[#72791] kaptein Gunder Holgersen Kofoed (1696 - 1778)

[Gjest Liv Aasa Holm]

Jeg spør etter faren til Augustinus Hansen Henden (1761 - 1841). Svigerfaren til Karen Holgersdatter Kofoed. Finn sier han er etterkommer etter søsteren til Augustinus. Hans Hansen er dermed farfar til Gunhild Augustinusdatter, bruden i brudetalen. Todal sier Hans Hansen var barnefødd i Betten (hvor nå det er).

[Gjest Liv Aasa Holm]

Takk til Per Nermo. Jo, dette må være riktig Hans Hansen. (150 og 151)

[Gjest Ann Helle]

Til innlegg 145 og 146.Då eg no las innlegga dekan, tenkte eg at kanskje far til Karen Elsebe kom frå Sundli?Tidlegare har Finn føreslått at faren var militær, og det kan tenkjast, men han må ha hatt eit militært namn som har vor 'mindre betydningsfullt' enn Krey-namnet eller kva tenkjer de om det?

[Gjest Per Nermo]

(151:) På kartet nedenfor finner du Betten, eller 'Betna' som det heter lokalt, ved den røde kulestiften merket ''65'', i Halsa kommune. Fra Betna stammer mange Betten-slekter, mange av dem ubeslektet eller kun beslektet svært langt tilbake i tid.Betna ligger langs Rv39 mellom Kristiansund og Trondheim (Kirkesæterøra). Nederst t.v. ser du fergeforbindelsen Kanestraum-Halsanaustan (over over Halsafjorden). Ved Betna tar det av en veg sørøstover til Surnadal.Rv39 fører deg fra Betna 'nordover' via Liabø i Vågland og forbi Valsøyfjorden og innover Vinjefjorden. Enge ('Engan') er med, og Arasvika ligger på Ertvågsøya i Aure kommune, i nordenden av den blåstiplede fergeforbindelsen (over Vinjefjorden) fra Hendset (som ligger mellom Henden (ved utløpet av Hennaelva på kartet) og Otnes). Målestokk finnes nederst t.v.Som man ser er det ikke lange kjøreturen fra Valsøyfjord til Betna, hverken før eller nå.

[Gjest Per Nermo]

(Liv/147:) Såvidt jeg vet var Augustinus Hansen Betten (c1761-1841) sønn av Hans Hansen Betten (Henden) (1710-1770) og Gunhild Augustinusdatter Karlsvik (c1732-c1755).HHB's foreldre skal være Hans Hansen (Larsstu) Betten (1677-1737) i Betna og Gurå Larsdatter Henden fra Valsøyfjord.GAK's foreldre skal være Augustinus Richardsen Karlsvik og Marit Jacobsdatter Jørgenvåg.Hva står om dette hos Todal som strider mot ovenstående (#147) ?Hans H. Betten f.1677 hadde broren Lars som var g.m. Marit Jonsdatter Todal, lensmannsdatter fra Aure.

[Gjest Per Nermo]

(Finn/12:) Er det riktig oppfattet at du ikke (lenger) mener at Gunder R. Andersen (Kofoed) var gift to ganger (2. g. med 'Karen Jonasdatter'), men kun med 'Karen Elsebe Jonasdatter Krey' (c1694-et1758), og at denne Karen er mor til (bl.a. ?) Holger Andreas 1721, Ellen Lovise c1722 og Jonas c1726 ?Hva er ditt foreløpig 'heteste tips' mht. hvem som kan ha vært Karen (Elsebe/Elisabeth) sine foreldre ?

[Gjest Finn Oldervik]

Her har det kome mange nye innlegg sidan sist ser eg, og spørsmåla har vist Per svara på. Såg ingen særskilde feil der som eg reagerte på.Vedrørande Augustinus Richardsson Karlsvik, så var han lensmann om eg ikkje hugsar feil, og kona Marit Jakobsdotter Jørgenvåg var av same slekta som etter kvart kom til Aresvika og vart inngift i slekta til Gunder i Vågosen. Augustinus var av den kjende lensmannsslekta på Halsa og gjennom farfaren var han truleg av Hagerupslekt. Sjå meir om dette i denne debatten LenkeSå attende til Karen og Gunder.Per (156). Ja, det rett oppfatta slik eg meinar samanhengen er no. Eg ser ingen grunn til å hevda at Gunder var gift to gonger når kona vart kalla Karen Elsebe både då ho gifta seg og då ho døydde. Innførselen i Oppdal kyrkjebok seier at ho var dotter til ein Jonas og i same kyrkjeboka er også Ellen Lovise nemnd.

[Gjest Finn Oldervik]

Gløymde å svara på kva som var heitaste tipset når det galdt Karen Elsebe Krei sine foreldre.Sidan det er snakk om tips, så må det kanskje verta, Elsebe, dotter til Hans Henriksson Krei og kone Karen Folquordsdotter som mor og som far ein ukjend Jonas. Ein kan sjølvsagt ikkje sjå heilt bort frå at Karen kan vera uegte født heller. Slikt hende sjølv i 'dei beste familier' ;-))

[Gjest Per Nermo]

(Finn/157:) Kunne du for ordens skyld angi slektsforbindelsen mellom Marit Jakobsdotter Jørgenvåg og det folket som kom til Aresvika og ble inngiftet i slekta til Gunder i Vågosen ?

[Gjest Finn Oldervik]

Per (159)Marit Jakobsdotter Jørgenvåg hadde ein bror som heitte Peder Jakobsson. Han kjøpte Aresvika (nabogard til Vågos i vest) av Karen Tønder i 1748 med sag og laksevorpe for 480 rd. Det var soneson til denne Peder som i 1790 gifta seg med Gunhild Holgersdotter Kofoed Vågos.Jørgenvågslekta er forresten ei særs interessant slekt og etter det som er grunn til å tru så stammar ho delvis frå Inn-Trøndelag og storgardar som Gjørv og Stor-Bjørkan (Var det ikkje der Hans Krei held til?) m.m. Truleg har denne ætta på Gjørv delvis sitt utspring i den kjende Aspaætta på Nordmøre. Det er og visse indikasjonar på at dei eldste Krabbane kan vera å finna blant forfedrane til Marit og Peder Jørgenvåg m.fl. Men det er ei heilt anna historie.

[Gjest Ann Helle]

Hei!Har no laga eit nytt tema om Guri Hansdtr. frå Inderøy. har fått nr 73123

[Gjest Ann Helle]

Kunne me ha laga eit nytt innlegg som handlar om Jørgenvåg-slekta?Eg har lånt og levert tilbake Tusna-bøkene. Meinar å hugsa at eg las om Inderøy og Sto-Bjørka, men finn ikkje att om eg har notert det ned.

[Gjest Ann Helle]

Nokon som kjenner til foreldrene til Ane Jonsdtr. Ertvaag, kona til Holger Andreas Gunderson?

[Gjest Ann Helle]

Kunne hatt lyst til å jobba litt med Mette Kristine Berg, laga eit nytt innlegg om henne, kva tenkjer de andre om det.Har lese ein debatt tidlegare, meinar at det var Arnt som starta den debatten, men finn han ikkje att. Kan nokon hjelpa meg det?

[Gjest Finn Oldervik]

Ann (163)Foreldra til Ane Jonsdotter Ertvåg er etter notat eg har gjort; Jon Nilsson Ertvåg f. ca 1695 (Budde på Semundset i Foldfjorden) og Marit Andersdotter Ertvåg. Som enkje vart Marit gift med gardbrukar Sivert Jonsson Ertvåg. Ho døydde i 1751 og dotra Ane som vart gift til Vågosen vart då sagt å vera 21 år, dvs. f. ca 1730.

[Gjest Ann Helle]

Finn (165) Tusen takk. Alderen til Ane, stemmer med det som står i 1801- teljing for Oure og Vågos.

[Gjest Svein Davidsen]

Jeg har lest, men ikke helt 'fordøyet', alt som er skrevet i denne tråden om mine aner Hans Henriksen Krey og Karen Folqvordsdatter. Hans og Karen flyttet til Inderøy fra Orkdal ca 1680 så det er en god forbindelse mellom de to stedene. Jeg vedlegger en utskrift av hva jeg har om Hans og Karens etterkommer(5 generasjoner bare). Som dere kan se er det ingen Karen Elsebe Jonasdtr, bare Elsebe Hansdatter.Hvis Karen Jonasdtr war fødd rundt 1700 kan jeg se 2 muligheter og de er at en av Hans og Karens to døtre, Elsebe eller Sophy ble gift med Jonas NN, men Inderøyboka har ikke noe om det og kirkebøkene går ikke så langt tilbake.Hvis hun var Karen Henriksdtr er det mulig at hun kan være en unnevnt datter av Henrik på Sundfer gård, eller, hvis hun var fødd litt senere kanske var hun datterdatter av Henrik, datter av sønnen Johanes Henriksen Krey, fødd 1683, som i 1701 tellingen var offiser.Skal nå studere innleggene for å se hva som har blitt sagt om Karen Elsebes fødselsår.

[Gjest Svein Davidsen]

Utskriften ble ikke med, forsøker igjen!

[Gjest Svein Davidsen]

PS Navnene med STORE bokstaver er mine aner.

[Gjest Arnt Hoem]

Ei lita historie som handler om Kofoed og som kan vere artig å dele med dokker: For en del år tilbake var en av etterkommarane i kofoedslekta , Hermund Skjølberg, som arbeidet i Oslo, på en auksjon på slottet der han kjøpte en ridesadel som skulle ha tilhørt Holger Hansen Kofoed. Men det står inngravert 'Kriberg' på sadelen. Det kan ha seg slik: Da Kofoed flyttet til Bergfallgarden i Aure tok han over etter en som hette Kreiberg, og kanskje handlet de litt hester og utstyr segimellom. Hvordan den havnet på slottet kjenner jeg ikke til. Stigbøylene er tatt vare av Tore Kuløy, men sadelen vet jeg ikke hvor er.En annen sak: Hvis en deler navnet Kreiberg blir det Krei og Berg. Dette er sikkert en tilfeldighet men ga meg noen tanker.

[Gjest Per Nermo]

Det var vel da Christopher Olsen Tønder's enke Karen Hansdatter Femmer (1678-1754) som i 1748 solgte Arasvika til Peder Jacobsen Jørgenvåg. (Hun hadde riktignok også en sønnedatter Karen Lucia Olsdatter Tønder, f. ca.1737?). (Var det slik at Karen som enke (rundt 1740) flyttet til Batnfjord ?)Alderen i FT1801 på Peder Jacobsen Jørgenvåg's sønn Jacob Pedersen i Aresvik (svigerfar til Gunhild Marie Holgersdatter Kofoed) er angitt som '60 år', men det må være feil. Han må vel være 10 år eldre (altså f. ca. 1730) for å 'passe inn' mellom sin far (som vel er f. rundt 1700) og sønnen (som i FT1801 er angitt som f. ca. 1764).Denne Jacob Pedersen (f. ca. 1730 ?) i Arasvika var i 1801 enkemann for 2. gang, og hadde barna Peder (36 år, fra 1. ekteskap ?) og Fenniken (14 år, fra 2. ekteskap ?).Hvilke to kvinner hadde Jacob i Arasvika vært gift med ?Sønnen Peder's barn med Gunhild er i FT1801 angitt som Jacob 11, Holger 9, Jonas 7, Peder 5 og Ales 4 (se Lenke).

[Gjest Per Nermo]

Dette innlegget (over) henviser til innlegg #160.

[Gjest Per Nermo]

(Når Finn (forhåpentligvis) har svart på #171 skal jeg love å ikke gnåle mer om Jørgenvåg i denne tråden .....)

[Gjest Per Nermo]

Liv, har du en respons på #155 ?

[Gjest Finn Oldervik]

Per (171)Den eldste Peder Jakobsson (Jørgenvåg) i Aresvika var gift med ei Maria Olsdotter Årsund. Ho døydde i 1763 og då var eldste sonen, Jakob sagt å vera 22 år, altså f i 1741. Dette stemmer jo heilt greitt med at han er 60 år i 1801. Det betyr då at Jakob var 23 år då sonen, Peder vart født i 1764 og det skulle vel gå greit vil eg tru :-).Jakob Pedersson f. 1741 vart først gift med Alet Rasmusdotter Kletten. Alet døydde i 1783 og ho og Jakob hadde ikkje andre born enn Peder (f. 1764). Jakob prøvde seg på ny i ektestanden (1786) og denne gongen med Fennichen Hansdotter Todal. Fennichen fekk ikkje noko langt liv etter at ho kom til Aresvika. Ho døydde på barnseng alt i 1788 etter å ha gjeve liv til dotra, Fennichen som vart døypt etter mora. Etter at Peder Jakobsson Jørgenvåg kom til Aresvika har det visst vore Jokob og Peder (Per) i annankvart ledd fram til dags dato.Elles er det rett som du skriv at Karen Femmer Tønder flytte til Batnfjorden då ho drog frå Aresvika litt etter 1740.