han skal ha ført et bumerke i sitt segl (Kilde: Aspaseminaret, 1997, side 41, med henvisning til Grønli, side 231). Merket sees altså avtegnet i diplomet som Finn ( ) referer til over.Han ble i 1537 forlenet med Ullstein kloster. (NRR I, side 52).Kan hende er det mer enn en tilfeldighet, at hans eiendom, forleningen Ulstein kloster, ble angrepet av Christoffer Trondssønn & co den 16. juni i 1539. (Dog skal det tilføyes at også bispegården i Stavanger ble angrepet i samme raid, men neppe tilfeldig var det vel at Christoffer Trondssønn angrep nettopp Trond Ivarssønn...)1539: (D.N.13, nr. 651) Lenkeammendrag: Thord Rodt beretter Kong Christian III om Christopher Throndssön og hans Ledsageres Anfald paa Udsten Kloster og Stavanger Bispegaard ved Pintsetide, hvorefter det ved Hjælp af Bergens Borgere lykkedes at fra- tage dem et Skib under Lister, af hvis Besætning Jens Ryan og 23 Mand nu sidde fangne paa Bergenhus, medens Christopher Throndssön og Lange Herman undkom men blive forfulgte. Jens Ryan vil han lade henrette, men forespörger, hvad han skal gjöre med Folkene.Nevnes i Stavanger i 1554: (D.N.6, nr. 782)

[Gjest Finn Oldervik]

Nok ein grundig gjennomgang av Johan Marius Setsaas. Tusen takk nok ein gong!Når ein les dette så kan ein jo undrast om det likevel er to Trond Ivarssonar som 'er på banen' i reformasjonstida. Bjørn Jonsson Dale har vel vore inne på den tanken tidlegare. Vona er at det skal finnast fleire segl som kan vera med på å avgjera spørsmålet. Er segla like så tyder det jo på at vi har med same mann å gjera heile tida, men er dei svært ulike må vi nok revurdera dette spørsmålet.Når det gjeld opphavet, så trur eg at han (ein av dei) er son til Ivar Jonsson på Stokke som vel er den mest velståande personen på Nordmøre ved tiendepenningskatten i 1521. Ivar er rekna som soneson til Ivar Trondsson (Aspa). Nordmørsættlingane av Aspaætta ser ut til å ha nytta bumerke mest alle saman, så slik sett er er det ikkje uventa at Trond Ivarsson også gjer det.