[#73627] Normalisering av navn. NSFs seminar 21/11. Skal vi 'varme opp' her?

[Gjest Bjørn Flor]

Jeg er ikke kjent med konkrete navn på søkeverktøy som gir oss mulighet til å finne det vi muligens ikke visste at vi lette etter, men vet at de finnes. Noen av de digitale telefonlistene på nettet må bruke (elementer av) slike, for der får jeg ofte overraskende og hjelpende svar utenfor det jeg trodde jeg lette etter.I The Masters Genealogist (TMG) er det mulig å legge inn så mange hendinger man vil av alle slag, også navn. Det er også enkelt å bestemme om navn skal legges inn bare for søking, eller om (og hvordan) de skal kunne skrives ut i rapporter.Det har hendt mer enn en gang, at jeg har ombestemt meg, og tenkt at alle de navnene denne personen har fått i sin levetid, er verd mer enn å kun stå på lista for navnesøk. De forteller så mye om utviklingen i den tiden personen levde, at det blir en viktig dokumentasjon i denne personens livshistorie. Normalisering av navn ville her grense mot historieforfalsking.Så for meg er det klart: Avanserte søkeverktøy gjør normalisering unødvendig i den digitale verden - ja, normalisering kan faktisk motarbeide det vi søker å oppnå.mvh Bjørn F

[Gjest Arild Kompelien]

Bjøtn i (101): 'Det har hendt mer enn en gang, at jeg har ombestemt meg, og tenkt at alle de navnene denne personen har fått i sin levetid, er verd mer enn å kun stå på lista for navnesøk. De forteller så mye om utviklingen i den tiden personen levde, at det blir en viktig dokumentasjon i denne personens livshistorie. Normalisering av navn ville her grense mot historieforfalsking.'Min påstand - Din ane har mest sannsynlig kun hatt et navn hele livet. Alle de forskjellige skriftvariantene forteller ingenting om din anes livshistorie, men langt mer om skriverne og mangel på ensartet rettskriving.Mitt navn er også blitt skrevet på ca. 10 forskjellige måter, men det sier ingentig om meg, heller ikke om tida jeg lever i, men mest om skriverne.

[Gjest Harald Søren Storaker]

Eg er enig med Arild (102). Eg vil tru at før 1900 så hadde folk flest et eigerforhold til navnet sitt muntlig, men det skriftlige var overlatt til den enkelte pennefører.Vi finner mange navnevarianter i FT-1865. Spesielt i Stavanger har eg funne mange fornøyelige - [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=41&filnamn=f61103&gardpostnr=457&personpostnr=4515&merk=4515#ovre>Lenke Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

på tide å melde seg på . . . . fristen er på onsdaghttp://genealogi.no

[Gjest Berit Gullbekk]

Legacy har også muligheten til å legge inn så mange varianter av navn du vil. Meget nyttig ved søk! At programmet ikke har samme mulighet når det gjelder stedsnavn er synd, men det har jeg foreslått i mail til dem.

[Gjest Berit Gullbekk]

At det i 'offentlige' registreringer hadde vært greit med normalisering er jeg enig i. Jeg har gjort det i min private base siden hvordan navnet ble skrevet avhang av den som skrev og ikke den som oppga det.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg synes denne debatten har avklart mange av de utfordringer de som skriver av originalkilder og de som skal utvikle søkeverktøy står overfor i tiden framover.Personlig må jeg si at jeg faktisk er litt enig i alle de synspunktene som har fremkommet her, og jeg har lært mye.Jeg ser fram til seminaret på lørdag, og håper jeg får se og høre flere av dere der.

[Gjest Arild Kompelien]

Ser jeg i (102) skrev Bjørns navn feil, som Bjøtn. Det var ikke tilsiktet, men burde kanskje vært det for å illustrere hvor lite interessant det er for Bjørn, og at det sier mer om skriveren enn Bjørn. Årsaken er at det har gått for fort, og t ligger ved siden av r på tastaturet.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Så langt jeg ser det, har vi flere parallelle diskusjoner. Den ene - som jeg har vært opptatt av - er hvordan jeg skal presentere Povel Clausen (født på Grønland i Aker) f.eks. i dette forum, slik jeg her gjør og slik han selv skrev navnet sitt, eller 'normalisert'/'standardisert'/'normert' til f.eks. Pål Klausen. Det er dessverre tilhengere av denne siste formen.En helt annen diskusjon er søkeverktøy til databaser hvor fleksibiliteten kan være stor, imidlertid ser det ut til at man glemmer at det ennå i 2009 finnes noe som heter bøker og register til disse. Dette kan jeg ikke se at noen har berørt.Dessverre får jeg ikke anledning til å delta lørdag. En liten sidemerkning allikevel gjeldende lesekunnskap (obs. ikke skrivekunnskap) i vårt naboland i øst. Det har kommet ut flere bøker om 'den store nordiske krig 1700-1721' der, minst 2 siste året. Om krigens første år (1700) skriver man at det råder enighet om at i ethvert bondehushold var minst en person som behersket dette (dette i forbindelse med bevarte soldatbrev fra krigen på Skjælland og Baltikum).En svakhet i diskusjonen og argumentasjonen - selv er jeg dessverre intet unntak - er at vi nesten/helt fokuserer utelukkende på menn. Årsaken er forsåvidt åpenbar, det er fra dem vi finner nesten all dokumentasjon for våre påstander/hypoteser/teorier/dogmer/antakelser. Men la oss ikke helt glemme at det fantes kvinner også den gang og at de hadde helt ulike samfunnsroller enn menn. Heller ikke dette er trukket fram, ei heller av meg selv.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til orientering, når Geir har konkludert med at denne debatten har hatt parallelle diskusjoner: Lørdagens seminar vil dreie seg hvordan vi presenterer fortidige personers navn i artikler, bygdebøker, spørsmål i forumet osv. Diskusjonen om databaser er det ikke meninga å berøre.Ellers var det leit at Geir ikke har anledning til å delta!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

KristianMen dagens artikler og bygdebøker vil nesten helt sikkert digitaliseres, og da vil søkemulighetene i basene være et høyst relevant diskusjonstema, men kanskje på et annet seminar?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Uten at jeg tror det er noen særlig stor fare for å 'bli tatt', vedkommende fra Grønland het Poul Clausen (Povel Clausen er en helt annen), men det betyr jo ikke noe som helst i diskusjonen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Lars Ove (111): Det kan være et moment. Men den diskusjonen som har vært ført her, om normering av navn kontra bokstavrett gjengivelse i kildeavskrifter/databaser, vil ikke høre naturlig hjemme på seminaret.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

En liten rapport om det vellykkede seminaret finner dere her: http://genealogi.no/