Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#75641] Feilaktige og direkte falske slektstrær på nett et økende problem. Løsninger?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har et par kvelder nå brukt tiden på å Google etter slektsopplysninger på nett, noe som er og blir en helt vanlig måte å tilegne seg kunnskap på, spesielt for den yngre generasjon.Resultatet var på en måte oppløftende. Det var utrolig mye jeg fant, og jeg kunne vel supplert mitt slektstre med 30-40 personer. Men når jeg sjekket opplysningene jeg fant mot primærkilder, så kunne jeg ikke supplere mitt slektstre med noen. Alt var feil.Dette er sikker velkjent for brukerne her, men jeg ber dere tenke noen år framover. Etter oss kommer en generasjon som også er interessert i aner, men for de er kanskje Google mer kjent enn digitaliserte kirkebøker.Vi kan ikke sensurere nettet. Men kan vi være med på å forhindre at våre etterkommere kan laste ned feilaktige slektsdata?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Sæter

Jeg skjønner problemstillinga Lars Ove. Tilgangen på informasjon, særlig gjennom internett, er helt enorm samenlignet med bare for 20 år siden. Jeg mener derfor at vi som bruker informasjon hentet fra internett er mer kildekritiske enn noen gang. Og jeg mener at dette er av det mest vesentlige skolen kan formidle til dagens unge.Olav S

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sivert Perry Nerland

Det er helt umulig å forhindre at feilaktige slektsdata blir spredd på nettet. Årsakene til dette er flere. For det første så er det en god del personer som alltid vil pynte litt på sin egen anetavle, og disse personene vil kun alltid benytte seg av tidligere publiserte kilder. Det være seg bygdebøker og diverse anna som er publisert på nettet. Det som de dog ikke er istand til (eller ikke gidder), det er å kunne lete seg frem til og tolke primær kildene. Resultatet av dette blir da således en egenrådig synsing, der alt som heter sunn fornuft og anna,alltid kommer helt i bakleksa. Ellers så blir det til dels meget så fantasifulle løsninger oppgitt som løsninger på diverse feil og mangler i bygdebøkerne. Dette har vi m. a. flere eksempler på her i Møre og Romsdal,som er det fylke som jeg sorterer under, men her sitter både undertegnede og forfatteren på flere diverse kilder, enn det som de diverse kritikere har, men disse kildene kan vi da vel ikke bare gi ut til alle og enhver ?? Hva blir det da med salget av bygdebøkerne ?? Ja jeg bare spør.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Egil Hansen

Jeg tror ikke vi kan ungå feil eller forfalskning. Men jeg har nå sett det ikke bare på internett, men også i div 'slektsbøker' som har blitt laget rundtomkring.Jeg er ivrig bruker av www.geni.com. Der ligger veldig mye. Det som er bra er at det er flere som jobber seriøst med dette og kan rettlede de som gjør feil/dårlig arbeid. Det geni absolutt kunne være bedre på er å få folk til å legge inn linker til kilder i feks digitaliserte kirekbøker eller folketellinger.Jeg tror en av styrkene er at det er mange som jobber kontinuerlig med disse slektsprogrammene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Erik Otterå

Jeg er ikke så pessimistisk med tanke på den yngre generasjon og kommende generasjoners evne til kritisk vurdering. Sant nok er nettet fullt av upålitelig informasjon, ikke bare innen slektsforskning. Men hva lærer folk av det? Jo, at man må være kritisk og undersøke saken nærmere!Før, da det meste av informasjon var presentert i bøker og annet skriftlig materiale var det vel heller en tendens til at dette ble oppfattet som korrekt, uten nærmere undersøkelse (og mange falsknerier er senere oppdaget). I nettsamfunnet har vi lært at slik er det ikke. Det er så lett for hvem som helst å legge ut informasjon, og vi er nødt til å være kritiske. Neste generasjon er ikke dummere enn oss!Et enkelt eksempel fra slektsforskningen: Family Search er kanskje verdens største database med slektsinformasjon. Ingen seriøs slektsforsker vil likevel oppfatte informasjonen der som en 'kilde'. Man kan rett og slett ikke stole på informasjonen før man har undersøkt saken nærmere.Hvis jeg forstår det første innlegg rett ville kanskje du Lars Ove være glad hvis Family Search ikke var tilgjengelig på nett? Det er utrolig mange eksempler på at funn i Family Search har satt meg på et riktig spor, og jeg har kunnet bekrefte, eventuelt avkrefte informasjonen. Uten dette verktøyet måtte jeg kanskje lete forgjeves i ukesvis i et stort antall kilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Egil Hansen

Leif Erik har helt rett.På den andre side så ser jeg at feks Hol bygdebok brukes som en solid kilde. Det er helt riktig på enkelte områder, men også Hol bygdebok tar feil. Alikevel så er det noen som bruker den som en absolutt kilde - det står jo i boken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Nå skal jeg kaste litt stein i glasshus:Den eneste måten å prøve å gjøre noe med problemet er å sørge for at det man publiserer har skikkelig kildereferanser og har en god argumentasjon for de sluttninger man har trukket. Det vil gjøre det lettere å skille klinten fra hveten, dvs vi må heve kvaliteten på kvalitetsmaterialet.Her faller nok det meste i bygdebøker gjennom, og jeg er med blandt synderne som ikke gjør jobben skikkelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hansen

Lars Ove, i tilfelle at du skulle publisere noe av dette, hvordan ville du ha lakt opp sikkerheten til nettstedet??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Kvaliteten av bygdeböker, generelt sett ?Dette diskuteres om og om igjen. Husk at de fleste bygdeböker har en del eiendomshistorie og arveoppgjör i eldre tid, og kanskje utdrag av noen folketellinger. Men de er ikke slektshistorier, bortsett fra mere spesielle tilfeller.Jeg sa engang dette til min slektning, avdöde Birger Kirkeby og antydet, kanskje litt frekt av meg,at dette var den enkleste delen av 'jobben' hans. Da svarte han med ett ord: JA.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Dette er et tankekors som det er vel verdt å diskutere, Lars Ove, og forhåpentligvis tar mange av oss amatører til oss lærdom av en slik diskusjon. Om man tar Ancestry som et eksempel, vil en fort se at feil etter feil kopieres fra et slektstre til et annet, og disse er igjen samlet i det såkalte 'One World Tree', som er en sum av alle øvrige trær. Det gode er at man slik får frem alle mulige 'idèer', bare man vet at de må konfirmeres med primærkilder. En filosofi som den Sivert Nerland fremfører i sitt innlegg (3), er trolig det største hinder for en kvalitetsforbedring i slektsforskning generelt: 'her sitter både undertegnede og forfatteren på flere diverse kilder, enn det som de diverse kritikere har, men disse kildene kan vi da vel ikke bare gi ut til alle og enhver ?? Hva blir det da med salget av bygdebøkerne ??' Det arbeidet du selv bedriver er imidlertid et godt bidrag til å få belyst mange av disse 'skjulte problemstillingene'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristin Biseth

Har sett på denne diskusjonen med interesse. Liv B.B og jeg har samme aner og i Geni startet ei dame et slektstre med våre aner også. Men damen er mer interessert i kvantitet enn kvalitet, og har skrevet mye feil, selv etter direkte avskrift. Vi har henvendt oss for å få rettet opp feil men til ingen nytte. Jeg kan komme innpå noe men ikke alt, fordi jeg ikke er bt medlm. Det er ganske frustrerende å se det blir lagt ut feil og ikke kunne gjøre noe med det. Hun henger seg tilogmed opp i stedsnavn og tror det er etternavn og bygger videre på det. Hva gjør man med slikt? Må man bli betalende medlem for å få rettet opp feilene? Er det den eneste måten, når vedkommende ikke vil rette det opp? Det er ganske skremmende syns vi hvertfall!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Det vil nok alltid være slik at de som prioriterer kvantitet framfor kvalitet vil ligge foran i løypa. Men jeg tror det er viktigere at vi lærer oss å se om et arbeid er fagmessig utført, enn å forsøke og hindre spredning av søppel. Det er egentlig ikke vanskeligere å se forskjell på god og dårlig slektsforskning enn på godt og dårlig snekkerarbeid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

an referer her til en del 'kilder' som f.eks. bygdebøker og annet publisert materiale.Men en av basiskildene er f.eks. selve kirkebøkene. Det kan også her påvises feil. F.eks er feil barn ført til foreldrene og feil personer er gift. Det er ikke (tror jeg) mange som prøver å verifisere denne kilden.Den er jo også viktig, men det er klart at også den inneholder feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Vi som sitter her vet at det forekommer mye feil i sekundærkilder, og som Otto påpeker kan feil forekomme i primærkildene også.Men vi som sitter her nå har også vært nødt til å bruke disse kildene, oftest i papirutgave. Jeg er nesten sikker på at om 10-20 år er det meste digitalisert, og det vil bli mye lettere å 'snekre' sitt eget slektstre uten å løfte på rumpaDet jeg er redd er at det blir for lettvint, og det vil plutselig florere store mengder med uriktige slektstavler på nett, og at disse ukritisk blir mottatt. Det er ikke vanskelig å lage en uriktig tavle med et profesjonelt utseende.Det blir selvfølgelig helt umulig å forhindre at dette skjer nå, og vil skje i framtiden, men jeg synes kanskje utviklerne av programvaren som brukes kan ta noen grep.Hvis det kunne stilles krav til at kilder måtte oppgis på hver eneste post, og at programmet ikke 'godtok' posten før 'kildefeltet' var utfylt, så ville det i alle fall bli mye enklere å dobbeltsjekke kilden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Jeg mener at det er en forutsetning for å vurdere slektsforskning som fagmessig utført at det er framlagt kilder. For min del er det så selvfølgelig at jeg ikke fant det verdt å nevne i forrige innlegg. - Utseendet er noe helt annet, og har ikke så langt jeg skjønner noe med saken å gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Først vil jeg takke Sivert for et forfriskend einnlegg 3.Dernest tviler jeg på den positivismen enkelte andre legger for dagen når det gjelder folks evne til å skille mellom riktig og gal info på internettet. Forutsetningen for at brukerne skal kunne skille mellom rette og gale opplysninger, må jo bero på noe ? Folk må jo ha en substans de kan forholde seg til, - de må jo finne *både* rett og galt på nettet før de velger det rette (eventuelt bare finner rett info, ikke det gale)?Jeg skjønner egentlig ikke hvordan slektsinteresserte i alminnelighet skal kunne skille ut falske data fra de rette. I mange tilfeller kreves det inngående spesialkunnskap i både kilder og geografiske område, for å avsløre falske data. Folk flest har ikke disse ferdighetene.Hvis du om en mann, Eirik Bjørnsson, fca 1400, i et nettdokument ikke finner hans far, og i et annet finner farens navn som Bjørn Jonsson. Hvordan skal du da vite at det siste er en åpenbar bløff ?Jeg ser for meg en farbar vei: at de slektshistoriske foreningene forklarer hva som er rett på sine hjemmesider og i sine trykte publikasjoner. Og når info publisert i disse fora kommer i strid med annen infop - f eks på nettet - er det foreningenes info som gjelder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Når det gjelder slekt fra før rundt 1650 er det i høy grad et felt for ekspertene. Det er vel også der vi sliter mest med gamle fantasikonstruksjoner. For egen del beveger jeg meg helst ikke inn i slektsforhold som ikke lar seg dokumentere fra skifter eller kirkebøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hansen

Slektsgranskingen vil også utvikle seg, mener jeg, og sånn sett regner jeg med at den voksende generasjon tar i bruk DNA i det videre arbeide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Min interesse for slektsforskning begynte da jeg var ca 15 år.Da kom en fetter av min far, som også var en respektert revisor, med et slektstre for familien. Han kunne fortelle at vi hadde en stamfar som het Giert Morgenstierne. Giert kom fra Tyskland og hadde vært buntmaker i Bergen og var en nær venn av Rosenkrantz.For en enkel småbrukersønn fra Eidsvold var dette storveis. Jeg trodde blindt på denne stamtavlen i mange år, faktisk helt til jeg ble voksen. Da begynte jeg å undersøke litt rundt dette, og etter en tid viste det seg at dette bare var tull. Riktignok var det ei fra Wangensteen-slekten som giftet seg med en Morgenstierne, men det var alt.For tre år siden traff jeg en fetter jeg ikke har hatt kontakt med på neste 20 år. Han kunne fortelle at han hadde fått en kunstner til å tegne denne Morgenstierne-slektstavlen og den hadde fått hederplassen i stuen. Det var nesten vondt å fortelle han at den var feil.Eksemplet viser bare at mange stoler blindt på det man får servert, og bedre blir det ikke når opplysninger bare er et tastetrykk unna.Så noen må ta et grep her. Seriøse foreninger bør gå foran og fortelle hvilke utfordringer vi står foran

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg er litt redd for tankene som her presenteres.Jeg innser at mye av detsom legges ut, ikke er holdbart, sansynligvis heller ikke mitt eget. Men uvis vi skal sette for store restriksjoner her, så vil jo 'lite' bli publisert, selv om jeg aldri tror det vil være mulig.Den andre faren er at det som publiseres (da tenker jeg vidt) vil kun komme fra det man kan kalle 'eliten' innen disse feltene.Dette vil drepe initiativet og lusten for mange. Men det vil neppe stoppe uansett.Man får heller i fremtidige presentasjoner være kritisk til det som leveres. Videre bør man heller i større grad saklig gi tilbakemelding om det er regner er feil.Når folk generelt hører at jeg driver med slekta, er ofte det første spørsmålet: 'hvor langt tilbake er du kommet?' Det vil nok enda i mange å være en spire for mange til å fortsette, selv om mange etter hvert er i større grad begynt å gå i bredden. Dette takket være lettere tilgjengelighet av kildene. Bare det at neste folketelling snart blir offentlig, vil gjløre at 'breddearbeidet' i lang tid fremover vil øke markertHadde samtidig alle kirkebøker som I prinsipp er offentlig tilgjenge vært skannet for sine områder, ville dette sansynligvis få fokuset over på de nære fortid i større grad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Bø

Som ganske fersk på dette området har eg heile tida vore nøye med at alt skal vera så korrekt som mogeleg, men so støyter eg på problemet med at namna endrar seg over tid, frå dåp til konfirmasjon til vigsel til død. Dette gjeld både førenamn og familienamn, Til dømes ei jente som vert døypt for Rangele endrar namn seinare til både Ragnhild, Ragnilde osv. Difor lurte eg på kva dykk røynde ættegranskarar gjer i slike høve? Sjølv har eg og nytta Geni, men har mista heilt kontrollen over det sidan det er så mange som er inne og endrar. Sjølv er eg faktisk vorten gift med ei heilt ukjend dama!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

JosteinÅ bli gift med en helt ukjent dame minner meg litt om sist søndag på Gardemoen da mitt fly fra Riga landet samtidig med flyet fra Tallin :-), men fra spøk til alvor.Jeg liker ikke Geni. Jeg liker i det hle tatt ikke slike tjenester, men det er min mening.Og jeg synes du skal bruke det navnet Rangele brukte selv, og det er ofte det som står på gravstenen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Bø

Ja Lars Ove. Det hadde nok vore det mest rettvise ovanfor dei som er gått vekk, men det er ikkje so enkelt når folka er spreidd over heile landet og til utlandet. Mange av gravene er og borte for lengst. No er det jo i enkelte høve god hjelp i gravminneregisteret i DIS, men for dei som var fødde på 1600-1700 talet er det ikkje lett. Kanskje er det då mest korrekt å nytta navnet som er ført ved dødsfallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

En side med webbasserte løsninger og da generelt. Det er også der viktig å ha styringen med hva du selv legger inn. Er du sammen med andre om dataregistreringen er det viktig også der å ha kontroll med hvem gjør hva. Gjerne passordbeskytt dataregistreringen.Man gjerne bruke nettet, men for egen del vil jeg ha alt på min PC, med tilhørende sikkerhetskopiering. Da vet jeg hva jeg selv har registrert og er ansvarlig for. Somsuplement kan en gjerne legge på data, men da for å få tilbakemeldinger på egne data.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

OttoJeg er for en gangs skyld enig i mye av det du skriver :-), men kan ikke minstekravet være at man må oppgi kildereferanse?Hvis alle gjorde det, og nettsteder forlangte det, så ville jo mye av 'problemet' være løst.Jeg er tilhenger av 'spørmålstegn' og/-eller rød skrift på gjetninger i slektstavler.Amatører og nybegynnere er vi helt avhengige av. Men de må bli fortalt at opplysninger funnet på nettet ikke er den hele og fulle sannheten.Tore V er inne på noe vesentlig her. Foreningene må ta mer ansvar og sørge for at kommende generasjoner får mest mulig korrekt informasjon.Så kan sikkert mange av dere si at jeg også er med på å spre uriktig informasjon på min hjemmeside, og det er riktig. Men jeg har publisert materiale fra anerkjente genealoger som da de ble publisert var riktige, etter datidens viten. At nye opplyninger har kommet til og forandret historien viser bare at verden går videre og med digitaliseringen så vil mange slektstavler måtte bli forandret.Jeg sitter med Arkiverkets 'Strategi 2014' foran meg, og det er spennende lesing.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.