[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

VM 1961 husker jeg godt Reidar, utrolig spennende med et utfall ingen hadde trodd.En svenske som ingen har nevnt (men han står på Donald Duck-skiva), er Per Olof Brogren - han ble vel 5. eller 6. på 1500 meter i OL '60, altså rundt Järvinen omtrent.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jon, hun vant i alle en 500 meter i et EM eller VM (av en eller annen grunn dukker tiden 44,9 opp, men det var jo også Zaitzevs tid i EM 60))

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Dårlig batteri igjen og trykkfeil dukker opp, men jeg tror det kan forstås.

[Gjest Jon Sværen]

Kirsti vann 500 mtr på 45,1, 6 på 1500 mtr på 2,24,2, diverre nr 10 på 1000 mtr på 1,34,0 og 14 på 3000 mtr 5,14,3. Poeng: 192,549 i VM 1969.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

45,1, godt jeg i det minste var i nærheten. Men forsvant hun ikke relativt fort? (Kanskje utdannelse eller andre uvesentligheter?)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg da igjen bli lokalpatriotisk og trekke fram Marie Andersen (senere Tveiten) fra Arendal. Hun gikk samtidig med Sundbye, Berg og Biermann - og hun tok vel i hvert fall bronsemedalje i et NM. Kan det ha vært i 1972 eller deromkring?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant dette på Arendal Skøiteklubbs hjemmesider (www.arendal-sk.no):Marie Andersen, nå Tveiten, ble første kvinnelige Sørlandsmester i 1966. I 1963, bare 15 år gammel, deltok hun som første ASK-kvinne i et Norgesmesterskap, nemlig junior NM. I løpet av de neste sesongene deltok hun i flere NM, alltid plassert blant de beste. Hun ble den tredje ASK-løper som fikk representere Norge internasjonalt og fikk med seg 3 landskamper. I 1969 gikk hun i Inzell den 4 beste norske 3000 meter gjennom tidene med 5.18.3. Samme sesong arrangerte ASK sitt siste store stevne på hjemmebane før kunstisen kom, nemlig en damelandskamp mellom Norge, Sverige og Finland. Marie ble her nummer 8 av 18 deltakere sammenlagt. For øvrig satte Lisbeth Berg (Korsmo) her norsk rekord på 3000 meter, foreløpig eneste gang en norsk rekord er satt på is her i byen.I 1973 arrangerte ASK sprint-NM. Værgudene var dessverre ikke på klubbens side, så mesterskapet ble flyttet fra Bjønnes til Kongsberg. Her tok Marie Tveiten bronsemedaljen sammenlagt.(Og ASK er altså her forkortelse for Arendal Skøiteklubb.)

[Gjest Jon Sværen]

Til 196 og 188: Terence Monagham, Storbritania, vart nr 5 på 10.000 mtr i OL i 1960 med 16.31.6. Nr 5 som slo Hjallis sin 16.32.6. Nr 6 alltid uheldige Torstein Seiersten, Brandbu, Norge, som vart nr 6 og den som IKKJE slo Hjallis.Det var ein engelkmann på 50-talet: Johnny Cronsey som vart nr 3 på 5.000 mtr i Moskva 1955. I mine data frå 1953 og utover har eg ikkje meir på han. Før sesongen 1963 (iflg Alt om skøyter 1963) var Johnny nr 61, mens Terence Monagham var nr 60 !Terense Malkin, Storbritania, kom nok seinare, for i Alt om Skøyter 1968 er Malkin nr 82, Monagham nr 240 og cronsey nr 245.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

På loftet har jeg en eldre skøytebok (fra før krigen) med mange (for meg) ukjente resultatlister inkl. de vanlige mesterskap inkl. nordske samt landskamper. Boken var ganske dyr, men kjøpte den da jeg tilfeldigvis var innom dette antikvariatet samme dag som katalogen med nevnte bok ble sendt ut. Fikk høre senre at de fikk bud fra Nederland på 20.000 kr., ble lagt ut for 1.000-1.500 kr. som jeg fikk den for.Skal se om jeg greier å finne den i løpet av helgen og finne noen kuriositeter. (Den ligger sammen de velkjente 'Norges flagg på seiersmasten, Oscar Mathisen, På'n igjen, Fra Kampen ... osv. osv.'.PS. Er det ikke en hyggelig avveksling å ha en tråd hvor gutten/jenta i oss kommer fram uten de kompromissløse, prinsippfaste synspunkter som vi på død og liv skal utbasunere til siste åndedrag (jeg snakker for meg selv nå).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Se på denne - her var det litt av hvert (Jakub Mejerski's Speedskating Database)!Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Majerski heter visst den ansvarlige for databasen. Det ser ut til å være litt tilfeldig hvilke norske løpere som er med - men slik ser f.eks. presentasjonen av Ingar Bollerud ut: Lenke

[Gjest Jon Sværen]

Ang bøker: Skøyteboka 1981/82, laga av bl.a Magne Teigen, med skjema for skøyteløpa i 1982, DET VAR BOK DET !! For her er data frå 1895, 1915, 1935, 1955 og 1975.Og Adelskalendar (for menn) per 1.7.1895 frå 1 til 25. Det same med 1.7.1915, 1.7.1935, 1.7.1955 og 1.7.1975.Og i 1955 hadde vi 2 jenter i VM i Kuipio: Sonja Ackermann Olsen, OI nr 9 og Astri Mæhre, TSK nr 10. 17 startande og alle fekk gå 4 distanser: 500, 3000, 1500 og 5000 mtr. Likevel er det Laila Schou Nilsen som er beste norsk jente på nr 10 på Adelskalendaren per 1.7.1955, bak 9-ni stk frå Sovjet.Eg hadde Skøyteboka fram til 1985/86, og fekk difor med meg data på 1889 (ikkje Adelskaler), 1899, 1919, 1939 og 1959.

[Gjest Kurt Østbye]

Jeg var på VM på Bislet i 1966 og fulgte en sveitsisk løper med interesse. Se nedenfor kopi fra Wikipedia.Og så var det vel i Davos hvor André Kouprianoff, som hadde lært å gå på skøyter på 300 meters bane, og utviklet en fenomenal svingteknikk, tok knekken på opptil flere norske .......Her om Franz Krienbühl som norske media elsket å mobbe ....Franz Krienbühl (født 24. mars 1929, død 13. april 2002) var en sveitsisk arkitekt, først og fremst kjent som skøyteløper. Ikke primært for sine sportslige prestasjoner, men for oppfinnelsen av en aerodynamisk trikot som skulle revolusjonere skøytesporten.I 1968, nesten 40 år gammel, ble han sveitsisk mester, og debuterte i olympisk sammenheng i OL i Grenoble. Han endte alltid langt nede på resultatlistene, inntil han i 1974 sammen med sine hjelpere utviklet en aerodynamisk trikot i én del, som bidro til betydelige forbedringer av hans personlige rekorder.Den nye og tettsittende trikoten ble først latterliggjort, men Krienbühls resultater gjorde mange av konkurrentene nysgjerrige. Under OL 1976 kom Krienbühl i en alder av 47 år på åttende plass på 10 000 meter. Dette førte til en revolusjon innenfor skøytesporten, og snart brukte alle denne typen trikot.1984 ble Krienbühl sveitsisk mester for 14. gang, 55 år gammel. Han la opp i 1986.

[Gjest Jon Sværen]

Kurt nr 213, det var ikkje i 1965 du på var på Bislett ? Eller kva ?For VM i 1966 var i Gøteborg.

[Gjest Kai Løseth]

Tok dette bildet under skøyte VM 1967

[Gjest Kurt Østbye]

Da var det nok 1967 ja, .... kaldt var det husker jeg, vi hadde både Aftenposten og Dagbladet under bena ......

[Gjest Kurt Østbye]

Det var nok VM på ski som var i 1966. Min kone var med i arrangørstaben, og kom stadig hjem i Mercedes sent på natta ..... men så ble jo resultatene gode da :)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Dette skal være fra VM 1967, stemmer det 215 og 216? Fint bilde i 215.

[Gjest Jon Sværen]

Ja, dette er VM i 1967 på Bislet. Og som Reidar har eg óg tala på dei 4 fyrste para. Pluss 3 rundar til 5. paret.Litt andre poengsumar enn det du har på nokre av løparane, men det kan like godt væra meg som har rekna feil. Eller er det Per Jorset sine poengsummer ?

[Gjest Sten Høyendahl]

Ad # 213: All ære til Franz Krienbühl for hans åttendeplass på 10 000 i OL 1976, men det var nok ikke bare trikoten som hadde æren den gang. Han gikk i et tidlig par, og forholdene endret seg drastisk for de fleste som startet senere, blant dem Amund Sjøbrend så vidt jeg husker.

[Gjest Arild Kompelien]

Interessen for skøyter var nok en helt annen enn i dag. Før NM, EM, og VM husker jeg at vi på skolen tippet de seks første i sammendraget og på hver distanse, skrevet ned på lapper som en samlet inn. Om det var premie til den som hadde flest rette husker jeg ikke.Under mesterskapene hadde jeg en bror og far som også fulgte godt med, og i pausene mellom distansene hendte det en nabo kom innom for å høre hvordan vi trodde det ville gå videre. Han var veldig engasjert, og hadde Per Ivar Moe som favoritt. Når han snakket om ham hørtes det for oss ut som han sa P'Ivar Moe. Han var så ivrig. Det ble sagt han kastet radioen ut fra andre etasje da Per Ivar tapte et samløp på 1500 meter. Jeg så det ikke, og kan ikke bekrefte sannheten i det.Mange navn er trukket fram. Nevnes bør også Rudi Liebrechts som var en meget god løper. Han ble kalt onsdagsløper fordi han ikke lyktes i de store mesterskapene, men var best i mindre stevner.Henk van der Grift blir nevnt her. Av ham husker jeg best at han løftet skøytene så høyt for hvert skjær. Kineseren Wang Chin Yu var en habil løper, mener å huske han tuktet Knut Johannesen på 1500 meter.

[Gjest Sten Høyendahl]

Og Lo Chi-huan vant 1500 meter i et VM, var det rundt 1962? Jeg mener å huske at tiden var 2.09,2.

[Gjest Jon Sværen]

OL i Innsbruk vart hemma av at isen ikkje var 'brukandes' ! KUN dei som gjekk tidlig hadde ein sjane for å få medalje. Med 3 stk frå Norge i kvar pulje. Så kunne det berre gå bra med dei som gjekk i pulje 1.Jan Egil Storholt gjekk i pulje 1 og tok gull. Kay Stenshjemmet nr 11. Jørn Didriksen fekk pulje 1 på 1000 mtr, og sølv.I VM i Japan i 1963, tok Lo Chi Huan, Kina fyrsteplass på 1500 mtr, Knut J nr 2, Per Ivar Moe nr 3 og Wang Chin You nr 4. Samanlagt vart Wang nr 5, mens Lo vart nr 10.Eg vil tru at desse 2 kinserane skriv navnet sitt på anna måte no. Frå 3 navn til 2 navn no.Rudi Liebtrechts vart nr 3 i VM i 61 og 64. Nr 2 på 5.000 og 10.000 i 61. Nr 2 på 1500 i 64. Nr 2 på 10.000 i 65.I EM har eg kun ein andre plass på 10.000 mtr i 65. Når ein vinn eit løp i Innsbruk i 64 på 1500 med over 1 sekund FØR OL, og startar i 1. par på OL i 64 og vært KUN nr 10, då blir du kalla ein onsdagsløpar. Eit ukjent begrep i dag, men på 60-talet var det skøyteløp midt i veka.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg tror ganske sterkt at Wang Chin Yu (eller noe sånt) ble nr. 3 på 1500 i VM '63 og ikke Moe. Og jeg mener at kineserne ble hhv. 5 og 7 sammenlagt med Thomassen imellom. Men det kan sikkert noen slå opp.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Og jeg husker at Per Ivar Moe var svært populær rundt midten av 60-tallet, men selv hadde jeg nok andre helter på skøytebanen.