[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Atle Røthe]

Jeg husker også at Roald Aas bodde på Abildsø. Han var fra Bjølsen, tror jeg, og kona hans var visstnok flyvertinne. Sønnen deres, Even, var også en god skøyteløper. Som faren var han best på de korte distansene, kanskje først og fremst på 1 500 meter. Roald Aas var jo kjent som 'den evige toer', først etter Hjallis og seinere etter Kupper'n. Men han tok en NM-tittel i 1956 på Notodden, var det vel (?), og da satte han så vidt jeg husker norsk rekord på 1 500 meter med 2.13,9. Det er få løpere som fortjente et OL-gull mer enn ham. Han lyktes endelig i 1960 da han satte personlig rekord på favorittdistansen og vant med 2.10,4.Kupper'n bodde og bor fortsatt i Ulsrudveien. Han vokste opp i Hertug Skules gate på nedre Kampen. Moren hans var fra Vålerenga og faren fra Torshov. Kupper'n spilte fotball i den lokale klubben Sørli IF helt fram til 15-års alderen og gikk på skøyter for ASK (den gang Arbeidernes Skøyteklubb). Han valgte framhaldskole og tømrerutdanning etter folkeskoleeksamen fra Kampen skole, og tok seinere svennebrev og mesterbrev. Han deltok i byggingen av eneboligen i Ulsrudveien, men fikk god hjelp bl.a. av lagkamerater i ASK. Selv var jeg med i en guttegjeng som av og til fikk hjelpe til med å bære murstein. Da fikk vi et vennlig klapp på hodet, noen vennlige ord og et bilde med ferdigtrykket autograf på som takk. Det var stor stas.En av gutta i Buccaneers/Nordre Sving bodde forresten også i Ulsrudveien og to andre i en sidevei, som heter Lunnestien. De hadde altså ganske nær kontakt med skøytemiljøet og var svært idrettsinteresserte.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Visste ikke at Kupper'ns far var fra Torshov, men som gammel Skeid-patriot er det enda et pluss.

[Gjest Bent Grotle]

Til (118)Jo, Knut Johannesen tok sin første NM-tittel i 1955.Mvh Bent Grotle

[Gjest Iver Mosvold]

Atle: - Da husker du kanskje fra 70-tallet at de gamle ASK-gutta trente ”ungdommen” i Østmarka på sommeren. Jeg har sjøl deltatt i en liten leteaksjon etter ei 14-15 år gammel skøytejente som ikke klarte å holde tempoet til de andre i traktene inne ved Langvann.Hun ble jo selvsagt funnet i god behold, harmdirrende på vei hjemover, på egenhånd, uten å gi beskjed. Det var da en av gamlegutta sa: ”Det er vel fare for at hun ikke kommer på trening mer” – men etter å ha tenkt seg om la han til: ”-eller så kommer `a og blir en ener.”Det var da en annen av gamlegutta repliserte: ”Det er vel mest naturlig at det blir noe midt imellom, - som oss andre”.IM

[Gjest Osvald Rydjord]

Da er det sikkert noen som vet hvilket VM dette vedlegget til Donald var?

[Gjest Osvald Rydjord]

Og baksiden

[Gjest Atle Røthe]

Iver (129):Jeg hadde en nabo - lillebroren til en av gutta i Nordre Sving - som var aktiv i ASK i guttedagene. Han fikk ofte råd og vink av de gamle ASK-løperne. Han fortalte meg nylig at Kupper'n og noen av de andre toppløperne i ASK inviterte ungdommene i klubben med på langtur et år det var skøyteis på Bunnefjorden. Det må ha vært på '60-tallet, tror jeg. Det skal ha vært en kjempeopplevelse med strålende vær og streng kulde, og Kupper'n var, som alltid, blid, vennlig og en av 'gutta'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(131) Jeg vil gjette på at det er snakk om VM på Bislett i 1959.

[Gjest Atle Røthe]

Jeg tror du har rett, Oddbjørn, Järvinen satte verdensrekord på 1 500 meter med 2.06,3 under prøve-OL i Squaw Valley. Donald-vedlegget må være trykket før den rekorden ble godkjent. Järvinen vant jo VM på Bislett i 1959 foran Salonen.

[Gjest Iver Mosvold]

130: Det er nødt til å være VM-1959 på Bislet. Neste gang VM arrangeres i Norge er i 1965. Og da er tidene radikalt forandret, og forrige gang var i 1956, og da hadde Aanes neppe plass på det norske laget.Jostein 118:Jo, det var i Bergen NM-1955 skulle ha gått. Det må jo ha vært litt av et stunt. Selv om det av hensyn til været ble flytta Voss, så avspeiler vinnertida på 500 meter, 48,4 (NB:Sigmund Søfteland 119) at løperne må ha hatt en meget spesiell is under skøytene.Men bevares: Det er da både flott og charmerende at toppidrett kunne ha utøves under slike rammebetingelser. Da blir det på en måte litt rart når løperne i 2010 klager over at det er noen grader for kaldt inne i Vikingskipet her på Hamar.IM

[Gjest Osvald Rydjord]

Det er sikkert rett, svigerfar var ivrig Bisletgjenger på den tiden. Og neste VM var vel da vi kunne feire den første norske verdensmester på Bislet,da Per Ivar Moe gjorde det store? Jeg sang Heia Moe, Heia Moe sammen med mange andre. Det er vel sjelden jeg har heiet slik på en sunnmøring!

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

For meg var EM '60 større enn VM '65, møkkavær til tross. Zaitzev - Kupper'n - Kupper'n - Ivar Nilsson med Kupper'n sammenlagt om jeg husker riktig.

[Gjest Sten Høyendahl]

Ja, jeg var også der i 1960 da Kuppern vant 5000 på 8.42,0, var det ikke det? Og Seiersten falt på 5000, men kom likevel på 16. plass (på 9.04?) og dermed også med på 10 000.Men det må jo ha vært verre i NM Bergen 1955. Per Ødegaards vinnertid 9.15,2 - den står spikret.

[Gjest Torleif Odland]

Ja Atle, til innlegg 134, verdensrekorden til Juhani Järvinen ble vell faktisk stående til Ard Schenk slettet den i 1966. Om NM på Kronsminde i Bergen i 1955, det var vell Kupperens første NM tittel av syv, og Sigmund Søfteland vant vell faktisk 500 meteren i regnskyll og vind i Bergen.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Sten Høyendahl]

Ellers var det jo Arnulf Øverland som ytret de berømte ord: 'Hvem er nu denne Kuppelen som alle snakker om?'De ledende ånder har ikke alltid vært like bekvemme med idrett (dette var før Dag Solstads tid). Olaf Bull omtalte en av våre fremste langrennsløpere som 'lang dum Ryg'. [Fjernet tekst. Red. anm.]Personlig synes jeg bare synd på mennesker som ikke vet å verdsette en idrettsprestasjon.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det var en 'snedig' sak Osvald hadde i 130, den var sikkert praktisk! Ellers husker jeg et europamesterskap i Lahti i 1967 og som gikk i streng kulde, og tror det var minus 30 da 10000 meteren skulle gå og den ble da erstattet med 3000 meter og Johnny Nilsson gikk med en slik moped-tut som mange mopedister brukte på den tiden. Cees Verkerk vant vel den 3000 meteren og ble også europamester.

[Gjest Marie Skålnes]

Er det noen som husker Erik Vea?Nydeleg sang og musikk, synes eg som er heilt umusikalsk:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(141) Kees Verkerk hadde nok da på seg den spesielle skinnlua han ofte brukte når han skulle lade opp - og da var han ikke god å ha med å gjøre!Jeg ser ham forresten rett som det er, for han gjorde jo kristiansander av seg etter hvert - og han er jo dessuten en habil musiker: Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det er nok helt riktig Oddbjørn i 142. Tar med de beste 10000 metertidene pr. 1.7.1967.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Her neste side:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Artig! Interessant å registrere at Hjallis med 16,32,6 fremdeles var såpass høyt oppe på lista som 62. plass i 1967.Ellers finner vi skøytesportens mest klangfulle fornavn på plass nr. 50: Luvsansharavyn Tsend fra Mongolia.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Eg fekk lyst til å drage fram or skuggen ein som 'nesten alle' har gløymt, nemleg 500-metervinnaren i Oslo 1952, amerikanaren Kenneth Henry, som vann med tida 43,2. Han kom litt i skuggen for Hjalmar Andersen som vann gullmedaljen på dei andre distansane og som vann samanlagt. På nemnde 500-meter vann nordmannen Arne Johansen delt tredjeplass med tida 44,0.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fortsettelse av 146: Luvsansharavyn Tsend var langdistanseløper - og deltok i hele tre OL (1964, 1968 og 1972). Mongolia hadde samtidig en sprinter med et nesten like klangfullt navn (skal ikke stå inne for stavemåten): Luvashlagva Dasnjam e.l.

[Gjest Hans Myhre]

Kritikken til Sven Låftman var nok rett den. Han endret rekkefølgen når det var forutbestemt å bruke ismaskinen etter visst antall par. Det ble jo fordel for Johnny Nilsson..

[Gjest Aase R Sæther]

Det ergrar meg at eg ikkje blei fyrst til å lansere Luvsansharavyn Dashnian, for det namnet har følgt meg i alle år saman med ei heil mengde anna unyttig tull, som t.d. namnet på den fyrste hjertetransplanterte, i 1966 - Louis Washkansky, utan samanlikning elles med dei andre karane som er nemnde her.