[#75975] Christoffer Trondssønn-Erkebiskop Olav engelbregtssons tjenestemann.

[Gjest Karin Romstad]

Ja, og det er interessant, hvis Samland er odelsjord. For da er vi igjen tilbake til søsknene Jon og Elin, kjente barn av Bjarne Finnson, ifølge Jo Rune Ugulen, barnebarna til Finn Gauteson til Mel.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3689&s=n&str=>LenkeOg den gamle debatten om hvorvidt Torstein Hallgrimson kan knyttes til Aga.LenkeMen Aslak Bratt, antatt beste til Pål Arnfinnson er nok mer interessant, der har jeg samlet en del stoff. Og da er vi tilbake til Grisen i Bergen, mellom Skidagarden og Skinnarstretet og forbindelsen til Svein Torgilson, som vel arvet en Botolv?.Det sist nevnte diplomet er jo dette om Gaute Jonson på Seim og Sunniva Torkjellsdatter. I Samland eier feks flere av etterkommerne etter Torgils og Lars Johannessøner.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Går litt tilbake, om ikke akkurat nullstilling, så repeterer jeg noe gammel forskning: 1 Johannes Lauritsen og Enno skal ha vært søskenbarn. - Hvilke muligheter finnes her? - Var Johannes' mor og Christopher halvsøsken? 2 Salmund var en slektning av Christopher Trondsen. - Hva er mulighetene her? Måge-slekten? 3 Nils Guttormsen skal ha solgt noe Shetland-gods etter faren i 1589. - Kan det være fru Else som kjøpte det? 4 Gaute Eriksen eide vel også noe Shetland-gods???

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Arnfrid (252): Vet du om spørsmålet rundt slektningen, Salmund, er utredet eller kommentert noe sted ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, Johan E. Galtung skriver at han kan være av Måge-slekt, for der er Salmund-navnet kjent. Dette vet trolig Karin mer om. Jeg skal finne det han skriver. Skal se om Handegård nevner det.

[Gjest Anita Holck]

Jeg ønsker meg en klargjøring av hva som er fakta og hva som ikke er det.Likprekenen etter Trond Teiste, død 1660, har Christopher Rustung som sønn av Thrond Rustung og Karen Kolden og erkediakonen Knut Skanke og Dorte Adelsten som Karen Knutsdatters foreldreLikprekenen etter Maren Jørgensdatter Staur, død 1685, har Christoffer Tronsøn Rostung som sønn av Tron Sivertsøn Rustung og Karen Colden og erkedegnen Knud Pederssøn Skanke og Dorte Adelsten som Karen Knutsdatters foreldre.Anetavlen over Christopher Eriksen Orning, død 1679, har som Christopher Tronds far en Rustung gift med en Koll, og som Karen Knutsdatters foreldre en Skanke gift med en TjerneRostgaard, Norske Vaaben, bog no. 49 har avtegnet seglet til fru Karen, Christopher Trundsens enke, som ligner på Tore Kolls våpen fra 1489, men som har to roser i øverste felt og en i nederste.Kjenner vi til at Karens segl er brukt noe sted? Hvordan vet vi at det er Christopher Trundsens enkes våpen?Vi har brevet fra Steinvikholms overgivelse, datert 18 mai 1537, beseglet av bl.a. den ovenfor nevnte erkedegnen Knut Pedersen. Han våpen er ikke Skankevåpenet, men et våpen som er definert som Koll (Tore Koll 1489)Skal vi ta utgangspunkt i dette ovenfor, betyr dette at Knut Pedersen er a. Christopher Tronds svigerfar (far til Karen Knutsdatter) ELLER b. Christopher Tronds morfar (far til Karen Koll)Det oppsiktsvekkende i denne sammenhengen er vel den lille setningen i brevet fra Steinvikholm 1537 etter at erkebiskop Olav og Christopher Tronds m.fl. har forlatt det synkende skipet: ”Deken Knudt Persson begærer …. Item, av kunglige matt ville nadheligen beskerme oc forsuare ham for then lygn, som Christoffer Trondssen och Gaute Toraldsson hannem paaført oc sagt haffue, at han skulde ware voldende vdi Hr. Wincentij død …” osv.Så skulle altså Christopher Tronds beskylde sin (kommende?) svigerfar for drap på Vincent Lunge og rømme av gårde med hans datter, eller beskylde sin egen morfar – når han visste at dette kunne staffes med døden?Jeg sier ikke noe om dette er riktig eller galt. Jeg synes bare at det er RART.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Anita (255): Formålet med denne tråden, er som du selv sier, klargjøre hva som er fakta, og hva som ikke er det.Derimot er det ikke sikkert at vi vil være i stand til å trekke noen endelige konklusjoner. Noen av forholdene rundt Christoffer Trondssønn er kompliserte, og har vært gjennstand for mer eller mindre kvalifisert gjetning.Litt tidlig ennå å trekke noen konklusjoner, men det som vel synes åpenbart for de fleste, er at det har foregått en sammenblanding i de likprekener som du refererer til over.Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, så kan det synes som om Karen Kold var Christoffer Trondssøns kone, ikke hans mor. For dette taler følgende: 1.Dekanen Knut Pederssønn, far til Karen Knutsdtr, fører ikke et Skanke våpen, men et våpen av en 'Koll type' 2. Ingen av Christoffer Trondssøns døtre er oppkallt etter 'bestemor' Karen. At bestemoren kan ha vært en Skanke, må vel holdes for åpent (...for tidlig å slutte hverken det ene eller andre om henne ennå..), men noen Karen, har hun vel neppe ha vært..Vedrørende skyldspørsmålet rundt drapet på Vincens Lunge, så er det ikke unaturlig at Dekanen forsøkte å få dette søkelyset bort fra seg selv: Han var den som var igjen i Trøndelag, og som måtte forholde seg til de nye 'makthavere' i tiden som kom..At han så la denne skylden over på sin svigersønn, er av ringere interesse; At Christoffer Trondssønn også virkelig var en av hovedmennene bak drapet på Vincens Lunge, gjorde vel ikke dette mindre naturlig å gjøre for dekanen.(Skal ikke gå inn på detaljene rundt hendelsene i Trondheim i desember1536/ januar 1537, men det synmes også klart at Gaute Taraldssønn var direkte innvolvert i darpet på Vincents Lunge. At både Einar Tjeld og Jens Olavssønn (Bratt) også har spillt en rolle i denne hendelsen, peker også senere kilder på..)Perioden rundt erkebiskop Olav Engelbregtssons siste regjeringsår, er ellers fulle av eksempler på svik og forræderi.Når det gjelder andre sider rundt Christoffer Trondssønn, hans far, hans barn, jordegodset, andre slektninger etc, er det for tidlig å trekke noen konklusjoner, med mindre man fullt og helt tror på det som siteres i likprekene. Sjekker en på nettet i dag, er det x antall 1000 sider som uten å nøle, kaller Christoffer Trondssøns far for Trond Sigurdssønn på Seim...

[Gjest Johan Marius Setsaas]

At Knut Pederssønn også kan ha vært involvert i drapet på Vincens Lunge, på lik linje med Jens Olavssønn (Bratt), må vel også holdes som mulig.Både deknanen og Jens Olavssønn (Bratt), var erkebiskop Olav Engelbregtssons nærmeste (geistlige) medarbeidere.Kan derfor godt være, at Christoffer Trondssønn har rett, når han peker på at også Knut Pederssønn var innblandet.Dog var vel dette neppe særlig smart å innrømme, tatt i betraktning den situasjonen som deknanen nå befant seg i etter overgivelsen av Steinvikholmen...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ad likpreknene; Vigerust mener at vi ikke kan stole på dem. Er det noen som vet når og av hvem likpreknene ble ført i pennen, og når slektstavlene etter Maren Staur ble utformet? **** Så til Henno/Enno: APB: 1567 Martius.4. Bleffe hengde to vnge karle Gudbrand, Cornelij Warwigs søstersøn, och Salmund fød i Quinherit af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, fordi de hafde stollit oc opbrøt boder oc laas, Bekende Gudbrand att hand var Salmund en aarsage til hans død, Hafde de en god bekendelse oc tro, .7. Paa Denne dag kom til slotted Johan Laurensson fød paa Seim, Christofer Trondsons søstersøn som fylgede Henno Christofer Trondsens søn ind vdi Suerrige, Sigis Enno at haffue sat sig fore stundom at ville drage til Danmarck, oc gifte sig der med en eddel jomfrw, Matz Stensons dotter, stundom at ville til Tysland oc Frankerige, men er dog paa det siste dragen ind vdi Suerrige, huad aarsage der til verit haffuer ved mand icke, Dog gaar her rychte, at han schulde hafue giort sig saadan orsage ligeruis som han skulde werit wdsend aff klerkeried och adelen her vdi Norrige i denne farlige krigshandel at han paa theris vegne skullde klage huad vndertryckelse elendighed oc armod, de skulde lide her i rigit aff wolsmendt, oc hafuer hand bekommit kong Eriks breff aff Suerrige til alle fogederi her vdi Bergensticht at de skulle gaa hannom til hande, oc hauer sent forne karl hid med prented breffue til adelen, oc der höes hauer han oc nogle breffue screffuit til sine maage, slegtinger och wenner, Saa høris hand saare ille for saadanne gerninger, aff alle mand, baade indlensk och vdlensk, oc de som hand haffuer screffuit til een part haue giord sin eed for Erich Rosenkrantz oc andre gode mend at de ere frie och w.skyldige vdi saadan w.troskab, oc ville scrifue kong Erich til att han hauer løgit paa dem, oc det aldrig kom i deris sin heller tancke, oc at han maa straffis for saadan w.troskab.8. Wart Johannis indsat vdi fengsel paa BergenhwsFebruarius 1572 8. Falt skiuled ofuer kramboerne i Saltøen ganske ned, offuer en liden pige hues fader hed Salmon som var hengd for nogle aar med Cornelij Varuigis søstersøn, Saltøen var iflg Galtung Saltøydegården. Salmund/Salmon/Salomon var trolig gift. Bodde han i Bergen? Salmund var et navn som var spesielt knyttet til Måge-slekten, der også Sigurd og Trond var brukte navn; Salmund Sigurdsen, n 1347 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10559&s=n&str=>Lenke , Salmund Vikingsen, n 1436

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Arnfrid (258)I utgangspunktet, kan vi ikke stole på likprekene, enig der med Tore V., men, det viser seg at enkelte av likprekene dog kan inneholde enkelte fakta, samtidig med at andre fakta blandes sammen.Et godt eksempel på en slik likpreke, er den etter Mandrup Schønnebøl, som bla. Finn viser til i innlegg (115) i debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson. LenkeJeg tar med Finns første del av innlegg (115) her: - - - - - - - - - - - - - - Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 2.2.2008 20:52 (115) Til Tore (111) Eg er ikkje samd med deg i at om den eine av to oppgjevne i ei likpreike må forkastast, så må begge verta vraka. Det kan godt vera slik at skrivaren av preika har innhenta rette opplysningar om den eine ektemaken, men feilaktige om den andre. Som eit døme kan ein nytta nettopp likpreika over Mandrup Schønnebøl. I denne preika står det at Mandrups mormors fader var Welb: Guttorm Dall til Frang. Dette er for så vidt rett, bortsett frå at hans rette namn helst var Guttorm Dalesson. Om kona til Guttorm, som Mandrup sjølv kallar Eline Trondsdotter til Lund, heiter det i likpreika at ho heitte Fru Eline Haar til Lund i Nordland. Her kjem det inn eitt namn som truleg er tufta på ei misforståing. Eline var truleg aldri kalla eller har bruka Haar som 'ættenamn'. Skrivaren har truleg visst at kona til Axel Fridag til Lines var av den næraste slekta til Eline Trondsdotter. Kona til Axel var som tidlegare nemnd dotter til Kristoffer Trondsson og ho hadde born som skreiv seg Haar. Skrivaren har så konkludert med at sidan etterslekta til Else Kristoffersdotter skreiv seg Haar, så måtte både Eline og Elsa vera av Haarslekt. I likpreika vert da også far til Eline kalla Jon Haaer til Gierrisvig, som nettopp var første mannen til Else Trondsdotter, eit typisk eksempel på avsporing frå skrivaren si side. Då skrivaren av preika kallar far til Guttorm for Mogens Sjoundesson, bommar han ikkje så mykje, Guttorm var nemleg brorson til Mogens og son til Dale Sjoundesson (etter Stene). Poenget mitt er at preikeskrivaren kan treffa blink for ein del av anene, men kan spora heilt av når det gjeld andre. Difor kan godt Karen Kolden vera rett mor til Christoffer og kona til Trond (Engelbrigtsson), uten at det er naudsynt at Trond har patronymikonet 'Sigurdsson' slik det står i likpreika til Maren Jørgensdotter Staur. Eg seier ikkje dermed at Karen må vera rett, berre at ho kan vera det sjølv om Trond Sigurdsson er feil for Trond Engelbregtsson.- - - - - - - - - - - - - - -Her peker altså Finn klart på at likpreken etter Manderup Schønnebøl gjengir korrekt på noen områder , men at likprekenen 'bommer' på andre områder, der den blander sammen enkelt personer og navn.Analogt kan dette også gjelde for de likprekener som nevner Karen Kolden og Tore Sigurdssønn...Ellers, så kan vel denne Salmund ha vært gift, som du peker på Arnfrid, og kanskje kan det være flere barn en den lille jenta sm omtales i 1572 (.. denne innførselen hadde jeg glemt..., så takk ! )Salmund/Salmon/Salomon kan jo ikke sees å være noe vanlig navn....Er vel ingen Salmund på Måge i dette tidsrommet (hos Handegård) ?Finnes det noen Salmundssønner, eller døtre i Bergen i det aktuelle tidsrom ?

[Gjest Anita Holck]

Gårdene i Trøndelag ser ut til å være kirkegods som er gitt i forlening. De er innført i jordeboken under Sancte Oluffz jorder s.33 -34 (Wangensteen), altså jord som kirken da har eid før 1533. En gang mellom 1533 og 1537 har vel Christopher fått godset der, og dette er lagt inn som løst kvartblad (XII):”Thetth er thet gotz som ieg haffwer aff eder naade j SkognJtem Melby renter aarlig iiij spanJtem Leiwestad ½ spanJtem Moo i ½ spanJtem Ffoxeter i ½ spanJtem By iiij span(Jtem HusebyJtem xxiij span …(mangler det noe her?)Ikke noe av dette godset er senere med i skiftet. Så kan man jo undre på hvorfor Christopher er gitt gods i Trøndelag dersom han har hatt alt sitt odelsgods i Kvinnherad og Hardanger. Har han hatt noen slekstilknytning til Trøndelag?

[Gjest Anita Holck]

By er i utgangspunktet oppført med ii spann, senere står ”By ibidem b:f ii span” og videre ”Paa Nesett: By b.f iij span” og ”By b:f. iij span” en gang til.”Disse jorder er kommet under kirken i biskop Eriks tid (Erik Valkendorf 1510) … Jtem ij øræ leyæ uti By i ytræ Skogn liggendes af Staffen Magenssøn Krabbæ”.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kirkens gods ble gitt i forlening etter resessen 20.10.1536.

[Gjest Anita Holck]

Norodd har i (90) en oppsummering av de personer som kildene knytter til CT eller hans kones slekt:1. Johannes Lauritzson på Valen var søstersønn til Kristoffer Tronds, jfr Absalon, 7/3-1567.2. Salmund fød i Quinherit af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, 4/3-1567Dessuten har vi:3. DN XI, 637, 15/5-1536, Fosen, brev til Eske Bille (i Bergen?): Bether ieg gierne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn wegne, lader ocszaa Karine helsze ether och myn ffenche mett mange godenatther. Screffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx sexto Cristoffer Trundsonn – altså en kvinnelig slektning som oppholder seg hos Eske i Bergen? (Obs. at Eskes søster Hilleborg var gift med Lauritz Mortensen Tinhuus/Skinkel, hvis oldemor var Anne Borkvardsdatter Skinkel – men det blir vel for søkt…)4. DN VII, 737, 1538, Brüssel, brev fra dronning Maria av Holland: Darauff geben wir euch zuerkennen, das wir vor oder nach bemelten schreiben, des gedachten [Christoffers von Truntheims handlungen gar kein wissen gehabt, dann zu der zeith als der bischof von Truntheim, sein Christoffers blutverwonter frundt, mit todt abganngen, haben wir jme, auf sein an . . . . en vnd auff das er widerumb zu haus komen muss allain ein passzporten aus disen Niderlannden zugeben verwilligt. (Er det forskjell på betydningen/tolkningen av ordet blutsverwandter = blodsfrende og blutsverwandtschaft = blodslektskap, dvs. betyr begge at de er i slekt (jeg er elendig i tysk og må sitte med ordboka))?Har jeg glemt noen?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Anita (263):Dessuten har vi forholdet mellom Enno og Gabriel Schinkel (Skinkel), som jeg peker på i (47).Når det gjelder Johannes Lauritzssønn på Valen, og slektskapet, kommer vi vel egentlig ikke lengre før evt nye momenter bringes inn.Vedrørende Salmund og slektskapet: Her gjelder det å påvise bærere av dette navnet i dette området, og se om noen av de kan knyttes til denne Salmund, født i 'Quinherit' Som Arnfrid peker på i (258), så var i hvert fall navnet Salmund knyttet til Måge slekten på 1400-tallet. Imidlertid, finnes navnet etablert flere andre steder i området senere (F. eks på Vinnes i Austevoll, så vist til under)[url="http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no/ARTIKLAR/Kultur/1945-/omvinnes.htm>LenkeNår det så gjelder Schinkel, er det litt tidlig å trekke noen bastante slutninger (...mye litt. skal ennå leses..), men jeg merker meg at det også på Austråt, skal finnes et Schinkel (Skinkel) segl:

[Gjest Jarle Grøhn]

(258) Jeg bare kaster inn et litt interessant sammentreff, som er at Salmunds datter omkom i Saltøen (Saltøydegården) i 1572 da, ifølge Galtung, Maren Tronds i 1570 holdt sitt bryllup også i Saltøydegården i Bergen (med Olav Jonssøn Teiste som med henne fikk gården Bjelland i Husnes).Jeg vet ikke noe om hvor mye Saltøydegården har blitt sett på tidligere, men det fremkommer her ihvertfall at både én Salmundsdatter, og én Kristoffersdatter/Tronds har 'hatt noe der å gjøre'. Uten at jeg heller vet om det betyr noe spesielt.I (APB) 1344 hørte 'Saltøyduhus' til Lyse kloster. I 1561 var 'Saltöen, en dubbelgaard med fire kramboder', med 'Hans scrifuers ij Saltöen tuenne boder'. Maurits Busch betalte visstnok grunnleie av Saltøen til Lyseklosters Forvalter frem til 1626 (da han kjøpte den).

[Gjest Ann Helle]

Dette er ein spanande debatt. John (264) etterlyser berarar av namnet Salmund.Olav Kolltveit i Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, Bygdesoge I, s.299: 'Det fyrste me høyrer om Måge, er Salamon Sigurdson 10.09.1347 gjev kyrkja i Ullensvang 2 mmb. i Jordal til Sjelsmesse for foreldra hans og dei to avlivne brørne orm og Aslak. Vitne er Åmund på Aga, Gaute Sigurdson (Galte?), Erling Askjellson og Sigfus Hallson.Namna Salamon, Orm og likeins seinare Isak, peikar mot Ryfylke. Orm-namnet mot den kjende Orm-ætta, Isak-namnet mot Tolga-ætta og salamon-namnet kjenner me berre på Stavangerkanten kring 1300. I ei sak frå Suldal i 1311 er ein Orm Salomonson med.'Vidare skriv han; Salamon Måge, lev. 1347. Truleg barnlaus.'Frå mi anetavle frå Sørfjorden i Hardanger har eg 2 stk Salamon:Salamon Kråkevik nemnd i tiendelista 1608 - 1630.Salamon Asgautson Helleland fødd før 1600 - 1721. Mvh Ann

[Gjest Finn Oldervik]

Det var vel nokre Salmund/Salomon i Bergen også, kanskje ein rådmann?Om Salmund1. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=312&s=n&str=Salm%>Lenke2. Lenke3. Lenke4. Lenke5. Lenke6. Lenke7. Lenke8. Lenke9. Lenke10. Lenke11.

[Gjest Finn Oldervik]

Nr. 8 av desse har ein interessant samling av bergenske rådmenn, både ein Salmundsson, ein Rustung og ein Koll.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg undrast om dei rådmennene som er nemnd i dette brevet er identifisert.B V. nr. 936 Bergen 28.sept. 1488Allom mannom som thetta breff see ædher høra heilssar iegh Pædher Ffrak kærligha med gud oc sancte Olaff konungh kunnocthgørande med tessæ mina opne breffue ath iegh wppa minne hustrv weghne Jngeborgh Ericssdotther oc hennis erffuingha henne nerwarandis haffwer selth heidherligh manne mester Gunnar canuk i Trondhem oc procuratori wppa kanunkana oc capittuli wegne ther samastadz halffua Bergx badhstughen med grwn oc hwss liggiandis i Berghone offwan ffore sancte Haluardss kirkia med allom them luthom oc lunindhom som ther till ligger oc lighet haffuer ffraa fforno oc nyo ffra megh oc mine erffwingæ oc wndher adhernempdh capittulum i Trondhem til ewerdaligh eign ffrelsse oc akarelaussa ffore hwariom manne. kennes iegh ogh med tesse mine breffue ath ffornde meister Gunnar wppa kanunkana wegne haffwer ffornøcth megh then ffyrsta paningh med then sidherste oc alth ther i mellom som i kaup worth kom swa ath megh well ath nøgher. till meire wisso oc sanindh her om bidher iegh beskædeliga men Erlend Ffrak Endridh Koll Endridh Rostungh Asmundh Salmundsson oc Jeppe Seghersson radmen i Berghen hengia theres jncigle med mino fore thetta breff datum Bergis jn vigilia Michaelis anno domini mcdlxxx octauo. Tillegg: Bagpaa: Breff wm bergx badstoffwa. Eg går ut frå at den Endre Rustung som er nemnd her kan vera identisk med rådmannen Endre Sveinsson, men kva med dei andre?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Erlend Andersen Frakk var lagmann i BG 1489-1502. Også nevnt i DN II 955 og DN XII 268. Der er en lagmann i Bergen ved navn Eindrid Simensen, kan det være Koll?

[Gjest Arnfrid Mæland]

glem Eindrid Simensen, han var selvsagt mye tidligere. Jeppe finner jeg kun en Jeppe Jyde gårdsfogd, men han er nevnt så sent som i 1529, så jeg vet ikke...

[Gjest Finn Oldervik]

Her er to brev til som omhandlar rådmenn i Bergen.1. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=982&s=n&str=radm%>Lenke2.

[Gjest Johs H Hammer]

Jeg har ikke fått følge med på diskusjonene i vinterferien.Finn, jeg er jo kjent med din hypotese om Trond Engelbrektson som far til Christoffer Trondsson. Nå skal jo Eline Trondsdatter ha brukt samme våpen som erkebiskopen. Admiralens våpen er et helt annet. Hvis han brukte det før 1537, kan vi kanskje bruke det til å forkaste hypotesa. Det kan vi kanskje ikke om han først begynner å bruke det etter 1537? Da var det kanskje gunstig å distansere seg fra det slektsvåpenet. For meg er dette bare en 'hypotese Finn tror på'.Karin (227), jeg har grublet mye på hvordan Benkestokene kom til å eie sitt gods i Sogn og Hordaland. Det Trond Benkestok og Erik Ormsen på vegne av sin kone arvet etter Magdalena Bagge ble kalt Smørs-arv. (Men jeg har jo sett at enkelte nå søker å omdefinere dette!). Margrete Iversdatter førte trolig Smør-våpenet. Det var trolig Tronds mormor. Kanskje kan hun bidra til å forklare det godsinnehav Trond hadde på Sørvestlandet som ikke kom fra Magdalena Bagge. Det samme gjelder det forhold at Tronds far Torleiv selv var en 'Smør'-ætling. Jeg antar at Jon Hallvardsson hadde godsinnehav i området siden Svale Jonsson valgte sin setegård på Vatne. Torleiv hadde gjerne noe gods som stammet fra Jon.Men dette har jo egentlig ingen ting i denne tråden å gjøre. Men siden vi først var i det 'luftige' hjørnet.....

[Gjest Finn Oldervik]

No har eg jo ikkje akkurat masa om denne hypotesa i dei seinare innlegga mine. Tvert om så har eg prøvd å finna fram til brev som nemner til dømes; Salmund - Salmundsson. Særleg har eg fokusert på eit bestemt brev som nemner både ein rådmann som kallar seg Asmund Salmundsson. ein annan Eindride Rustung og ein tredje Eindride Koll. Og ikkje mindre interessant. Det står at alle segla heng ved brevet.Når det gjeld seglmotiv så er eg mest på line med dei som hevdar at likskap kan nyttast som ein indikasjon på slektskap, medan heilt ulike segl på ingen måte kan tolkast som det motsette. Eg trur det var Jo Rune Ugulen som nettopp hadde ein artikkel om dette i NST ev Genealogen.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, vi får nok neppe standardisert kriteriene for når det er grunnlag får å hevde at noe var tilfelle, trolig var tilfelle, etc, i åpne fora som dette. I et lukket faglig forum og i rene fagmiljøer vil forutsetningene for slik harmonisering være bedre. Jeg kan egentlig bare gi uttrykk for egne vurderinger.I tillegg vil intuisjon og 'interesser' sprike i mange retninger for debattantene.Jeg ser at Kristoffer Trondsen benyttet sitt våpenmerke i 1528 allerede. Jeg tror derfor at vi også med bidrag fra dette forhold nokså trygt kan forkaste at Kristoffer var nevø av Olav Engelbrektson.