Jump to content
Arkivverket

[#76131] Skøytehistorie


Guest Reidar Oddløkken

Recommended Posts

Guest Astrid K. Natvig

Antar mange husker sangen: 'vi nøys og frøys og drakk, og brølte på ære og på makt - på hele folkets ideaaaal, men det som vant var, no` te med no` godt i, en orntli Bislett-spesial' eller noe i den stilen. Var det Nordre Sving 'gruppa' het?hilsen Astrid, som også 'digga' Ard Schenk

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Det tror jeg stemmer. Originalen var vel 'Lily the pink' med en gruppe som het Scaffold (tror broren til Paul McCartney var med der).Selv regner jeg 'moderne' skøytesport fra 1954 da russerne kom med (jeg vet at Ippolitov, Strunnikov, Majdjonov osv. løp på Oscar Mathisens tid) og sporten fikk en viss utbredelse de neste ti-årene. Tror faktisk at jeg har autografen til Ippolitov, arvet etter svigermor.

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid K. Natvig

Du har helt rett mht. broder McCartney, Geir, og plutselig dukket 'We`ll drink a drink a drink to Lily the pink a pink a pink' opp.... En annen strofe i 'Bislett-sangen' gikk vel på å gi gutta litt te med noe godt i, sånn at dem gikk mila på 13. blank. Tida går, dere,Astrid

Link to post
Share on other sites
Guest Marie Skålnes

Helge (71):Mor mi var ikkje så interessert i skøyteløp som resten av familien. Men ho syntes det var litt moro med Franz Krienbühl. Han var jo mest like gammal som ho!Eg var veldig svak for Per Willy Guttormsen, sjølv om han på mange måtar kom i bakgrunnen. Det var jo som regel 2-3 andre nordmenn som var bedre. Men vart ikkje Bettong beste nordmann under eit mesterskap i Sverige? Etter at Sven Låftman hadde ødelagt isen for dei andre? Eg ser her Lenke at det må ha vore i 1966.

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

(77) Geir - kanskje du heller skulle sette startåret for 'moderne' skøytesport til 1948. Det var det året Kees Broekman slo gjennom - etter at nederlenderne stort sett hadde vært fraværende siden tidlig i århundret (Jaap Eden, de Coning). Og siden da har jo Nederland (ved siden av Norge) vært den dominerende skøytenasjonen i verden. Broekman holdt på helt til begynnelsen av 1960-årene. En annen betydelig nederlandsk skøyteløper i 1950-årene var Wim van der Voort - og så var Henk van der Grift landets 'skøytekonge' (i hvert fall i 1961). Deretter var det Kees Verkerk, Ard Schenk osv., osv.

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Sveitseren Franz Krienbühl ble nevnt i flere tidligere innlegg, og det stemmer at han hadde gull-egg på skøytene. Han var for øvrig eksperimentell også ellers på utstyrsfronten. Da han stilte i spesialsydd 'kondomdrakt' midt på 70-tallet, lo alle av ham. Kort tid etter var det standardutstyr for alle skøyteløpere. Han debuterte vel internasjonalt i OL i Grenoble i 1968 - og han var født i 1929!

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Og så må vi jo ikke glemme damene! Verdens første 'skøytedronning' må vel ha vært russiske Lidyia Skoblikova, som i OL i 1964 gjorde rent bord - og vant alle fire gullmedaljene (vant også to gull i 1960).

Link to post
Share on other sites
Guest Jostein Bø

Vart ikkje alpinisten Laila Schou Nilsen og verdsmeistar i skøyter på 1930-talet? Meiner å hugsa dette vart nemd på fjernsynet for ikkje lenge sidan, eller tek eg feil?

Link to post
Share on other sites
Guest Atle Røthe

Skal man ramse opp alle skøytekongene før krigen, kan man ikke glemme den første og trolig mest allsidige av dem alle, Christianiagutten Axel Rudolph Paulsen, født i nærheten av Gamle Aker kirke 18. juli 1855. Han behersket både kunstløp og hurtigløp. Faren hans hadde forretning og kaffebrenneri i Brogaden 19 ved Vaterlands bro. Her vokste skøytekongen opp og her drev han seinere forretning. Du finner ham og familien hans her i FT for Kristiania i 1865, 1875 og 1900.Faren, kjøpmann Johan Peter Paulsen (1820-1887) var en stor skøyteentusiast tok med hele ungeflokken sin, med unntak av eldstemann (som ble en anerkjent komponist som seinere emigrerte til Canada), til Østensjøvannet i Aker for å gå på skøyter. Axel ble så ivrig at han tok veien opp dit også før skoletid, har Per Jorsett fortalt.I 1882 fikkAxel Paulsen sitt internasjonale gjennombrudd i Wien av alle steder. Her vant han hurtigløpet og fikk ekstrapremie for det hoppet som ble oppkalt etter ham. Dette hoppet, dobbel eller trippel Axel, er det eneste hoppet i kunstløpsporten hvor løperen satser forover. Utøveren står på venstre fot forover på ytterskjær og roterer ved å føre høyre bein bakover og svinge det forover i det han tar sats. Dette hoppet regnes som det vanskeligste i sporten.Paulsen turnerte også som skøyteløper i Nord-Amerika i 1884, hvor han blant annet vant tittelen Champion Skater of the World i konkurranse over 25 miles med amerikanske, canadiske og norske løpere. I februar året etter forsvarte han tittelen ved å slå den største av de nederlandske løperne, Renke van der Zee, på Frognerkilen. Det ble fortalt at det møtte fram mellom 20 000 og 30 000 tilskuere på isen ikke langt fra Akershus festning. Løpet var på tre engelske mil og banen var 1 400 meter lang. Paulsen vant med 1 minutt og 5 sekunder.Sammen med børsemaker Ole M. Flagstad konstruerte Axel Paulsen den moderne skøytemodellen med en støvel av lær som ble fastmontert på skøytejernet. Man kan ikke bevise at Paulsen selv brukte den nye modellen, men den ble stadig mer populær fra slutten av 1880-årene. Som om dette ikke var nok; sønnen til Axel, Harry Paulsen, ble norsk mester i kunstløp en rekke ganger.

Link to post
Share on other sites
Guest Arne Hove-Ødegård

En tilleggsopplysning til (77) og (79) : helt riktig at det var en bror til Paul McCartney som spilte i the Scaffold. Han kalte seg Mike McGear. Senere er han blitt en habil fotograf med utstillinger bl. a i gallerier i Liverpool.

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Beklager, Aase - det hadde jeg oversett :-)Ellers husker jeg to navnebrødre fra Ungarn som var aktive på 60-tallet: György Martos og György Ivankai. Det er nok først og fremst navnene jeg husker - særlig den flotte klangen i Ivankai. Prestasjonsmessig nådde de aldri opp til landsmannen Kornel Pajor, som jo var virkelig god på 50-tallet.

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Uten å slå det opp, Skoblikova vant vel 2 gull allerede i 1960? Låftman og OL '64 står jeg fast på - der er jeg 'brennsikker'. Oddbjørn, jeg valgte 1954 fordi da begynte konkurransen for alvor å bli hardere å det krevde noe langt mer å vinne mesterskap, men det er en smaksak. Mener å huske å ha lest at Clas Thunberg ble kritisert her i Norge fordi han trente spesielt til mesterskap, noe så usportslig! (Norge er vel ikke akkurat kjent for å modernisere vinteridretten, tvert imot).Axel Paulsen var (i mine øyne) 'verdensberømt i Norge', Atle skriver mye spennende som jeg hadde glemt, men amerikanske mesterskap på lengdeløpskøyter og en kamp mot van der Zee synes jeg er for snevert (han var rett og slett for tidlig ute).Dette er jo synsing fra min side, men alvorligere skal vi vel ikke bli. Mange spennende lenker jeg skal mimre til i helgen, kom gjerne med flere!

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid K. Natvig

Mulig jeg har oversett noe - tråden har blitt lang (og moro er det!), men hva med gamle helter som Reidar Liaklev og Torstein Seiersten??? De fortjener sin plass i denne debatten. Mener å huske at fattern prata om en fra Ringerike/Hole, Johannes Elgviken, eller noe i den stilen. Noen som vet mer om ham?Astrid (som også synes det er gøy å se på kortbane, men nå banner jeg vel muligens i kjerka)

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Om jeg får lov til å være litt lokalpatriotisk, vil jeg trekke fram Wiggo K. Hanssen fra min hjemby Arendal - Aust-Agders første skøyteløper på herresiden med en internasjonal karriere før Øystein Grødum. I OL i 1952 ble han nr. 9 på 5000 meter med tiden 8,37,2.

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.