[#75975] Christoffer Trondssønn-Erkebiskop Olav engelbregtssons tjenestemann.

[Gjest Bjarne Hollund]

Rolf Scheen sin bok er nok skrevet lenge før det 'vaset' som nevnes i (300). Det skulle vært interessant i vite hvilken kilde Scheen har sitert, men da må vi vel en tur innom RA som nevnt i (295).MVH Bjarne Hollund

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Scheen si bok kom ut i 1943. Første del av Riddarsalfantasiane kom ut i 1933. Sjå lenka mi.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

I Asbørn Øverås: Romsdalssoga II (Trondheim 1941), side 68 og utetter, er det råd å lese meir om Christoffer og Bud. Det viser seg (sic) at 'opplysningane' bygg på ei segn i form av ei vise kopla med Riddarsalfantasiane. Heile bandet ligg i pdf-format her (over 30 mb):Lenke

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Først vil jeg si at det er godt å se at Bjørn er på banen igjen…, så vil jeg også gi ros til Finn for det arbeide har gjør for å kartlegge Christoffer Trondssøns jordegods, og som han har lagt inn i denne debatten:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=75801&sok=&nr=5&antinnlegg=151&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke Dessverre har jeg ikke kunnet delta stort i debatten den siste tiden, da jeg har vært nedlasset med arbeide. Dessuten går det meste av fritiden med til å lese ulike kilder relatert til Christoffer Trondssønn.Litt tidlig ennå å trekke noen konklusjoner, men tror det vil kunne sluttes en del interessant rundt Christoffer Trondssøns odel, og hans mulige slektstilhørighet.Kanskje ikke alt er ”politisk korrekt”, men det får så være. At det har eksistert noen Trond Sigurdssønn på Seim, som far til Christoffer Trondssønn, tror jeg ikke på i det hele tatt. At Seim også, i det hele tatt, gjøres til Christoffer Trondssøns odel, er heller ikke like klart. Men som sagt, jeg kommer tilbake til dette etter hvert….Av de utredninger rundt Christoffer Trondssønn som er gjort tidligere (Daae mfl, samt de senere ”biografier” og bøker), merker jeg meg at det er gjort lite arbeide rundt å faktisk belyse selve navnet Christoffer, og bærere av dette i Norge.Jeg har nå vært igjennom stort sett hele rekken av NRJ og NLR, (… i disse to verk har jeg også gått igjennom side etter side, og ikke bare benyttet de registrere som er laget..)NRR, samt OER`s regnskapsbok, og diplomene i D.N, bind 1-21.Noe litteratur gjenstår, men en ser allerede at navnet Christoffer er uhyre skjeldent i Norge i perioden 1500-1540, ja så uvanelig er det at det praktisk talt kan telles på en hånd..(..Etter om lag 1540/50, blir det langt flere navnebærere..)Derfor mener jeg det vil være helt avgjørende å se litt på de navnebærere som faktisk finnes, og ikke alle av disse, er kommentert i litteraturen (..så langt jeg kan se..), og det, mener jeg er oppsiktsvekkende…For å kunne dra nytte av dette, er det selvfølgelig interessant å finne ut av Christoffers alder. Dette er selvfølgelig umulig å fastslå, men noen antagelser vil vel være på sin plass. Han nevnes som ”then vnge keccher Christoffer” I 1527 D.N.8, nr 564 (1527) av Vincens Lunge. Hva ”ung kjekkas” betyr i Vincens Lunges øyne, blir spekulasjoner, men at han ikke kan være født mye senere enn 1500, kanskje et par år før, må vel holdes for åpent.. Litt om de ”Christoffere” som er nevnt i OER (Olav Engelbregtssons regnskapsbok 1532-1538, Oslo 1936), med kommentarer og kildehenvisninger til D.N. etc: 1.Christoffer BåtsmannNevnes i OER side 79 og 157. Han er ført med sveinelønn for 1535 (side 79) og nevnes under Landehjelpi 1536-1537 (side 157), der det heter: ” item mett Christopher botzman tiill byenn (Min note:Trondheim) j lesth stycche miøll, j tne edicke l wogher ffisk viii woger osthe”Dette kan selvfølgelig ha vært den under nevnte Christoffer Jenssønn, båtsmann, men da Christoffer Trondssønn mangler helt med innførsel av sveinelønn for 1535 (..han er ikke nevnt i det hele tatt under året 1535..), samt at sveinelønnen til ”Christoffer båtsmann” i 1535 er satt til hele 30 mark, så velger jeg å tro at Christoffer Båtsmann, er Christoffer Trondssønn.2.Christoffer NielssønnNevnes i OER i årene 1532 til 1537, og nevnes som skriver. Vel samme mann som nevnes i D.N.12, nr.571, (1537) og en av de som skulle være igjen ved slottet (Steinvikholmen) Dessuten er han vel også lik den Christoffer Nielssønn af waben som er med på overgivelsen av Steinvikholmen 18. mai 1537. ( Dessverre mangler hans segl ved dette diplomet ). Innførselen i OER, side 83, sveinelønn 1536, viser at han hadde egen dreng, noe som også for så vidt styrker hans væpner tittel i 1537.Hvor han hørte hjemme, eller hvor han virket, er ikke enkelt å finne ut av, men helst var det i Trondheim, og da gjerne som skriver i de første årene (…han nevnes som ”skriver” kun en gang, nemlig i 1534, OER s. 45). Under landehjelp 1536-37, heter det: ” Jtem v nødzffall oc ij lemmer kiød kom oc ind paa schiiben ffra Christoffer Nielsson her i byenn”.Hvor hans opphavet var, er uklart. Han nevnes i hvert fall ikke i Trondheim i 1520 (-21) (NRJ II). Ei heller nevnes han eller noen Christofferssønner i Trondheim i 1548-1549 (NLR 1548-1567, bind VI)Dersom han bodde og virket i Trondheim etter 1520, kan det jo tenkes at en av de uidentifisierte ”Hustruer” som nevnes i Trondheim i 1548-49 (NLR 1548-1567, bind VI), var hans enke.(I NLR 1548-1567, bind VI, nevnes hele 8 ”Hustuer” under Trondheim by. Så langt jeg kan se, er kun to av de, Hustru Bothild (s.20) og Hustru Barbara (s.22), identifisert.) De øvrige som nevnes er:Hustru Gertrud (side 19) Hustru Karine (side 19) Hustru Sigrid (side 21) Hustru Magnhild (side 21) (Kan være = kona til Simon Sveinssønn, som selv ikke nevnes i NLR 1548/49, men som uten tvil var i live i 1552, som Rådmann i Trdh (D.N.11, nr. 680.)Hustru Gro (side 21) Hustu Anne (s.22/23)3.Christoffer JenssønnNevnes i OER som båtsmann på skipet ”Christoffer”. (Hollandske båtsmenn 1536-1537) Han kan ha vært nordmann, men like fullt dansk eller svensk.At det vitterlig var nordmenn blant mannskapet på de hollandske skip, vitner disse fire navnene om: (OER) (Hollandske båtsmenn 1536-1537)Trond Sigurdssønn Eivind Trondssønn Amund Svenssønn Hallvard Kolbjørnssønn(..Vel også interessant her, at det her nevnes en båtsmann ved navn Trond Sigurdssønn… )4.Christoffer Ravaldssønn Nevnes som erkebiskopens svein i OER i årene 1532 til 1537. Han nevnes også i D.N.12, nr. 571 blant de som skulle bli igjen ved slottet (Steinvikholmen) Lenke Ulike opplysninger i OER, blant annet under ”regnskap i Bergen 1536” side, 131-152 , tyder på at han kan ha hatt embete i Romsdalen for erkebiskopen. Han var da helst dennes fogd i Romsdalen. På side 132 under ”Landskuld”, nevnes Christoffer Ravaldssønn direkte under Romsdaell, og altså den som innbrakte landsskylden fra Romsdalen.Han nevnes også i diplom 1528-29, D.N.8, nr,582, der det indirekte kan antas at han sto i erkebiskopens tjeneste. Lenke I forkant av riksmøtet i Bud i 1533, nevnes han også, i D.N. 10, nr.670, der han førte frem forskjellige gaver til erkebiskopen /riksmøtet, i den donasjon som kom med Christoffer Ravaldssønn, navngis også givere som Niels i Wedøen, Herr Harald (prest i Romsdalen) og Laurents på Aarøen.Lenke(Dette styrker da også antagelsen om at Christoffer Ravaldssønn virkelig hadde embete som fogd for erkebiskopen i Romsdal).Navnet Ravald er et uvanlige navn i Midt-Norge. I NJR, bind II, side 150, 1520(21), Trondheim, nevnes en Ravald på Øren som betalte 3 lodd 1 quint sølv i tiendepenningeskatt. (Øren= Brattøra i Trondheim, et av de stedene som skip la til i gamle dager..).Dessuten nevnes en ”Rowold” i Fladwer (under Sula) s. 58 i NJR II (1520-21)Dersom hans slekt hørte hjemme i Midt-Norge, er det alts ikke mange å velge blant…. Kan hende slo han seg ned på Møre eller i Romsdal, men vi har ingen kilder å støtte oss til her.I 1555, nevnes en Jon Christofferssønn i Ørsta, D.N.16, nr. 647 (1555), der denne sies å være rett arving til gården ”Rebbestad” i Ørsta.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Så litt til ”Christoffere” som nevnes i NRJ:- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -En Christoffer ”Nordfarer”, nevnes i NRJ bind II og III i Bergen perioden 1520-1523.-NRJ, bind II, side 24: ”Udgifts-Regnsakb for Bergens Kongsgaard Vinteren 1520 (-21)”Arbeids carle register”Christoffer Nordfar-NRJ, bind III, side 71: ”Udgoftsregnskap for Bergen Kongsgaard Sommeren 1521””Arbeids karle registritt”Cristoffir-NRJ bind III, side 552 under ”Udgiftsregnskab for Bergen Kongsggard Sommeren 1522”Christoffer nordfare-NRJ bind III, side 596 og 597 under ”Udgiftsregnskab for Bergen Kongsgaard Sommeren 1522”Side 596: ”Thette efftherscreffne fick Cristoffer ther hand effter Kalk”Side 597: ”Thette fick Cristoffer ther hann løbe effther kalk”-NRJ bind III, side 664, under ”Udgiftsregnskab for Bergen Kongsgaard 1522-1523:”Arbeds karle registeritt”Side 664:Cristoffir En Christoffer, med tilnavnet ”Nordfarer” var tjener i Bergen i perioden 1520-1523. Tilnavnet skulle tilsi at han virkelig reiste på ”Nordlandene”. Dette betyr jo også at han førte skip / båt opp dit.- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -NRJ III, side 169 og side 173 (Skatten aff Rodhøy) (1521)”Aff Randeffiordenn”s.169:Jtem vj skilling Cristoffir Jtem 1 ½ marc Cristoffir i Bolienns.173:Jtem l Rund: CristoffirSpørsmålet blir jo selvfølgelig hvorvidt denne Christoffer, som åpenbart hadde en gård eller et sted i Ranfjorden (Rana), kallt ”Bolien”, er den samme som tjente i Bergen under navnet Christoffer Nordfarer”…..- - - - - - - - - - - - - - - -NRJ II, side 511, under ”Bergen Kongsgaard og len 1519/20”Side 511: ”Skyøøll skeberede”Jtem Cristoffer pa Syøll sz ii marcGaarden Syøll er vel dagnes Skjold i Fana i Bergen- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Utover dette, nevnes det ikke mange Christoffer i NRJ:NRJ IV, side 133 og 250: ”Gengerden av Brunla len 1528”Tjølling sogn:”Kristoffer/Christoffer Tofte”- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -NRJ V, side 7 (1522):”Her Christoffer wtj hetland”Hr. Christoffer, prest på Hjaltland…..- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Senere diplomer mv, nevner en Christoffer NIlssønn i Tønsberg (1555), D.N. 21, nr. 1016, Christoffer Fallwater på Bringsfjord(1556), D.N. 21, nr. 1041, og selvfølgelig de noe mer kjente, Christoffer Erikssønn (g.m Adelus Benkestokk) og Christoffer Huitfeldt. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Det interessante her, er jo selvfølgelig hvorvidt den Christoffer ”Nordfar”og den nevnte Christoffer i Ranfjorden, kan identifiseres med Christoffer Trondsønn.Ikke umulig heller, at Christoffer Syiøll var den samme som den Christoffer som tjente i Bergen (Nordfarer), og altså den som også hadde virksomhet i Ranfjorden.Søkt å basere dette på navnelikheten, men ettersom Christoffer navnet er så skjeldent som det er, vil det absolutt være verdt å se nærmere på…..

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad Jon Christofferson og Ørsta (dette veit eg ein del om): I 1548 fikk Nils Jensson, ofte kalt Jyde, tilbake det såkalte Follestadgodset i Ørsta av fru Ingerd til Austråt sine versøner, eit gods fru Ingerd må ha slått under seg.Nils Jensson, Follestadjyden, vann godset tilbake på vegner av kona, Ingeborg Jonsdatter. I 1548 heldt Nils Jensson til i Makkaur i Finnmark, der han etter segna dreiv handel. Sidan slo han seg ned i Ørsta, der han blei skoten av Mads Dalekarl og mennene hans i 1560-åra. Eg har ein mistanke om at Nils Jensson kan ha vore rådmann i Bergen.I 1583 ba enka etter Nils Jensson Jyde, den 'beskedelige kvinde' Ingeborg Jonsdatter, om eit tingsvitne om 'den rette og sande ættebolk til Follestads gods', som ho fikk av seks lagrettesmenn i Ørsta. Ættleggen tar til med Amund på Follestad, den 'første odelsmand'. Denne Amund må ha vore fødd ikkje så lenge etter Manndauden.Linja fram til Ingeborg Jonsdatter gikk slik: Ottar Amundson, Torbjørn Ottarson, Ingeborg Torbjørnsdatter, Christoffer (Ingeborgson), Jon Christofferson og, endelig, Ingeborg Jonsdatter.Ingeborg Jonsdatter kan ha vore fødd seinast kring 1530, for ho var gift med Nils Jensson i 1548 eller noke før, og skiftet etter ho blei halde i 1610. Kanskje var ho fødd i 1520-åra. Eg har ikkje funne faren Jon Christofferson nemnt noken stad, men ho hadde ein bror Hans Jonson som tydeligvis dreiv kjøpmannskap (den yngre Follestadætta stammar fra denne Hans Jonson, for Ingeborg Jonsdatter hadde ikkje barn).Med andre ord: Det fanst ein Christoffer, rimeligvis i Norge ein stad, som må ha vore fødd seinast kring 1470, men kanskje heller noke før, men snautt før 1450. Denne mannen må ha vore av høg stand og han kan, som sonen Jon, ha dreve handel på Finnmark (etter segna).Så vidt eg har funne ut er denne Christoffer den første norske Christoffer som opptrer i kildene, om enn post mortem.Dette kan ellers vere viktig: Etter tradisjonen på Follestad skal far til Ingeborg ikkje ha heitt Jon Christofferson, men 'Jon Hansen Brae' (I 1760-åra skal Hans Strøm ha sett dette namnet i eit dokument på garden). Eg veit ikkje om det danske adelsnamnet Brae/Brahe m.m var i bruk før 1500, men dette kan likevel vere eit spor.Kronologisk er det lite i vegen for at Christoffer (Ingeborgson) i Follestadættleggen var bestefar til Christoffer Trondson.Ellers: Takk for godt og grundig arbeid! Eg stiller gjerne opp med meir presise referansar om det trengst.

[Gjest Arnstein Rønning]

306 Bjørn JD: Brahe er såkalt uradel - Skåne og Halland. Den første kjente er Peder Brahe 1364 (kilde: Sven Tito Achen i Danske adelsvåbener). 'En hvid pæl i sort'.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje 'Liste over dem som betalte ledin. i Trondhjems by 1548 efter Kristofer Galles reigister, utgit og forsynt med indledning og anmcrkninger av Alexander Bugge og Fredrik Scheel' og 'Regnskap over skibsskatten aar 1563, utgit og forsynt med indledning og anmerkninger av Alexander Bugge og Fredrik Scheel' Lenke kan belyse spørsmålene.Bl a hadde Mester Kristoffer på Helgeland 2 jekter. Han er vel idnetisk med den mester Christoffer som APB nevner to ganger og som i NST prestehistorie er ført som SP i Alstadhaug, Kristoffer Henriksen, fra 1564-1565.

[Gjest Anita Holck]

Flere ved navn Christopher (men kanskje litt senere):Skipsskatten av Fossenn leenn 1563: Christopher Annderssenn Schipper till sinn halffuue fractt - 6 vog 1 pund f. Underskriver et brev på Trondenes 24/4-1571, Christopher Andersen i Loføen. (Muligens sønn av Anders Ommundsen Holck i Løvøya i Åfjord nevnt DN VII, 551, 1520 og her: 1520, Anders pa Loffweøen xxjx lod sølff xiii marc oc iiij lod sølff ij sh forr iorde gotz sat. Reer ibidem iiij lod sølff oc ij lod sølff ffor barne peningh sat. 1520, , her effther følgher noghen restantz pa droningh mark udbodz skath etc.... Item iiij mark Anders Amwundsen paa Lofføen ffor droningh mark gengerd och vtbotz skat sat og kanskje i listen over OEs setesveiner: Anders Amundson i Fosen Len)Dessuten hans slektning(?) Christopher Sigurdsen Holck 1541-1586, sogneprest Skogn, NT.

[Gjest Leif Johannessen]

Til 305: Under ”Randeffiordenn” i NRJ III er nevnt gårder som påviselig ligger i Rødøy fjerding. Systematikken under Rødøy (syssel) synes å være Meløy, Rødøy, Lurøy og Nesna fjerdinger. Under ”Mieleffiordenn” er ført en ”Ingerit paa Bolien”. Dette må være Bolga i Meløy. Man skulle tro at ”Cristoffir i Bolienn” også hørte hjemme der, og hvilken annen gård enn Bolga dette skulle være, er vanskelig å forstå. Men man behøver kanskje ikke å spekulere mer på dette her. ”Cristoffir” må trolig bare tas som en bekreftelse på at navnet var i bruk blant allmuen i 1521?

[Gjest Finn Oldervik]

Vedrørande innlegg (303)Eg har teke meg tid til å lesa det som Asbjørn Øverås skriv i 1941 om riksmøtet på Bud i 1533, inkludert soga om gildehallen/riddarsalen og eg er litt usikker på kvifor Bjørn kallar det fantasiar.Det som må vera opplagt er at det måtte ha vore eit stort hus/hall i Bud for å kunne arrangera eit riksmøte med alle dei deltakarar som ein opphavleg trudde ville kome. Eg tvilar på at det var tanken å halda til utandørs. Det skulle då kanskje heller ikkje vera nokon grunn til å tilbakevisa dei undersøkingane som Mads Hukkelberg har gjort omkring dette relativt store huset i fiskeværet som tøv og fantasiar. Om ein held saman dei opplysningane som kjem fram i det brevet eg lenkar til med soga til Asbjørn Øverås, så vert vel ikkje dette meir tøv og fantasier enn mykje anna som er skrive om norsk soge.Ei anna sak er kor stor vekt ein skal leggja på utdraget av den gamle visa som Øverås siterer. At visa er gammal ser ein ut frå dei tinga som vert nemnd, men eg har vondt for å tru at det er ei vise laga i samtida. Av den grunn må ein sjølvsagt ta høgd for ein god del feilmargin som det heiter i ymse fagsjargongar ;-))

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Tømmeret i 'Riddarsalen' blei felt vinteren 1657/58:LenkeDerfor.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er på ingen måte samd i konklusjonen her. Riktig nok har eg ikkje lese det som kanskje får Bjørn til å kalla dette for vas og fantasiar, men om ein ser bort frå eventyra som er spunne rundt, så trur eg ganske visst det må vera noko sanning i segnene omkring dette.Om eg ikkje har oppfatta noko feil, så stod det eit stort hus i Bud då presten Iver Olsson Helt (Hjelt) kom dit som prest kring 1650. I byrjinga held presten til i det huset som seinare har vorte kalla riddarsalen, eit hus som han både bygde på og restaurerte etter segna. Etter kvart starta han på å byggja seg eit eige hus, eit hus som stod ferdig i 1661 i følgje eit årstal over døra.I artikkelen som lenka til Bjørn viser til, så har eg m.a. klipt følgjande; 'som har vært antatt å være fra Riddersalen i Bud, der det siste norske riksmøtet ble holdt i 1533. De tidligere dendrokronologiske prøvene av disse stokkene, har ikke vært daterbare. Stokker fra dette huset er imidlertid brukt som bygningsmateriale bl.a. i Per Sandviks våningshus på gnr. 84 bnr. 10 i Fræna. Det ble tatt prøver av 8 stokker; 6 av disse lot seg datere. Analysen viste at tømmeret er felt vinteren 1657/1658. Dermed er stokkene for unge til å stamme fra Riddersalen i Bud, slik man tidligere har trodd. Trolig kommer de fra Iver Helts hus, og hører sammen med ei dør som finnes i Romsdalsmuseets samlinger. Kommer de fra ”Riddarsalen”, må de være fra den tid huset ble restaurert av Iver Helt. Har døra vært i ”Riddarsalen” eller kommer den fra Ivergarden?'Dette sitatet viser at det her er fleire moglegheiter. Faktisk har eg litt erfaring også frå dette med gammalt tømmer og gjenbruk. Om det er rett at den såkalla riddarsalen vart restaurert og påbygd om lag på same tid som Iver Hjelt bygde sitt eige hus i Bud, så kan tømmeret enten vera frå tilbygget, eller det kan vera frå Iver Hjelt sitt hus. Det er elles litt merkeleg at nokre stokkar ikkje let seg datere medan det gjekk greitt med andre.Dei stokkane som let seg datere var oppattbrukt som tømmer i eit hus som truleg stod kring midten på 1900-talet. Om det var så at mannen som brukte tømmeret i huset sitt hadde valet mellom stokkar som kanskje var 200 år og stokkar som var 400 år, så er eg lite i tvil om kva som vart resultatet. Han ville sjølvsagt nytta dei stokkane som var yngst og minst rotne.Det som knapt kan nektast for er at det må ha vore eit stort hus på Bud for at ein kunne kalla inn til riksmøte der. At dette huset (som kanskje i sin tid har vore kalla riddarsalen?) så etter kvart har vorte blanda saman med presteboligen til Iver Hjelt er ei anna sak.

[Gjest Sivert Perry Nerland]

For det første så er navnet 'Riddersalen' i Bud i Fræna, et nyere historisk navn, som for 'første gang' er nevnt i bøkerne til Arne M. H. og Nils M. H. Magerøy. Det kan nevnes her at disse er senere utgitt under tittelen Riksmøtet og 'Riddarsalen' i Bud (Romsdals Sogelag, Molde, 1988). Det er nå høyst på tide at de faglærde både på middelalder - og især på bygningshistorie, tar seg tid til å lese alt det som har blir påstått i denne boka. Selve navnet kommer jo av at det var malt såkalte 'Riddere' eller det som kan oppfattes som sådanne personer på veggene. Dette er jo i seg selv greit nok i et så sagnomsust fiskevær som i Bud, hvor en ser at en god del tidligere velstående personer har flyttet til (sjå især manntallet ca. 1519-21 og skattelistene fra 1597 og utover). Har noen ellers tenkt på at militære styrker kan ha vært plassert i Bud, og da i den henseende å sikre innseilingen innover til Veøya ? Det sistnevnte samlingssted ble som kjent brent og plyndret. Her har vi således mye å granske på, men vi må ellers aldri glemme at Hustad gård var både kongs - og administrasjonsgård her i distriktet, men her har vi et ganske kildefattig materiale, især ettersom Christopher Urne fikk Hustad Gård med underliggende gods som sin adelige frigård. Da gikk alle inntektene til han - og ikke til kongen i Kjøpenhavn. Alikevel så ser en at kongsgodset på Hustad, ifølge Aslak Bolts jordebok - og anna, strakte seg ganske langt mot nord på Nordmøre, samt langt inn i Tresfjorden i Vestnes og anna. Noen bør kanskje opprette et eget tema på dette ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hustad gard og Hustadgodset er tvillaust ei soge verd, men ho står enno for det meste att å skrive.Når det gjeld 'Riddarsalen' i Bud: 'Riddarsal' blei ikkje brukt om bygningar, men om store rom i andrehøgda i våningshus på embets- og borgarsete. I Bud har det nok vore fleire hus med riddarsalar, for det budde fleire borgarar der samt prest, men ikkje noke hus 'Riddarsalen'. Dette huset er funne opp av dei fantasirike Magerøybrørne.Det var ellers folk av denne slekta som 'fann' Kulisteinen, som tilfeldigvis (?) hadde ei innskrift som inneheldt namna på finnarane (Halvard og Tore). Innskrifta på Kulisteinen inneheld ellers substantivet 'kristendom', som umulig kan ha vore i bruk på 1000-tallet. Magerøykarane må ha hatt mykje moro opp gjennom åra. Kulisteinen er pussig nok enno rekna som ekte....

[Gjest Finn Oldervik]

Med fare for å avspora debatten litt, - kven var det som fann Kulisteinen då Bjørn?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei.Det leites iherdig etter Kristoffer Trondsons opphav, og det er veldig bra! Mannen og hans liv er jo spennende, og vi er vel mange som håper på en løsning på problemet om hans foreldre. Jeg har så langt fra noe svar på gåten,- om den da ikke ligger snublende nær.-Jeg har denne søndags formiddag sittet og fabulert litt om det livet Kristoffer førte. Men først: Vi vet at hans far het Trond, men har ikke etternavnet. Vi vet også at erkebiskop Olav Engelbrektson hadde en bror med dette navnet (Jeg tror på Manderup). Vi vet også at Kristoffer var sjømann og at han ble skipsfører hos erkebiskopen,- ja den fremste av hans skippere såvidt jeg forstår. Han ble av OE gitt viktige oppdrag, som feks å holde sjørøvere borte fra norske farvann. Denne oppgaven synes det som om Kristoffer greide bra. Men - så får han sansen for piratenes måte å tjene penger på og slår inn på samme geskjeft.Og det er nå jeg kommer til det uforståelige. Det ble fort kjent at Kristoffer - erkebiskopens mann - drev sjørøveri med erkebispens eget skip! Og han gjorde det ikke bare en gang, men ofte. Visste erkebiskopen dette? Å ja, han visste det meget godt, og derfor gav han Kristoffer sparken. Eller? Nei - KIRKEfyrsten gav ikke forbryteren avskjed, men beholdt ham fortsatt som om alt var i skjønneste orden. Har dere tenkt over dette? Fantes det bare en skipper på norskekysten som kunne føre erkebiskopens skip? Var Kristoffer uerstattelig? Langt ifra. Ingen er uerstattelige,- heller ikke en pirat.For meg synes dettesom bekreftelse på at det måtte være langt sterkere band mellom OE og Kristoffer enn det er mellom en arbeidsgiver og en ansatt! Man kunne fristes til å tro at Kristoffer hadde TAK på erkebiskopen på en eller annen måte,- men denne tanken tror jeg må avvises. Hva var det som fikk erkebiskopen til å se gjennom fingrene med hensyn til sin 'førsteskipper's forbrytelser? Var det ikke tjenesteforholdet må det ha vært noe annet - og sterkere. Kristoffer ble altså ikke avskjediget, men ble hos erkebiskopen helt til han måtte forlate landet. Og hvem var eskadresjef da erkebiskopens lille flåte forlot Norge med kurs for Nederland: Kristoffer Trondson.Hvorfor ikke fabulere litt mer: Kanskje Kristoffers far, som jo KAN ha vært Trond Engelbrektson, som vi ikke vet noe om, var familiens svarte får,- og at sønnen gikk i samme fotspor? Kristoffers sønn igjen, Enno, var jo ikke nettop noe englebarn heller etter det som skrevet står. Men - dette er altså bare noen søndagstanker.--Torbjørn.

[Gjest Johs H Hammer]

Torbjørn, selv med supre skiforhold i Nordmarka i dag har det blitt tid til litt titting i diplomer som omhandler Kristoffer.Nå er ikke jeg blant dem som leter så iherdig etter Kristoffer Trondsens aner. Men litt interessert er jeg da. Og siden den Trond Engelbrektson, som vi jo tror har eksistert, er brakt inn som en mulig far, har jeg nå i alle fall engasjert meg i dét spørsmålet.For meg er det svært lite trolig at han var Kristoffers far. Kristoffer omtales 'erlig og velbyrdig' i flere dokumenter. Kristoffer hadde odelsgods i Sunnhordaland. Hadde han noe nordpå, var det nokså uvesentlig. Uansett er dette ikke godgjort ennå.Når det gjelder innførselen i erkebiskopens jordebok, vil jeg vise til DN 7 nr 717 hvor det framgår at Kristoffer skylder erkebiskopen en hel del penger. Om det kan ha noe med at Kristoffers jordegods er innført i jordeboka vet jeg ikke, men det kunne jo tenkes (dvs at det skulle tjene som pant).Dessuten var dette turbulente tider og det var nok flere enn Kristoffer som var nokså 'krigerske' av seg.Vi vet jo tilnærmet intet om Trond E. Og vanskelig skal det vel bli å finne særlig mer om han, vil jeg tro. Når det gjelder Peder Andersson, og hans slekt, håper jeg at vi kan klare å komme til noe større visshet.

[Gjest Karin Romstad]

Til 318Jeg tror det er lurt å holde muligheten åpen for at Kristoffer Trondson, er sønn av en Trond Sigurdson av Rustung/Hvite, og at han kan ha en søster Magdalena Trondsdatter. (Mulige barnebarn av en Sigurd Toraldson som nevnes i et diplom fra Vikør/Kvam)Det eneste vi vet om Seim i Kvinnherad, er et diplomet jeg tidligere har nevnt der Gaute Jonson skrev seg til Seim ca 1450. I 1519 mener jeg å huske at det er Fartegn Matson (Mats Jenson Bagge? bror til Gunnar Bagge, hvem kunne evt. vært deres far)som bor der, far til Olaf Fartegnson Bagge.Mvh Karin

[Gjest Johs H Hammer]

Karin, ja, Trond Sigurdson er vel den som av de fleste er regnet som Kristoffers far.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har noen kjennskap til om det er forsket på Chr Trondsens våpen?skrå bjelke med 2-3 kiler og tre eikenøtter samt en eikenøtt i hjelmen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

videre, om noen kjenner etymologien til 'Agernæskiolder'?Agernæs på Fyn, Egenes i Schlesvig Holstein (har tre eikenøtter i byvåpenet), mao eikenøtter eller åker?

[Gjest Arnstein Rønning]

Agern: http://da.wikipedia.org/wiki/AgernJeg er ikke helt sikker på hva du er ute etter, men 'Agernæskiolder' er vel våpenskjold med eikenøtter, antakelig.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, det er jeg kommet frem til også.Det jeg er ute etter er hvor Chr Trondsens segl kommer fra, evt aner.Ulfstand og Egenæs i Schlesvig Holstein er det jeg så langt her funnet. Også Vaufert skal ha tre oppadpekende eikenøtter og en oppadpekende eikenøtt i hjelmen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men det kan vel rett og slett være fra Egenes i Maurangerfjorden ... eller??