[#77414] Hvor i Arneberg slekten tilhørte Arent Torstensen Arneberg ( Solør / Hof )

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke trukket utsagnet om Arnt Torstenssens slektskap fra Arneberg.Og Knut Arnebergs gård i 1616 var jo heller ikke hele (navne)gården. Det dreier seg vel til nød om en halvgård. Så vi er ikke ferdige med eierforholdene til Arneberg i Hof (ennå).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg forstår det slik at du setter likhetstegn mellom familie (som trådeier brukte og som inkluderer tilknytning gjennom ekteskap pr. definisjon) og ætt (felles avstamning). Selv gjorde jeg ikke det og mht. Finne-Grønn skrev jeg i innlegg (34) at han i denne sammenheng var 'allerede er litt avkledt', en ordbruk du selv forsterket et par timer senere.Så langt jeg oppfatter innleggene, er dette nesten mer en 'krangel' om premissene for diskusjonen enn reell uenighet.Husk at jeg skrev i ovennevnte innlegg (34) også at ' foreløpig er vi (de kritiske) ikke seriøse i den betydning at vi (ikke) har bidratt med noe av verdi' og dessuten 'Selvsagt kan jeg ikke avvise at det hele ender med at vi står på stedet hvil når det hele er overstått - kanskje er det t.o.m. sannsynlig' - derfor håper jeg du forstår at fra min side er spørsmålene i (49) så langtfra ment å være ovenfra og ned, men en søken etter konkrete ja/nei alternativt mulig/lite sannsynlig.

[Gjest Tore H Vigerust]

Arneberg i Romedal, som er omtalt ovenfor, var i jordebok 1616 delt i tre helgårder. Kronen bygslet to av gårdene, hver på 4 huder 4 skinn, mens Peder Iversens arvinger bygslet den siste helgården, som trolig var av samme størrelse. Altså samlet skyld i 1616 på 13 huder.Om Arneberg i Hof har Arild nå fortalt at Knut bygslet den ene gården. Lars har oppgitt at Knuts odel i gården på samme tid var på 1 hud 6 skinn (altså derfor trolig en halvgård). Da vil jeg vente til jeg vet hvor stor den samlede skylden var for Arneberg-gårdene i Hof i 1616, og hvem som satt på bygselretten på de øvrige Arneberg-gårdene.

[Gjest Lars Løberg]

Arneberg i Hof var fullgård med samlet landskyld på 4 huder hvorav 6 skinn var kirkegods og resten eid av brukerne.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nå var vel ikke (52) mye verdt å kommentere så da er åpenbart taushet vel så talende. Men jeg tilstreber et høyere nivå og kommer kanskje dit en gang...mot alle odds.

[Gjest bjørn andreas løkken]

Kjære ForumFørst takker jeg for stort engasjement og mange tildels heftige innlegg .Ad. min ordlyd i min spørsmålsstilling i min tråd , så er denne basert på en samtale med en lokalhistoriker fra Romedal en god stund før denne tråden ble opprettet .Størstedelen av min slekt på denne siden er fra Stange og Romedalsområdet , men som lokalhistorikeren sier om Arent Torstensen så var hans ætt av Arneberg ætten i Solør .Skulle jeg sette opp tråden på nytt pr. dags dato ville jeg vel kanskje valgt en litt annen ordlyd utifra noen av innleggene som er kommet inn .Men jeg vil med dette understreke på det sterkeste at det har ikke vært min intensjon at noen skulle være av den oppfatning at det ligger noen som helst begrensninger i teksten / ordlyden i min tråd om hvor Tosten Arnesønn og Arent Torstensen evt. hører til i Arneberg ætten fra Hof eller , til Arneberg mødrenes opphav som Lars Løberg nevner i sitt innlegg Nr. 50.Og når det også blir referert og vist til skrifter , hvor det blir påstått at disse ikke leses så skyldes dette mangel på tilgang til disse kilder og ikke evnen til og ikke og ville lese .Og en annen ting som jeg tidligere nevnte for mitt vedkommende og sikkert fler med meg , er dette med evnen til og tolke , forstå og evaluere det som står i disse skrifter på riktig måte , selv om de blir lest . Skal man få fullt utbytte av disse skrifter så er jeg fortsatt av den oppfatning at en da må ha en viss kompetanse , innsikt og erfaring med dette , og det får man ikke over natten .Min intensjon er og forsøke å få et evt. svar hvor Arent og hans far Tosten evt. tilhørte i Anebergætten , nå også evt. i Arneberg mødrenes opphav , hvis dette ikke lot seg gjøre så var jeg på søken etter en ' realistisk ' hypotese / teori om hvordan det kunne vært.Dette aviser Lars i sitt innlegg Nr. 16 men i Lars sitt innlegg Nr. 50 så blir det referert til at Sollied har en uttalelse om hvordan slektskapet er uttalt og også en hypotese om hvordan det må ha vært , dette tolker jeg dithen at utifra all denne utrolige kompetansen som debatantene i denne tråden besitter så er muligheten for en sammensetning av en hypotese / teori absolutt tilstede , hvis man ikke finner det virkelige svaret på min spørsmålstilling .Nok en gang vil jeg gi min beundring for all den viten og kompetanse dere sitter inne med og det som da slår meg er viktigheten av at man trekker i samme retning mot et klart definert mål , via gode diskusjoner , meningsytringer og deling av kunnskap , så nok en gang :Det ligger ingen begrensninger i min spørsmålstilling i min tråd .Med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Gjest Arild Kompelien]

Som nevnt tidligere er det lett å bli slått av hvordan navn og personer går igjen. Arne Finnstad blir som Tore nevner oppgitt til å eie 6 huder i Arneberg i Solør. Så langt er det ikke blitt avklart til fulle hvordan man skal forstå dette. Her er det tre oppgitte fakta å holde seg til - garden Arneberg (1) i Solør (2) og 6 huder (3). Stemmer alle tre, et par eller ingen?Av tidligere diskusjoner mener jeg å huske at det Arne skatter rimer med 6 huder. Men som Lars har nevnt var ikke Arneberg i Solør 6 huder, og garden i tillegg eid av andre. Arneberg kan derfor utelukkes. Men hva med Solør? Kan det være 6 huder i Solør? 6 huder var en stor gard og gir ikke mange muligheter. Ser en på Hof prestegjeld var det muligens bare en annen mulighet og det er garden Austad på 7 1/2 hud. I BB Hof antyder forfatteren Trøseid at mye tyder på at nabogardene Arneberg og Austad en gang må ha vært en gard og at de så seint som 1794 hadde felles utmark. Kan det derfor være mulig at Arneberg og Austad er blitt forvekslet, eller Austad kalt Arneberg?BB Hof skriver at garden tidlig på 1600-tallet ble eid av norges kansler Jens Bjelke, og at den seinere på 1600-tallet ble eid med hver sin halvpart av Arne Torsteinsen og Ole Torsteinsen, begge i Kristiania.Men i BB er ikke nevnt at ifølge jordboka av 1616 er det Arne Gile på Hedemarken som da rår for bykselen. Var det ikke en teori om at Arne Finnstad og Arne på Gile kunne være samme mann?

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er noen kilder, Arild:Landsskatten 1612: Arne Finnstad 3 huder 1 skinnd vdj Finndstad, 1½ hud i Setter ödegaard i Ellffuerom sogenn, 6 huder i Arneberig i Sollör, 1 hud i Bertneß, 5 schind vdj Anundstad. Er 12 huder, der aff Daller 2 dlr 1 orttLandsskatten 1613: Arnne Findestad – 3 huder 1 schind j for.ne Findstad, 1½ hud i Setter ödegaard i Ellffueromb sougen, 6 huder i Arneberg i Sollör, 1 hud i Biertneß, 5 schind vdj Amundstad. Er 12 huder, der aff Daller 2 dlr 1 ortLandsskatten 1618 Arne Findestadt ehr eigennde i samme Gaard Huder 3, ehr 4½ dlr, Skinnd 1 ehr ½ ort, wdi Setter öedegaard i Elffuerumsogen Huder 1½ ehr 2 dlr 1 ort, wdi Arnneberg i Solöer Huder 6 ehr 9 dlr, Wdi Biertenes ibidem Huder 1 ehr 1½ dlr, wdi Amundstad ibidem Skinnd 5, ehr 2½ ort, Ehr thilsammenn Pendinnge 18 dlr. Deraff giffued thend fierdepart thill Konng Mayett: Pendinge 4½ dlr.Odelsjordebok 1615: Arnne Findstad, ½ dlr foring, 4 ß Visöer [eiger] 3 huder 1 schind i samme Findstad, 1½ hud i Setter öde, 6 huder wdj Arneberg, 1 hud i Biertnes och 5 schind i Amundstadt, tilsamenn 12 huder.

[Gjest Tore H Vigerust]

her er Arne Giles gods i samme periode. Og som vi ser, er ikke Arne Gile identisk med Arne Finnstad. 1612: Arne Gilloff schatter dette Aar aff 1 hud ringere end forgangne Aar som hannd er bleffuen i fraa Vonnden. Bliffuer igenn 1½ hud 4 schind i Blestad, 1½ hud i Walberig, 2 huder i Snarud, ½ hud i Röd, 1½ hud i Bertneß i Sollör, 1 hud i Öster Moug. Er 8 huder 4 schind, der Aff Daller 1½ dlr 4 ß 2 alb.1613: Arnne Giellouff schatter dette Aar 1 hud ringer end hand haffuer giortt tillforne, som hanom er bleffuid fra Vonden. Bliffuer igienn – 1½ hud i Wolberg, 2 huder i Snarud, ½ hud i Rud, 1½ hud i Biertneß i Sollöer, 1 hud vdj öster Moug, och 1½ hud 4 schind i Blestad. Er 8 huder 4 schind, der Aff Daller 1½ dlr 4 ß 2 alb.1618: Arne Gilouff ehr eigennde wdi Bleestad ibidem Huder 1½ ehr 2 dlr 1 ort wdi Waldberig i Stangesoegenn Huder 1, ehr 1½ dlr Skinnd 4 ehr ½ dlr, wdi Snoruld i Solöer Huder 2, ehr 3 dlr, wdi Öestmoe ibidem Huder 1, ehr 1½ dlr, wdi Löffsgaard ibidem Huder 1, ehr 1½ dlr, wdi Trundgaard ibidem Huder ½ ehr 3 ort, wdi Ruud ibidem Skinnd 4 ehr ½ dlr, wdi Biertenes ibidem Huder 1½, ehr 2 dlr 1 ort. Ehr thilsammenn Pendinge 13½ dlr 1 ort. Deraff giffued fierdepartenn Pendinge 3 dlr 1½ ort 5 ß1620: Arnne Gieloff Ehr eigendis wdi Blestad Huder 1½, Wdi Walberig i Stangesogenn Huder 1 Kalffschind 4, Snarall i Sollöer Huder 2, Wdj Østeröen ibidem Huder 1, Wdi Löffgaarden der samestedtzs Huder 1, Wdi Thrangaarden Huder ½, Wdi Ruud Kalffschind 4, Wdi Berttnes Huder 1½. Ehr tillsammenn Pennding 9 dlr ½ ortt 4 ß. der aff giffuett denn fierde partt till Kong: Mayz: Pending 2 dlr 1 ortt 4 ß1622: Arnne Gillouff Er Eigenndes wdj Blestadtt, huder 1½, Sieauold i Sollöer, huder 2, Wdj Waldberrigh i Stanngesogenn, huder 1 Kalffschind 4, wdj Østmoe i Sollöer, huder 1, Wdj Löffgorden ibidem, huder 1, Wdj Thrundgaardenn, huder ½, J Ruud, kalffschind 4, Wdj Bertennes, huder 1½. Er til sammen Peninge 10 dlr ½ ort 4 ß. Der aff giffuett denn 4 partt, till Kong. Maiett, Peninge 2 dlr 1 ort 4 ß1623: Arnne Gillough Ehr eigendis i Bleestad, Huder 2 Wdj Walldberig i Stangesogen, Huder 1 Kalffschind 4, Rödstad ibidem, Kalffschind 2, Suaroelld i Sollöer, Huder 2, Wdj Löffgaarden der sammestedtzs, Huder 1, J Ruud, Kalffschind 4. Er tillsammenn Peninge 6½ daller 1 ortt 8 ß. der aff giffuett denn 4 partt til Kongh: Maytz: er Peninge 1½ daller 20 ß1624: Arnne Gillough Er Eigenndes i samme gaardt 3 huder 3 sch J Delinn ½ pd malt, wdj Jllsett 1½ huud, vdj Schyeberrigh J Ringsagger sogenn Opgiordet 1 huud, J Walldberrigh i Stanngesogen 1 huud, J Skrambstaedt i Löfftensogenn 1 hud, J Suerualld i Sollöer 2 huder, J Amundstadt ibidem 1 huud, J Nordbye i Nannestadsogenn 1½ pund, wdj Querennstöe derunder 1 fgr, Trunnderudt ödegaardt ibidem 1fgr, J Sörrumb J Schedtzmoesogenn 1 pundt Malt ½ pund salt, wdj Myesenn i Enndebach sogen 15 lispund, J Röstenn 3 schind, J Walldberrigh 4 schind. Aff for.ne Oppeböersell tillfalder Konng: Maytt. denn tredie penge som er Peninge 8 dlr 15 ß1625: Arne och Helge Gillough Er Eigenndes i samme gaard 3 huder 3 schind, Vdj Deelinn ½ pund malltt, Vdj Jllseter 1½ huud, Vdj Thrunderud ödegaardt 1 fgr, Vdj Skyeberrig i Rinngßagger Sogenn J opiordet 1 hud, Vdj Waldberrigh i Stanngesogen 1 hud, Vdj Skrambstadt i Löufftensogen 1 hud, Vdj Sueruolld i Sollöer 2 huder, Vdj Amundstadt ibidem 1 hud, Vdj Nordbye i Nannestad Sogen 1½ pund, Vdj Quernnstöe derwnnder 1 fgr, Vdj Röstenn 3 skinnd, Vdj Waldberrigh 4 schind. Deraff Konng: Mayett: denn 3e part, ehr peninge 6 dr 1 ort 3 ß1626: Arnne och Helge Gillough Er eigenndes i samme gaard 3 huder 3 skinnd, J Dellinn ½ punnd Maltt, J Setter 1½ huud, J Skyberrig i Rinngßagger Sogenn 1 hud i opiordett, J Waldberrig i Stanngesogenn 1 hud, J Skrambstadt i Löfftennsogenn 1 hud, J Sueruold i Sollöer 2 huder, J Amundstadt ibidem 1 huud, J Nordbye i Nannestad Sogenn 1½ pund, J Quernnestöe derunder 1 fierdinger, J Röstenn 3 skinnd, J Waldberig 4 skind, Thrunderud ödegaardt 1 fierdinger. Deraff Konng. Maytt: denn 3e part ehr Peninge 6 dlr 1 ort 2½ ß 2 alb.

[Gjest Arild Kompelien]

Ser at Arne Finnstad og Arne Gile ikke er samme person.Beklager feilopplysning i (57). Måtte ta ei nylesing av jordboka 1616, og det ser ut som jeg tidligere har lest feil eller tolket feil. Det jeg har tolket som Austad og lest som Oudestad er feil for Amundstad. I jordboka er ført tre bruk Amundstad/t, og dette må være Ommestad i Hof. Austad finner jeg merkelig nok ikke nevnt.I det Amundstad der 'Ahrne Gillou paa Hedemarken' råder bykselen, er brukerne Hungjer og Nils. Det må være Ommestad. Men det merkelige er at når man ser på kildene Tore gjengir i (58) og (59), så eier ikke Arne Gile noe i Ommestad, mens Arne Finnstad derimot eier i Ommestad (Amundstad).

[Gjest Tore H Vigerust]

Siden jeg har ment (ovenfor) at Arne Finnstad er identisk med Arne Ingeberg, kan jeg for kompletthetens skyld legge ut Arne Ingebergs gods. Når ikke annet er nevnt, er kilden odelsskatten i Landsskatten:1620 Arnne Jngeberig Ehr eigendes i sammegaard Huder 5 Wdi Skandtzsgaard i Sollöer Huder 3½, Wdi Dragenes i Nees Sogenn Thunge 1 pund, Berseng i Hoff Sogen Huder 1, Ehr tillsammenn Pennding 12½ dlr. der aff giffuett den fierde partt till Kong: Mayz: Pennding 3 dlr ½ ortt1623 Arnne Jngeberrigh Ehr eigendis i sammegaard, Huder 5, Wdj Skaundtzsgaarden, Huder 3½, Ommestad, Huder 1, J Drogenes, Huder 2, Bersßengenn, Huder 1. Ehr Peninge 12½ daller. der aff giffuett Kongh: Maytz: den 4 Partt, er Peninge 3 daller ½ ortt1624 Arnne Jngeberrigh Er Eigenndes i samme gaardt 5 huder, i Schaenndsgaaerdt i Sollöer 3½ huder, J Dragennes 2 huder, J Annestadt 1 hud, Bersenngenn 1 hud. Aff for.ne Oppeböersell tillfalder Konng: Maytt. denn tredie penge som er Peninge 4 dlr 16 ß1625 Arnne Jngeberigh Er Eigendes i samme gaard 5 huder, Vdj Skanndsgaardt i Sollöer 3½ huder, Vdj Dragennes 2 huder, Vdj Annestadt 1 hud, Vdj Boesengenn 1 hud, Vdj Setter i Eldrumb Sogenn 9 skinnd. Deraff Konng: Mayett denn 3e part, ehr peninge 4 dr 1 ort 16 ß 1 alb.1626 Arnne Jnngeberrigh Er eigenndes i samme Gaard 5 huder, J Schanndtzgaardt i Sollöer 3½ huder, J Dragennes 2 huder, J Annestadt 1 hud, Borsenngen 1 huud och Wdj Setter i Eldrumb Sogenn 9 schind. Deraff Koung: Mayett: denn 3e part, ehr Pendinge 4 dlr 1½ ort 4 ß1627 Arnne Jngeberigh Er eigendis i samme gaard 5 huder, wdj Skandsgaard i Saalöer 3½ huder, wdj Dragnnes 2 huder, Annestadt 1 huud. Der aff Konn: Maiett: den 4e. partt, ehr Pendinge 2½ dlr 1½ ortt.1628a Arnne Jngeberrigh Er eigenndes i samme gaard 5 huder, J Skandsgaard i Solöer 3½ huder, J Dragenesß 2 huder, J Annestad 1 huud. Deraff Hanns Maytt: den 4 partt, ehr Pennge 2½ dlr 1½ ort.1628b Arne Jngeberig ehr eigendis i for.ne Jngeberig 5 huder, i Schandsgaard i Sollöer 3½ huder, i Dragenes 2 huder, i Annesta 1 hud. Kong: Ma: Anpart ehr Penge 7½ dlr 16 ß.1629a Arnne Jngeberigh ehr eigendis wdj for.ne Jngeberig 5 huder, wdj Schodtzsgaard i Sollöer 3½ huder, wdj Dragenes 2 huder, wdj Annestad 1 hud. Deraff till Kong: Mays: den tridie Part, er Pending 3½ dlr 1 ort 8 ß.1629b Arne Jngeberig er eigendis i for.ne Jngeberig 5 huder, i Dragenes 2 huder, i Annestad 1 hud. Deraff vdgiffues till Ko: Ma: Penge 4 dlr.Odelsjordebok 1624: Arnne Jngeberig, ehr eigenndis i sammegaardtt 5 huder, wdj Skanndzgaardt i Sollöer 3½ huder, wdj Dragenes 2 huder, wdj Annestadt 1 hud, wdj BerßEngenn 1 hud.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvor troverdig er egentlig opplysningene om Arneberg i Hof som Lars og Arild serverer oss?Kan vi stole på dem ?Etter Landsskatten 1620 eide Børge og Knut Arneberg dette:Börge Arneberg ehr eyendis 6½ Huder Vdj Arnneberig i Hoff Sogen 2 huder, vdj Quitler 1 hud, vdj Holdstad 1 hud, vdj Wold vdj Grue Sogen 1 huud, vdj Olluff Kalibs goedtz 1½ hud. Belöber Penge 2 dlr 1½ ort 6 ßKnud Arneberg ehr eyendis 8 Huuder Vdj Arneberrig 2 huder, vdj Bierttniß 1 hud, vdj Holdstad 1 hud, vdj Grundsett i Østerdallen 1 hud, vdj Olluff Kalibs goedtz 3 huder. Belöber Penge 3 dlrLars hevder at gårdens samlede skyld var 4 huder, hvorav 6 skinn av kirkegods. Kirkegodset er normalt stabilt gjennom århundrer inntil kirkegodssalget, slik at hvis det er sant at kirken eide 6 skinn, så gjelder det fra før 1600 til etter 1700, når vi ser bort fra at det kan skje skyldforhøyelse (eller nedsettelse ved ødeleggelse).I 1620 må altså Arnebergs skyld være på minst 4 huder 6 skinn, altså en halv hud mere enn hva Lars hevdet (Børge og Knut eide 2 huder hver, i tillegg kommer kirkens del).Men Arild har bare oppgitt at Knut rådde bygselen 1616. Han sa ikke at Børge også hadde bygsel. Av skattemanntallenes oppbygging skulle vi tro at det skal menes at både Børge og Knut drev en fullgård hver. Altså 4 4 huder, minst.

[Gjest Lars Løberg]

Til å være utpreget empiriker forundrer det meg hvor lite kjent du er med skattelister og jordegodsoppgaver for Solør, Tore. Det ville vært den enkleste sak av verden for deg å gå inn og sjekke én eneste skatteliste for å få bekreftet hvorvidt det fantes én eller flere fullgårder Arneberg i Hof. Minimalt med arbeid, men du har altså ikke giddet.La meg sitere fra skattematrikkelen 1647, som er trykt og derfor tilgjengelig for alle:Ahrnneberig Tosten - 4 huder. Lensmand. Dj paa bonde bønder 3 1/2 huder. Prestebolsgodtz 1/2 hud. Dj paa bonde bønder raader bøxsell.Andre Arneberggårder finnes det ikke i Hof.Det er for så vidt riktig å være kritisk til andres opplysninger, og en skal som hovedregel alltid søke å kontrollere kildene selv. Men å slenge ut ubegrunnede påstander om andre uten selv å ha sjekket kildene er amatørmessig, Tore. Det hadde jeg ikke ventet fra deg.Skal en trekke en konklusjon så langt hva eierhistorikken til Arneberg i Hof angår, må det være å gå til kildene. En kan stille spørsmålstegn ved alle utsagn, men det viser seg i hvert fall at i denne sammenhengen er Arild Kompelien og Lars Løberg vesentlig mer å stole på enn Tore H. Vigerust.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars, i motsetning til deg, så har jeg faktisk i denne debattråden ovenfor sitert originale kilder fra Solør. Men det har ikke du. Og denen gang siterer du en kilde fra 1647, som om den var gyldig for tiden mellom 1610 og 1625. Har du noen flere kilder, Lars, som er fra den aktuelle perioden ? Til Arild: har du hele teksten vedkommende Arneberg i Hof, fra jordeboka 1616 ? Du har jo nevnt jordeboka i flere innlegg, så kanskje teksten kan legges frem ?

[Gjest Tore H Vigerust]

I kilden: Landskatten for Øvre Romerike og Solørs fogderi til Martini dag (11/11) 1625 (Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len, nr. 74.2, legg D),kommer under Solløer, Hoffsougenn, Jordeigennd Bønnder:Börge Arnneberrig Jbidem 2 huder, Drogernes ½ pund, Grundset 2 huder, Setterenn derhoß 9 schind, Kallipsgoedz paa Hadeland 1½ huud. Belöber sig hanns indkombst Huder 6 huder 3 schind, Tonnge ½ pund. Deraff tilkommer Konng Mayetts Pennige 3½ dlr ½ ortt.I samme kilden finnes under Leiglendinnge Bönder, som paa Heele och Halffue gaarder ere boesiddenndisfølgende: Tostenn Arneberrig Og etter denne kildentypens vanlige oppsett har vi altså to helgårder (eller en helgård og en halvgård) Arneberg i Hof.

[Gjest Arild Kompelien]

LANDSKATT 1612/13 Under odelsbønder Knud Arnebergh - 1,5 hude i samme gaard - 1 hud udi Holstad - 1 hud udi Biertnes, och - 1 hud udi Grundset udi Østerdallen. Er tilsammens 4,5 hude, der aff 1,5 dlr 13,5 sk. 1 alb.Byrghe Arnebergh - 1,5 hude udi forne gaard - 1 hud udi Biertnes, 1 hud udi Holstad och 1 hud udi Grunsett. Er tilsammens 4,5 huder, der aff 1,5 dlr 13,5 sk. 1 alb. I perioden 1612-20 nevnes Knut og Berger under odelsbønder, slik som over, med små variasjoner. Noen ganger med 1,5 huder og 3 skinn i Arneberg, der kirkegodset er tatt med? Jeg kan derfor ikke se at Arne Finnstad samtidig kunne være eier av det samme.Litt uklart for meg om Arneberg på denne tida var 3 huder pluss 6 skinn prestebordsgods, eller 3 1/2 hud pluss de 6 = 4 huder (som beror på en forhøyelse seinere?). Isåfall 'mangler' 6 skinn i de opplysningene jeg har. I si tid foreslo jeg at Arne Finnstads 6 huder var feilskrift for de 'manglende' 6 skinn, men den tanken stemmer ikke med det Arne Finnstad skatter.Men uansett kan jeg ikke se at Arneberg kan være 6 huder på noe tidspunkt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, det der er jo, om ikke uetterrettelig, så i hvertfall unøyaktig, Arild. Hva det står i Landsskatten 1620 har jeg jo forlengst sitert ovenfor. Og da eide Børger og Knut 2 huder hver. I tillegg eide kirken 1/2 hud (som ikke trer frem i landsskatten, selvsagt). Summen i 1620 kan altså ikke være under 4,5 huder.Hvor ligger da feilen Arild ? Er det Landsskatten 1620 som oppgir 2 huder til hver, som er feil ?Det hadde også vært fint om du kunne meddele hele den aktuelle teksten i jordebok 1616.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg ser på kartet i Norgesglasset at Arneberg i Hof er to gårder, vestre og østre. Videre ser en at betydelige deler av gården *kan* være tatt av Glåmmas neandrering. Noen som vet når delingen fant sted ?Videre er gården Arneberg i Grue også aktuell. Noen som har eldre belegg på denne gården ? Det ser også ut til at denne gården har hatt tap av jordvei på grunn av neandrering.

[Gjest Tore S. Falch]

Neppe på grunn av neandrering. Meandrering, derimot - http://www.snl.no/meander/fysisk_geografi .

[Gjest bjørn andreas løkken]

Ref. BB for Hof .Arneberg var udelt til 1590 årene . Da ble garden delt i to like store bruk med tunene like ved hverandre og til felles hus .Like før 1800 tallet ble tunet på det ene bruket flyttet østover dit det nåværende østre Arneberg ligger .Den eldste plassen under Arneberg var den gjenryddede middelalder garden Sønsterud . Den ble tatt opp igjen som husmannsplass omkring 1680 og nedlagt igjen så tidlig som ca. 1720 . Sønsterud lå så nære gardens innmark at plassen sikkert virket som en hindring mot utvidelse av jordveien til hovedbrukene .Med vennlig hilsen Bjørn

[Gjest Arild Kompelien]

Jordboka 1616 sier lite om gardens skyld. Oversikten delt inn i Kronggods, Kirkegods og Jordeiendes gods det skal skattes foring, leding og vissøre til K. M. Under sistnevte er ført:Knud Arneberrigh - 0,5 dr. foring, 8 alb. vissøre, 4 alb. leding - Bøgger Sielf.Et spor i samme jordbok, av ei anna slekt i tråden her, er at 'Bertell Hellisenn i Osslou' råder for bykselen på garden Beitnes (Beitnis) i Hof.

[Gjest Arild Kompelien]

Kan vel legge til at Arne Gile råder for bykselen på et bruk Bertnis (Bjertnes eller Beitnes?)i Hof og Knut Arneberg på et bruk Biertnes (som må være Bjertnes?). P. g. a. skriftformene kan det være vanskelig å skille mellom Bjertnes og Beitnes.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ok, Arild, da er jordeboka 1616 for Solør noe annerledes enn den samme for Hedmarken, for i sistnevnte jb er skylda oppgitt for i hvertfall alt krongods. Størrelsen på foringen, vissøren og ledingen viser at gården er helgård.Det som imidlertid er merkelig, er at bare en Arneberg-gård i Hof er med i jb 1616. I listen over odelsbønder som får utdelt våpen 1616-17, står både Knut og Børger, noe som normalt viser at det er to gårder.Har ikke Børger vært gårdbruker ?

[Gjest Lars Løberg]

Joda, Tore, sjølsagt har både Knut og Børger vært gårdbrukere. De har bare utnyttet fordelen av at det bare var en matrikkelgård - noe matrikkelen for 1647 også viser. Du må innom den for å få oversikt. Hele Akershus len er fullt av eksempler på slik skatteeffektivisering på tidlig 1600-tall, noe også Holmsen bemerker.

[Gjest bjørn andreas løkken]

Ad . Navneendringer , ser av Leif Midtskog sine notater ad. hans granskning av Arneberg / Arntzen / Kolbjørnsen slekten . At Arntzen navnets opphav var egentelig Arnesen , men at det ble en navneendring ( dreining ) ved 1700 tallet.En annen artig setning i samme gransking sier : Det sies at en av stamfedrene i samme ætt ( Arnesen / Arntzen ) var så velstående og eide så mye eiendom , at han kunne ri helt frem til Christiania uten og forlate sin egen grunn.Til Tore : Etter og ha lest endel om Tosten Arnesønn i Skytilen , Romerike ættehistorielag og Akersgårder ser jeg at Tosten Arnesønn er benevnt både som Berger ( Fet eller Grue ? ) og Borg ( Hof i Solør )På den nevnte vovidtavlen i Lørenskog kirke kan jeg ikke se at det er noen ' bølge ' i forbindelse med hans navn.Om man kikker i disse jorde og skattematrikler er det mulig og finne noe på Tosten her tror du , tenker på ovennevnte gardsnavn .Eller kan det finnes noe på ham i forbindelse med Vemork / Østmork ( Losby i Lørenskog )Eller finnes det ikke slike kilder så langt tilbake , det skal og nevnes at hans sønn Arent Torstensen arvet de fleste eiendommer etter sin far , også Vemork / Østmork ( Losby )Og du skal ha takk for at du er den eneste som har 'dristet' seg til og komme med et forslag / alternativ , til evt. hvem som kunne ha vært Tosten Arnesønn sin far .Hvis det er noen som er av den oppfatning at han kan stamme fra noen inngiftede på mødresiden så savner jeg et forslag / alternativ her også .Med vennlig hilsen Bjørn Løkken