[#75801] Prest Nils Jensen Alstahaug og Dorethe Trunds

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk til Norodd og Karin.Men, kan noen fortelle meg hvilen gård Vikør i Lofoten vi snakker om, da jeg ikke kan finne den i O.Rygh... (..hverken i den digitale utgaven, eller i 'registerbindet' (1936 utgaven))

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk til Norodd og Karin.Men, kan noen fortelle meg hvilen gård Vikør i Lofoten vi snakker om, da jeg ikke kan finne den i O.Rygh... (..hverken i den digitale utgaven, eller i 'registerbindet' (1936 utgaven))

[Gjest Finn Oldervik]

Eg ventar stadig på ein kopi av Hasselbergs artikkel og ventar i grunnen å finna svaret på siste spørsmålet ditt der Johan.Før eg har fått studert dette materialet ønskjer eg ikkje å engasjera meg alt for mykje, då ein lett kan koma i fare for bryta opp opne dører. Men eg finn denne tråden særs interessant og ser fram til å motta stoffet som Magne lova i innlegg (8).

[Gjest Magne Greger]

Finn Jeg har sendt noe til deg på fredag.Men travel dag. Hasselberg sin artikkel har jeg nå kopiert Send en tom e-post til mg-dat@online.no Så får du den ganske så snart.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Enig der Finn. Ingen vits i å starte forfra, om noen har vært der før... Rakk desverre ikke å hente en kopi av nevnte art før jeg reiste ut av riket igjen..Imidlertid, vil jeg forsiktig si at det vil være oppsiktsvekkende om en eller flere døtrene til Christoffer Trondssønn, evt. hans selv også forsåvidt, (jfr. de to gårdene i skiftet fra 1578)eide odel i denne landsdelen.Det vil i så fall åpne helt nye perspektiver for tilhørigheten til Christoffer Trondssønn, og peke i retning av slekt, enten på farsiden, eller morsiden, til denne landsdelen.Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er enig i dine tanker rundt en mulig Trond Engelbregtsson, men det kan likefullt ha vært på morsiden at Christoffer Trondssønn tilhørte erkebiskop Olav E`s slekt.Finner forresten ingen samtidige kilder som klart sier noe om slektsskapet mellom Christoffer Trondssønn og erkebiskopen. (Jfr. om Gaute Taraldssønn, der diplomet fra 1547 klart benevner han som nevø av erkebiskop Olav E. )Dette altså på tross av at en mengde forfattere og historikere hevder at Christoffer var (...eller sannsynligvis var...) nært beslektet med erkebiskopen..

[Gjest Finn Oldervik]

Til det siste. Eg har sett ei tysk kjelde sitert som har omtalt admiralen som 'blotsvervant' med erkebiskopen.Når dei nemnde gardane var med i skiftet etter Kristoffer, så måtte dei sjølvsagt også ha tilhøyrd boet etter han. At han skal hå kjøpt gods i Lofoten med sitt tilhaldstad i Sunnhordland ser eg på som utenkjeleg. Så eg er lite i tvil om at dette er arvegods. Vi veit jo frå innberetninga til Manderup Schønnebøl at erkebiskop Olav E. hadde ein bror som heitte Trond og at denne Trond var far til hustru Eline på Lund i Steigen.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Finn: Ja, kjenner denne, men 'blotsvervant' kan jo tolkes langt ut... Endog, kan jo et slektsskap også gå via Aspa i denne forbindelse.At det var en bror til erkebiskop Olav Engelbregtsson som het Trond Engelbregtsson, ja det må vi holde for ganske sikkert (jfr. debatten om Erkebiskop O.E og slektsskretsen rundt han i dette forum..), og at den samme Trond Engelbregtsson var far til Hustru Eline på Lund, g.m. Guttorm Dalesson (en av erkebiskopens tjenestemenn..)Men, hvorvidt den samme Trond Engelbregtsson vitterlig var far til Christoffer Trondssønn, det er en annen sak...Det kan likefullt være på morsiden som Christoffer Trondssønn var beslektet med erkebiskopen...

[Gjest Finn Oldervik]

Johan, ja blotsvervant kan være så mangt, men eg finn det lite naturleg at denne tyske kjelda skulle ha kunnskap om, samt finna det av interesse å nemna dette slektskapet om det var meir perifert. Dessutan veit vi jo etter kvart at erkebiskopen omga seg med menn frå si eiga slekt på alle kantar, ikkje minst dei han hadde størst lit til. Dessutan kjem ein heller ikkje forbi at namnet Trond nord i landet var svært typisk for Aspaslekta og dermed for erkebiskopens si slekt. No er vel Kristoffer si mor oppgjeve å heitte Karen Kolden (Kold/Cold) eller noko slikt. Om henne veit vi lite, men det er kanskje grunn til å merkja seg at Eline Trondsdotter på Lund hadde ei dotter med dette namnet. Om Eline og Kristoffer var heilssøsken, så måtte jo denne Karen Kolden vera Elines mor også. Men det er rimeleg greitt at mykje er uklårt her framleis, da dekanen i Trondheim Knut Pedersson som har vore rekna som svigerfar til Kristoffer og tillagd namnet Sckanche, viste seg å nytta eit Kold-våpen (Sjå debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson).Eg har no fått oversendt ein scanna utgåve av Hasselbergs artikkel i Årbok for Helgeland frå 1999 (takkar så mykje).Eigentleg kjem det ikkje fram så mykje meir enn det som Magne opplyser i innlegg nr. 1.Hasselberg nemner at ein Christoffer Offersøen skattar for 2 punds odelsgods i Buksnes i perioden 1610 - 1614, men identifiserer ikkje denne Kristoffer nærare. Hasselberg plasserer Vikør i Lofoten, men identifiserer heller ikkje garden nærare. Kanskje ein tanke å sjå på gardsnamna i Buksnes?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Kan Vikør være samme som Vigjorden i Valberg? Kfr. Börje Jonssons trekilen.com.Torgeir

[Gjest Johs H Hammer]

Her var det mye interessant å finne. Jeg har tidligere festet meg med Alf Kiils formuleringer i Da bøndene seilte, side 112 om Elling Christoffersens på Fauskevåg i Saltdalens aner. Han skriver: 'Hans far var dattersønn av skipperen Christoffer Nilssen på Tenna i Alstahaug-Herøy, som jo igjen var dattersønn av riksadmiral Christoffer Trondsen, erkebiskop Olav Engelbriktssons frende og tjener.' Når statsarkivaren i Trondheim fastslo dette, skulle vel tvil legges til side, men jeg har til nå ikke turt legge det til grunn.Dette synes jo etter en rask gjennomlesning av denne tråden nå godt forklart og kildebelagt.Om Kristoffer Trondsen kan ha vært sønn av den Trond Engelbrektsson, som vi i Lund-debatten har argumentert for 1)var far til Eline Trondsdatter til Lund, og 2) var Olav Engelbrektssons bror, har jeg ikke noe belegg for å påstå.Ser fram til å lese grundigere stoffet fra denne tråden samt kilder det vises til.

[Gjest Bjarne Hollund]

Ser ut for at alle mener gårdene Vikør og Svortland som nevnes i skiftet ligger i Nord-Norge.Merkelig siden det står i klartekst i skiftet at alle gårdene son nevnes ligger i Sunnhordland i Bergenhus len. Alle personene som nevnes i skiftet befinner seg i dette området og ville vel neppe ha oversett en slik feilskrift dersom gårdene var beliggende i Nord-Norge.Navnet på den ene gården i skiftet er 'Suortteland' som passer perfekt med gården Svortland på Bømlo. Dette gårdsnavnet er nå modernisert til Sortland. Det er korrekt at denne gården ikke har skyld angitt i fisk i 1624, men skyldsetting i fisk er helt vanlig ellers på Bømlo. Begge nabogårdene som i likhet med Svortland grenser til Straumfjorden, har skyld i bl.a. fisk.Den andre gården Vikøy, må vel være Vikøy i Kvam.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Magne Greger]

Børje Jonsen arbeid har jeg hatt mye nytte (og glede ) av. I denne sammenheng har jeg ikke tenkt på Valberg, men kun Buksnes og Borge. Fra Jordebok for Nordland lagdöme (1661) bind 2 Transkript Børje Jonson Heróe kierch paa Helgeland eier och bÿgger Wiig ij wogr Christenn Laúrsen ij w Kand ingen forhójlße taale epter Dannemandz Sigelße I et lite skrift som avdødePaul Solheim skreiv om Herøy kirke, sier han at han kunne huske langt opp i tredveårene(1930) kom det et par sekker med korn fra Lofoten som avgift til Herøykirke. Antagelig har både Suartland og Vikøyr(jord) blitt makeskiftet med Herø kirke. Ikke nødvendigvis i det omtalte mskiftet hvor CN får kirkens Tenna. Se føvr. AB s.143 utg 1997 Jon GJ. Etterslekta til Dorthea er noe for alle, men først og fremst en lokal variant på Helgeland og ikke minst i Hordaland hvor det antagelig er mange Stuarter med en skvett blått , britisk blod. I boka om Galtungslekta, har Elin Galtung Lihaug på s58 tatt med dommen over Laurits Johansøn hvor han må ut med 200 daler på sin ytterste formue for sin forseelse med Margrethe Stuartsdtr, At kongen ber at saken blir tatt opp på nytt indikerer at Margrethe Sdatter ikke var noen hvemsomhelst. Kronologisk er hun nok et barnebarn av Dorthea. og Sir William Stewart. Men hennes etterslekt vil bli en annen tråd.

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne eller andre.Denne Suortland på Bømlo, kva veit ein om eigedomshistoria til denne garden etter ca 1600. Kor stor var den (samla landskyld) og korleis var eigedomspartane delt til dømes i 1647 og 1661? Finst det spor etter denne parten som Dorthea Trunds arva i 1572?Eg har også stussa på det faktum at dei nemnde gardane er sagt å liggja i Sunnhordaland. Det kan jo vera reint tilfeldig at garden i Lofoten også heitte Sortland? I det minste bør ein vel gå litt grundigare inn i dette.

[Gjest Norodd Hagenson]

Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, side 128:Suartlannd smør 2 løber, huder 3.(jeg utelater detaljer om de fem brukerne)Loedtseierne till forbemte Suartlannd:Toestenn Hellie smør 1 sp. , huder 1/2.Her Christenn paa Finaas panttegoedts smør 1 1/2 løb 1 sp., huder 2 1/2, och bygger all gaarden.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Bjarne (36), of forsåvidt Finn (38):Nei, jeg tar ihvertfall ikke dette for god fisk (.landskyld i fisk er en annen sak..).Som jeg nevner i (23), og som Bjarne gjenntar i (36), så sies det i skiftebrevet fra 1578, at 'Huilchit forne goedtz liggendes er vji sundhor lehn, Bergenhuus lehn'Jeg mener derfor at vi i utgangspunktet må akseptere dette, med mindre begge gårdene som nevnes i skiftet klart kan plasseres i Lofoten.Som vist til i (36), så kan jeg ihvertfall ikke finne noen passende gård Wikøer i Lofoten hos O.Rygh.Når så også Bjarne i (36) viser til landsskyld i fisk i Bømlo, blir det mer sannsynlig at gården Sorteland/Suortteland faktisk ligger i Bømlo, og mindre sannsynlig at dette gjelder gården Sortland i Lofoten.Om det er slik som Finn viser til i (33), at det stort sett ikke fremkommer mer av art i Årbok for Helgeland frå 1999, enn det som allerede er nevnt i denne diskusjonen, så sier det seg selv, at dette ikke er nok til å fastlå at de to gårdene i skiftebrevet fra 1578 virkelig lå i Lofoten.En nærmere utredning av eiendomshistorien til de to (potensielle) gårdene, henholdsvis i Bømlo og i Kvam, vil sannsynligvis kunne avkrefte 'Lofoten feberen'..

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Norodd(39):Har du oversikten for denne gården fra NRJ også ? Interessant å vite hvilken landsskyld denne gården hadde 100 år tidligere..

[Gjest Harry Aronsen]

Johs (35) - Ikke Fauskevåg i Saltdalen vel, men Fiskevåg?Mvh Harry A.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skifetbrev 1578 etter Christopher Throndssøn:LenkeDette dokumentet er en avskrift attestert av Christophers to oldebarn Erik og Christopher Orning før 1645.Det ser ut for at Huitfeldt-Kaas transkripsjon er korrekt i forhold til dette dokumentet.Jeg har Hesselbergs artikkel fra 1999, der han bl a benevner Dortea Tronds ektemann som JOHN Stewart, Karen Knutsdtr og hennes far Knut Pedersen med SKANKE og at Anne var GIFT med James Hepburn. Dette er vel ikke i overensstemmelse med nyere forskning.Bl a var Dortea, som vi nå vet, gift med William Stewart Innermeath, som ble hengt i Kbh, mener det var i 1569.

[Gjest Arnfrid Mæland]

forts 43;Så vil vi aldri få kunnskap om den eksakte ordlyden i det opprinnelige skiftet fra 1578...Når det gjelder bruken av lensbetegnelsene Bergenhus len og Sunnhordland len, så var det vel faktisk slik at deler av det Nordafjeldske lå under Bergenhus len til nærmere år 1600. Kanskje noen kan redegjøre nærmere for det...

[Gjest Finn Oldervik]

Det betyr då at originaldokumentet har gått tapt og at vi må ta høgd for at det kan vera feil i avskrifta?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, dokumentet i 43) er nok skrevet ca 1/2 hundreår senere, pluss - minus noen tiår.Så er det dette med syntaksen man brukte på 1500- og 1600-tallet. Jeg vet ikke helt hvordan det forholdt seg, og om det evt var endringer fra 1578 til 1645. Dette kan nok sikkert sies noe om av eksperter på området.

[Gjest Johs H Hammer]

Harry (42), ja, det ble jo feil. Fiskevåg skal det være.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Arnfrid (44). Du har rett når du påpeker at Bergenhus gjelder som lensbetegnelse også for deler av det 'Nordenfjeldske' i den tidsperiode vi her diskuterer.Headingen Sunnhordaland derimot, vl jo ikke passe som overskrift over gårder i Lofoten. Spørsmålet blir jo som Finn påpeker i (45) om hvorvidt det kan være feil i avskrifen..Men, når det er sagt, så kan jeg jo ikke se ennå at noen har godtgjort at:1.Christoffer Nilssønn på Tenna var sønn av sognepresten på Alstahaug, Hr. Nils.2.At sognepresten, Hr. Nils, var gift med en datter av Christoffer Trondssønn.3.At gården Suortland/Svartland nevnt i skiftet fra 1578 er lik gården med samme navn liggende i Lofoten.4.At gården 'Wigøer' nevnt i skiftet fra 1578, er lik en gård med samme navn i Lofoten eller andet sted i 'Nordlandene'..Videre viser skiftet fra 1578 at det var datteren Dorthe som arvet part i Suorteland, ikke Else.I (1) vises det til LR for 1617, og der det heter at det var Else Trondsdatter som solgte part i Suorteland to år tidligere (dvs. i 1615).Skal Else Christoffersdatter( ..eller Tronds ), datteren til Christoffer Trondssønn, være identisk med den Else Trondsdatter som nevnes i LR for 1617, så må hun jo også ha arvet en part i samme gård (...selv om dette altså ikke er nevnt i 1578..). Dette siste kan vel neppe være tilfellet.Skal disse to Else være samme person, så må hun i det minste selv ha kjøpt en part i denne gården mellom 1578 og 1610. Det kan jo selvfølge være forklaringen, men virker søkt.Løsningen vil kunne være å få stadfestet landskylden på Suorteland i Lofoten, for å i det hele tatt finne ut om dette ville være mulig ( forholdsvis i forhold til eiendomsparten nevnt i 1578)

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Til siste: Årstallet 1610 i nest siste setning skal selvfølgelig være 1615 (Beklager)

[Gjest Karin Romstad]

Dette gjelder skiftet etter faren, ikke moren. Og Kr. Trondsson hadde jo også 2 andre eiendommer i Trøndelag, som han skattet for da han levde,og mangler i skiftet,jf tidligere tema om Kr. Trondson.3 av døtrene er nevnt som enker ved skiftet etter faren og kan fint ha giftet seg opp igjen. Den nevnte Torbjørn Olafson som antas å være fra Sandven i Kvam er gift med Kristin Petersdatter fra Torsnes. Han er en stor godseier, men eier ingenting i Nes. Sønnen Olaf Torbjørnson er i 1615 ført med parter i Samland i Jondal og Lægreid i Eidfjord, men der er det mange eiere fra andre familier også. Mht Kr. Trondsson er det antatt at Samland kan være odelsjord, men Lægreid var gave fra kongen (jf. Rike Torstein Askjellson sine eiendommer) Det vil si at Torbjørn Olafson ikke er identifisert, og det er flere forhold som ikke er avklart.Mvh Karin