[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Et par unntak, eksempelvis Sjilkovs 7.45,6 som ingen trodde på her i landet inntil det ble 'tyst' etter OL 1956.

[Gjest Atle Røthe]

Ja, Boris Sjilkov kunne godt vært inkludert sammen med trioen Gontsjarenko, Grisjin og Kosjitskin. I ettertid var det litt underlig at nordmenn ikke trodde på verdensrekordløpet hans på 5000 meter i 1955 fordi han vant jo tross alt både VM og EM i 1954. Han var for øvrig klart bedre på 5000 meter enn på den doble distansen, og ble lagleder for sovjetiske løpere da den aktive karrieren var over.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

To andre russiske løpere som også hører hjemme i denne sammenheng, er Boris Stenin (1935-2001), som ble verdensmester i 1960 - og Robert Merkulov (f. 1931), som ble europamester (i Oslo) i 1962. Om jeg ikke husker feil, hadde Merkulov en særdeles elegant måte å gå på.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Artig å se at jeg ikke er alene om å være 'gal'. Langrenn derimot(som NRK ofte skrives med to g'er) har jeg mindre interesse for med mindre det har vært spesielt fargerike personer, Thomas Wassberg i mine øyne den ubestridte ener i min tid når personlighet kombineres med sportslig dyktighet.Idag er jeg redd det er skiskyting for alle pengene, håper ikke jeg provoserer noen når jeg mener at hopp er direkte kjedelig.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Oddbjørn, av de russiske skøyteløpere som har tatt et mesterskap i Oslo, tror jeg Robert Merkulov var den mest populære - i det minste der og da.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Geir, jeg er helt enig med deg når det gjelder hopp. Ellers var det jo tidligere noen ganske særegne (i positiv betydning) langrennsløpere her i landet også. Mine favoritter som gutt var Harald Grønningen og Ole Ellefsæter. Og blant de litt eldre var jo Haakon Brusveen absolutt en av de 'originale' - og han fikk jo dessuten et artig, sportslig etterliv som 'skau-kommentator' i NRK.

[Gjest Atle Røthe]

Boris Stenin (18) var så absolutt en russisk stilløper og var meget populær. Han var vel den største OL-favoritten på 1500 meter i 1960, men måtte se seg slått av oslogutten Roald Aas og Grisjin. Det var da Roald Aas smelte til med 34,5 på sisterunden og gikk i mål på 2.10,4 og 'delt' gullmedalje.Stenin hadde for øvrig en kjempesesong i 1960 da han ble nr. 2 i EM og vant VM. Han var forresten gift med Valentina Stenina, som vant VM tre ganger, i 1960, 1961 og 1966. Boris Stenin ble også en suksessrik skøytetrener og -leder for det russiske landslaget.

[Gjest Atle Røthe]

Er helt uenige med dere (29 og 31) når det gjelder hopp. Det eneste kjedelige med hoppsporten, etter min mening, er at den har utviklet seg i en ekskluderende retning. I dag er det jo bare lette, syltynne 'småtasser' som kan hevde seg i verdenstoppen.Selv syns jeg hopp var særdeles spennende å se på. Var så heldig å sitte på tribunen da Torgeir Brandtzægg under trening 'bånna' Kollen i sin tid. Det ble målt til 97 meter, så vidt jeg husker, men de som satt nede i overgangen mente det var flere meter lengre. Hoppet var så langt at han skadet foten alvorlig. Jeg tror dette skjedde året før VM i Oslo i 1966.

[Gjest Marie Skålnes]

Det var ikkje berre de mannfolk som sat pal ved radioen og noterte rundetider. Også eg vart heilt hekta frå 1960, då Kupperen sitt løp gjorde at barnetimen vart utsett. Eg noterte rundetider i fleire år, og eg førte adelskalendar. Rekna ut poengsummar sjølv.Frå 1966 fekk eg også sjå dei store heltane på TV. Såg både sportsrevyen og skøytesendingar saman med gutane i kantina i Øystese der eg gjekk på skule.Stort var det då eg endeleg i 1979 og 80 fekk sjå EM og VM på Bislett!

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Mulig jeg tar feil, men var det ikke Kositsjkins angrep Kupper'n som forårsaket at barnetimen måtte vente?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Artig at det var flere som var engasjert i skøytesporten i 'gamle dager'. Bare for moro skyld en oversikt over de 50 beste i 1967:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ble tull med innleggingen av 36 så det hintes på nytt.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Og ennå har ingen nevnt Sven Låftman....det er vel det nærmeste vi kommer herostratisk berømmelse for en utenlandsk idrettsleder i Norge. (Egentlig var det nok litt urettferdig den dimensjon det fikk, en del faktiske forhold ble elegant utelatt i hjemlig presse, et fenomen som altså ikke er nytt)

[Gjest Finn Oldervik]

Dette vart då ein skikkeleg mimretråd, i det minste for oss skøyteentusiastar. Arti å sjå at det finst kvinner som var hekta også (34).Sven Låftman hugsar vel dei fleste av oss. Var det i Grenoble 1968 at største striden stod? Meiner også at Johnny Høglin var involvert?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, det var i Innsbruck i 1964, og Jonny Nilsson var den som da var 'involvert'. Geir har sikkert rett i at Låftman fikk en til dels urettferdig kritikk. Det var vel ismaskinen mer enn Låftman som ødela isen.Låftman hadde for øvrig selv en omfattende idrettskarriere (bl.a. også som skøyteløper): http://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Låftman

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, den lenken virket ikke - men det finnes altså en Wikipedia-artikkel om ham. Her er litt om hans olympiske bragder i friidrett: Lenke

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Morsomt, dette! Ad Marie Skålnes, 5420 Rubbestadneset (15): Jeg kan ikke helt dy meg for å sitere fra mine egne slektssider, her om min forlengst avdøde onkel Harald Kristiansen (1887-1980) (ja, Kristiansen med K): 'Harald har også alltid vært skøyteentusiast. Ved feiringen av Lillehammer Skøiteklubbs 80-års-jubileumsshow på Lillehammer 20. februar 1977, som ble ledet av NRKs kjente sportskommentator Ole Jakob Jorsett og skøyteforbundets president Hroar Elvenes, ble Harald, som var 10 år eldre enn Skøiteklubben, kalt opp på scenen, hvor han til stor jubel fortalte om første gang han så et skøyteløp, nærmere bestemt i Hamar i februar 1895 (han husket fremdeles resultatet), hvor Jaap Eden satte verdensrekord både på 1500 (2.25,4) og 10.000 meter (17.56,0) og ble verdensmester etter å ha vunnet tre distanser, samt fra Norgesmesterskapet i Trondheim i 1908.'Forresten, Marie, siden du er fra Øystese: er dette navn du kjenner igjen: Andreas Føreland, Jens Anker Jensen og Staalesen (ikke fornavn på ham), fra tida for utbyggingen i Ålvik (Bjølvefossen) under 1. verdenskrig (1913 og utover), evt Knausen i Ålvik? I såfall vil jeg gjerne høre fra deg!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Skøytebanen i Deventer fra programmet for EM 1966 og lurer på, var dette den første kunstfrosne og var det her løperne snublet i såpestykkene som markerte skillet mellom indre og ytre?

[Gjest Finn Oldervik]

Til (40)Meiner å hugsa at det var eitt eller anna med denne berømte ismaskina i 1968 også då svensken Høglin tok gullet på 10000 meteren framføre nordmennene, men det var kan hende berre tull?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg er faktisk helt sikker på at Oddbjørn har rett, 1964. Fred Anton Maier så hvordan Kupper'n slet i svingene og gikk så langt ut i svingene han kunne - og tjente faktisk på det ifølge han selv.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, historia i Insbruck finn ein ganske mykje om på nettet, så den er riktig nok. Og det er mulig eg blandar saman, men svensken Høglin kom i alle fall i eit seint par og slo nordmennene på 10000 meteren i Grenoble, eg trur han slo Maier med 3 tideler eller noko slikt. Men det var kanskje veret meir enn Loftmann som hadde 'skulda' den gongen ;-)).

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg skal ikke mene noe om Låftmann, men husker at jeg etter løpene kjøpte en svensk avis (montro det var Göteborgsposten?) og husker reportasjen om at det var mengder utsparkede TV'er som lå knust i Oslogatene. Vi får tro det var en overdrivelse, men popular var han neppe.

[Gjest Marie Skålnes]

Per Håkon Christiansen:Eg er ikkje frå Øystese (42), men eg budde på hybel der i 3 år. Kjenner dessverre ikkje til dei du spør om. Vi var totalt 13 skuleklassar, så eg hadde lite venner utanom. Vi som såg TV på skulen, var hybelbuarar.

[Gjest Bent Grotle]

Til (44)Det var nok heller det at den dagen hadde Johnny Høglin sin store dag i karrieren. Han hadde også Maier sine rundetider å gå på.I etterkant sa Maier at tapet på 10 000 meter i OL gjorde at han ble verdensmester for han kom til VM samme året med ett eneste mål. Å slå Høglin så grundig ned i støvlene som mulig på 10 000 meter. Og det gjorde han og ble da også verdensmester etter innsatsen på den lengste distansen.Ellers fikk Låftmann kanskje ufortjent mye kritikk, men han hadde vel også en væremåte som la opp til kritikk. Etter hukommelsen en gang da løperne kom og ba om at 10 000 meteren ble erstattet av 3 000 meter pga ufyselige værforhold svarte Låftman: Vi svensker er ikke noen sveklinger. Er det bestemt at man skal gå 10 000 meter ja, så går vi 10 000 meter.Mvh Bent Grotle

[Gjest Marie Skålnes]

42 skulle stå bakom Per Håkon, ikkje bakom Øystese...Eg såg Nils Hjeltnes når han var heime på juleferie. Knut Hjeltnes såg eg ofte, men han var ein ukjend skuleelev då. Men no er eg over på sommaridrettar.