[#75641] Feilaktige og direkte falske slektstrær på nett et økende problem. Løsninger?

[Gjest Aase R Sæther]

Verda vil bedragast, seier dei, og det kjem nok alltid til å vere slik. Anetavler er status, og di lenger bak di høgare status.Under ein ferietur til USA møtte eg ei kvinne som vart svært oppglødd då ho høyrde at eg kom frå Nordfjord, der hadde ho også slekta si frå! Og fram frå veska kom ei flott anetavle med forgreiningar til fleire av dei gamle nordfjordslektene, Hardbog og Bagge, m.a., med detaljerte opplysningar om slektene langt forbi det som er muleg å få til med hjelp av dei få dokumenta som faktisk omtalar desse folka.Tavla inneheldt også ei detaljert linje bak til ein finsk konge som døydde i 573. Eg nikka høfleg - kva anna skal du gjere? Ho ville uansett ikkje trudd på det eg sa.

[Gjest Hans Myhre]

Dette er det nok ikke mulig å bli kvitt. Tror ikke det er noen mulighet for kvalitetssikring heller.Det minne meg om 'det stod i avisa' sa han. Eller 'det står på Wikipedia'. Det behøver ikke være sant for det, begge deler inneholder usannheter. Family search er kanskje lettvinn men inneholder mage feil. Slektshistorielag, Dis. etc. burde kanskje kjøre en liten kampanje, skrive advarsler og tips.Aase nevner en amerikansk dame.. hadde også en aha opplevelse med en slik ei, hadde sine ander tibake til Jesus og ikke minst vikingene-kongene i Norge. Måtte bare gi opp å fortelle henne sannheten...

[Gjest Otto Jørgensen]

Det er noen som gjør noe. Jeg ser at det ene området hvor kona har slekt gås bygdeboka igjennom. Det samme gjøres med kirkebøkene og rettelsene legges i den digitale bygdeboka. Etter hvert tror jeg at den bygdeboka vil være godt ajourført med retting fra kirkeøkene, skiifter, folketellinger etc.Jeg kan ikke si om det vil bli perfekt, men en betydelig forbedring av det materialet mange liter på for dette område.Og jeg vil håpe at mange flere historielag gjør det samme med sine kilder, bygdebøker og annet publisert materiale.

[Gjest Hans Myhre]

Det er snakk om ny bygdebok her , det er vissnok ute til korrekturlesning...( Det blir nok bare stavelsesfeil, noe annet har de ikke kompetanse til).Et par stykker av oss har fått kopier av noen garder og herrehud hvor mye feil er og mangler det er.....Skal legge dette frem for styret i historielaget snart men problemet er vel hvilken avtale de har gjort med forfatter, hvordan boka skal legges opp etc..Vi mener at når en har muligheten så bør det bli bok som er til å stole på.

[Gjest Hans Myhre]

Ikke på Nes da men et annet kirkesogn i kommunen...

[Gjest Geir Thorud]

Men området grenser vel til Nes ...

[Gjest Elsa Waagenes Udbjørg]

Jeg vil bare slå et slag for Geni i forbindelse med å hente inn informasjon fra slektninger som ennå er i livet. Jeg startet bare en liten slektstre basert på min far og mor, og det har tatt helt av. Ved å oppgi epostadresser blir personer bedt til å melde seg inn -- og det litt skumle er at Geni vil gjerne at vi kobbler oss inn på Facebook. Det skal vi jo ikke. Poenget er at vi har fått kontakt med slektninger over hele Norge og i USA, som kanskje kjente tremenninger eller bestemor. De har langt inn bilder jeg har aldri sett før, til og med av tippoldemor og -far. Datoer er blitt rettet opp og skrivemåter for navn som personene selv benyttet. Alt jeg selv legger inn har jeg funnet først i de skannede bøker -- hvis ikke, haker jeg av for 'ca.'Dette kan jo brukes som supplement for å innhente info fra levende slekt -- og også for å få kontakt med folk man har hørt om men aldri møtt.

[Gjest Jarle Grøhn]

Siden det var snakk om den 'yngre generasjon' her kan jeg ikke dy meg til å fortelle kort hvordan min 'karriere' har vært. Jeg er i dag 20 år gammel, og begynte nærmest ved en tilfeldighet med slektsgranskning for 2 1/2 år siden som 17-åring. Den gang startet jeg, for meg naturlig nok, på nettet for å søke etter slekt videre etter mine nærmeste aner som jeg hadde fått opplyst i en personlig slektsbok. I den første tiden hadde jeg et totalt fravær av kildkritikk, og trodde den gang at jeg hadde påvist min avstamning fra alle slags forskjellige Europeiske kongehus og tilbake til romertiden - og det som verre var. Etter en ikke så veldig lang tid fant jeg i økende grad ut hvor lite troverdig, og direkte feilaktig mye av opplysningene jeg hadde fått gjennom nettet var. Det kom vel kanskje frem da jeg plutselig kom inn på bibelske slektstre - alt fra amatørpubliserte slektstre på nettet.I dag har jeg naturligvis, og heldigvis, kuttet ut alt dette tullet, og kan ikke bevise at jeg stammer fra noen kongelige - og jeg er ikke veldig lei meg for det. Jeg skjønte snart også at i realiteten ingenting av det jeg hadde, til og med det mest troverdige, ikke hadde noen verdi heller, så lenge jeg ikke hadde egne kilder for mine 'påstander'. Jeg forsto da at all verdi ligger i originale kilder. I dag er det også dette jeg har glede av - å finne egne kilder om slekten min, og da også få gleden av å best mulig utdype livene til mine slektninger - noe man sjelden får noe informasjon om fra generiske amatørslektstre på nettet. Jeg vil også opplyse om at min 'oppvåkning' til kildekritikk jeg til slutt lærte gjennom slektsforskning har hjulpet meg bedre til å forstå mitt favorittfag historie, og har trolig gitt meg nyttig erfaring til mine videre studier som historiestudent per i dag.Så dette er min beretning om hvordan det kan arte seg for en dagens ungdom/person som begynner med slektsgranskning, og hvordan jeg kom forbi dette første stadiet av 'ultraliberalistisk' 'slektsgranskning'. Jeg mener for øvrig at et forslag til å hjelpe med dette problemet kan være at respektable slektsforskere bedre publiserer retningslinjer eller kanskje sine egne funn e.l. på nettet, eller i det hele tatt får gitt en forklaring til nykommere hvordan slektsgranskning egentlig fungerer.Mvh Jarle Grøhn

[Gjest Tore H Vigerust]

Jarle, hvorfor ikke heller la studentene lære slektsforskning av sine lærere ?

[Gjest Fredrik Buch]

Jeg tror nå at omtrent alle slektsforskere forsøker å bygge et tree uten feil. Det å 'fuske' tilhører stort sett fortiden. Man trenger ikke å komme fra en 'fin' familie i dag.De som bruker internettet mye lærer etter hvert å skille mellom troverdige kilder og de mindre seriøse. Selv bruker jeg mange nettsteder som jeg finner solide, men feil forekommer jo... Disse stedene serverer gjerne litt større 'data sets', og det hever kvaliteten. Så Geni er stort sett tynt, the LDS data basen er ofte tynn, men av og til ganske god, mens Per Nermo's data base regner jeg som svert grei!Jeg bruker et data base program, i motsetning til de gamle metodene (kort i boks, etc.), og forsøker alltid å skjekke for 'coherency'; i.e. kvinner får barn i 20-45 års alderen, og i gamle dager ble folk skjeldent eldre enn 90 år. I framtiden håper jeg at programmene blir bedre, og jeg så gjerne at de som ønsker det kan få undervisning i slektsforsknings programmer i skolen...Jeg ville gjerne sett verifiserte linjer bakover som en del av Digitalarkivet, eller iallefall en diskusjon om disse... Og så har jeg noen problemer jeg gjerne ville sett klargjort, og enighet etablert om:Hva med Gullov Mogensdatter, b1555???Var Margrete Ivarsdatter Aspa (b~1430) virkelig en Aspa???Mer detaljer om Arnbjørn Ogmundsson (på) Byre sin familie og bakgrunn.Og hvem var mennene og barnene til Sigrid Skogulsdatter (Storråde) Toste???Jeg tar gjerne litt hjelp :)

[Gjest David Widerberg Howden]

Da har jeg et spørsmål i forhold til fusk i slektstrær. Det finnes jo enormt mange slektstrær på nett som inneholder feil. Mange av disse har riktignok kildehenvisninger til bygdebøker. Bygdebøker og internett er ofte en god kilde til å komme på sporet av sine forfedre. Men de må sjekkes nøye. Forskjellige grader av sikkerhet kan jo også finnes. Hvor sikkert det egentlig at en ved navn Joen Olszøn var sønn av forrige bruker på gården som het Olle Knudtzøn? Men sannsynligheten er jo der. Hva kan anses som bevis? og hva er egentlig sikkert? Synes det er greit å bevise slektslinjer tilbake til 17-1600-tallet her i Norge. Men så har jeg også en god del utenlandske adels og borgerslekter som er vanskelig å finne kilder for, men som i slektsbøker fører sine slektslinjer tilbake til 1200-tallet.

[Gjest Judith P. Abrahamsen]

Jeg synes det er veldig bra at dette spørsmålet blir tatt opp, og at det blir satt fokus på dette spørsmålet. Jeg har ikke så mye nytt å legge til i debatten, tror jeg, men her er det jeg tenker om dette:Jeg har selv blitt lurt av et slekstre jeg fant på nett da jeg var ganske fersk som slektsforsker. Jeg noterte «funnene» som tvilsomme, men noterte dem like fullt. Det viste seg å være et feilnotat av typen som David (36) nevner. Navnene på forrige og neste eier var slik at man kunne anta at de var far og sønn, men bygdeboka sa ingenting om dette, og det var ikke mulig å bekrefte andre steder. Så her har den som laget denne nettsiden vært litt for kjapp i vendingen, noe som lett forplanter seg videre hos dem som brukte denne nettsiden som kilde.Dersom alle som la ut slektsbasen sin på nett var flinke til å oppgi kilder, så ville man kunne etterprøve opplysningene mye lettere.For selv om det forekommer feil, så trenger jo ikke det bety at den som står bak nettsiden er en sjarlatan av verste sort. Jeg har selv oppdaget mange feil i min slektsbase, hvor jeg har lest litt feil i kirkeboka eller notert dataene på sønnen i stedet for faren (for de het jo det samme og stod ved siden av hverandre i bygdeboka...)Ved å oppgi kilder, så åpner man for at andre kan etterprøve de funnene man har gjort. Da er det også lettere å luke bort feil som oppstår.F.eks. har jeg alltid med permanent lenke til digitalarkivet/arkivverket og ev. sidetall til bygdebøker på alle opføringer jeg har i basen min. Ja, det er en del ekstraarbeid å notere dette, med du og du hvor mye enklere jeg gjør det også for meg selv når jeg passer på å notere nøyaktig hvor jeg har disse dataene fra.Her mener jeg også bygdebøkene har en lang vei å gå. Her oppgis det aldri kilder til dataene. Dermed er det nærmest umulig å etterprøve uten å bruke kjempemye tid på å lete i kirkebøker og andre kilder som forfatterne kan ha brukt. Og mange ganger må jeg gi opp, for jeg klarer ikke å etterprøve det jeg leser i bygdebøkene, og oppføringen blir stående som «ubekreftet» i basen min.Så før man henger ut dem som legger ut slektsbasen sin på nett, så har også de mer «seriøse» en lang vei å gå.Det beste man kan gjøre er å opplyse nybegynnerne (for det er de som er mest tilbøyelig til å gå i denne fella) om at man aldri må ta det man finner, verken på nett eller i bygdebøker (eller kirkebøker, for den saks skyld) for god fisk. Feil kan oppstå.

[Gjest Tore H Vigerust]

David (36), ditt spørsmål om sikkerhet, sannsynlighet og bevis kan best besvares av dem som kan eller som lærer metoder, f eks ved genealogifaget som finnes ved Høgskolen i Volda. Ingen kan besvare spørsmålet ditt mer inngående på bakgrunn av de høyst spinkle opplysninger du legger frem her. Du burde f eks opprette en egen tråd om metode, i Brukerforumet eller i DIS-Norges Slektsforum (der en underkatagori nettopp behandler metode).

[Gjest Tore H Vigerust]

Judith (37), de aller fleste bygdebøkene skrives på oppdrag fra norske kommuner. I all hovedsak vil ikke disse oppdragsgiverne, på vegne av kommunes innbyggere = lesere, ha fotnoter i bøkene. Kildehenvisninger kan ta fryktelig mye plass. Det du altså ber om, eller spør om, har vært drøftet svært mange ganger tidligere, i alle utgiverkomitéene. Hvis du vil ha den optimale bygdeboka med kildehenvisninger, må du finne likesinnede og utgi den selv. Så får vi se hvordan det fungerer.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg kan ikke annet enn å anbefale den beste boken jeg kjenner til når det gjelder slektsforskning, Det er avtroppende statsarkivar Per Øivind Sandbergs bok 'Våre røtter'. LenkeDen bør etter min mening være obligatorisk lesing for alle som driver med slektsfoskning.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Tror ikke fremtidens slektsforskere er så mye å bekymre seg over. Samtidig som den yngre generasjon i stadig større grad tilegner seg kunnskap gjennom internett, lærer man også at langt fra alle adresser er like pålitelige. Dessuten, med dagens 'fabrikkuniversiteter' er det ikke mangel på kildekritisk ungdom. Det som står om kildekritikk i 'Våre røtter' er, i så henseende, å regne som allmennkunnskap for de med grunnleggende universitetsutdanning.I takt med flere feilkilder legges ut på nett tror jeg derfor at terskelen for å inkludere de bare vil øke.

[Gjest Tore H Vigerust]

Av denne debattråden på ca 1000 innlegg går det frem at ingen ætter fra stavangerlagmann Gard Toresson, som er kjent 1407-1423.Ikke desto mindre er det publisert 74 anetavler på DIS-Norges tjeneste DIStreff som hevder å stamme fra Gard Toresson.Dette viser vel ikke akkurat yngre generasjoners glitrende kildekritikk ? Bedratt saueflokk er vel et bedre uttrykk.

[Gjest Tore H Vigerust]

glemte lenken til den digre debatten, Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå er vel universitetsutdannede ikke i flertall her skulle jeg mene. Og selv folk med en slik utdannelse må ha grunnleggende forståelse hva genealogi er, og det er vel neppe pensum.Og selv velutdannende mennesker kan la seg lure av falske og uriktige slektstavler hvis de ikke har kunnskapen som trengs for å sjekke kildene.Og når det gjelder genealogi fra før 1600-tallet så er ikke dette for 'hvermansen'. Der trengs spisskompetanse, og det er det få som har.Selv om jeg er rimelig aktiv har jeg ingen sikre kilder før 1682, og jeg har valgt å stoppe der. Jeg har usikre kilder som kan føre familien et par hundre år lenger bakover, men hva skal jeg med det? Lure meg selv gidder jeg ikke.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (42-43)74 uriktige slektstavler tilbake til en (1) mann på et norsk nettsted sier vel alt. Og da blir spørsmålet hvem som skal ta ansvar for dette?

[Gjest Knut Skorpen]

Til Judith (37), jf Tore (39): Ei bygdebok med noteapparat slik at det er referanse frå kvart årstal og kvart formoda slektband til kjeldene som er bruka, vil vere svært tunglesen. Noteapparatet vil bli større enn slektssoga. Derfor er ein nok nøydd til å finne andre løysningar i bygdebøkene.

[Gjest Hans Myhre]

Hadde bygdebøkene hatt DÅPSDATOER , datoer for skifter og tinglysning for skjøter så hadde kontrollen blitt enklere.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Det enkleste hadde vært om kilden hadde en kode. Et eksempel:Lenke, som er en henvisning til en kirkebok, og som er langt og kanskje vanskelig å henvise til kunnet vært:kb 12543-56Så kunne enn tabell enkelt vise at kb 12543 var kirkeboken fra BØ 1754, og sidetallet er 56.

[Gjest Hans Myhre]

He he, eller enda enklere få bygdeboka på data, bare klikk på lenken... Ikke bli FOR kravstor da Lars Ove..

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja jeg hadde for et år siden ønske om at bygdebøkene var på nett, men nå er jeg glad de ikke er det.Flere feil på nett er vel ingen tjent med. Og en bygdebok finansiert av en kommune skulle jo tilsi at den er troverdig.