[#69579] Francis Adelaine f. ca 1590. Fra Elsass i Frankrike til Beiarn i Nordland.

[Gjest Steinar Olsen]

heipussig nok viser dette skiftet til at Ole Johannesen sin far må hete Johannes Olsen siden han er bror (ikke Halvbror) til John Olsen på Seines.Dette gjør jo ikke saken noe bedre siden Johannes og Floen het Andersen. Alternativet kan være at de Andersbrødrene hadde en søster som ble gift inn i Haldorsenslekten på Kvæl. Kvinner er jo ikke nevnt på den tiden borsett fra som enker.Steinar

[Gjest Torild Hermansen]

Jeg flytter dette opp. Mvh Torild Hermansen

[Gjest Inger Eide]

Jeg tror ikke det er skjedd noe nytt her.Ved søk på FS er er: Ole Johannesen Adelaine - International Genealogical Index / NO Gender: Male Birth: 1645 Vold, Beiarn, Nordland, Norway kommet med sammen med en del andre Adelainer. Lurer på hva som er kilden. Står bare: Record submitted after 1991 by a member of the LDS Church. Charles Adelaine også nevnt under samme søk, fikk jeg oppgitt for noen år siden av en fransk kvinne som forsket på slekter i Elsaβ/Alsace. Søskenparet Clarisse og Émile Adelaine i samme søk er nye. Jeg har gjennom årene jevnlig søkt på FS etter navnene Adelaide og Adelaine.IE

[Gjest Inger Eide]

Jeg husket dessverre feil - det var andre Adelainer det var snakk om. Her er noe av svaret jeg fikk fra damen i Frankrike:'Il y a effectivement deux ADELAINE dans mon fichier, Adolphe et François, tous deux témoins à la déclaration de naissance de ma belle-mère, Mathilde Marie Anne Berthe LECONTE, le 3 juin 1900, à PESMES (70140), en Haute Saône, région de Franche-Comté : ce jour-là, Adolphe avait 63 ans, et François 65 ans, d'après l'extrait du registre de l'État Civil dont j'ai la copie et sur lequel il est précisé leur profession : Ils étaient tous les deux maçons'.Adolphe og François Adelaine altså. IE

[Gjest Ernst Moen]

Det er nevnt at det er usansynlig at det kommer tilflyttende en person fra utlandet til Beiarn. I følge Bodøs historie bind 1( 2009), s 255-261 var det stor tilstrømmning til nordlandene i perioden 1530- 1630, først til fiskeridistriktene og så deretter derfra til landbrukskommuner når fiskeriene slo feil. Årsaken var en kraftig befolkningsøkning på kontinentet sammen med svært gode forhold i fiskeriene i Norge.Historien om glasset er nok mest sansynlig en blanding mellom virkelighet og historie pynting, men jeg tror det kunne være en ide å få fastslått hvor glasset fakstisk stammer fra og hvilken tidsperiode.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kanskje noen kan fortelle oss hvor mange av disse tilflyttede som kom til Beiarn i tiden 1530-1630 og navngi dem ?Snakker vi om mer enn null her ?

[Gjest Ernst Moen]

Null blir nok feil. Det er ikke snakk om mange men kildene nevner i allefall en utover den ovenfor omtalte Fransis. (som har få eller ingen kilder)*Peither Kieding (dansk / tysk), Anders sin sønn Johannes var en tid i tjeneste/husmann hos denne Peither. Navnet Kieding finnes også i Bergen uten at det foreløpig er etablert noen forbindelse. Er på Kvæl, nabogård til Voll. Se også innlegg 8.For å avklare saken må vi ta tak i fakta, i denne saken ser jeg 3 dokumenterte fakta:1: Glasset eksisterer, og kan med noen sansynlighet spores tilbake til midten av 1700 tallet (Kjente overleveringer).2: I manntallet for 1664/66 er Anders Floensen på Voll med sønnene Johannes og Floen3: Anders Floensen's enke Ingeborg sitter på Voll ved matrikkelen for 1666 (Anders Floensen har kjent opphav i Beiarn)Anders skal i følge historien være feilaktig være utlagt som far til Johannes. At det skulle være en annen (gammeltyskern) som var far til Johannes er etter mitt syn lite sansynlig. Men vi kan ikke avvise historien på grunnlag av at det er lite sansynlig at en fra mellomeuropa skulle bosette seg i Beiarn, når distriktene rundt er 'fulle' av innvandrere fra fjerntliggende strøk. Derimot kan vi si at sansynligheten for at historien er riktig er svært liten basert på de få fakta som faktisk finnes.

[Gjest Inger Eide]

Er de tidlige skiftene fra dette området skannet? Noen påstår at det er flere opplysninger i originalen enn det som fremkommer på Dis-Salten cden. Hvis det er tilfelle, kunne det ha vært spennende å se om en kan finne flere brikker til puslespillet.

[Gjest Leif Johannessen]

Mht. skiftet i 1750 står det i ”Skifter i Salten” at Ole Johannesen, Wold i Beiarn, er brorsønn av avdøde. Jeg finner ikke at dette er i samsvar med originalen. Det står vel at arvingene er søskenbarn av avdøde slik Terje Gudbrandson har opplyst i Bodin Bygdebok.Lenke

[Gjest Inger Eide]

Til siste innlegg.Mange takk for lenken til originalskiftet, det setter jeg pris på. Ved første øyekast er det ikke noe nytt der som kan hjelpe oss videre. Ser også at det står søskenbarn, men det gjør vel ingenting fra eller til.Et annet spørsmål.Kan du finne et skifte fra 12. november 1722 - (se 'Beiarn - natur, kultur og slekt gjennom tidene' side 189, første kolonne øverst) der Ringaker funderer over Gjertrud Pedersdatters opphav? Jeg finner det usannsynlig at hun skulle være datter av Petter Kieding slik som antydet.Det nevnte skiftet finner jeg ikke på min cd.

[Gjest Leif Johannessen]

Det siktes vel til skifte etter Floen Bendigtsen, Selfors, uten at jeg i farten ser sammenhengen. (Skiftet er ført under Gildeskål i ”Skifter i Salten”.) Lenke

[Gjest Inger Eide]

Takker for lenken også til dette skiftet. Nå har jeg sett skiftet på Dis-Salten cden hos en bekjent. Skiftet åpnet 12/10 1722. Der var bare Floen Bendixens (Selfors i Gildeskål) kone Maren Pederdatter og sønnen Johannes Floensen nevnt og skiftet i lenken gir ikke flere opplysningerJeg snakket med Ringaker om dette skiftet etter at boken hans var utgitt. Han var vagt inne på tanken om Gjertrud Pedersdatter på Kvæl kunne være søster til Maren Pedersdatter. Derfor lurte jeg på om originalskiftet kunne ha noe mer å bygge på. Jeg ser imidlertid i Ringakers bok at navnene Johannes og Floen er mye brukt, men det hjelper oss ikke millimeter fremover, dessverre. Nei, dette er vanskelig.

[Gjest Inger Eide]

Jeg lurer på om noen kan være så snill å oppsummere kort det som står i skiftet etter Morten Olsen Wold, skiftet holdt 11/12 1811. Det var hans sønn, Lars Mortensen, som gav det blå glasset til sin yngste datter Sara i følge Ringaker, 'Beiarn - natur, kultur og slekt gjennom tidene' side 199.Her er skiftet, side 59, andre kolonne nederst:Kildeinformasjon: Nordland fylke, Salten sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 41 , 1811-1813, oppb: Statsarkivet i Trondheim.Merknader: Fol. 1-342. Register i 3A 42.Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24973/62>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24973/62Permanent bildelenke: