[#72791] kaptein Gunder Holgersen Kofoed (1696 - 1778)

[Gjest Liv Aasa Holm]

Til Per (154, 155). Tusen takk for kartet. Der falt endel brikker på plass for meg. I Todals artikkel (bryllupstalen) står det ikke navnene på Hans Hansen Hendens foreldre, men på HHHs mors foreldre. Derfor spurte jeg. Dessuten: her kom det mange nye navn inn i mitt slektsregister. Min fars onkel, Olaf Lien i Ytre Fuglvåg, hadde ikke notert ned noen av Augustinus Hansen Hendens slekt. Og selv var jeg ikke kommet så langt ennå. Alt dtte er min farmors slekt. Jeg forsøker samtidig å få orden på min farfars slekt (Nord-Trøndelag)(ganske mye unøyaktige datoer og navn der), samt min mormors slekt (Oppland). Min morfars slekt (Toten) er heldigvis godt dokumentert av andre i den slekten. I tillegg kommer min svigerfars slekt (Danmark) og min svigermors slekt (Sverige). Så det er mange tråder å holde i og mange lokale områder jeg må gjøre meg kjent med. Alle innleggene her har imidlertid vært veldig nyttige for meg.

[Gjest Per Nermo]

Karen Elsebe Holgersdotter Kofoed (c1761-1840) og Augustinus Hanssen Henden hadde altså en datter Gunhild Augustinusdatter Gjerde som ble g. i 1825 Peder Halvorsen Todal, sønn av Maria Joensdatter og Halvor Pedersen Todal (f. ca. 1751).Hvordan var denne Halvor Pedersen Todal (f. ca. 1751) ev. i slekt med f.eks. Hallvard Hanssen Todal (c1678-1760), gardbruker (på Vollan, Engdal, Aure ?) ?

[Gjest Ann Helle]

Svein / 168 Det var kjekt å få med ein frå ei annan Krey - grein.Har søkt på 1801- teljinga og etternamn, Krey / Krei. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=f1801>Lenke

[Gjest anna helle olsen]

til per(171) fenniken giftet seg med hans augustinussønn gjerde. hun dro ALDRI!!!hjem igjen til aresvikgården etter at hun giftet seg. fra gjerde kunne hun se over bukta til aresvikgården.

[Gjest Ann Helle]

Til Finn og de andre som tyder dei orginale Kyrkjebøkene.Då eg var innom Biblioteket sist, las eg i ei av Oppdalsbøkene, der stod det om ein mann på ca 80 år i ca 1730, meinar han heitte Rikard og han hadde ein son som heitte Gunder. Dette var ein historie om faren som tok livet av seg ved å gå i myra og sonen som bad om 'nåde' for faren. Det stod inga ættesoge i tilknyting. Spørsmålet mitt; er Rikard og Gunder namn frå Oppdal og traktene rundt der? Er desse namna hyppig brukt i kyrkjebøkene?Spørsmål 2; kva kjelde har me for at Gunder også heitte Andersen?Korleis kan me tenkja omkring namna til Gunder? Kor kan me leita etter hans forfedrer?

[Gjest Per Nermo]

(179:) Fenniken giftet seg da med sønnen til sin tremenning.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Anna (179)Artig historie! Veit du kvifor Fennichen aldri fann vegen til Aresvika meir etter at ho vart gift til Gjerde? Meinte ho seg dårleg handsama i barndomsheimen, eller var det andre ting som held ho derifrå?Ann (180)Kor vidt Richard og Gunder er særskild mykje nytta i Oppdal veit eg sant å seia ikkje. Richard var i grunnen eit typisk namn for Falch-ætta samt for ei Hagerup-slekt. Gjennom den siste slekta kom Richardnamnet først til Halsa, då lensmann Christen Søfrensson Halse døype eldste sonen sin for Richard. Også sonen vart lensmann og er blant forfedrane til den Augustinus Hansson Henden som har vore nemnd nokre gonger tidlegare i debatten. Richard hadde ei dotter som var kalla Gjertrud Hagerup og ho vart gift med løytnant Kristen Setnes (frå Rauma) og busett i Fuglvågen på Ertvågsøya i Aure.Kva gjeld Gunder (Gunnar), så kjenner eg heller ikkje noko særleg til utbreiinga av dette namnet. I mitt eige prestegjeld, Aure som eg kjenner best, var det vel eigentleg lite utbreidd tidleg på 1700-talet.

[Gjest anna helle olsen]

til finn(182) fenniken ville ikke gifte seg med han på gjerde! det var visst en på henda hun ville ha. tvangsgifte innen familien var vanlig...familien ble styrket i samhold om noe skjedde. et annet eks..holger absalonsen vaagos f.juni 1796.giftet seg med sin kusine ales pedersdatter aresvik. etter bryllupet var hun ikke i aresvikgården på 17 år. så gikk det 14 år før hun var der. de fikk ett barn.. absalon...han er det bilde av i vågosen sammen med sin kone ane josvadatter skogset.

[Gjest anna helle olsen]

til finn. en annen lokalhistorie! i vågoselva er det en stor holme det vokser gras på, kalt 'grasholmen'. aresvikbonden og vågosbonden var ikke enige om hvem som eide den.en dag hadde han fra aresvika hadde slått graset på holmen og de to kom i krangel med hverandre. da gikk vågosbonden opp til skogsetvatnet, til demningen der,åpnet den og slapp løs vatnet..skylte dermed vekk graset. dette var absalon holgersen og hans svoger fra aresvika. de ble kalt 'dranker aresvik' og 'full vågos'!!det sies at de to sjelden var helt edrue. i dag er det aresvika som eier holmen.

[Gjest Finn Oldervik]

Anna (183) og (184)Tusen takk for disse små, til dels morosame anekdotene frå tid som gjekk. Det er truleg ikkje så mange av oss som har munnleg tradisjon om forfedrane våre å fortelja som levde såpass langt attende i tid som det Anna her presenterer. I alle fall har ikkje eg det.Eg lurar litt på kven som er kjelda til desse historiene og er dei berre overlevert gjennom munnleg tradisjon innan slekta?

[Gjest Ann Helle]

Til AnnaEg likar best historien frå Kvernhuset, han kan tolkast på fleire måtar. Du må også ta med den historien.Ein annan historie; etter at Prestegarden på Aure hadde fått nytt hus og franskinspirert hage (ein gong på 1800-talet), lagde bøndene seg hageanlegg med karpedam. Det skal ha vore karpedam ved sida av huset i Vågosen. I Bergen var det nokre rikmannshus /hagar som hadde karpedammar på 1930-talet.

[Gjest anna helle olsen]

til finn(185) og ann(186) jeg har en far med god hukommelse. disse historiene er muntlig nedarvet. peder aresvik..naboen over elva er også en historieforteller.. og så var det historia fra kvernhuset da..!!! absalon..drankeren i vågosen hadde kvernhus oppi elva ved fossen. det sies så at jo fullere han var desto finere ble melet malt. han satt på kne foran slipesteinen.. med øret så nær kvernsteinen som ingen andre enn han torte..med det finstilte han steinen.

[Gjest Arnt Hoem]

Til Ann (180) Kan du huske i hvilket bind av oppdalsbøkene du fann denne historia om Rikard og Gunder ?

[Gjest Ann Helle]

Arnt /188Eg har vore på Biblioteket i dag og lånt bøkene. Fann ikkje historien att med det same. Skal på arb i kveld, sender melding når eg har funne att historien. Eg tenkjer at me må leita etter førenamna hans.Finn / 182På laurdag er det slektsforskardag på Biblioteket i Bergen, tenkte at eg då skulle spørja om det med førenamn, Flach-ætta og Hagerups-ætta, og bruk av førenamn.Også Mette Kristine og Ellen Lovise (Finn / 90) er interesante namn å prøva å finna ut av.

[Gjest Per Nermo]

(Finn/182:) Du skriver er om Richard, 'den eldste sonen' til lensmann Christen Søfrensson Halse. Hvilke andre sønner hadde Christen ? (Jeg har kun notert en eldre søster Marit).Christen var gift med enken etter lensmann Daniel Augustinussen Halse. Er det fastslått om Daniel var far til følgende tre ? : - Ingeborg Danielsdatter, g.m. Anders Christophersson Lervik (sistn. formynder i 1687 for Lisbeth, datter av Isak Danielsen Halse) - Lauritz Danielsen paa Henrichsøen [?] i Hitteren, 40 aar i 1701 - Hans Danielsen paa Stensøen [?] i Hitteren, 40 aar i 1701 ?) (de to sistn. fra Hornemann)

[Gjest Ann Helle]

Hei! Arnt /188Eg hadde lagd for få notatar til å skriva om historien, på andre sida er det ein interesan historie. Historien er å finna i Meldal Bygdebok Bind 1. Red.: Olaf Havdal, Utgivar Meldal kommune 1968. Historia startar midt på side 183. Eg hugsar feil, det var ikkje Richard men Rasmus Brekken og kona. Sonen heitte Gunder og han søkte om at faren måtte bli gravlagd på skikkeleg vis. Så det var ikkje eit spor etter Richard.Det eg leita etter den gongen var å finna kven var prest i(Finn/33) barnedåpen i Oppdal. Her trefte eg på ein prest som markerte seg, men om det var han som var prest i nemde barnedåp er ikkje godt å seie.Nett no er det ikkje lett å finna ledetrådar. Kva kan me tenkja om namna: Gun(d)er Richard Andersen. Er det namna til morfar, farfar og far eller farfar, morfar og far eller ingen av delene? I og med at han er kalla Andersen i 1701, så har ikkje faren eit etternamn, eller?

[Gjest Ann Helle]

Har funne ein annan Gunder.Sundfer gard på Inderøya, som Henrich Hansson Krey hadde frå ca 1685 og utover. I 1559 heitte oppsittaren på garden Gunder og ein husmann heitte John.

[Gjest Arnt Hoem]

Hei Ann (191)Takk for disse opplysningene ! Det vil vel si at historia om Richard og Gunder i Oppdal faller bort.Kan ikke finne i kirkebøkene fra Orkdal hverken om dåpen til Gunder (1696) eller forlovelse og giftemål til Mette Kristine Berg og Holger Hansen Kofoed.Synes det var interessant innlegget til deg Finn (91) om Jon Gunnarson Berg som kjøpte Skipnes i Aure. Hvis han var bror til Mette Kristine Berg kunne Gunder blitt oppattkalla etter morfaren ???Finnes det noe skifte fra denne garden Skipnes?Kanskje Mette Kristine og Holger giftet seg i Aure og at nedtegnelsene i kirkebøkene gikk tapt under brannen i 1772??? Likeså nedtegnelsen av dåpen til Gunder ???

[Gjest Ann Helle]

Hei!Eg kunne tenkt meg å sjå litt nærare på namnevala Mette Kristine og Holger , gjorde då dei døypte borna sine. I Anna og mine sine Kofoed papir står namna deira opplista.a. Mette Kristine f. 1700 b. Johanne Elisabeth f. 1702 c. Hans Holgerson f. 1703 d. Fredrik død små e. Absalon død småMette Kristine Kofoed, g.m. ........ Oldesloe, Kaptein, Norge Johanne Elisabet Kofoed, g.m. Jens Hansen Maastrup.Absalon-Petter døypt: [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=dp16381695&gardpostnr=476&personpostnr=1005&merk=1005#ovre>Lenke Døypt Abigail-Maria:LenkeGravlagd Abigail-Maria:

[Gjest Ann Helle]

Hei!Eg har no lese / sett gjennom debatt http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe eit av måla var om eg kunne koma over kvinnenamna Mette Kristine / Christine og Ellen Lovise, men det gjorde eg ikkje og det var nok både Finn og Per godt orientert om.Eg fann namnet Anders Richardson Hagerup.Til deko som har hjennskap til mange namn, kan Mette Kristine / Ellen Lovise, koma frå ein Borgar-familie i eller rundt Trondheim?

[Gjest Stig Løchen Dragseth]

Hei og takk for mye nyttig informasjon!Mulig dette blir litt på siden av tema men prøver allikevel!Ifølge denne debatten hadde Gunder Kofoed bl.a en sønn; Jonas f ca 1726. Jeg har funnet ut at Jonas fikk en datter; Gunnild Jonasdatter f 1783 LenkeGunnild giftet seg etterhvert med Peder Nielsen som var dreng på Aresvik ft 1801. Er det noen som vet hvem som var mor til Gunnild? I kirkebokinnføringen står det bare 'Et uekte barn fra Gjerde'Er det noen som har opplysninger om skjebnen til Gunnild og Peder vil det også være svært interessant!Mvh Stig

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Stig!Det står ved dåpsinnførselen at mora het Marie Iversdotter, tjener på Gjerde.

[Gjest Stig Løchen Dragseth]

Takk skal du ha! Trodde Marie Iversdatter var en av fadderne!

[Gjest Liv Aasa Holm]

Til Ann Helle (194). Jeg har også de dataene, men jeg hadde ikke Abigail (fant henne i Orkdal). Men i mine papirer står det at Fredrik er født i 1705. Det må jo være galt. Abigail er født i 1705 og der er ikke spor etter Fredrik det året. Har du et fødselsår (ev. dødsår) for ham? Liv

[Gjest Ann Helle]

Liv / 199. Nei eg har ikkje noko meir om Fredrik, eg har ein gong lånt Bistrup si bok om 'Kofoed-ætta', kanskje det står noko der. For ca eit år sidan mista eg alle datane eg hadde. Skal prøva å få lånt boka ein gong til.I Føreordet til Orkdalsboka står det. ' Men - i 60 år - frå 1717 - 1777- overlet prestane i bygda kyrkjebokføringa til klokkarane i Svorkmo. Dette hadde den leie fylgjea at kyrkjelege forretningar: dåp, vigsel og gravferd kunne bli gløymt innført. Heller ikkje vart vel alle forretningane ført inn med riktig datering.' Dette kan evt. vera ei forklaring på at me ikkje finn det me leitar etter.Kanskje det kan dukka opp nye opplysningar no når Skifteprotokollar kjem ut på nettet. I Orkdalsboka står det mellom anna: 'I 1711 måtte kapteinen betala skatt av paruque (parykk), og frua hans av fontange (ein slags hovudpynt eller håroppsetning). Om gunder. Han fekk skøyte av Holger Kofoed i 1726 'mot hans mødrene arv'.Eit spørsmål vert: Fekk Mette Kristine og Holger sine felles born, same arv som Gunder i 1726?Stig / 196 Spanande at det dukkar opp nye 'greiner' på slektstreet. Hadde det vore ein ide å etterlysa Gunnil og Peder i ein eigen Debatt? Er det nokon som har gjort seg tankar om kor Gunnhild namnet kjem frå? Eg har tenkt at Gunhild Marie, kunne koma frå Gunder og Mette?