[#74222] Immigrantar til Kristiansund frå Salzburg

[Gjest Reidar Oddløkken]

Undres om årets nobelpris-vinner i litteratur, tysk-rumenske Hertha Müller kan være etterkommer av disse gruppene?

[Gjest Bodil Brøgger]

Nei, jeg regner med at Hertha Müller tilhører Siebenburger-tyskerne som holder til i Transilvania. De forteller selv at de ble invitert dit av den ungarske kongen for å forsvare området mot røverbander, særlig tyrkerne. De sa også at de møtte protestantismen når de var på turer til Leipzig-markedet. De fleste menn og kvinner ble deportert til Sibir etter andre verdenskrig. Senere hjalp Vest-Tyskland dem med å utvandre ved å betale en erstatningssum for hver som dro. Var selv i området på studietur for noen år siden.Fra Wikipedia, Tysk: 'Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I tida etter 2. verdenskrig utgjorde de ca. 300 000 mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland.'Men dette er jo på siden av temaet.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 27, takk for fin ny viten, og beklager at det ble litt snubling i folkegrupper etterhvert. Skal prøve å spore tilbake til det opprinnelige før jeg også havner hos Vlad Tepes i Transylvania. mh Reidar

[Gjest Tore Kristiansen]

Til Finn (5) angående opphavet til navnet Israelsnesset i Kristiansund.Nesset er oppkalt etter Israel Granstrøm Lenke.Kristiansunds historie bind 2, side 396: Arbeideren Israel Larsen Granstrøm lot i 1800 oppføre et lite vånehus på Israelsnesset, som har fått sitt navn etter ham. Det inneholdt bare 'een Stue med 2 Fag Blyevinduer og 1 Grødstens Bilæggerovn, et Kiøkken med muret Ildstæd, alt af Tømmer med Spærlofter over. Taget tækket med Næver og Brædder, udvendig deels bordklæd'.En liten sak til fra samme innlegg: Kristiansund (og Molde) fikk kjøpstadsrettigheter først i 1742, ikke 1737, som du har skrevet. :)

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Tore for orientering om Israelsnesset og opphavet til namnet, samt korrigering av årstalet då 'Lille-Fosen' fekk bystatus og vart til Kristiansund N som det heitte i min barndom. Det er ikkje alltid minnet fungerer optimalt og då går det som oftast gale. Kunne 1737 vera det året vi fekk loven om innføring av ålmenskulen tru?

[Gjest Arnstein Rønning]

#29: 'Taget tækket med Næver og Brædder...' - hva menes med 'Brædder'? Det er vel ikke feilskrift for 'bræddet', dvs 'tjærebredd'? Men da hadde det vel ikke vært stor bokstav først i ordet, så hva er 'Brædder'?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vet ikke om det er denne danske bræddebekledningen det kan være snakk om, det gikk vel kanskje en del på dansk på den tiden? Men det kan vel ha med 'tjyrru-bræing' å gjøre også?Lenke

[Gjest Arne Solås]

Ja, det er sikkert korte trebord (fjøler) det ble tekket med. http://ordnet.dk/ods/opslag?id=431020

[Gjest Tore Kristiansen]

Forklaringa om huset på Israelsnesset i (29) er satt i anførselstegn i boka, og det står en note bak. Den noten henviser til Branntakstprotokollen 1807.Jeg har ikke kopi av den, men i branntakstprotokollen for Kristiansund for 1787-1796 finner jeg ordet 'Bræder' nevnt flere ganger. Det ser ut til at 'rød Pandsteen' var det vanligste på takene. Bræder brukte de tydeligvis hos de fattigste og på naust og uthus. På et hus var det også ei anna farge: 'Taget tækket med blaae glasseret Pandsteen', men dette huset var taksert til 800 riksdaler i 1786, og var eid av postmester Christie. I det huset vokste stortingspresident Christie opp.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk, da er det vel snakk om det vi i Trøndelag kalte 'spontak' - tynne treskier lagt nesten på samme måte som takstein. Det eldgamle uthuset vårt på den gamle husmannsplassen hadde spontak.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er litt usikker på om dette er det same som spontak. Eg hugsar at vi hadde spontak på naustet i Oldervika der eg vaks opp, - elles var det mest torvtak, men også ein del bølgeblikk.Kvart spon var vel sjeldan stort lengre enn 40 cm og etter hugsen, ca 8 cm breie. Opphavleg var spona skåre eller kløyvd med ein såkalla sponkniv og den tida spona vart laga på den måten var tak som var tekte med spon både tette og sterke. Etter at dei byrja å skjera spon med sag, var spona meir utette og jamt dårlegare. Årsaka var at trefibra var kutta når ein laga spon på den måten.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg lurer på om bræddebekledning kanskje er noe annet enn den tradisjonelle takspona vi tenker på. Prøver denne lenken men den funker kanskje ikke?Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Lenken i 37 funket ikke, men skriv inn bræddebeklædning i søkefeltet her:http://www.altomhus.dk/?parent_id=3590

[Gjest Tore Kristiansen]

Etter å ha leita etter forklaringa på bræder/brædder tror jeg at ordet er et gammelt norsk ord.Jeg fant forklaringa på bræder i Jon Bojer Godal: Tre til tekking og kleding, Landbruksforlaget 1994.På side 13 gir han en kort oversikt over ulike typer spon: Kyrkjespon (tilhoggen spon), Bræder (kløyvd spon, 20-25 mm tjukk og ikkje tilhoggen), Stikker (strukken spon, 3-6 mm tjukk), Flis (høvla spon, ca 4 mm tjukk), Skingel (saga spon, 3-8 mm tjukk).Side 16: Bræder - kløyvd sponNemninga 'bree' er brukt i boka 'Seterbruket på Hedmarken' (Pedersen 1974). Vi vil halde oss til ein av skrivemåtane i eldre ordbøker. Sjå til dømes 'Norsk Ordbog' (Aasen 1918). Den einskilde sponen heiter 'eit bræde' eller 'ei bræde'. Fleire bræder blir til 'eit bræde', som er nemninga på sjølve tekkinga.Dette er ein type spontekking som ser ut til å ha vore vanleg over store delar av Austlandet, men som det i dag berre finst att små og spreidde døme på. Viktigaste området for slik spon i dag er Numedal, men det finst også bræder som er tekne vare på i Østfold, Hedmark og på Nordmøre.Både gran og furu har vore nytta. Lengda på brædene varierer frå 55 cm til 110 cm med 70 cm som det vanlegaste. (Er det 5/4 gamle alen (á 55 cm) = 69 cm?) Breidda varierer frå 10 til 30 cm (4' til 12'?). For båe treslaga gjeld det at trea skal vere beinvaksne. Dei sponane vi har sett, fortel om bein utkløyving.-----------Underkapitlet om Bræder fortsetter på de neste sidene. Det er også bilder og tegninger med forklaringer.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Ad (39):I Nordfjord var det vanleg før å kalle permane på bøker bræde. Det kjem vel frå den tida då permane, eller bræda, var laga av tynne fjøler som var trekte med skinn.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk for god info!! Fortsatt god jul.