[#75801] Prest Nils Jensen Alstahaug og Dorethe Trunds

[Gjest Magne Greger]

150 og andreChristopher Nilsen er død før 1666 Jeg har satt hans fødselsår til senest 1690. Antagelig er han født før. Om hans bror Jens er eldre eller yngre er vanskelig å si. Likeledes er det bla flere kandidater i skattemanntallet for odelskatt som muligens er søstre, brødre eller halvsøsken.Ang. Brønnøy Gård og Slekt.Red. Tor Quale Mathisen(forfatter av også Sømna Gård og Slekt) Det er helt rett av red. å være så vag som han er på endel av de eldste oppsittere på det tidspunkt deet ble skrevet. I denne tråden har vi jo fått fram opplysninger som ikke var direkte tilgjengelig eller så frundig gjennomgått som nå. Personlig takk til alle. Finn 150 I alle de kilder jeg har gjennomgått på Helgeland (spesielt skifter, kirkebøker og manntall,) er den gamle navnetradisjon med oppkalling så konsekvent gjennomført 99.99%)Også dette med ved omgifte er den førstefødte oppkalt etter den tidligere ektefelle hvis kjønn er det samme.Kåre Hasselberg emner på ei bok som han skulle kalle, Lensmannsslekter på Helgeland.Det er 2-3 år siden så jeg leste dette på hans hjemmeside. (Idag peker linken til noe helt annet) Under transskr. av skatemanntalet for Helgeland laget jeg flere lister over lensmennene, handelsboreger, skippere og styrmenn, odelsbønder og sakefall i de forskjellige fierdinger på Helgeland fra SørSem i sør til Meløy i nord. I langetider er denne 'stillingen'som bundelensmann reine familieforetak.

[Gjest Johs H Hammer]

Kanskje er det ikke viet nok oppmerksomhet til at det i skiftebrevet etter Kristoffer Trondsen står Sundhor lehn, Bergenhus Lehn. Hørte Lofoten til Bergenhus i 1578?At den fru Else Tronsdatter som er Kristoffer Nilsen på Tenna sin morsøster er den samme som fruen til Hovland, kan jo virke nærliggende å tro. Men et mer avklarende belegg for dette savnes fortsatt, utover Alf Kiils påstand.

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (152)Frå innlegg (88) og utover er nettopp dette du nemner i første lina drøfta.Når det gjeld det du skriv i andre lina, så har Hasselberg konkludert på same måte som Kiil. Eg slær følgje. Det er utenkjeleg at det kunne vera ei Fru Else Trondsdotter til på den tida som ikkje er nemnd i andre kjelder enn lensrekneskapet for Lofoten/Helgeland? Etter omlag 1600 er kjeldene så rikhaldige, i det minste om dei fremste i samfunnet, at dei truleg alle saman er nemnd i skriftlege kjelder. No veit ikkje eg sikkert kor talrik adelen kunne vera på denne tida og sjølv om det var ein del adelsfruer, så hadde vel storparten av dei namn som viste at dei var av dansk eller annan utanlandsk ætt, ikkje noko så rotnorsk som Else Trondsdotter.

[Gjest Bjarne Hollund]

Det blir lite tid til digitalarkivet nå, så dette blir helt kort.Finn (150). Iflg. Steinsbø endret skyldsettingen seg betydelig fra det han kaller gammel skyld til skyldsettingen i 1624 og fremover. Sammenligner vi med skiftet fra 1578 må vi holde oss til gammel skyld for å få det rett.Hans Jørgensen Onarheim som var gift med Margrethe sin datter, også nevnt i de innleggene jeg viste til.Synes fortsatt det er en svak bevisførsel Else Kristoffersdt Tronds er den fru Else Trondsdt. som selger 2 1/2 våg fisk i Sortland. For øvrig 1 1/2 våg mer enn søsteren i så fall arvet i 1578. Hvordan mener dere Else har fått resten, flere skifter? Hvis Kristoffers gods har vært skiftet i flere omganger, burde vel kanskje Sunnhordland-godset vært skiftet for seg og det lenger nord for seg. Det stemmer vel heller ikke hvis Svortland og Vikør fra 1578-skiftet skulle ligge nordpå.Men om det i det hele tatt har vært mer enn ett skiftet blir spekulativt, som mye annet disse Kristoffer-debattene i mangel av sikre opplysninger.Mvh Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne (154)Eg er litt usikker på kva Steinsbø meinar med utsegna si. Eg kan ikkje hugsa at det var noko dramatisk endring i landskylda frå 1578 til 1624, - snarare tvert om.I føgjande debatt, Lenkeinnlegg (170), skriv Tor Weidling følgjande;'Når det gjelder landskyldstørrelser, så er det mulig at Hartvig Krummedikes jordebok (1456) er fra en så tidlig tid at den faktisk ikke registrerer hele landskyldfallet i senmiddelalderen, og at skylda på mange gårder/gårdparter kan ha gått en god del ned fram mot jordebøkene på 1600-tallet'.Det Tor Weidling siktar til her er det store landskyldfallet etter manndauden, men noko seinare fall i landskylda nemner ikkje Weidling.Når det gjeld grunnen til at Vikøy og Sortland har kome med i skiftet av Sunnhordlandsgods, så er det etter mi meining fordi både arvingar og skifterett trudde at godset låg der, noko det i ettertid viste seg ikkje å gjera. Korleis Else hadde fått tak i meir gods i Sortland er vel eit spursmål som vi aldri vil koma til botnar i fordi moglegheitane er så mange. Det kunne til dømes ha vore eit skifte etter ein barnlaus slektning, eller det kunne vore at Karen og dotrene hadde vunne fram med ei eller anna rettsak som vi ikkje kjenner til. Ja, Else kunne også ha kjøpt det som oversteig den eine vågen den tida ho og mannen Axel budde i Vesterålen. Vi må heller ikkje gløyma Shetlandsgodset som også vert hevda å vera odelsgods.

[Gjest Bjarne Hollund]

Mulid jeg tok litt hardt i med 'betydelig' endring i skyldsettingen. Steinsbø opererte med gammel skyld basert på kilder fra 1500-tallet og skyld i tilfellet 1600-tallskilder ble brukt. Noen ganger gikk skylden opp i forhold til gammel skyld ant. p.g.a. nydyrking, andre ganger ned av ulike grunner, muligens endringer i fisket/avling. For de tre gårdene vi diskuterer gikk den litt ned i to og var uendret i en.Som nevnt i de innleggene jeg viser til i innlegg 148 er det en del forhold som gjør Bømlo-lokaliseringen av Nes-gårdene usikker. Meidell pekte i sin artikkel (145) på at Nordtun-navnet ikke kan sees brukt i tilknytning til Nes i Kvinnherad, men alt i alt er det kanskje mer som peker i retning av Kvinnherad enn Bømlo for lokaliseringen av disse gårdene.Du mener i 155 at arvingene, tre døtre og fire svogre, samt skifteretten og i tillegg de to Orning-brødrene som bekreftet rett avskrift, ikke visste hvor de to gårdene Svortland og Vikør var lokalisert. Sjansen for dette skulle være tilfellet synes helt mikroskopisk, spesielt må de to datterdattersønnene av Kristoffer, som bekreftet rett avskrift i 1651, ha visst hvor disse to gårdene var.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Bjarne (156)De to dattersønnene kan du bare glemme. De skulle jo bare bevitne at avskriften var riktig, ikke at gårdene var riktig plassert. Uansett hvor feilplassert gårdene var, så kunne likevel ikke dette forandres om avskriften skulle være riktig.Når det gjelder hvor mye de visste om Kristoffers gods, så var det noen som siterte Karen Knutsdatter på en slik måte tidligere i debatten at det må forståes som om de slett ikke hadde full oversikt over jordegodset, - snarer tvert om.

[Gjest Bjarne Hollund]

Åpenbar feilokalisering av gårder i skiftet hadde vel kanskje vært kommentert i avskriften i 1651, men der kjenner jeg ikke praksis. Men som sagt i 156, når 8 arveparter (inkl. Karen) gjennom en forutgående forhandling blir vel forlikte og fornøyde med fordelingen av en heller begrenset godsmengde, skal det godt gjøres at de ikke visste hvor de enkelte gårdene befant seg, selve lokaliseringen er en viktig premiss for fordeling av gods. De hadde nok mer å bygge på enn det lille vi vet i dag.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Karin Romstad]

Her er den ene svogeren til Dorthe, Torbjørn Olafson fogd i Sunnhordland, nevnt i et diplom dat.Stavanger 13 mai 1570LenkeDet er han som hadde gjort underslag, hvorpå svogrene hadde pantsatt gods for å dekke gjelden.Mvh Karin

[Gjest Karin Romstad]

Vidissen gjelder dette diplomet fra Å i Lyngdal, datert 5.mai 1556. Er det tilfeldig , eller kan det være andre grunner til at vidissen utstedes i Stavanger?LenkeMvh Karin

[Gjest Magne Greger]

Mitt innlegg 151 korr. 1690 er selvfølgelig 1590.Obs. Makeskiftet med Herøy kirke er gjørt før 1610. Odelskatten, Helgeland(FILM1.2) 1610Tinden Jenns med alle sine medarrfuinger fisch 4w.Christopher er en av disse marrf. og han makeskifter bla med annet arvegods med sine medarvinger slik at han sitter igjen med 4w i Tenna (1618) og 4pd i Skjeggesnes.(1620)Makskiftet med Herø kirke er antagelig et resultat av den klage som presten i A.haug, Nils Jensen og som Ludvik Munk ble bedt om å ordne opp i.

[Gjest Karin Romstad]

Til 87Og så glemte jeg spørsmålet mitt. Hvem er Torbjørn Olafson i Sandwågen, hvor kan Sandwågen være?Mvh Karin

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg sammenfatter noen punkter for egen del: 1. Kristoffer Nilsen på Tenna hadde en moster som var fru Else Trondsdatter Dette går fram av sitatet fra (1): 'Christopher i Sørherrø haffuer Mageskiftet sey Tinnden til for dett godtzs hand haffde Udi Lofogden liggendis skylde 5pdt fisch Christopher Nielsen Thinden eier 2,5w fisch i Suartland liggendis i Lofogden i Borre fierding og haffuer indtet warit skattet til forenn Aarsagen hand haffuer kiøbt dett aff sin Moders sødster frue Else Thrundsdatter for 2 års siden'. -- (LR1617 Film 9.4) Dette forhold kan peke i retning av at vi har med Kristoffer Trondsens datter Else å gjøre. Patronymikon er feil, men vi vet at fru Else til Hovland i samtiden ble kalt Else Trondsdatter. Noen annen fru Else Trondsdatter er ikke kjent på samme tid. Vi kan jo likevel ikke utelukke at så var tilfelle. 2. Kåre Hasselberg skal ha vist at Kristoffer Nilsen på Tenna var far til Dorete Kristoffersdatter, farmor til Elling Kristoffersen, stamfar til den i Nordland så kjente Ellingsenslekta. Ellings mormor var Margrete Benkestok, datter av Jon Benkestok. Navnene Dorete og Kristoffer blir en del benyttet i senere slektsledd. 3. I Skiftet etter Kristoffer Trondsen fantes en gård Sortland. De gårdene som inngår i skiftet er plassert i 'Sunhor Lehn, Bergenhus Lehn'. Landskylden oppgis i fisk til denne gården og til Vikøy, i motsetning til landskylden for de andre gårdene. Det fins eksempler på at landskyld er oppgitt i fisk for gårder i nærheten av den aktuelle gårdmassen. Verken Sortland eller Vikøy er med noenlunde sikkerhet plassert. Hvis disse to gårdene virkelig lå i Lofoten, og man visste hvor de lå, synes det nokså besynderlig at dette ikke ble presisert utover Bergenhus Lehn. Selv om punkt 1 relativt sterkt peker i retning av at man har med fru Else Tronds å gjøre, og punkt 2 svakt kan støtte opp under dette, savner jeg den ' brikken som låser bildet'. Kanskje kan lensregnskaper eller andre kilder for Lofoten være til hjelp? Men teksten tyder jo på at fru Else har hatt dette skattefritt?

[Gjest Terje Hatvik]

I fleire innlegg i denne tråden hevdar Finn Oldervik at A: at det ikkje var vanleg å rekna landskyld i Fisk på Vestlandet, og B: at dei som føretok skiftet ikkje hsadde full kontroll på kvar i landet dei einskilde gardane/ gardspartane var.Begge desse påstandane meiner eg er feil. I tillegg meiner eg at debattantane må vera klar over at landskylda _ikkje_ vart rekna likt over heile landet, det var skilnader frå landsdel til landsdel, og eg viuser i denne samanhengen til Norsk Historsik Leksikon:''Hudlag, verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk og annet) etter følgende normalsamhøve:Kalveskinn: Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder fra og med Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn per hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn per hudlag også for Sør- og Vestlandets vedkommende søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner. (Og i dette høvet trur eg det er lurt å halda seg til Vestlandsk/ Hordalandsk hudlag, dvs. 16 kalvskinn pr hudlag).Saueskinn: Saueskinn ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, ifølge skiftematerialet, ­vaklende ca. 1700.Av bukkeskinn og geiteskinn gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.Gråskinn: Ennå i 1500-årene ble det i landskyldregningen (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.Smør: Det middelalderlige verdisamhøvet 1 hudlag = 1 laup smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var Talg i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.I engelskregningen på Sørvestlandet (se engelsk II) ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.På Østlandet gikk det ved slutten av middel­alderen 2/3 laup smør pr. hudlag, i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 bismerpund.Fisk: På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 våg fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.Her ser ein altså at også vestafjells kunne ein oppgje skylda i vågar med fisk.Kyrlag: Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyr­laget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», KLNM VII; NK 30 s. 134f.) H.W.''(Eit Austafjells kyrlag er altså 12 kalvskinn x 4 = 48 kalvskinn. Vestafjells kyrlag er då 16 kalvskinn x 3 = 48 kalvskinn).Litt om den administrative inndelinga pr 1578: Noreg var då oppdelte i fem hovudlen: Båhus len, Akershus len, Nergenhus len, Trondhjems len og Vardøhus len. Alle desse var igjen oppdelte i underliggjande len, som varierte sterkt både i storleik- og levetid.Nordlandene, dvs. dagens Nordland og Troms var oppdelte i mange len: (Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senjen og troms)som tilhøyrde Bergenhus hovudlen. Sortland i Vesterålen var altså underlagt Bergenhus.Underliggjande len vart både splitta opp og slegne saman rett som det var. Såleis kan det nemnast at Nordmøre som oftast var underlagt Trondhjem, Sunnmøre som oftast sokna til Bergenhus, medan Romsdalen veksla mellom begge desse hovudlena, og somme tider var samanslegen med Sunnmøre, andre gonger med Nordmøre. Som vi veit kom desse nordvestlandske smålena seinare over i meir fasttømra former som fogderi.Slik var det i Hordaland òg:Vanlegvis var Sunnhordland, Nordhordland og Hardanger eigne, underliggjande len. Men også her var det ein god del variasjonar: Sunnhordland åleine (dvs. _utan_Hardanger), Sunnhordland og Hardanger, Hardanger åleine, Hardanger og Voss, Nordhordland og Voss, Nordhordland åleine.Ut frå det ovanståande er det difor _ingenting_ i vegen for at gardspartane i høvesvis S(v)ortland og Vikøy kan vera i Sunnhordland. At skylda vert oppgjeven i fisk tyder heller ikkje at desse _ikkje_ kan liggja i Hordaland.At dei fleste av dei gardane/ gardspartane i skiftet frå 1578 ligg i Hardanger tyder _ikkje_ på at dei som føretok skiftet ikkje visste kvar gardane, men tvert om på det stikk motsette.Nemleg at dei 1) hadde stålkontroll på _kvar_ dei enkelte gardane var, og 2) at Hardanger nett på den tida (men ikkje seinare) var underlagt Sunnhordland. Ergo gjev nemninga Sunnhordland god meining.Når det gjeld Sortland/ Svortland på Bømlo så ligg den såpass langt vekke frå dei andre gardspartane som er nemnt i skiftet, at dette kan tala i mot den. Men det same kan sjølvsagt også seiast om sortland i Vesterålen.Når det gjeld Vikøy i Kvam (ytre Hardanger) så har eg tidlegare teke til orde for at dette kan vera partar i laksefisket i elva som renn ut i Norheimsund, altså attmed prestegarden Vikøy. Det som talar for dette, er granneskapen med gardane Steine og Aksnes.Utan at eg har veit kva som står om prestegarden Vikøy i bygdesoga for Kvam, så er det vel rett at dette var kyrkjeeigedom, at den (tiliks med svært mange prestegardar) var det fram til 1721 - 1730 då kongen selde unna prestebordsgodset (- også kalla prestebolet) for å få pengar i statskassa etter den økonomisk ruinerande Store Nordiske krigen i åra 1700 og 1709 - 1720.Men, det er likevel ikkje til hinder for at kyrkjeeigaren (les: kongen) kan har pantsett, seld eller bygsla vekk særlege rettar - 'lunnende' - som låg til prestegarden. Som då til dømes laksefisket.Fram gjennom tidene finst det finst det mange eksempel på at lakserettane vart frådelte garden det eigentleg tilhøyrde. Og kongen var jo suveren - så ein mogeleg protesterande sokneprest vart (sjølvsagt) ignorert, evt. irettsatt av styresmaktene.Etter at Christian den III gjennomførte Skandinavias største ran gjennom tidane i 1536 (dvs. inndraging/ konfiskering av alle eigedomer som tilhøyrde erkebiskopen, bispane, klostera, domkapitla, kongelege kapell len), så skalta og valta monarken med desse eigedomene som han ville. Det lokale kyrkjegodset vart i hovudsak ikkje rørt, men, - det finst unnatak. Og klostergods, bispegods m.m. vart seld/ forlent/ pakta vekk/ gitt vekk til rike adelsmenn.Ikkje minst etter storkrigane med Sverige 1657 - 58 og 1659 - 1660. (Då Trøndelag, Nordmøre og Romsdal var svensk i omlag to år), som førte til at kong Frederik den III var i akutt pengenaud vart det eit storstilt sal av slikt gods i åra 1660 - 1675.Attende til Vikøy i Kvam:Eg meiner, på bakgrunn av det eg allereie har påpeikt i dette innlegget, at ein difor bør sjå denne gardsparten ikkje berre i samanheng med gardane Steine og Aksnes i Kvam; men like gjerne i samanheng med alle dei andre gardane som Kristoffer fekk hos kongen i 1556 som påskjønning for god innsats. Jamfør her den flotte oversikten som Finn laga i innlegg 139 - sjå elles kartet i innlegg 140. Og då har eg lagt fram mitt syn på saka -.

[Gjest Terje Hatvik]

Når eg greidde å skriva Nergenhus (!) len i avsnittet om hovudlen i innlegg 165, så meinte eg naturlegvis Bergenhus. Ein klassisk finger-sleiv på tastaturet -.I tillegg vil eg igjen understreka at det er viktig å vera klar over skilnaden mellom vestlandske hudlag (der det altså går 16 kalvskinn pr hudlag kontra den austlandske med 12 kalvskinn), når ein driv og reknar på landskyld, gardar- og eigedomstilhøve.Elles vil eg varmt tilrå oppslagsverket Norsk Historisk Leksikon som eg ofte har nytta som sekundærkjelde. I tillegg til å vera eit både oversiktleg og ryddig bokverk, viser den òg til mange nyttige/ uvurderlege primærkjelder.

[Gjest Finn Oldervik]

Terje (164)Eg har vel ikkje hevda i fleire innlegg at det ikkje var vanleg med fisk som landskyld på Vestlandet. Så vidt eg kan sjå har eg i eit einaste innleg skrive at det ikkje var så vanleg med landskyld i fisk i Sunnhordland. Dette var litt klossut formulert, då eg tenkte mest på Hardanger og dei indre stråka av området, ikkje øyane på ytterkysten. Eg har aldri nytta den geografiske eininga Vestlandet i den samanhengen etter det eg kan sjå.Dette med landskyld i fisk vart også så vidt drøfta i debatten om De Gallers gods. (Tråd nr. 58626).Der var det snakk om ein gard i Trøndelag som hadde landskyld oppgjeven i fisk, og eg undrast da om dette kunne vera identisk med ein gard som låg ved eit fiskevatn (innlegg (321) i nemnde debatt.Tor Weidling repliserte då som følgjer: ' Det hender også at gårder i innlandet og ellers utenfor de områdene hvor fiskeskyld var dominerende hadde fisk i landskyld. Da pleier fiskeslaget å være angitt - sik, ørret osv. Uspesifisert 'fisk' burde i prinsippet være tørrfisk. Men unntak kan sikkert forekomme.'Eg har ein mistanke om at verken Weidling eller andre kan peika på slike unntak, men om så likevel skulle vera, så var nok regelen at når landskylda var oppgjeven i fisk, så var det meint tørrfisk slik Weidling skriv. (Så vidt eg veit er Weidling tilsett ved riksarkivet og er ein av dei i Noreg som har best kunnskap om slike tilhøve).Dette, saman med andre moment, slik som at garden er prestegard, gjer at eg meinar at vi kan gløyma Vikøy i Kvam som aktuell identifikasjon av Vikøy/Vikør i skiftet etter Kristoffer Trondsson.Eg kan heller ikkje sjå at det er framført eit einaste vektig argument for at Sortland i skiftet skal vera Sortland på Bømlo anna enn namnelikskap, samt at garden er sagt å liggja i Sunnhorland. Det er ingenting i den kjende eigarsoga etter 1600 som bind Sortland på Bømlo til etterslekta til Kristoffer, eller andre adelsslekter for den del. I tillegg har garden landskyld i andre einingar enn fisk, noko som og talar mot at dette er den same garden som er nemnd i skiftet. I det minste bør ein her finna fram døme på at lanskylda kunne skifta frå fisk til noko anna i det aktuelle tidsromet. Det finst jo ein del eldre jordebøker som ein kan nytta til å leita etter slike døme. Det motsette er tilfelle med dei to aktuelle gardane i Lofoten. Begge kan knytast til Kristoffer Trondsson si etterslekt og begge gardane har landskyld i fisk.Elles så kjenner sikkert dei fleste her til at det var nytta ulike nemningar (varer) for oppgjeven landskyld i dei ulike landsdelane, og også dette har vore drøfta i ein eller fleire trådar her på forumet. Om ein kallar alt nordom Romsdalsfjorden som det Nordafjeldske (som ikkje må blandast med den historiske nemninga), så gjekk det vel så å seia mest berre på fisk og smør. Kan ikkje hugsa å ha sett verken huder, skinn eller korn nytta som landskyldseining her nord.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Landskyld i 'fisk' er omtrent utan unntak (unntak eg ikkje har sett) landskyld som skal ytast i form av tørrfisk av torsk (skrei), vere seg rundfisk eller råskjær. Å finne landskyld i 'fisk' sør om Stad (i vissa sør om Bremanger) vil vere oppsiktsvekkande, for fisket etter vårgytande torsk fann snautt noka tid stad lenger sør.No har vi dette underlige tilhøvet at på Sunnmøre, der det største 'vårfisket' etter torsk utanom i Lofoten har funne stad, finn vi ikkje ein einaste gard med landskyld i 'fisk' før i 1563. At gardar lenger sør på Vestlandet skal ha hatt landskyld i 'fisk' før denne tid er svært lite rimelig.Ein kan ellers grave seg til botnar i Diplomatarium Norvegicum utan å finne gardar med fiskeskyld sør om Nordlanda før ut på 1500-tallet, og sjølv der nord er slik landskyld lite utbreidd før denne tid.Før Manndauden i 1349-50 må det ha vore produsert mengder av tørrfisk (av torsk) i Norge, men snautt noken gard hadde landskyld i 'fisk' då, i alle fall ikkje så vidt eg har sett. Dette er interessant, for det kan tyde at vanlige bønder (leiglendingar) ikkje produserte denne vara på eiga hand. I den mon dei dreiv torskefiske kan det ha vore som leigdemenn (eller jamvel verre) for jorddrottane sine.Når det gjeld Norsk Historisk Leksikon dreier det seg ikkje om ein uomstridd, leksikalsk autoritet. Tvert imot formidlar NHL svært mange, påviselig feilaktige 'opplysningar'. Eg viser til stykket mitt (Bjørn Jonson Dale:) 'Sold og skippund, pund og vett. Ei revurdering av norsk historisk metrologi' i Norsk Sjøfartsmuseums årbok 2008 (Oslo 2009), der eg riv grunnen under det eg kaller Steinnessystemet, som NHL, til liks med norske historikarar flest, har bygd på sidan 1930-åra.

[Gjest Terje Hatvik]

Til innlegg (167):Sjå også innlegga 126 - 129 ovanfor vedkomande landskyld oppgjeven i fisk for garden Kalve på Stora Kalsøy i Austevoll, Sunnhordland. Kor vidt dette i seg sjølv er 'oppsiktsvekkjande' har eg ikkje nok kunnskap til å meina noko om.Fiske har alltid vore ein hovudnæring i Austevol. Frå Austevoll kommune si heimeside saksar eg:'Austevoll kommune består av 667 øyar, holmar og skjer. På 9 av desse øyane bur i dag kommunen sine vel 4500 innbyggjarar. Det er fiskeri, offshore og havbruk som er kommunen sine største næringar.'Elles takkar eg for konstruktive og - som alltid - opplysande innlegg frå høvesvis Finn og Bjørn. Ikkje minst for tipset om stykket i Norsk Sjøfartsmuseums årbok for 2008, det må eg ta meg tid til å lesa ein gong.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ein skal i grunnen aldri seie 'aldri'. Klimatilhøva i høgmellomalderen var heilt annleis enn no, og det er godt mulig at skreien gytte andre stadar då enn no, og dette opnar for at gardar i område som aldri seinare har hatt noke vårfiske etter torsk kan ha hatt landskyld i 'fisk' før Manndauden.Her kan det vere verdt å nemne at kaupstaden Bergen kom opp på 1100-tallet, mange hundre år etter at kaupstadane (fra sør til nord) Borgund på Sunnmøre, Veøy i Romsdal, Trondheim (Kaupangen) og Vågan i Lofoten oppsto. Alle disse kaupstadane må ha vore bygde på tørrfiskproduksjon (Trondheim kanskje minst). Og det kan vel også ha vore tilfelle for Bergen sin del.Ellers er det eit spørsmål om ikkje Losnaætta sin rikdom og status kan ha vore tufta på samme grunnlaget som Giskeætta og Bjarkøyætta sin: Torskefisket.Eg kan skrive hundrevis av sider om dette, men her og no nøyer eg med det ovanståande. Men, nota bene, kanskje var det eit rikt torskefiske såpass langt sør på Vestlandet som i Hordaland.

[Gjest Finn Oldervik]

At det var ein god del gardar som på 1600-talet hadde landskyld i fisk i dei ytre stråka av Vestlandet tvilar eg ikkje på, og kanskje var det ein del slike gardar på 14-1500-talet også for alt eg veit, men eg tvilar på at gardar som hadde landskyld i fisk kring 1578, fekk denne endra til smør eller huder eller kva det no var nokre ti-år seinare. Til det verkar landskyldeiningane å vera alt for stabile i dette tidsromet.Når det gjeld Kalve, så er det vel denne garden som er nemnd i Apelone Lunges jordebok:'s. 3: Gudøy 1 l 1 h Bratued 1 l 1 h Søreid 1,5 l 1 tn malt Selle 2 l Kalve 2,5 våg fisk 12 skilling penger Hylle 2,5 våg fisk 6 skilling penger Selsted 1,5 våg fisk Stensland 2,5 våg fisk Hummelsund 2 våg fisk Viksøy 2,5 pd fisk '. Sjå innlegg (319) i debatten om Gallegodset.Legg også merke til Viksøy med 2,5 pund fisk i landskyld.

[Gjest Terje Hatvik]

til innlegg 170: Viksøy i havgapet er ein heilt annan gard enn Vikøy inne i Hardanger. Viksøy med si landskyld i fisk er i Sund kommune, søre delen av Sotra, og då er vi rett nord for det før omtala Austevoll. Fiske er no som før ei vesentleg inntektskjelde for folket i Sund. Kan det difor vera at Vikøy i skiftet frå 1578 er feilskrift for Viksøy? Eg berre spør -.

[Gjest Øystein Ask]

Legger ut en liste over de gardsbruk her i Nord-Rogaland som betalte landskyld i fisk ifølge bygdebøkene:Nordvik i Utsira: 6 våger tørrfisk.Austerheim i Utsira: 5 våger tørrfisk.Hovland i Utsira: 2 våger tørrfisk.Skare i Utsira: mel. 2 og 2 2/3 våger tørrfisk.Klovnig i Utsira: 1 våg tørrfisk.Kvalvik i Utsira: 2 våger tørrfisk (3 – 4 våger før 1637).Feøy i Torvestad: 1 tønne torsk.Førrland i Skåre (Haugesund): 2 pund tørrfisk (Lektoratet i Stavanger) og 5 vetter korn.Risøy i Skåre (Haugesund): 3 spann korn og 1 våg tørrfisk.

[Gjest Bjarne Hollund]

Apropos fisk/smør/hud på Bømlo. Nabogårdene til Svortland har følgende skyldsetting:Stavland - leidangen 1567 - 1 løp smør, 1626 - 1 løp smør 1 hud, i 1646 - 1 løp smør, 1 hud, 1/2 våg fisk.Alvsvåg - 'gammel skyld-1500 tallet- 2 løper smør, 2 våger fisk, matr. 1668 3 løper smør.Meland Nordre - 1626 1 5/6 løp smør, 1 tønne kornMeland Søre - gammel skyld 1 løp smør - 1646 - 1 løp smør, 1 våg fisk.Fylkesnes - 1590 - 5 spann (truleg smør), 1610 - 2 løper smør- i skiftet etter Torstein Olson Børøyno 1606 eide boet 8 mrk. smør og 6 mrk. fisk odelsgods i Fylkesnes. I 1624 eide enken e. Jørgen Agdestein, 18 mrk. smør og 18 mrk. fisk. i Fylkesnes.Dette er nabogårder som i likhet med Svortland grenser til samme fjordarm. Skyldsettingen endrer seg over tid og skyldsetting i fisk er helt normalt. Det er helt å forvente at Svortland kan ha deler av skyldsettingen i fisk i 1578. Den lille parten, 1 våg fisk, som Dortea Tronds arvet, ble antagelig solgt unna relativt tidlig. Ingen av de øvrige eierne av Svortland synes å ha noe med Kristoffers etterkommere å gjøre.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Terje Hatvik]

Til innlegg (170):Dei to første gardane som Finn fann i Abelones Jordebok er i Tysnes. Dei fire neste Søreide - Hille er i Austevoll, og dei fire siste, Selstø, Steinsland, Hummelsund og Viksøy - alle med oppgjeven skyld i fisk - er i Sund kommune.Litt meir om garden Viksøy med 2,5 pd. fisk i skyld, jfr. innlegg (171):Viksøy (også kalla Vikso, gjerne skrive Vixø eller Wixøen før i tida) er ei øy i havgapet heilt sørvest i Sund kommune, mellom Vardøy og Toftarøy. Korsfjorden som skil Sund i nord frå Austevoll i sør er også eine hovudinnseglingsleida til Bergen. Då er det gjerne ikkje så urimeleg at det har vore, og framleis er, ein los-stasjon på Viksøy. Det er difor heller ikkje uventa at vi finn det velkjende fyret Marsteinen på sørsida av Korsfjorden, midt imot Viksøy.I Norske Gaardnavne finn vi dette om Viksøy i Sund:'18. Viksen. Udt. ví2kksó. -- Vixø (da øde) NRJ. IV 474. Wiigeßøel (øde) 1567. Viigxe 1610. Vixenn 1611. 1620. Wixøen 1667. 1723. *Vixa eller *Víxa f., Ønavn. Se Sveen GN. 69.'Vedkomande gardar i Hordaland der skylda vert oppgjven i fisk viser eg til Skattematrikkel 1647 for gardane til Axel Mouatt/Mowatt, der ein fleire gardar ytst i Hordaland med slik skyld - i skipreidene Vågs (Austevoll), Sartor (Sund og Fjell),og i Herdla (Øygarden).[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=jord1647>Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Legg inn eit kart over gardane på Vestvågøya som kan vera av interesse for tråden. Dei to grøne sirklane markerer Sortland (den lengst sørvest), mens Vikarøya ligg lengst nord. Eg har også market den einaste Lofotgarden nemnd i Benkestokkskiftet 1570, Repp, den raude sirkelen, mens den blå sirkelen marker Ramsvik/Pettvik, som ein vel kan kalla hovudsætet for Ursinslekta. Den siste slekta nedstamma frå den greina av Aspaætta som røta seg på Skrova ved Svolvær.