[#68672] DNA tilhørende en av mine forfedre - ligger på nettet

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei, der klappa den døra igjen. Jeg har jo liggende et brev fra 1978, fra kirkoherra Tikkamäki, som ramser opp etterkommerne til min oldefars bror. Tippoldefar, som ble kalt Lisanpoika (Lisasson etter mor Lisa), hadde 3 sønner der to døde ung, mens den 3. døde i 1926 uten at etterkommere er nevnt (det står 'naimattomana' og det betyr nok 'ugift'). Det var bare ei datter som fikk etterkommere iflg oversikten.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det ble litt feil i kronologien osv, men pytt-pytt - konklusjonen er riktig - saken er like død som tidligere. Men her hadde jeg da egentlig pga dette med DNA en mulighet til å få vite noe mer om ei grein som jeg trodde var helt håpløs. Jeg var bare litt uheldig.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det kan vel være flere muligheter, hvis du kjenner noen flere mannlige etterkommere etter din tipptippoldefar, bortsett fra din egen tippoldefar. Det kan jo riktignok bli plundrete å få opplysninger langt frem i tid. De har vel sikkert en personvernlov i Finland også.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Jeg vil også takke Svein Davidsen i Sveits.Samtidig ser jeg at min forestående Y-DNA test kanskje kan bidra til et svar på et lite uløst spørsmål i Florslekten, selv med begrenset antall treff:Min agnatiske linje går tilbake til Cyprian Helgeson Riser. Men det er uavklart om den går videre via hans far Helge to ledd tilbake til Frants Frantssøn Florentius (Italianer), født i Firenze ca 1510-1515, eller om linjen istedet går videre kognatisk via den navnløse moren. (Kilde: NST XXXVIII - Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem)I Italia utgjør haplogruppe R1a bare ca 2,9% av befolkningen og dersom min test skulle vise Haplogruppe R1a (som er vanlig i sørøst-Norge)eller annen med liten utbredelse i Italia, reduseres sannsynligheten drastisk for at Helge Hemnes er sønn av Cyprian Augustinussen Flor.

[Gjest Hans Petter Engh]

104:Jeg venter også på min YdDNA test, som ble innsendt for over ett år siden til SMGF Org. NTDNA testen har jeg mottatt for ikke lenge siden og fått bekreftelse på at YDNA tar noe lengre tid. Hvorfor tar den lengdre tid? Når det gjelder YDNA testen så er min eldste kjente ane født på tidlig 1700 tallet i Nordre Bohuslen, men jeg er noenlunde sikker på at det går betydelig lenger tilbake der.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Hans Petter: Det var lang ventetid. Har du bestilt bare via SMGF eller også via andre? Jeg har bestilt Y - DNA37 fra FamilytreeDNA da disse sies å være raskest og har den største databasen.Hvem er din eldste kjente agnatiske stamfar i Nordre Bohuslen? Jeg kan sjekke om vi har noe overlapp. Forøvrig er jo Tore (Hermundsson Vigerust) som er med i denne tråden en av guruene på Bohuslen og har skrevet mange artikler om slekter i dette området i publikasjonene til Norsk Slektshistorisk Forening.Mvh Kai

[Gjest Svein Davidsen]

Det var et par ting til jeg skulle ha nevnt i innlegg (98).I (91) snakker Tore om et 'genetisk kart' for Dovre i 1610. Det er noe lignende Sorenson Molecular Genealogy Foundation, Utah, USA, forsøker å gjøre, men på en mye større skale, dvs hele verden!Hvis du kan legge med ditt anetree med 4 generasjoner tilbake vil de teste din yDNA og mtDNA for fritt. Til nå har de en database på over 90 000 mennesker, så det er jo fremdeles en del arbeide igjen! En må også si at en får hva en betaler for, dvs ingen ting, men en kan søke på www.smgf.org databasen mot de navn du har i ditt anetre og finne resultatene på denne måten, men som Hans Petter sier i (105) du kan vente for vel over ett år før resultatene er lagt til databasen.Det andre punktet er angående STR mutasjonene i y-kromosomet. Hvis du sammenligner dine STR allele verdier med en annen mann og du finner en forskjell på, skal vi si, 4 markører, er det statistiskt mest sannsynlig at det har vært 2 mutasjoner i hver familiegren siden den siste felles ane levde. Dvs TMRCA (Time to Most Recent Common Ancestor) kan bli regnet ut basert på 2 mutasjoner, ikke 4, dvs bare halve nummer generasjoner siden MRCA. En trenger imidlertid ikke å regne dette ut selv, men kan gå til websider som f.eks http://dna-project.clan-donald-usa.org/tmrca.htm hvor du bare trenger å sette inn hvor mange markører og hvor mange treff.I (98) forsvant også plus tegnet fra HVR1 plus HVR2. (Det samme med dette innlegget, plus tegnet blir ikke med!)

[Gjest Hans Petter Engh]

106:Jeg har kun bestilt hos SMGF og begynner å bli utålmodig da jeg har fått MTdna resultatet. Min potensielle eldste person i mannslinjen i Skee fs. er:Olof Spennare Larsson, som døde i tjeneste som kronobåtsmannen Spennare No.178 den 13.9.1741. Han tilhørte 7:de korpralskapet i førsta Bohus Båtsmannskompani og bodde på torpet Budalen i roten Mardal.En sikker anfader er:Olof Spennare Olsson, som også var rotebåtsmann no. 178 for roten Mardal og bodde på torpet Budalen. Han ble gift den 5.8.1788 i Skee fs. og døde før 1811. Finnes ikke sammen med sin familie i mantall 1811 og senere)Olof Olsson født 8.2.1793 og død 17.10.1868 i Skee fs. Han var dreng på Masslebergs Millan No 55 i 1815 og i 1836 bodde han på det nye torpet Moen under Sør Buar i Skee fs..Jeg har også flere andre aner i Lommeland, Skee og Tjernø fs..

[Gjest Arnstein Rønning]

103: Det er dette som er problemet, Svein, at tipptippoldefar er ukjent. Tippoldefar var født utenfor ekteskap og far hans ble derfor ikke oppgitt i kirkeboka. Tippoldefar hadde to sønner - min oldefar som ikke har mannlige etterkommere, og hans bror, som hadde en sønn som vokste opp, men som døde ugift. Men det var jeg som rotet da jeg skrev innlegget. Det gjør det ikke bedre at tippoldemor også var født utenom ekteskap, med en far som derfor ikke ble oppgitt. Disse to 'farløse' giftet seg med hverandre.

[Gjest Arnstein Rønning]

..men for all del - jeg har da andre aner i Finland - tilbake til bl.a. den store og kjente slekten SURSILL (som kommer fra nettopp ordet sursild eller surstrømming)..

[Gjest Arnstein Rønning]

Programmet 'Vem tror du at du är' på svensk tv var i kveld med Magnus Härenstam, som hadde en gammel familiehistorie om at en av forfedrene i farslinja var av adelsslekten von Porat. Vedkommende forfar ble funnet som 'oäkta', men kirkebøkene var borte. Til slutt stilte en etterkommer av von Porat opp med en DNA-test, som viste at Härenstam IKKE var av denne slekten.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

...Da går jeg ut fra at man på forhånd var sikker på at etterkommeren av von Porat virkelig var genetisk etterkommer? Som kjent kan juridisk og genetisk slektskap være to helt ulike ting.

[Gjest Kai Løseth]

Når eit gift par får barn vert ektemannen automatisk rekna som far. Men vedkomande er nødvendigvis ikkje biologisk far! Ikkje alltid så godt å oppdage, men eg har sett eksempel på at begge foreldra er 'typisk norske' og barnet sterkt mørkhuda med krusa hår. Og der er tvillingar der den eine er 'lys' og den andre 'mørk'. Har ein gong lese ein artikkel der det var antyda kor ofte juridisk far ikkje er biologisk far, men kan ikkje finne artikkelen no. Så dette med slektskap er ikkje heit eintydig.Helsing Kai Løseth (med haplogruppe I2b1)

[Gjest Hans Petter Engh]

Som noen få har fått med seg så har jeg også en gammel familiehistorie ifra Sverige, som jeg hittil ikke har greid å dokumentere farskapet til en ukete ane via skriftlige kilder. Jeg så desverre ikke programmet fra idag med Magnus Härenstam som lyder som en paralellsak til vår.DNA test lar seg desverre ikke gjennomføre da vi ikke har en ren mannslinje å forholde oss til. Det er enormt tidkrevende å sjekke alle mulige kilder ifra Stokholm og til sydspissen av Sverige i håp om å finne beviselig materiale eller så nær som mulig. Jeg får ikke ro før jeg kommer til et bedre resultat enn hva jeg har idag. Faen, jeg skulle gjerne ha sett programmet!For å forstå hva jeg mener kan det anbefales å se/lese mitt innlegg med nr. 68631

[Gjest Arnstein Rønning]

Det synes å være en sjelden haplogruppe, Kai. Har du anene på papir?Jeg er ellers enig med Svein i at det i Härenstams tilfelle hadde vært lettere å godta en test som hadde konkludert med slektskap. Men jeg vet jo ikke hvilke andre undersøkelser som eventuelt er gjort i familien von Porat for å sikre at vedkommende som er testet virkelig er en etterkommer av den opprinnelige stamfaren.

[Gjest Marianne Solli]

Kai, du er absolutt inne på noe der, men jeg vil likevel fastholde at selv om det har sneket seg inn ett eller annet 'uekte' barn inn i familien, slik at navnerekken ikke er 100% rktig, så vil likevel den genetiske rekken stemme, selv om der tilfeldigvis står en annen navngitt person der hvor den biologiske faren burde stått.

[Gjest Kai Løseth]

Arnstein(115). Har agnatisk linje tilbake til slutten av 1600-talet. Alle frå Møre og Romsdal. Min Haplogruppe utgjer ca 1% i Norge. Ventar på resultat av Deep Clade Test. Mange 'treff', dei fleste i Irland, Skottland og England. Har fått mail frå 3 menn i USA, alle med forfedre utvandra frå Irland og Skottland.Marianne(116). Enig i ditt resonnement. Mitt pong er berre at vi veit at ei kvinne som føder eit barn er genetisk mor til barnet (ser bort frå surrogatmor). Men 'faren' er ikkje alltid genetisk far til dette barnet. Men der vil sjølvsagt alltid vere ein genetisk far.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

De svenske programmene som er sendt, ligger ute på internett og kan sees der. Man behøver ikke se tv-sendingene, Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Kai (117): Interessant. Kanskje en mannsperson som fulgte med vikinger tilbake fra Skottland eller Irland...

[Gjest Hans Petter Engh]

Tore(118)Du tryller frem det jeg ville se! Har du noe erfaring/tips med personlig besøk på Riksarkivet Arninge og Marieberg i Stockholm? Hittil har jeg betalt for tjenester jeg har bestilt i svenske arkiver, men å grave dypt og bredt vil nok bli relativt dyrt å leie hjelp til.

[Gjest Arnstein Rønning]

Iflg opplysninger på DIS sitt Slektsforum, synes det norske kongehus å være av haplogruppe R1b - Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

120: jeg har god erfaring derfra, ved egne arkivbesøk der. Ellers har jeg bestilt kopier og foto per post, men da har jeg på forhånd visst hva jeg skulle ha tak i.

[Gjest Marianne Solli]

Til 120. Du skriver at du hittil har betalt for tjenester bestilt fra svenske arkiver, og slik er det nok i de fleste tilfeller. Jeg har selv to ganger bestilt materiale fra Sverige via nærmeste arkiv, og der satt jeg i flere dager og leste. Da jeg skulle gjøre opp for meg, ble jeg til min forundring fortalt at dette ble betalt av arkivet. Snakk om service!

[Gjest Arnstein Rønning]

Dagens nyhet på Dieneke's anthropology blog er en påvist sammenheng mellom en type mtDNA og spesielle sykdommer (hjerte/kar og diabetes). De som ikke ønsker å vite noe om en slik evnt sammenheng, trenger ikke å trykke på lenken...http://dienekes.blogspot.com/Er det en del betenkelige sider ved dette - eller må vi bare ta innover oss at mtDNA og yDNA til den enkelte vil være en del av den enkeltes identitet - før eller siden???En som i utgangspunktet ikke ønsker å vite noe om sitt DNA, ser pluselig og helt tilfeldig hvilken type DNA hans søskenbarn har, og vet med en gang (dersom det er samme mors- eller farslinje) at dette må jo da også være mitt ..osv..Vi har jo allerede i dag opplysninger om at folk med blodtype ... har en noe større sjanse for magekreft enn andre, at det er 40% sjanse for at en som har foreldre der begge har fått ..., selv vil få det, osv. Så dette er egentlig ikke noe nytt. Det går på statistikk, og den vil nok etter hvert nå også 'rase' innover oss når det gjelder sammenhenger mellom de forskjellig haplogrupper og f.eks. sykdommer.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(124) Tja. Om mtDNA J er det påstått at det skulle føre til lang livslengde. Det kan forsåvidt stemme for min nærmeste farsslekt, men min farmor døde i 60-årene, og flere andre kvinner bakover der med mtDNA J ble heller ikke spesielt gamle. Så å skjære alle med en type mtDNA over en kam, er jeg meget skeptisk til. Når det gjelder risiko for hjerte/kar-sykdommer, betyr det vel mer hva slags livsstil man har, og h/k-sykdommer er jo en høyrisiko for de fleste som bor i Vesten, helt uavhengig av gruppe mtDNA man tilhører.En annen sak er at jeg leste et sted at man skal være forsiktig med å legge ut altfor mange markører av Y-DNA på nett, i hvert fall ikke slik at det konkret kan kobles til nålevende person. Dette fordi enkelte markører kan fortelle om risiko for enkelte sykdommer (og derfor kan være av interesse for forsikringsselskaper, f.eks.). Men noen slik informasjon skal visstnok ikke finnes i de første panelene av Y-DNA (t.o.m. 37 markører).