[#75801] Prest Nils Jensen Alstahaug og Dorethe Trunds

[Gjest Arnfrid Mæland]

ok, da har vi de her hos Rygh: 7. Vik. Udt. vík. -- Vik AB. 98. Viick 1567. Wigh 1610. 1614. Wiig 1667. 1723. Ligger ved en større Vik, nu Vikspollen, paa Nordvestsiden af Gimsøen. 7,2. Vikerøen. Udt. ví2karøia. En Ø udenfor Vik. I Navnets 1ste Led er en gammel Genitivform Víkar bevaret.

[Gjest Arnfrid Mæland]

og da er det dokumentene vedr Viick og Suarttland fra 1567 vi må få tilgang til. Samt dokumentene fra 1610 og 1614.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Landskatt for Vesterålen, 1610-14, 1617-18, 1620-21, 1623-34 Leidangsskatt for det nordlandske len, 1567 (Trykt utgave: Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567)Landskatt for Helgeland, 1610-14, 1617-18, 1620-21, 1623-34 Leidangsskatt for Helgeland, 1567 (Trykt utgave. Få persondata) @@Dekkes gårdene av Helgeland og/eller Vesterålen?

[Gjest Arnfrid Mæland]

lurer på om dette er rett skattemanntall for 1567 Lenke ser at steder som Viick og Suarttland, samt Sennesvik er med her. Det er altså Buksnes og Sands (Borge)

[Gjest Finn Oldervik]

Etter mi meining er det ei svært viktig opplysning som Einar Benjaminsen kjem med i innlegg (75).Det var jo nettopp Herøy kyrkje Kristoffer Nilsson makeskifta lofotgodset sitt med for å fa tak i Tinden. Sjå m.a. innlegg (18). Det er då langt på veg dokumentert at at det låg minst to gardar i Lofoten, Sortland og Vik(ør) som søsterson til Fru Else Trondsdotter hadde hand om kring 1615-1620.Så langt peikar det meste i ei lei; Dei to gardane, Vikør og Sortland som er nemnd i skiftet etter Kristoffer Trondsson låg i Lofoten, ikkje i Sunnhordaland. Vidare er det grunn til å tru at konklusjonen i Hasselbergs artikkel er riktig. Kristoffer Nilsson Tinden var son til Dorothe Trunds og dotterson til sjøadmiralen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Finn, dokuemntene fra 1610 bør vel kunne fortelle noe. Aner du om de finnes i trykt utgave?

[Gjest Finn Oldervik]

Arnfrid (81)Er litt usikker på kva for dokument du tenkjer på her.

[Gjest Arnfrid Mæland]

se 78)

[Gjest Finn Oldervik]

Om det er landskatten 1610-1614 du tenkjer på, så er kanskje denne å finna i lensrekneskapa. Eg vil tru at desse førebels berre er å finna på mikrofilm, men her er sikkert andre som har meir kunnskap enn meg.

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå også debatt nr. 76234. Lenke

[Gjest Magne Greger]

Arnfrid (78)Riksarkivets : Arkivregistraturar 4 Rentekammeret Lensrekneskapar II Agder, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Noreg Oslo 1983 En utmerket innledning med ordliste.Nordlandenes len fra s. 351-391 Landskatten og Futregnskapene for Helgeland 1610-1668 omfatter alt for Helgelands len.dvs fra Namdalen til Salten.Jeg transkripert og ført inn dette i et regneark for systematikkens skyld. Fullstendig lister bare for SørSem(Sømna)NordSem(Brønnøy),Minden(Tjøtta), Alstahaug og Herøy, Enkelte gårder fra Vefsn, Nesna,Rana og nordover til Saltens len. Odelskatten, Borgere i Vinterleie, Skipper og styrmannskatt for hele lenet er innført.Nå skulle jeg gjerne hatt mikrokort fra Lofoten og Vesterålen 1610-1614 for å se på odelskatten for omhandlede gårdsparter. Arkivverket sluttet i fjor med å ta imot bestilling på film. Regner med at dette overføres til en digital kilde på nettet slik som kirkebøker og skifteprotokoller. Imidlertid har Herøy Historielag gitt ut ei bok med tittel: Tenna Gnr3 i Herøy.Forf. Gerd Karin Lysholm, Bodø(den kan, hvis flere igjen, bestilles hos Børge Evensen Museumsbestyrer, Helgeland Museum, avdeling Herøy Telefon: 75068028) Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at opplysningene om Christopher Nilsen og en god del annet ikke var fremkommet på da boka ble skrevet. Dessuten brukes Alstahaug Kanikgjeld som kilde. På slektsida er nok en del konstruksjoner, kan jo være riktige, men det finns så langt ikke noe skriftlig dok.ment på feks. CN sin kones navn. At en Jens Paulsen eide Tenna før CN er også en konstruksjon. Odelskatten(Film 1.4 eller eske 1 leg 4) 1610 Tinden Jens medt alle sine medtarffuinger 4w. (CN er en av m.arff. det går fram av odelskatten til andre gårder) Tennaboka hevder at makeskiftet med kirken var skjedd før 1610 med gårdene Vik i Borge og Sennesvik i Buksnes. De to gårdene betalte tiende til presten i Herøy helt fram til 1930.Hennes kilde, lokalhistoriker Paul Solheim hadde selv sett det kom sekker med korn til sogneprest Skårberg.Men hvordan makekiftet har skjedd og hvilke grunner fogd og CN har for sin innførsel i 1617, står de genealogiske opplysninger og slutninger fast. CN er sønn av Dorethe Trunds. Om Prest Nils Jensen er faren er ikke helt godtgjort, men meget sannsynlig . Jeg korr. en del med Kåre H etter hans artikkel var off.gjort og det er klart at en etablert genealog og historiker tar jo alle forbehold spesielt da han ikke har arbeidet noe særlig med dette. Christophers etterkommere er lokalhistorie.Men jeg skal legge mine funn og konklusjoner ut i debattforumet.Dorethes liv og barn i to ekteskap er av både av lokal og nasjonal interesse.Om Sir William Stuart skal jeg åpne ny tråd til med det lille jeg har av kildestoff fra Skottland. Mine kontakter for en 6 årsiden sier det ikke finns mer. Han har jo ingen etterkommere i Skottland og hans karriere kort.Til Arnfrid Alstahaug(Nordland) Presterekke Denne Nils Jørgensen (Svendborg) som var prest der fra 1569-1575 og elev av APB i Bergens schole. Steffen Olsen(kom fra Veøy?) 1576-1586.Svensk Historie fra 1567 Konung Erik den XIV Historie Olof Celsius, 1795

[Gjest Magne Greger]

Fortsettelse

[Gjest Finn Oldervik]

Det er kanskje litt tidleg å konkludera i denne debatten, men eg har likevel lyst til å prøva meg på ei varsam oppsumering.Frå tidlegare innlegg saksar eg:Norodd Hagenson, Rælingen,(25)Sortland på Bømlo hadde skyld i smør og huder. Bygdeboka inneholder en del detaljer om skyld og eiere fra 1605. Riktignok tar bygdebokforfatter Simon Steinsbø med parten som Dortea Tronds arvet etter sin far i 1578. Men ingen andre parter i Sortland på Bømlo er nevnt med skyld i fisk. Det er derfor rimelig å anta at Dortea ikke arver i Sortland på Bømlo men Sortland i Nord-Norge'.Eg synest også at det er høgst merkeleg at berre ein part i ein gard skal vera oppgjve i fisk, medan resten er oppgjeve i huder og smør.Arne Gjerstad, Rosendal, (51) Når det gjeld gardsnamnet Vikøy i Vikøy sokn, i Kvam Herad, i Hardanger, så er det berre eit gardsbruk med dette namnet, som eg kan finna. Det er sjølve prestegarden, og den ser ut til å ha vore kyrkjegods heile tida.Min merknad: Dette skulle vel greitt stadfesta at denne garden var uaktuell som tidlegare adelsgods.Leif Johannessen, Ski, 21:18 (52) I Håløygminne 1983 er det en oversikt over Nordnorsk Diplommateriale. Her er under ”Utdrag fra registreringen på Bodøgård 1670” nevnt: ”34. Christoffer Nilsens brev på 1 ½ våg fisk landskyld i Sortland i Borge fjerding i Lofoten, hvilken han Frantz Kaas forærte – 16. april 1623.” I 1647 er gården krongods. Oppsitter Nils. Skylden fortsatt 1 ½ våg.Min merknad: Her må det vera ein feil ein eller annan stad. Ut frå det neste innlegget skulle det vel kunne utleiast at skylda på lofotgarden Sortland minst måtte vera 2,5 våg fisk.Bjarne Hollund, Bergen, (55)Jeg tar inn den innlagte fotnoten i innlegg nr. 1: Christopher i Sørherrø haffuer Mageskiftet sey Tinnden til for dett godtzs hand haffde Udi Lofogden liggendis skylde 5pdt fisch Christopher Nielsen Thinden eier 2,5w fisch i Suartland liggendis i Lofogden i Borre fierding og haffuer indtet warit skattet til forenn Aarsagen hand haffuer kiøbt dett aff sin Moders sødster frue Else Thrundsdatter for 2 års siden. -- (LR1617 Film 9.4) Her sies det at Christopher Nilsen hadde kjøpt 2,5 våg fisk i Soartland i Lofoten av sin moders søster Else Trondsdatter. Hans moder skal være Dorte Tronds Christoffersdt. Hun arvet som kjent 1 våg fisk i en gård som het Suortland (i Sunnhordland). Søsteren Else arvet ingenting i Sourtland. Else som var pengelens og pantsatte eiendommer fort vekk, skal altså på ett eller annet tidspunkt ha kjøpt 1 våg fisk av søsteren Dorte pluss 1 1/2 våg til, i en gård i Lofoten. Svært lite sannsynlig.Min merknad: I motsetnad til Bjarne, så finn eg det ikkje det minste usannsynleg at Else kunne ha kjøpt ev makeskifta parten i Sortland med systra på eitt eller anna tidspunkt. Som for dei fleste andre, så kan vel økonomien til Else også ha gått litt i bølgedalar gjennom tida. Bjarne held fra: Dersom Christoffer var Dorte sin sønnesønn, må han vel ha arvet noen av Dortes sine kjente eiendommer/eiendomsparter, f.eks. Steine, Kvalnes, Samland, Spildo, Svortland, Vikør. Er det kjent at han eide noe i noen av disse eiendommene?Min kommentar: Problemstillinga er ikkje utan interesse, men sidan Kristoffer Nilsson ikkje ser ut til å ha arva noko i dei nemnde gardane, så må ein tru at Dorthea har kvitta seg med desse gardane tidlegare, ev at ho hadde andre born som arva dette godset. Det hadde forresten vore interessant å få ein oversikt over kven som åtte det nemnde godset først på 1600-talet ev i 1647 og om nokon av eigarane nedstamma frå systrene Tronds. Bjarne held fram: For meg ser det ut for at slektsskapet med Christoffer Trondson bygger på sammenblandingen av Svortland på Bømlo og Sortland i Lofoten, samt tolkningen av Else Trondsdatter til å være Else Tronds Christoffersdt. Kanskje en heller burde starte jakten på den Trond som ganske sikkert er Elses far og som sikkert eide mesteparten av gården Sortland i Lofoten.Min kommentar: Her vert Bjarne litt for lettvint etter mi meining. Han ser heilt bort frå at den Else Trondsdotter som er morsyster til Kristoffer Nilsson er titulert som Fru. Ei slik titulering var det berre kvinner av høgadelen som kunne smykka seg med og samtidig måtte faren ha vore av høg byrd. Vi kjenner berre ei Fru Else Trondsdotter først på 1600-talet, slik at det faktisk er ingen å forveksla denne Fru Else med. Sjølv om dette eigentleg var ei Kristoffersdotter, så veit vi at til og med ho sjølv underskreiv som Else Trundsdotter. Eg er difor ikkje det minste i tvil om at Kristoffer Tinden si mor var Dorthea Trunds, dvs. admiral Kristoffer Trondsson si dotter. Bjarne held fram: Det eneste noenlunde sikre om etterkommere etter Dorte Tronds jeg kjenner til, er barnebarnet Margrete som hadde datteren Herborg Larsdt. utenfor ekteskap med Laurits Johannesen Galtung. Herborg har stor etterslekt i Hardanger. Finn spurte om eiendomsforholdene til gården Svortland på Bømlo. Gården hadde en gammel skyld på 4 løper smør og på 1600-tallet 3 løper smør. Parten på 1 våg fisk utgjør 1/2 løp smør. I 1605 var det en Gunnar Svortland som eide størsteparten av Svortland, mens det i 1624 var det 5 eiere spredt rundt i Sunnhordland (Tysnes, Fitjar, Austevoll, Bømlo). Den lille parten Dorte arvet ble sikkert solgt relativt tidlig.Min kommentar: Her hadde det vore interessant å få namn og bustad for eigarane i 1624. Om det er slik at Dorteas part berre utgjer ein liten del av garden, så kan jo andre av eigarane vera av same slekt om dette skulle vera rette garden. Bjarne held fram; Dorte arvet en annen relativt liten part i Vikør (Kvam?,) 1 våg fisk. Lurte på om Arne Gjerstad kunne bekrefte at hele gården hadde vært kirkegods, evt. også før 1578.Min kommentar; Kva var den samla landskylda på Vikør i Kvam i 1624 ev 1647? Einar B Benjaminsen, Napp, (75) Angående plassering av evt gård Vikør i Lofoten så ligger det under Gimsøy en gård (gnr 7) Vik, og under denne gården hører det til en øy som heter Vikarøy. Under avskriftene til Börje Jonsson (trekilen.com) over lensregnskapene 1650 og 1652 ser vi at denne gården er eid av Herøy kirke på Helgeland. Denne kirkene eide også en andel i gården Sennesvik i Hol fjerding. Hovedsakelig er gårdene i Lofoten krongods eller eide av kirker lokalt eller i Trondheim, i tillegg til noen privateide gårder. At denne gården Vik i Gimsøy er eid av en kirke på Helgeland viser at denne gårdene må ha hatt en eller annen tilknytning til Helgeland, og dermed kansksje er den Vikør som er nevnt i 1578?Min kommentar: Dette skulle vel i stor grad sannsynleggjera at også Vikøy el. Vik i Lofoten var ein del av det godset som Kristoffer bruka for å makeskifta til seg Tinden frå kyrkja i Herøy. Dette er etter mi meining ytterlegare med å stadfesta at dei to gardane Sortland og Vikør eigentleg låg i Lofoten og ikkje i Hordaland. (Var det forresten ikkje ein periode at Lofoten og Vesterålen var rekna som ein del av Bergenhus len?)Arnfrid Mæland, Postboks 54 Sandviken, 5812 Bergen, 21.2.2010 11:02 (76) ok, da har vi de her hos Rygh: 7. Vik. Udt. vík. -- Vik AB. 98. Viick 1567. Wigh 1610. 1614. Wiig 1667. 1723. Ligger ved en større Vik, nu Vikspollen, paa Nordvestsiden af Gimsøen. 7,2. Vikerøen. Udt. ví2karøia. En Ø udenfor Vik. I Navnets 1ste Led er en gammel Genitivform Víkar bevaret.Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 21.2.2010 11:38 (80) Etter mi meining er det ei svært viktig opplysning som Einar Benjaminsen kjem med i innlegg (75). Det var jo nettopp Herøy kyrkje Kristoffer Nilsson makeskifta lofotgodset sitt med for å fa tak i Tinden. Sjå m.a. innlegg (18). Det er då langt på veg dokumentert at at det låg minst to gardar i Lofoten, Sortland og Vik(ør) som søsterson til Fru Else Trondsdotter hadde hand om kring 1615-1620. Så langt peikar det meste i ei lei; Dei to gardane, Vikør og Sortland som er nemnd i skiftet etter Kristoffer Trondsson låg i Lofoten, ikkje i Sunnhordaland. Vidare er det grunn til å tru at konklusjonen i Hasselbergs artikkel er riktig. Kristoffer Nilsson Tinden var son til Dorothe Trunds og dotterson til sjøadmiralen. Frå debatten om Kristoffer Trondsson saksar eg:Bjarne Hollund, Bergen, (145) For å forenkle litt tar jeg inn mine to innlegg fra den parallelle debatten om Nils Jensen og Dorote Trondsdt. Innlegg 36: ”Ser ut for at alle mener gårdene Vikør og Svortland som nevnes i skiftet ligger i Nord-Norge. Merkelig siden det står i klartekst i skiftet at alle gårdene son nevnes ligger i Sunnhordland i Bergenhus len.Min kommentar: Det står vel ikkje i Sunnhordaland i Bergenhus len, men derimot i Sunnhordaland len, Bergenhus len. Dette må kunne tolkast som i Sunnhordaland len og i Bergenhus len. Det eine lenet kunne vel ikkje liggja i det amdre? Bjarne held fram: Alle personene som nevnes i skiftet befinner seg i dette området og ville vel neppe ha oversett en slik feilskrift dersom gårdene var beliggende i Nord-Norge. Navnet på den ene gården i skiftet er 'Suortteland' som passer perfekt med gården Svortland på Bømlo. Dette gårdsnavnet er nå modernisert til Sortland. Det er korrekt at denne gården ikke har skyld angitt i fisk i 1624, men skyldsetting i fisk er helt vanlig ellers på Bømlo. Begge nabogårdene som i likhet med Svortland grenser til Straumfjorden, har skyld i bl.a. fisk. Den andre gården Vikøy, må vel være Vikøy i Kvam.”Min kommentar; Som eg har kommentert tidlegare, så er eg usamd med Bjarne her. Eg finn det besynderleg at landskylda plutseleg skulle ha vorte endra frå fisk til andre einingar. Som vi har sett så er Vikøy i Kvam kyrkjegods og så langt kan eg ikkje sjå at nokon har godtgjort at deler av denne garden har vore adelsgods. Korleis var det, var landskylda på denne garden oppgjeve i fisk?Den førebelse konklusjonen min vert då at dei to gardane Vikør og Sortland som var nemnd i skiftet etter Kristoffer Trondsson låg i Lofoten, ikkje i Sunnhordaland. Vidare er eg bortimot 100 % sikker på at den Fru Else Trondsdotter som er nemnd i samband med Sortland i Lofoten er dotter til admiral Kristoffer Trondsson og at Kristoffer Nilsson Tinden er son til systra Dorthea.Når Lofotgodset ikkje er nemnd i nokon annan samanheng, så kan det koma av at Kristoffer har arva det til dømes etter ein farbror/farsyster som har døydd utan livsarvingar?

[Gjest Finn Oldervik]

Om lenka fungerer så viser den at Lofoten og Vesterålen også tilhøyrde Bergenhus len i 1578.http://no.wikipedia.org/wiki/Bergenhus_len

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei Finn,For min dl er jeg mer opptatt av at vi plasserer Svortland og Vikør rett på kartet enn mulige etterkommere etter Else Christoffersdt. i Lofoten. Når det gjelder det siste er det vel egentlig bare fruetittelen som kan anføres som et argument i den retning, gitt at det bare finnes en Else Trondsdt. med fruetittel på den tiden, mulig du har rett, men hvem vet?Ellers må du nok lese teksten i skiftedokumentet nøyere. Der står det 'Sundhor lehn, Bergenhus lehn'. Såvidt jeg vet har det ikke eksistert noe Sundhor lehn eller Sunnhordaland lehn som du skriver. Dette er da helt opplagt en feilskrift for Sunnhordland, Bergenhus lehn. Jeg er fortsatt overbevist om at Svortland i skiftet er Sortland på Bømlo, noe også også diskusjonen om nabogården nedre Nese bygger opp om.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne (90)Er lei for at eg skreiv Sunnhordland med a mellom d-en og l-en i land. H-ane i len var utelatne med vilje for å normalisera. Elles meinar eg at sitatet mitt er riktig, men eg ser poenget ditt.Eg skulle forresten så gjerne ha hatt eit kartutsnitt som plasserer alle dei nemnde gardane i skiftet frå 1578. Lokalkunnskap er ofte svært viktig i slike debattar.Dessutan kunne eg ha tenkt meg ein definisjon på kva for geografiske område Sunnhordland eigentleg omfatta®.Eg er ikkje det minste i tvil om at Fru Else Trondsdotter nemnd som eigar av gods i Lofoten og morsyster til Kristoffer Nilsson er identisk med Fru Else Trunds. Difor tvilar eg eg heller ikkje så mykje på at Sortland og Vikør nemnd i skiftet er identisk med dei to lofotgardane. Du hevdar at Sundhord lehn er ei feilskrift for Sunnhordland. I tilfelle er det ei merkeleg feilskrift. Kan det heller vera feil i transkribsjonen?Til slutt, - Vikør i Kvam - var landskylda på denne garden normalt oppgjeve i fisk?

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan eg aldri har vore i denne delen av Noreg, så får eg prøva å orientera meg på kartet. Eg startar med hovudgarden til Kristoffer, Semb (Seim). Eg tippar på at rette garden er den i Kvinherrad?

[Gjest Bjarne Hollund]

Hei Finn,Bl.a. Opplysningen 1881 avd. Kart, gir deg alle detaljer om Sunnhordland. (Fikk ikke linken til å virke).Ellers var det et poeng at Sunnhordland aldri har vært eget len, så Sundhor lehn , Bergenhus lehn er nok en feilskrift/transkriptsjonsfeil for Sunnhordland, Bergenhus lehn.Jeg er enig at skyld i fisk, skaper forvirring i forhold til plassering i Sunnhordland av Svortland og Vikør. For Svortland sitt vedkommende er det ikke unaturlig geografisk og i forhold til nabogårdene med skyld i fisk, selv om gården i 1624 hadde skyld i smør. Vikør har jeg ingen forklaring på. Inntil noe mer håndfast foreligger velger jeg å legge stedsfastsettelsen i skiftedokumentet til grunn, Sunnhordland, Bergenhus len.Else Tronds var gift tre ganger, 1.Jon Nilson Haard (sønn av Nils Jonsen Haard og Adelutse Johansdt. Kruckow) 2. Axel Fredriksen Fridag og 3. Anders Mowatt. Utelukker du at hun evt. kan ha fått Sortland med en av sine tre menn?MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Her kjem eit nytt kart med fleire gardar. Det er to gardar som heiter Flatabø i området, ein i Jondal og ein inst i Maurangerfjorden. Har ein mistanke om at den siste er den rette. Flatabø i Jondal tilhøyrde delvis ei Herborg Kaldestad, enkje etter Johannes Galte i 1624. Eg reknar med at de vestlendingar veit kven det er? Den garden ved Jondal som det ikkje står namn på er Guntveit.Dei gardane som er komne til samanlikna med lista frå ca 1533 ser ut til alle å ha tilhøyrd St. Olavs jorder (Sjå Olav Engelbregtsson jordebok).Bjarne (93)Eg har vanskar med å tru at jordegods som ligg så avsides som i Lofoten i høve kvar denne familien held til, kan vera noko anna enn arvegods.Helst har ikkje skifteretten visst kvar dei to gardane, Sortland og Vikør har vore.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skal leggja inn fleire kart når eg får tid. Det som etter kvart avteiknar seg er at gardane som vart delt ved skiftet etter Kristoffer i 1578 var samansett av tre grupper;Gruppe 1: Dei gardane som som er oppført i Olav Engelbregtssons jordebok og opplyst å vera Kristoffers Trondssons gods. Alle ser ut til å vera der ved skiftet.Gruppe 2: Dei gardane som Kristoffer fekk av kongen. Mange av desse gardane ser ut til å ha tilhøyrd St. Olavs jorder i 1533 (Sjå O. Engelbregtssons jordebok), eller med andre ord konfiskert gods etter reformasjonen. Sjå også innlegg (112) av Arnfrid Mæland i debatten om Kristoffer Trondsson.Gruppe 3; Desse gardane er truleg arvegods, mest sannsynleg Kristoffers. Blant desse er også Sortland og Vikøy. Men det er også nokre fleire, som Lote, Bakke og Bjelland. Det kan sjå ut som om Benkestok har hatt rettar i nokre av dei same gardane, noko som jo er interessant.

[Gjest Finn Oldervik]

Har laga ein tabell over godset som var med i skiftet etter Kristoffer. Dei fleste gardane meiner eg å ha plassert rett, men er usikker både på Nes og Bakke. Den siste har eg tenkt kunne vera Bakke i Herand i Jondal, men det verkar ikkje heilt truleg. Andre forslag?Vedrørande Nes, så har det vel vore ymse forslag ute til lufting, men nokon sikker konklusjon kan eg ikkje hugsa å ha sett. Sjølv har eg mest tru på Nes ved Nernes, Varaldsøy. Vil gjerne ha tilbakemelding på tabellen før eg legg inn endelege kart. Eg har der skild dei tre gruppene med ulike farger, der den føste er godset til Kristoffer som er oppført i O.E: si jordebok. Gruppe nr. 2 er det godset Kristoffer fekk av kongen ca 1556, medan det siste er ukjend kvar stammar frå.Garden som er oppført som Orre i tabellen er vel Øre ved Flatebø i Maurangerfjorden?

[Gjest Ann Helle]

Hei Finn!No er du komen på mine heimtrakter.Punkt 22 Lote, høyrer til Ullensvang kommune. Olav Kolltveit i Bygdesoge for Odda, Ullensvang og Kinsarvik bind 5 I, side 385:'Det eldste me veit om eigarar til Lote er at fru Ingegjerd Finnsdotter på Mel og jomfru Elin Bjørnsdtr. skifte jordgodset etter hr. Jon Bjørnson 28. august 1324, og då er 20 mmb. i Lote med. (DN. II, 155) Dette må vera det godset i Lote som er nemnt i 1578 då enkja etter Kristoffer Rustung held skifte med borna sine og då utgjorde 2 lp. smør, 1 hud.'Mvh Ann

[Gjest Johs H Hammer]

Fredag fikk jeg omsider hentet Brønnøy Gård og slekt bind 1. Kildehenvisningene er ikke spesifikke. Dermed blir ikke verket så lett å benytte for en slektsinteressert med kritisk sans.Doret Kristoffersdatter, f ca 1608 d 1682 sies trolig å være datter av lensmann Kristoffer Nilsen og Berit Jensdatter Tenna, Herøy. Videre at Doret var trolig enke etter Kristen, og at dette kan være presten Christen Stensen Skanke.Ellers er det jo fint at forfatteren av bygdeboka har fått med seg det salg av 2 spann av Trælnes gård som i 1386 i Kjøllefjord fant sted på vegne av en Jon Hallvardson. Han gjør imidlertid ikke noe forsøk på å tolke denne informasjonen. Jeg tror ikke vi skal utelukke at dette kan være den Jon Hallvardsen som var far til Svale Jonsson til Vatne. Over Torgfjorden lå Indre Torget. Nabogården Lille Reinfjord var en del av Dønnesgodset. Men det er et langt stykke fra ikke å utelukke, til å kunne vise noe som helst her. Og ikke har det noe i denne debatten å gjøre, heller.Ellers følger jeg spent med i diskusjonen om plasseringen av gårdene Sortland og Vikør. Jeg har ikke noe å bidra med, men hva man betalte skatten i hadde vel mest å gjøre hva man kunne betale skatten med. At de kunne betale med fisk på Bømlo er vel neppe egnet til å overraske.Jeg skal se å skaffe meg Hasselbergs artikkel fra 1999.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Ann!Ja, eg burde jo veta at dette er i Ullensvang, i alle fall i dag. Akkurat her har eg køyrd mange gonger og ein eller annan staden her kjøpte eg også moreller. Dei var saftige og smakfulle. Elles køyrer ein jo nesten gjennom eplehagane til folk på vegen mellom Utne og Jondal. Er det herifrå ein stad du kjem kanskje?Når det geld Lote, så ser det ut til at også Benkestokane åtte jord i denne garden. (Sjå neste innlegg). Står det noko om den samla landskylda for garden først på 1600-talet?

[Gjest Finn Oldervik]

Frå skiftet etter Trond Benkestok i Bergen 6. sept. 1570 har eg klippa følgjande: thenn yngeste broder Tord Bennckestock wdj Bergenn først enn grundt tiill gathenn medtt two par hussz synnders paa thenn synndre syden y Smørs gaardenn paa Stranndenn ther nest thette effterschreffnne godtz paa lanndtz bygdenn liigger wtj Sonng først Jørannger som bleff lignett mod Mellø for hoffuitt gaardth ther nest Høem ij lop smør j hudth j lopz lag kornn, aff Hiessewanng øde ij mele kornn, aff Belgenn j lop smør, Thalle rennther arligenn ij lop smør j hudth ij lopz kornn aff Otte j lop smør j hudtt aff Haug y Lerdall j lop smør, aff Mørckrem y Luster j lop smør, aff Sterim y Fylckiis biigden j pundtt smør Ølnes y Sogenndall jbidem j lop smør ij mele kornn, aff Fimriitt for enn øde gardtz j pundtt smør aff Øffrebø y Soluorenn j lop smør j hudth, aff Nius paa Søstranndtt j lopz lag kornn oc for enn øde gaardtt iij mele kornn. Thette efftherskreffnne godtz oc gaarder liigger y Harannger Axnes rennther arligenn iij loper smør j tønne saltt, aff Lott ij loper smør ij huder noch ibidem j lop smør, Loffthus ij loper smør ij huder Birckelanndt j lop smør j hudtt aff Østhus j lop smør aff Innstenes j lop smør iij loper saltt. thenne eff efterschreffnne gardth liigger wtj Skoneuig sogenn Ølffernes rennther ar-ligenn iiij lop smør j buckskinndth.Denne garden Lott som står i fjerde siste lina skal også vera Lote. Vi ser at Tord Benkestok arvar heile 3 laupar og 2 huder i denne garden.Elles kan vi jo merka oss at Tord også arvar nokre gardar i Sørfjorden (Ullensvang), mellom dei Aksnes. Tvert over fjorden ligg Kvalnes som ganske sikkert er den same garden som Fru Dorthea arvar ein del i i 1578.Johs (98)Mitt inntrykk er at det/den naturalia som landskylda vart oppgjeve i verka å liggja svært fast. Det seier ikkje så mykje om kva for slags naturalia landskylda reelt vart betalt i, - meir som ein storleik som viste kva garden var verdt som produksjonseining.