[#75801] Prest Nils Jensen Alstahaug og Dorethe Trunds

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Når det gjeld gardsnamnet Vikøy i Vikøy sokn, i Kvam Herad, i Hardanger, så er det berre eit gardsbruk med dette namnet, som eg kan finna. Det er sjølve prestegarden, og den ser ut til å ha vore kyrkjegods heile tida.Arne

[Gjest Leif Johannessen]

I Håløygminne 1983 er det en oversikt over Nordnorsk Diplommateriale. Her er under ”Utdrag fra registreringen på Bodøgård 1670” nevnt: ”34. Christoffer Nilsens brev på 1 ½ våg fisk landskyld i Sortland i Borge fjerding i Lofoten, hvilken han Frantz Kaas forærte – 16. april 1623.”I 1647 er gården krongods. Oppsitter Nils. Skylden fortsatt 1 ½ våg.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Karin (50): Det er helt riktig. Dette gjelder skiftet etter faren (Christoffer) til barna, og ikke mora, Karen.Men da er jo også poenget følgende:1.Omhandlet dette skiftet alt jordegodset til Christoffer Trondssønn ? (Eg. all odel som Christoffer hadde eid)2.Om dette skiftet ikke omhandler all den odel Christoffer Trondssønn hadde eid, forutsetter dette at han eide odel som ikke er omhandlet i dette skiftebrevet.3. I OEJ, nevnes jordegods som Christoffeer Trondssønn åpenbart hadde i sin besittelse (bla eiendommer i Trøndelag). Spørsmålet blir: Var dette odel som Christoffer hadde adkomst til, eller var dette godset (...i Trøndelag..) noe han hadde i forlening ?(Jfr. her ellers fra debatten om Erkebiskop Olav E. om slektskretsen rundt han i dette fora, der det bla henvises til de to erkebiskopelige tjenere, Simon Sveinssønn og Olav Mogenssønn, som begge fikk en rekke gårder i Trøndelag i forlening av erkebiskopen i Trondheim ). Kan det rett og slett tenkes at også Christoffer Trondssønn hadde slik forlening, og at godset i f.eks Trøndelag var noe han hadde i forlening ?Et evt. jordegods etter Christoffer Trondssøns kone, Karen, er jo ikke kjent, og det kan vel holdes for rimelig at også hun bragte noe odel inn i ekteskapet med Christoffer Trondssønn.(Det spesielle her, er jo at både hans kone, Karen, og dennes antatte far (etter likprekener etc), dekanen Knut Pederssønn, begge skrives til Vik, en av de gårdene i Trøndelag som vi her taler om..)Imidlertid, blir det noe merkelig om vi skal anta følgende: 'Noe odel i gården Sortland /Suorteland i Lofoten kom fra Christoffer Trondssønn, i følge skiftet fra 1578. Nok en part odel kom fra (..et i dag ukjent skifte etter..) hans enke Karen i samme gård...'Enig ellers Karin, at svært mye er uklart rundt Christoffer Trondssønn...

[Gjest Karin Romstad]

Her er lenken til gårdene i Hardanger og Sunnhordland, som Kr. Trondsson fikk i gave i 1556. Legeret og Heredet er hhv Lægreid og Hereide i Eidfjord, som hadde tilhørt rike Torstein Askjellson.Lenke Mvh Karin

[Gjest Bjarne Hollund]

Jeg tar inn den innlagte fotnoten i innlegg nr. 1:Christopher i Sørherrø haffuer Mageskiftet sey Tinnden til for dett godtzs hand haffde Udi Lofogden liggendis skylde 5pdt fisch Christopher Nielsen Thinden eier 2,5w fisch i Suartland liggendis i Lofogden i Borre fierding og haffuer indtet warit skattet til forenn Aarsagen hand haffuer kiøbt dett aff sin Moders sødster frue Else Thrundsdatter for 2 års siden. -- (LR1617 Film 9.4)Her sies det at Christopher Nilsen hadde kjøpt 2,5 våg fisk i Soartland i Lofoten av sin moders søster Else Trondsdatter.Hans moder skal være Dorte Tronds Christoffersdt. Hun arvet som kjent 1 våg fisk i en gård som het Suortland (i Sunnhordland). Søsteren Else arvet ingenting i Sourtland. Else som var pengelens og pantsatte eiendommer fort vekk, skal altså på ett eller annet tidspunkt ha kjøpt 1 våg fisk av søsteren Dorte pluss 1 1/2 våg til, i en gård i Lofoten. Svært lite sannsynlig.Dersom Christoffer var Dorte sin sønnesønn, må han vel ha arvet noen av Dortes sine kjente eiendommer/eiendomsparter, f.eks. Steine, Kvalnes, Samland, Spildo, Svortland, Vikør. Er det kjent at han eide noe i noen av disse eiendommene?For meg ser det ut for at slektsskapet med Christoffer Trondson bygger på sammenblandingen av Svortland på Bømlo og Sortland i Lofoten, samt tolkningen av Else Trondsdatter til å være Else Tronds Christoffersdt. Kanskje en heller burde starte jakten på den Trond som ganske sikkert er Elses far og som sikkert eide mesteparten av gården Sortland i Lofoten.Det eneste noenlunde sikre om etterkommere etter Dorte Tronds jeg kjenner til, er barnebarnet Margrete som hadde datteren Herborg Larsdt. utenfor ekteskap med Laurits Johannesen Galtung. Herborg har stor etterslekt i Hardanger.Finn spurte om eiendomsforholdene til gården Svortland på Bømlo. Gården hadde en gammel skyld på 4 løper smør og på 1600-tallet 3 løper smør. Parten på 1 våg fisk utgjør 1/2 løp smør. I 1605 var det en Gunnar Svortland som eide størsteparten av Svortland, mens det i 1624 var det 5 eiere spredt rundt i Sunnhordland (Tysnes, Fitjar, Austevoll, Bømlo). Den lille parten Dorte arvet ble sikkert solgt relativt tidlig.Dorte arvet en annen relativt liten part i Vikør (Kvam?,) 1 våg fisk. Lurte på om Arne Gjerstad kunne bekrefte at hele gården hadde vært kirkegods, evt. også før 1578.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Karin Romstad]

Til Bjarne. Vedk. 3 siste avsnitt. Hva er dokumentasjonen på at Dorthea har barn i Norge og at Herborg Larsdatter var uekte datter?mvh Karin

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Når det gjeld Vikøy, så er det lite av eigedomsdokument som vert ref, til i gards- og ættesoga. Det ser ut som at garden har vore ei eining fram til sist på 17-hundretalet, då det vert oppretta nokre plassar under prestegarden.Vidare har eg sett igjennom 'Jordebog for Hardanger ca. 1645' (utg. av Hardanger Historielag 1917-18.) samt 'Bykseltaksering av offentleg jordegods i Hardanger len 1633' (utg. av Do. 1939) utan å finna noko meir om Vikøy garden.Arne

[Gjest Bjarne Hollund]

Karin. Jeg glemte i farten at Margrete også ble gift med Anders Pedersen Aarsand og fikk en sønn Peder med han med etterslekt.Jeg bygger på en artikkel av H. Chr. Hjortaas i Hardanger 1948. Han tar for seg en gammel tradisjon om en Margrethe Stuartsdt. på Aarsand. Av Strandebarm skibreds sakefall for 1621 framgår det at Laurits Johannesen Torsnes var 'kommen i leiermaal med Margrethe Styuersdaater som er schyldt i triedje ledt medt hans egen egte quinde Lissebet ottisdatter.'Styuersdatter er en patronymisering av slektsnavnet Stewart. Laurits sin kone var datterdatter av Magdalena, Dorte Tronds sin søster. Hvem som var Magrethe Stewart sine foreldre er ukjent, men en av dem synes å ha vært Dortes barn med en Stewart, som vi antagelig ikke heller vet nøyaktig hvem er.I et skjøte av 1677 er Anders Pederson og Margrethe Aarsand sitt barn ( i tillegg til Peder) kalt Herborg Larsdt. Navnet Herborg er et Torsnes-navn og dette er høyst sannsynlig den uekte datteren til Laurits Johannesen Torsnes.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Norodd Hagenson]

Til (41): Jeg har ikke NRJ, men kanskje andre kan sjekke om det finnes opplysninger?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det ligger noen NRJ under digitale bøker her på DA.

[Gjest Karin Romstad]

Takk til Bjarne, innlegg 58Mvh Karin

[Gjest Anita Holck]

Til (58): 'Styuersdatter er en patronymisering av slektsnavnet Stewart. Laurits sin kone var datterdatter av Magdalena, Dorte Tronds sin søster. Hvem som var Magrethe Stewart sine foreldre er ukjent, men en av dem synes å ha vært Dortes barn med en Stewart, som vi antagelig ikke heller vet nøyaktig hvem er'20 febr. 1567/68 ble William Stewart av Lutherie, Ross herold, utnevnt til Lyon King of Arms. King of Arms har ansvaret for å tildele og godkjenne adelsvåpener og holde rede på hvem som har rett til hvilje adelstitler. Lyon King of Arms har ansvaret for Skottland, og embetet eksisterer fremdeles. William ble imidlertid avsatt etter bare et halvt år. Året etter, 13 sept. 1569, er han død, da enken Dorothie Trunsie, får tildelt hans tidligere eiendommer (RSS, The Register of the Privy Seal of Scotland, vol VI, nr. 744).Det er vel ikke usannsynlig at dette ekteparet hadde barn sammen?Til (43), William Stewart ble ikke hengt i København:Domestic Annals of Scotland, Regency of Moray 1567-1570 1569: May '...the Regent made progress first to Stirling, where four priests of Dumblane were condemnit to the death, for saying of mess against the act of parliament; but he remittit their lives, and causit them to be bund to the mercat cross with their vestments and chalices in derision, where the people cast eggs and other villanie at their faces, by the space of ane hour; and thereafter their vestments and chalices were burnt to ashes. From that he passed to Sanctandrois, where a notable sorcerer called Nic Neville was condemnit to the death and brunt; and a Frenchman callit Paris, wha was ane of the devisers of the king’s death, was hangit in Sanctandrois, and with him William Stewart, Lyon King of Arms, for divers points of witchcraft and necromancy.’—H. K. J.Anita

[Gjest Arnfrid Mæland]

beklager Anita. Det er jo dessuten omtalt i 'Nyere Historiske Studier' av Frederik Eginhard Amadeus Schiern som er digitalisert på nett.

[Gjest Johs H Hammer]

Vel, her ble det likevel mer å nøste opp i enn det kunne se ut ved første gjennomlesning. Jeg er ganske interessert i det eldre stoffet, men nøyer meg her med en opplysning fra Wilhelmine Brandt. I Slægten Benkestok, s. 140, viser hun til et salg som Elling Christophersen og hans søstre Daarethe og Beritte gjorde på Våge ledingsbergsting i Rødøy 23. juli i 1699 av 1 pd fisks landskyld i Skjeggesnes i Alstahaug fjerding på Helgeland, 'som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnæs i Brønø Gjeld, arveligen tilfalden er...'Nå har jeg bestilt Brønnøy gård og slekt bd 1, som jeg ser fram til å gjøre meg kjent med.Ellers er det jo flott at det er brakt fram såpass mye ulike kilder her, slik at det skulle kunne være mulig å trekke holdbare slutninger om enkelte interessante forhold etter hvert.

[Gjest Magne Greger]

Bra, nr.62 Denne William Stewart og hans skjebne er i seg selv interessesant. Luthrie som han skrives til ble ofte brukt av de illegitime barn av regentene. og innebar ikke noe jordeinehav. Men det er verdt en egen tråd siden hans barn vokser opp i Hordaland og muligens også her oppe i Nordland.Ang. Suartland og Vikør. Gods i Lofoten som antagelig CT fikk av OE eller arvet gjennom sin kone Karen.Derimot kan en stille spørsmål ved futen Oluff Mechelborgs innførsel i LR 1617.Leif(52) og det faktum at Christen Nielsen gir bort Suartland til Lensherren Frantz Kaas i 1623, er vel tegn på at de i visse posijoner og med den riktige familiebakgrunn kunne oppnå betydelige fordeler. Frantz Kaaas fikk jo senere på beg. av tyvetallet brev om å rydde opp i fogdenes unnlatelser.Dorethe levde ant. sine siste dager etter Nils sin død i Hellesvik, ca 15min (med hest og vogn)nord for Alstahaug Prestegård og kirke. Jeg har i mange år prøvd å finne noe skriftlig om de jordeparter Nils Jensen fikk da han ble kannik i Alstahaug i 1586 eller da Ludvik Munk ryddet opp sannsynlig i det møte han hadde på Torget i 1591 eller 92.

[Gjest Magne Greger]

Ref mitt innlegg 37 Gården som hvert år før jul sendte korn til Herøy kirke var Sennesvik på Vestvågøy og lå vel under Buksnes.

[Gjest Finn Oldervik]

Magne (65)Kva er det som gjer at du avskriv mulegheita for at Kristoffer sjølv kan ha arva gods i Lofoten?

[Gjest Magne Greger]

Hei, Finn Avskriver det ikke, men i en oversikt over det gods CT satt med i 1533 Lofoten er S.land og Vik. ikke med. Nå kunne jo hans mor sitte med evt. arvegods. Det er ikke undersøkt av meg og ikke har jeg sett noe mht det. Jeg laget en oversikt for mange år siden om jordegodset. Det er imidletid så lenge siden at jeg er ikke sikker på at den ble korrekturlest.

[Gjest Johs H Hammer]

Kanskje vi skal være litt åpne i ulike retninger? Kartlegge først, for deretter å tolke? Etter å ha sett på skiftet etter admiralen, er det ikke mye spor etter gods nordpå. Men det trenger ikke å utelukke at den fru Else Trondsatter som selger i Sortland i Borge er admiralens datter.I denne debatten vises det til Else Trondsdatter. Hun gis trolig feilaktig slektsnavnet Benkestok, men er nok heller datter av admiralen, siden hun nevnes til Hovland.Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Apropos Fioni som Hr. Nils Jensson vert tillagd. Om ein ser sist i Hartvig Krummedikes jordebok http://wangensteen.net/Middelalder/HartwigKJo.pdf , så er det nemnd ein Michael Andree Fionensis. Redaktøren av denne utgivelsen seier at Fionensis like godt kan vera Fion i Nordhordaland, som Fyn i Danmark. Kanskje Hr. Nils Jensson også var frå Nordhordaland, dvs. presteson frå Lindås?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Sortland i Borge, Nordland, er nevnt slik iflg Rygh: 16. Sortland. Udt. só2rtlaNN. -- Suarttland 1567. 1610. Sortland 1614. 1667. 1723. Svortland i Bremnes, Sunnhordland, er nevnt slik iflg Rygh: 109. Svortland. Udt. svó:2rtland. -- Swrtland [swswrt- i Udgaven] NRJ. II 527. Suartelandt 1563. Susorttlandt 1563. Susuortlannd 1567. Suarteland 1610. Sortland 1668. Sortland med ½ Echornevigen 1723.'''Kan man finne disse dokumentene?'''I hvilket sogn skulle Vikør-gården i Nordland ligge?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tenna i Herø, Nordland, er nevnt slik iflg Rygh: 3. Tenna. Udt. tæ2NNó. -- af Therno AB. 87. Tennen OE. 17. Thennenn, Tennenn 1567. Tinden 1610. Tyenndenn 1614. Ten- denn 1661. Tænden 1723. Tinden i Øksnes, Nordland, er nevnt slik iflg Rygh: 19. Tinden. Kaldes púNN tíNN'. -- vnder Tinden 1567. vnder Tind 1614. Tinnden 1661. Tinden 1723.'''Finner ingen Vikør, Vigør el lignede i Nordland.I Kvam er der ikke n noen gård ved navn Vikør, Vigør el l, men Vik er nevnt flere ganger. Der er også DN derfra.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ad Fionos og Fjon:Rygh: I Sveio (Sveen) Sunnhordland; 80. Fjon. Udt. fjó:n. -- Fionn DN. VI 833, 1570 Fiønn 1612. Fioen og Lille Fioen 1668. Store og Lille Fion 1723.Dette Gaardnavn, som ogsaa forekommer i Nissedal, er vistnok samme Ord som det danske Ønavn Fyn, der i oldn. Kilder skrives Fjón, Gen. Fjóns, Dat. Fjóni, gammeldansk Fiun. Af uvis Oprindelse.I Nordhordland er det kun en liten tjuvplass som heter Fjon, på grensen mellom Austrheim og Gulen. Det kan ikke være den.Her er et dokuemnt som nevner Fjon i Sveio, FIONN, og det er da skifte etter Trond Benkestokk fra 1570. '''Hvor kommer opplysningen om at Christopher Nielsens far skulle være en prest ved navn Niels Jensen? Det er ikke nevnt i Hasselgårds artikkel. Der står det at Christophers far er ukjent. Jeg har ikek Kiils bok. I Hasselgårds artikkel er heller ikke gården Vikør nevnt i tilknytning til evt gods nordpå, annet enn at den er nevnt i samme forbindelse som Svortland med ref til skiftet i 1578, og da plassert i Nordland. Jeg klarer imidlertid ikke finne noen navn nordpå ved dette navn.

[Gjest Leif Johannessen]

Til 71: Når Anne Hundermark, enken etter Frants Kaas, i 1641 skjøter Inndyr-godset over til Kronen, er gården i Borge i Lofoten kalt Svertland, se Norske Rigsregistranter, bind VIII, side 97-98.

[Gjest Einar B Benjaminsen]

Angående plassering av evt gård Vikør i Lofoten så ligger det under Gimsøy en gård (gnr 7) Vik, og under denne gården hører det til en øy som heter Vikarøy.Under avskriftene til Börje Jonsson (trekilen.com) over lensregnskapene 1650 og 1652 ser vi at denne gården er eid av Herøy kirke på Helgeland. Denne kirkene eide også en andel i gården Sennesvik i Hol fjerding. Hovedsakelig er gårdene i Lofoten krongods eller eide av kirker lokalt eller i Trondheim, i tillegg til noen privateide gårder. At denne gården Vik i Gimsøy er eid av en kirke på Helgeland viser at denne gårdene må ha hatt en eller annen tilknytning til Helgeland, og dermed kansksje er den Vikør som er nevnt i 1578?