[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Tor Mathisen]

Hva med Knut Bjørnsen. Han ble juniormester i 1951 var det vel. Senere mer habil bak mikrofonen.

[Gjest Reidar Oddløkken]

I 1958 hadde Ukebladene Allers og Skippern en samleserie med bilder av idrettsutøvere med tilhørende album, og tar et med par bilder fra albumet av Alv Gjestvang og Torstein Sandholt, Alv Gjestvang mener jeg å huske var fra Skreia men hvor var Torstein Sandholt fra?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg har også et spørsmål, har noen lenke til Oscarløpene og Nyttårsløpene sesongen 1962/63. Mener det var en komét i Oscarløpene som forsvant like fort som han dukket opp. Ellers var dette gjennombruddene til en rekke A.S.K.-løpere med Bettong i spissen.En kuriositet, husker et stevne (tror det var samme sesong) som ble arrangert kun for å slette Ivar Ballangruds siste, overmodne norgesrekord (1.000 m). Der var jeg, lurer på om det var den unge Magne Thomassen som til slutt fikk den nye rekorden, men er langtfra sikker.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Tar med litt om Knut Johannessen og Ants Antson fra programmet for landskamp på skøyter mellom Sovjet og Norge på Bislett 16 og 17. januar 1965.

[Gjest Iver Mosvold]

Eduard Matusevich ble europamester i Gøteborg i 1965, - knepent foran Per Ivar Moe. Men det vi vel husker best fra dette mesterskapet, var Per Ivars avslutning på 1500 meter, da han møtte Matusevich i par. Per Ivar hadde siste ytre, og krysset bak hvite-russeren på vekslingssiden, 250 m. før mål, men vant likevel løpet på foto-finnish.Noen uker senere ble han verdensmester på Bislet. Han løp i et tidlig par på 10 000 meter. Etter løpet fant han seg en sofa i en leilighet i Sofisesgt, der han falt i søvn. Verken noen russer, nederlender, finne, eller svenske klarte å løpe fort nok til å slå ham sammenlagt. Per Ivar ble verdensmester i sove-modus og måtte vekkes for å være på plass til avslutnings-seremonien med laurbærkrans og æres-runde.Utrolig – når man ser for seg et fullsatt Bislet, direkte radio- og TV-overføring til de tusen hjem, hvor halve nasjonen satt som fjetret, og så den ene utfordreren etter den andre ikke lykkes med å gå de nødvendige sekundene fort nok på 10 000 meter. Men hovedpersonen selv, - SOV!Men i Deventer-EM året etter, tråkka han på et såpestykke på 5 000 meter og ramla, - ikke bare en gang, men to ganger, og det ble vel ikke noe mer elitesatsing på unge Moe etter dette. Det var vel ved denne anledning den 15 år eldre sveitseren Franz Krienbühl (innl.69) gjorde sin debut og passerte Per Ivar på adelskalenderen noen år senere.IM

[Gjest Reidar Oddløkken]

Og bildet:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 103, ser at Magne Thomassen har satt norsk rekord på 1000 meter med 1.25.7 i 1963 så det spørs om det var det du bivånet, og til Iver i 105, var han hviterusser han Eduard Matusevitsj?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

På tampen av karrieren var vel Kupper'n bedre på 5000 enn 10.000 meter?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Geir, ser at denne rekorden til Magne Thomassen er satt i Oslo, var det der du var på stevne?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Astrid i 17, ser at du har vært i Alma-Ata, det måtte være en fin opplevelse?

[Gjest Iver Mosvold]

Geir (103).Når det gjelder Oscars-løpene på Frogner i desember 1962, så mener jeg å huske at jeg var der sammen med min far.Oscars-løopene fungerte da som en klubbkamp mellom ASK, OSK og OI, pluss noen få inviterte utlendinger. – Blant deltakerne var canadieren PAUL ENOCH (OSK?) som gjorde sensasjonell god 5000 meter. Han var kjent fra før, men hadde få, eller ingen meritter. Og fikk vel ikke opp noen store resultater senere heller. Det er nok riktig at BETTONG gjorde en flott figur på denne 5000-meteren, men siden han da knapt klarte å komme under 45,0 på 500 meter, så han var jo sjanseløs i eventuelt EM-uttak (1963).Et par uker senere ble nyttårsløpene på Bislet avviklet, - enda en uke senere, landskampen på Hamar, (med verdensrekord på 5000) og så – europamesterskapet på Nya Ullevi med norsk storeslem. (Det store skøyteunderet)Med ett kom TRENEREN i fokus. (Dette fokuset var komplett fraværende før). Og alle husker vel STEIN JOHNSON?IM

[Gjest Tor Mathisen]

Til 102. Du kan kanskje ringe Sandholt. Han bor i/på Minnesund.

[Gjest Iver Mosvold]

Reidar (107)Matusevich var hvit-russer (fra Minsk). Antson var estleneder (fra Talinn) . Men begge land var jo Sovjet-stater.IM

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ok Iver i 113 og til 102, det går sikkert an, men 102 var bare et par tilfeldige bilder fra denne samleserien og det er ikke på alle det står hvor de er fra.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ny personlig bekjennelse: Barndommens skøytehelter vekker fremdeles gode følelser. For mitt vedkommende var Knut Johannesen den desidert største helten. Det kan ha hatt noe med etternavnet å gjøre :-) - men det spilte nok også en rolle at han representerte Arbeidernes Skøyteklubb. Den eneste som kunne gjøre ham helterangen stridig, var 'landsfader' Einar Gerhardsen. Da må jeg jo selvsagt legge til at mine vinduer mot verden på det tidspunktet var Arbeiderbladet, Aktuell og Sportsmanden (og jeg får vel legge til: fagforeningsbladet Fabrikkarbeideren - og indremisjonsbladet For Fattig og Rik!).Barndomsheltenes glans har jo en tendens til å blekne etter hvert som man blir klar over deres feil og mangler - men i ett tilfelle (aktualisert av denne tråden) merker jeg at barndommens ukritiske begeistring fremdeles er helt intakt: Knut 'Kuppern' Johannesen!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja Oddbjørn i 115, Knut Johannesen var en flott type og er det egentlig fremdeles, med all respekt også for de andre.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Reidar, ja, jeg var der da Ivar Ballangsrud rekord ble slått.Til Oddbjørn, jeg skrev at 'Bettong' var min siste skøytehelt, men som for deg var Kupper'n den største. PS.Bettong representerte også A.S.K.

[Gjest Jostein Bø]

Her var det mange skøyteekspertar so kanskje nokon kan stadfesta om ikkje Kupper'n tok sin aller fyrste NM-siger på Voss i 1955. Sjølv var eg berre eit år gamal då, så eg hugsar ikkje dette, men lurer på om det ikkje var Bergen som skulle arrangera dette meisterskapet, som vart flytta til Voss grunna værtilhøva.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Helt riktig, lokal vestlandshelt, Sigmund Søfteland, sprinter, om jeg husker rett.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

MENN, ALLROUND GULLMERKET 1936 Ivar Ballangrud DSK 1940 Harry Haraldsen OSK Charles Mathiesen NSF 1949 Odd Lundberg OI 1951 Hjalmar Andersen Spk. Falken 1953 Finn Hodt DSK 1955 Hroar Elvenes OI 1957 Rolf Trøen TSK 1958 Edmond Lundsten Hamar IL Roald Aas OSK 1959 Knut Johannesen ASK Einar Næss DSK Torstein Seiersten Brandbu IF 1962 Finn Thorsen Hamar IL Nils Egil Aaness OSK 1963 Lasse Efskind OSK Harald Erichsen OSK Anstein Gjengedal Lillehammer SK Willy Granlund ASK Per Willy Guttormsen ASK Tor Guttu Nordstrand IF Harald Jonassen OSK Jon Magne Kval Lillehammer SK Nils Dagfinn Lier OSK Fred Anton Maier TT Per Ivar Moe OI Magnus Nereng Gjøvik SK Svein Erik Sogge Harstad SK Steinar Solberg Hamar IL Svein-Erik Stiansen OSK Kurt Robert Stille (DEN) OI Magne Thomassen TSK Odd Wilhelmsen OI Per Ødegaard OSK 1965 Rolf Andreassen TSK Åge Dalby Hamar IL 1965 Paul Alan Enock (CAN) OSK Roar Grønvold H&BSK Willy Holmedal OSK Arne Lier Hamar IL Svein Sjøberg ASK Bjørn Tveter TT 1966 Ingar Bollerud OI Martin Holtung Hamar IL 1967 Dagfinn Hagen OI Arve Haugen TSK Bård Henriksen TSK Dag Nordskog ASK Hallvard Smørgrav Hamar IL 1968 Sten Stensen DSK 1969 Dag Fornæss Hamar IL 1969 Willy Olsen Tynset IF

[Gjest Iver Mosvold]

Min barndom var på Lambertseter og jeg kan huske at Roald Aas flyttet inn i rekkehusleilighet på Abildsø (ca.1961), som nabo av en kamerat. Vi snørrunger ringte på døra for å få autograf. Han stilte villig opp. En drøy kilometer lenger bort, - i retning Oppsal på den andre siden av Østensjøvannet, hadde Knut Johannesen bygd seg hus. Der turte vi ikke ringe på. Han var på denne tiden en nasjonal ”helgen”, og først 10-15 år senere fikk jeg fortalt ham om dette. Han hadde fått seg egen bensinstasjon på Bøler og det må være en formidabel mengde mennesker som har slått av en nostalgisk skøyteprat med ham.Geir (103) og kuriositeten:1000 meter var jo ingen vanlig distanse man gikk på den tiden. Men jeg husker godt velkomststevnene (på tirsdag kveld) på Bislet omtrent på denne tiden (ca. 1962-1967), straks etter de store mesterskapene som var avviklet i utlandet.- Med fyrverkeri og festivitas. Da ble det gått 1000 meter. – Og jeg tror at det du sikter til må ha skjedd i forbindelse med hjemkomsten fra Karuizawa i slutten av februar i 1963. Da satte i alle fall Magne Thomasen norgesrekord på 1500 meter.(Det var vel slik at Alf Gjestvang hadde løpt fortere enn Ballangrud året før(1962), i et ikke-godkjent stevne på Tolga)IM

[Gjest Atle Røthe]

Geir (95):Å avfeie Axel Paulsen som kun 'verdensberømt i Norge' vitner forhåpentligvis bare om liten vilje til å rette opp en forglemmelse. At Per Jorsett regnet Paulsen som den første store skøytekongen sier vel ogå sitt. Paulsen gikk mange løp og oppvisninger i Mellom-Europa, og i USA deltok han i flere løp i 1883 og 1884. Den amerikanske verdensmestertittelen vant han i Brooklyn i New York. Så man kan nok regne med at Paulsen gikk for et stort publikum og at han fikk en god del presse i USA. At det ikke fantes noe offisielt VM på den tiden, betyr ikke at det ikke var stor interesse for disse løpene.Nederland hadde i 1880-årene, som i dag, langt flere innbyggere enn Norge. Interessen for skøyter var minst like stor som her hjemme, muligens større. Renke van der Zee var den store løperen i Nederland. Både nederlendere og nordmenn ønsket å få en avklaring hvem som var best av van der Zee og Paulsen, men uenighet om bl.a. konkurranseregler og distanse førte til at det tok en stund før avgjørelsen falt. Det endte altså med det store løpet på Frognerkilen 26. februar 1885. Det tiltrakk seg mellom 20 000 og 30 000 tilskuere, muligens flere enn noe løp på Bislett. I anledning 'gigantmøtet' utkom Morgenbladet med det første ekstranummeret i norsk idrettshistorie.Man kan nok være ganske trygg på at Axel Paulsen var et stort navn blant alle skøyteinteresserte både i Mellom-Europa, USA, Norge og ikke minst i Nederland. Det spesielle med Paulsen er jo at han var like god i kunstløp som i hurtigløp. Glem heller ikke at Axel Paulsen var opphavsmannen til et kjent sprang i kunstløpsporten. At spranget ble oppkalt etter ham, og at det brukes av alle internasjonale toppløpere den dag i dag!

[Gjest Iver Mosvold]

Rettelse i 121:Magnet Thomassen satte norgesrekord på 1000 meter (ikke 1500) i februar 1963.IM

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Atle, du har vel rett i det du skriver. At jeg generelt er litt skeptisk til 'amerikanske verdensmesterskap', holder jeg nok på, men du har nok overbevist meg om at jeg allikevel burde tatt med Axel Paulsen. Full retrett!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Geir (117) - jo, BETTONG var helt klart en av dem jeg hadde stor sans for - men da det store tomrommet oppsto etter at Knut Johannesen la opp i 1964, var det for mitt vedkommende Fred Anton Maier som var nærmest til å fylle det. Så Maier ble min siste skøytehelt.