[#68672] DNA tilhørende en av mine forfedre - ligger på nettet

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk til dere. Det var det jeg tenkte. Sønn skal testes mot forfars mannlige etterkommere, ja.Mvh Arnfrid

[Gjest Kai Werner Østreng]

1) Flor-slekten og første resultater fra FamilytreeDna: YDna 12-marker testen viser Haplogroup R1a1 som er svært vanlig i Norge, men bare finnes blant 2,9% av befolkningen i ItaliaFlor-slekten: Dette øker sannsynligheten for at forbindelsen mellom Cyprian Helgeson Riser (min agnatiske stamfar)og bestefaren Cyprian Augustinussen Flor går via Cyprian Helgeson Risers mor og ikke via Helge Hemnes. Se mitt innlegg (104)2) Jeg har fått hele 153 Exact Matches på 12 marker-testen, derav 25 navngitte personer. FTDNATIP har anslått 55,88% sjanse for at hver enkelt av disse har felles stamfar med meg 8 generasjoner tilbake.Nå venter jeg spent på resultatene fra YDna 25-marker og 37-marker testene samt MtDna testene og deep-clade test for bestemmelse av subclade under R1a1Mvh Kai

[Gjest Arnstein Rønning]

Velkommen i klanen!Det var da utrolig mange treff. Jeg fikk bare 7 på mitt R1a1 - trøndergenet :-)Nå har ikke jeg satt meg inn i Flor-slektens problemer, men er du sikker på at dette ikke er en slekt med utgangspunkt i gården(e) Flor i Trøndelag?

[Gjest Kai Werner Østreng]

Takk, Arnstein, (innlegg 153) Jeg ble like utrolig overrasket over det store antallet på hele 153 stk 12/12 markørtreff. Ser at hele 108 av disse 153 er fordelt på (Scotland Shetland England British Isles Irland andre Great Britain) så her ser det ut til å være vikinger som er ute og går. Interessant med tanke på Helge (Hemnes)og evt tilknytning til Botner/O-slektens aner....Med Flor slekten viser jeg i innlegg (152)til etterslekten til Frants Frantsen Florentius, italiensk sogneprest i Nannestad på 1500-tallet, omtalt i mange tråder på dette forumet, og som ikke må forveksles med din trønderske Flor-slekt. Se bla. NST XXXVIII, hefte 1, artikler av Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(152): Jeg har for tiden 105 eksakte matcher på 12 markører, men bare 2 matcher på 25 markører, de samme to på 37 markører, med da med en genetisk distanse på 3. Så utvalget kan fort vise seg å skrumpe inn.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Svein Arnolf, innlegg (152) Jeg er forberedt på at antallet på 25 og 37-markørtesten vil skrumpe inn, kanskje helt ned til null, men dette forhindrer ikke at flere av 12/12-markørtreffene kan ligge innenfor få generasjoner, jfr FTDNATIP En medvirkende årsak : På FamilytreeDNA er det bare et begrenset antall personer som går videre og bestiller mer enn 12-markørtesten for Y-Dna. Jeg ser allerede 2 svenske treff som kan ligge nært i tid.Det kan være interessant å utveksle geografisk fordeling på treff i 12-markør-testen. Jeg mener å huske fra tidligere at vi har noen felles aneområder. Har du tatt en deep-clade test for å kartlegge subclades eller tenkt å gjøre det ?Mvh Kai

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hei, KaiJa, jeg har tatt alle testene, inklusive deep-clade. Jeg er R1a1* I motsetning til R1b, ser bare et forsvinnende lite antall fra R1a1 å tilhøre videre subclades.Jeg fører min farsgren tilbake til en mann som bodde i Buskerud på slutten av 1600-t. (giftet seg i Flesberg, hadde da tjent i Sandsvær, opphav ukjent). Har 2 nære matcher i Hallingdal (som har testet annetsteds enn hos FtDNA), men ikke funnet noen genealogisk forbindelse. Jeg har likevel grunn til å anta at min haplotype har holdt til i Hallingdals-området rimelig lenge, siden jeg altså har flere nære matcher dit. En av forbindelsene stammer fra en mann som levde i Gol rundt 1500.Bare et lite antall av 12/12 matchene mine er fra Norge, de aller fleste fra Øst-Europa og lenger øst. Hvis du vil ha flere detaljer vedr. 12/12 matchene, så send meg gjerne mail på svbjornd krøllalfa online dot no

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er artig å sjekke matchene og geografisk tilhørighet. Som jeg tidligere har antydet, synes de som deler mine 12/12 markører å stamme fra en felles forfar som antakelig har hatt tilhold i sørlige del av Sør-Trøndelag.Jenter (og gutter); har noen tatt mt-testen, så kan resultatet legges inn i mitosearch http://www.mitosearch.org/ for event å finne matcher.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Takk for tilbakemeldingen, Svein Arnolf. Jeg har også matcher fra Øst-Europa og lenger øst. Stemmer godt med vandring Rostov iflg Svein Davidsens kart i innlegg (138) Jeg tar gjerne kontakt, men det blir ikke idag da jeg skal ha et arrangement for vinklubben Bacchus Nordby i kveld.. Min e-post er kai@ostreng.comArnstein, jeg har idag fått resultater fra MtDNA-pluss testen, haplogruppe H som de fleste , med 2 avvik fra Oxford CRS og såvidt forsøkt meg på Blaster-programmet.Her trenger jeg oppdatering på egen hånd, evt. fra Svein D eller andre som har gått inn i dette.Har også gjort en antropologisk Coon-test måling på meg selv med opprinnelse/rute som stemmer bra med 12/12-treffene i Y-DNA.Mvh Kai

[Gjest Arnstein Rønning]

Kai; kan du ikke forklare dette med Coon-test og Blaster?Jeg synes fortsatt at det er rart at dere får så mange treff på R1a1 og jeg bare 7. Jeg må helt ned på 12/10 for å finne en øst-europeer, da dukker det opp en fra Ukraine. Går jeg ned til 9, er det nok en fra Ukraine i tillegg til en russer.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Kanskje har dere DNA-treff på Ida ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Arnstein (160): Som jeg nevnte lenger opp (58), tilhører min haplotype, i det minste på 12/12 markers nivå, en av de mest geografisk vidtspredte. At du foreløpig ikke har så mange matcher, skyldes trolig for det første at det er en haplotype som er sjeldnere, for det andre at det kanskje er flere nordmenn som har denne haplotypen enn andre nasjonaliteter. Det er ennå ikke så veldig mange nordmenn som har testet seg, så det burde vel komme adskillig flere matcher etter hvert.Muligens kan også utbredelsen av de ulike haplotypene av R1a også si noe om at de mennene som har vært bærere av dette DNA'et har kommet til Europa/Skandinavia til ulike tider. Jeg tror det kan avdekkes mye interessant om migrasjon etter hver som flere tester seg (både i Norge og internasjonalt), problemet vil trolig likevel bestå når det gjelder tidfesting. Med mindre man kan fastslå at en forfar kom fra utlandet, la oss si fra slutten av 1500-t. og fremover, vil nok tidfestingen av tidligere immigrasjon til Norge være tapt i historiens mørke.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Arnstein (160): Først korreksjoner til mitt innlegg (159). Henvisning til mine mtDNA-avvik (mutasjoner) gjelder den standardiserte Cambridge Reference Sequence (CRS) og ikke Oxford. Da jeg har tatt mtDNA Pluss-testen hos FamilytreeDNA gjelder dette både HVR1 og HVR2. Det jeg kalte BLASTER skal være BLAST og er en serie tilgjengelige offentlige programmer med søkemotor som sammenligner både DNA og proteiner. Slik sammenligning som kalles BLASTing gir mulighet for å sammenligne dine og mine resultater med forskningsdatabasene. Disse programmene kjøres normalt online (men kan lastes ned og kjøres lokalt av UNIX-brukere.)De av oss som har valgt DNA-testing med FamilytreeDNA får anvisninger på nettsidene (forutsetter login med brukernavn og passord) hvordan kopiere HVR1 og evt HVR2-resultatene til en FASTA-fil og hvordan denne legges inn i et BLAST-program for kjøring av dette. Jeg er foreløpig grønn når det gjelder hvor mye jeg kan få ut av dette, men kommer tilbake ved evt aha-opplevelser fra BLASTing av mine resultater.Vi er idag alle å anse som afrikanere, sannsynligvis etterkommere fra en liten gruppe på ca 3000-5000 mennesker i Øst-Afrika som overlevde vulkanutbruddet (Lake Toba i Indonesia) for ca 76000 år siden. Forskere hevder at det er mindre genetisk forskjell på oss og våre afrikanske forfedre enn forskjellene idag mellom enkelte nabolandsbyer i samme områder i Øst-Afrika.Dette gjør det nå mulig å se på utviklingen i den korte tiden siden vandringene 'out of Africa' og kartlegge både genetiske og fysiske endringer uten at dette lenger gir grunnlag for rasisme. Husk vi er alle afrikanere.Det er derfor nå noenlunde stuerent å se på fysiske endringer/særpreg som kan bidra til å klargjøre våre vandringer/aner og bruke disse som et supplement til DNA, historiske og arkeologiske data og lingvistikk, selv om dette innebærer bruk av målemetoder som ble misbrukt til handlinger før og under 2.verdenskrig.Her kommer C.S. Coon inn i bildet. Han utga i 1939 'The Races of Europe' og var så vidt jeg vet den som lanserte 'Simple measurement guide' for hode og ansiktsmål.Dienekes Pontikos laget i 2004 en online Racial Analysis Calculator som finnes gratis tilgjengelig både i manns- og kvinne-versjon (med noen begrensninger) og som gir info om den som måleser Proto-Europid, Mediterranoid, Alpinoid, Irano-Nordoid eller Dinaroid. Han har også lagt inn automatiske beregninger av flere indexer fra andre og også beregninger av hjernevolum basert på andre forskere. Det er også mulig å koble resultatene sammen med annen litteratur for mer detaljerte vurderinger.Mvh Kai

[Gjest Harry Aronsen]

'Det er derfor nå noenlunde stuerent å se på fysiske endringer/særpreg som kan bidra til å klargjøre våre vandringer/aner og bruke disse som et supplement til DNA, historiske og arkeologiske data og lingvistikk, selv om dette innebærer bruk av målemetoder som ble misbrukt til handlinger før og under 2.verdenskrig.Her kommer C.S. Coon inn i bildet. Han utga i 1939 'The Races of Europe' og var så vidt jeg vet den som lanserte 'Simple measurement guide' for hode og ansiktsmål.' Stuerent!?! Jeg undres!Harry A.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Kai, har du sette noen forskere som refererer til Coons 70 år gamle bok idag ? Hvis ja, bør du opplyse om det. Og hvis svaret er ja, kan Harry godt opplyse oss hva som er feil hos Coon.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Harry Aronsen, innlegg (164) har rett: Jeg har sjekket rundt, bl.a. [url="http://en.wikipedia.org/wiki/Carleton_S._Coon>http://en.wikipedia.org/wiki/Carleton_S._Coon C.S. Coon er/var en omdiskutert person og kan klart reises spørsmål om hvor stuerene hans vurderinger er idag. Det også klart at hans teorier fra 1939 og senere ikke lenger er gyldige, men forlengst er erstattet av av ny kunnskap om DNA og genetikk og vår opprinnelse. En Coon-test kan i beste fall gi en indikasjon på hvor en del av anene kommer fra på sin vandring fra Afrika, i mitt tilfelle via Finnland/Baltikum/Ladoga som stemmer bra med kjent avstamming fra skogfinner og deres vandringer.Tore (innlegg 165) Den eneste nyere referansen jeg har til Coon er tidligere nevnte Dienekes Pontikos og hans 'Anthropological Research Page' http:/dienekes.110mb.com som er mer opdatert på

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Dienekes webside er visstnok berømt og mye sitert. Men det spørs hvordan han bruker Coon. Står Coon f eks kun i en bibliografi hos D., kan man jo ikke si at den refereres til idag.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Tore (167) Dersom du selv tar testen vil du se at Dienekes Pontikos både har henvisning i side 1 av utskriftresultat teksten og som generell litteratur-referanse. Kalkulatoren finner du på www.dienekes.110mb.com/calc/rac/ men jeg advarer igjen mot å tillegge resultatet for stor vekt.Selv prøver jeg nå å finne måter å oppnå konkrete resultater innenfor genealogisk tid basert på resultatene fra de 153 eksakte treffene med 12/12 på y-dna testen. Etter å ha lastet opp mine data til Y-search dukket det faktisk opp enda flere 12/12 treff ... så i øyeblikket har jeg navn/adresse eller e-postadresse til ca 160-170 nålevende personer med eksakte 12-markørtreff. Dersom kalkulatoren til FtreeDna gir riktig bilde og jeg har oppfattet dette riktig, med ca 56% av 12/12-treffene innenfor 8 generasjoner, bør det kanskje være mulig å finne noe ut av dette.....Mvh Kai

[Gjest Svein Davidsen]

Det har vært flere innlegg her om 12/12 treff på y-DNA test resultater og hvordan disse treff kan hjelpe til å finne slektninger, både fjerne og nære. Det er sikkert at hvis du har søskenbarn eller tremenninger, etc, som har direkte mannslinje bakover vil de sikkert nok ha de samme 12 markør resultatene som du har, men det betyr absolutt IKKE at all 12/12 treff du har er med søskenbarn eller tremenninger. La oss se på hva jeg har funnet med mine DNA tester.Jeg tok min første DNA test i 2005, en 12 markør y-DNA test, og siden har jeg utvidet det til 37 markører, deep clade Haplogroup N test, mtDNA HVR1 og HVR2 tester, og akkurat nå venter jeg på resultatene fra utvidelsen til 67 markører. I tillegg har min kone tatt mtDNA HVR1 og HVR2 testene. Resultatene fra testene er at jeg er y-DNA Hg N1c1* (eller Hg N-M178) og mtDNA Hg J1c1, og min kone er mtDNA Hg T2.Med ”tradisjonell/gammeldags(?)” slektsforskning har jeg sporet min patrilineale linje tilbake 9 generasjoner, til David Hansen, fødd ca 1616 på Sandar, Vestfold, og min matrilineale linje 8 generasjoner tilbake, til Ingeborg NNdatter, fødd 1698 på Inderøy, Nord Trøndelag. Og min kone’s matrilineale linje 3 generasjoner til Vest Skottland.I dag har jeg på FTDNA databasen, som har ca 157 000 y DNA testresultater, 157 12/12 treff, av dem ca 15% i Finland, 0,6% i Sverige og 0,3% i Norge. 1 23/25 treff i Storbrittania. På smgf.org databasen, som har ca 31 000 testresultater, 1 25/30 treff i Storbrittania. 1 23/28 treff i Danmark.Jeg har samlet alle Hg N test resultatene med minst 37 markører som er tilgjengelig på nettet, har funnet ca 350 resultater, og de høyeste treffene jeg har blant dem er: 2 30/37 treff i Finland. 2 29/37 treff i Storbrittania.Jeg bruker TMRCA (Time to Most Recent Common Ancestor) kalkulatoren på http://dna-project.clan-donald-usa.org/tmrca.htm for å regne ut når den siste felles forfedre, jeg har med de jeg har treffene med, levde. En må huske at dette er bare en matematisk beregning som ikke tar hensyn til felles etternavn, geografisk nærhet, etc, og svaret er basert på probabilities (sannsynlighet?). Med de anbefalte mutasjons data på websiden finner jeg at mulige forfedrene levde for så mange år siden:12/12 treff med 90% sannsynlighet; 50 generasjoner, dvs ca 1500 år. 12/12 treff med 50% sannsynlighet; 15 generasjoner, dvs ca 450 år. For 25/30 og 30/37 treff blir resultatene veldig lik og er 90% ; 55 generasjoner, dvs ca 1650 år. Og 50% ; 35 generasjoner, dvs ca 1050 år.Hvis en er så heldig å ha et 36/37 treff så er TMRCA med 90%; 15 generasjoner, 450 år og 50%; 7 generasjoner, 210 år.Smgf, og andre, bruker en 50% sannsynlighet når de rekner ut TMRCA, men jeg synes det gir et alt for optimistiskt resultat og jeg foretrekker å bruke 90% tellene; da blir en ihvertfall ikke skuffet etterpå!Som en kan se, selv med det optimistiske 50% resultatet, viser et 12/12 treff til felles forfedre minst 15 generasjoner bakover så søskenbarn, eller tremenninger, er det ikke!Så det store spørsmålet er da etter å ha betalt ut all disse hundrevis av dollars, og etter alle disse utregningene, vil jeg finne en ”navngitt” ny slektning fra y-DNA resultatene mine? Desverre tror jeg at svaret er at i min livstid vil jeg neppe finne nye slektninger fra Genetisk Genealogi, noe som noen timer brukt til å lese skanna kirkebøker på Digitalarkivet sikkert nok vil finne. Men når sønnesønnen har vokset opp og kanske blitt interessert i hvor hans norske(finske?) patrilineale familie kom fra vil nok DNA databasene være så mye, mye større og muligheten for, for eksempel, et 36/37 treff vil være mye høyere og da vil det bli letter å finne ut hvordan, og når, en etterkommer av den rensdyr jegeren som hadde M178 mutasjonen i Sibir området for ca 6-7000 år siden kom til Vestfold for over 400 år siden.Med mtDNA har jeg 49 (HVR1 plus HVR2) treff i FTDNA, ut av litt over 91 000 mtDNA testresultater, og i smgf 136 treff, ut av 63 000 resultater. Disse treff er spredd over hele Europa. I og med at mtDNA mutasjonene hender så sjelden, på gjennomsnitt bare hvert 20 000 år hvis jeg husker rett, har etterslekten til en dame som har en ny mutasjon tid til å spre seg over et stort område og det er til og med vanskeligere å finne sin matrilineale ane enn det er å finne ens patrilineale linje ved hjelp av DNA.Men, igjen, når datterdøtrene blir gamle nok til å bli interesserte i sin mors mtDNA Hg T2 aner i Skottland (kanskje Irland?) vil sikkert nok en full genome test av mtDNAen være så vanlig at dagens problem med å finne ens matrilineale linje via DNA har for det meste forsvunnet.Er jeg skuffet over disse dårlige resultatene fra DNA testene? Absolutt ikke – Genetisk Genealogi er en fasinerende hobby med store muligheter og vi kan alle drømme og ekstrapolere vidunderlige historier fra de få resultatene vi har.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Svein, innlegg (169) Med DNA-data og interesse for dette fra 2005 er du spydspissen i dette forum. Noen av oss prøver febrilsk å oppdatere oss ...:-) og innser raskt at Y-DNA12 test bør suppleres med minst Y-DNA25 eller Y-DNA 37 test.Genetisk genealogi er ikke bare spennende, men kan allerede gi konkrete resultater både ved kontroll av eksisterende biologiske papirlinjer og uløste problemer, spesielt dersom flere av oss med samme agnatiske linje® samarbeider om dette.Jeg har også oppdaget at noen av kalkulatorene gir for gunstige resultater og dette kan ha sammenheng med forutsetninger om samme etternavn (uaktuelt i Skandinavia pga patronym) og ulike vurderinger av mutation rates. Bruker derfor nå den 'gamle' TMCRA-kalulatoren fra University of Arizona og lav standard mutation rate uavhengig av etternavn, men registrerer at den du bruker er fra Clan Donald og som jeg vil prøve (mot den andre.)Jeg nå fått flere resultater fra FTDNA som har den overlegent største brukerandelen (ca 250 000 personer) og gir direkte opplastingsmulighet både til Y-Search databasen og Mito-search. Har testet 12, 25 og 37 markører for Y-DNA og både HVR1 og HVR2 for mtDNA og venter nå også på resultater fra Y-DNA 67.I mitt tilfelle plassert som R1a1 og en av de som er angitt som vikingetterkommer i R1a1 YCAII og som 'Norse Somerled' av Faux basert på 25 markører. Har foreløpig 10 personer med 24/25 treff og 50 med 23/25 treff, særlig med tilnytning til Shetland, Scotland og Irland. Har flere treff på Jamieson-slekten fra Sandness,Shetland, Orr fra Irland/Western Isles,Scotland, Gilchrist fra Irland, samt både Campbell, McNeill , MacDonald og andre fra Scotland....og har allerede fått kontakt med noen av 25-marker treffene...FTDNA (Family Tree DNA) anbefaler jeg for de som nå ønsker å bli med på DNA-toget, de er både fleksible og hjelpsomme med størst database og har faktisk fått en pris for kundebehandling.om svar på min forespørsel fikk jeg f.eks. vite at deepclade-test for haplogruppe R1a1 bare gir treff på subclades i mindre enn 1% av tilfellene. Ut fra dette fikk jeg endret min siste test til Y-DNA67 mot et beskjedent endringsgebyr på $10 i løpet av et øyeblikk. Mvh Kai

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Apropos haplogruppen R1a's mulige opphav fra India/Pakistan (37 og utover): Dette ekstraktet ble lagt ut på genealogy-dna@rootsweb.com i dag:Human Genetics; Data from Jawaharlal Nehru University advance knowledge in human genetics415 words26 June 2009Genomics & Genetics WeeklyGEWK84English© Copyright 2009 Genomics & Genetics Weekly via NewsRx.com2009 JUN 26 - (NewsRx.com) -- 'Many major rival models of the origin of the Hindu caste system co-exist despite extensive studies, each with associated genetic evidences. One of the major factors that has still kept the origin of the Indian caste system obscure is the unresolved question of the origin of Y-haplogroup R1a1*, at times associated with a male-mediated major genetic influx from Central Asia or Eurasia, which has contributed to the higher castes in India,' scientists in New Delhi, India report.'Y-haplogroup R1a1* has a widespread distribution and high frequency across Eurasia, Central Asia and the Indian subcontinent, with scanty reports of its ancestral (R*, R1* and R1a*) and derived lineages (R1a1a, R1a1b and R1a1c). To resolve these issues, we screened 621 Y-chromosomes (of Brahmins occupying the upper-most caste position and schedule castes/tribals occupying the lower-most positions) with 55 Y-chromosomal binary markers and seven Y-microsatellite markers and compiled an extensive dataset of 2809 Y-chromosomes (681 Brahmins, and 2128 tribals and schedule castes) for conclusions. A peculiar observation of the highest frequency (up to 72.22%) of Y-haplogroup R1a1* in Brahmins hinted at its presence as a founder lineage for this caste group. Further, observation of R1a1* in different tribal population groups, existence of Y-haplogroup R1a* in ancestors and extended phylogenetic analyses of the pooled dataset of 530 Indians, 224 Pakistanis and 276 Central Asians and Eurasians bearing the R1a1* haplogroup supported the autochthonous origin of R1a1 lineage in India and a tribal link to Indian Brahmins,' wrote S. Sharma and colleagues, Jawaharlal Nehru University.The researchers concluded: 'However, it is important to discover novel Y-chromosomal binary marker(s) for a higher resolution of R1a1* and confirm the present conclusions.'Sharma and colleagues published their study in the Journal of Human Genetics (The Indian origin of paternal haplogroup R1a1*substantiates the autochthonous origin of Brahmins and the caste system. Journal of Human Genetics, 2009;54(1):47-55).For more information, contact R.N.K. Bamezai, Jawaharlal Nehru University, School Life Science, National Center Applied Human Genetics, New Delhi 110067, India.Publisher contact information for the Journal of Human Genetics is: Nature Publishing Group, 75 Varick St., 9TH Flr, New York, NY 10013-1917, USA.This article was prepared by Genomics & Genetics Weekly editors from staff and other reports. Copyright 2009, Genomics & Genetics Weekly via NewsRx.com.

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det puttes på en asterisk etter R1a1, så får vi en undergruppe av R1a som vel er uvanlig i Norge, eller tar jeg feil?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nei, tvert i mot. De fleste er faktisk R1a1*, dvs. at de IKKE tilhører de kjente (men sjeldne) undergruppene R1a1a, R1a1b og R1a1c. Når man putter på en asteriks, er det fordi man har testet for om man tilhører en ytterligere undergruppe eller ikke. Jeg gjør det f.eks. ikke, og kan dermed putte på asteriksen, mens andre som ikke har testet det, inntil videre oppgir (eller burde oppgi) resultatet som R1a1.Likeledes er det vel i dag sjelden at folk tilhører 'farhaplogruppene' (røttene)R* og R1*, de fleste er nok enten R1a eller R1b, for R1a's del også helst R1a1, mens R1b ser ut til å være oppsplittet i enormt mange og lange undergrupper. Så er av en eller annen grunn ikke tilfelle med R1a1.

[Gjest Arnstein Rønning]

Aha - takk! Da må jeg foreløpig skrive R1a1 (selv med en 67 test på bordet).På mitt mtDNA fikk jeg over tusen treff på den lille testen, så nå utvider jeg.

[Gjest André Martinsen]

Jeg vil gjerne få innskyte et spørsmål: Kan brødre ha ulik Y-DNA-sekvens (det vil si at én av dem har en mutasjon)?