Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Leif Salicath

[#82750] Etternavn til uekte barn ?

Recommended Posts

Gjest Leif Salicath

Jeg leter etter en Guri Olsdatter født ca 1770 - trolig i Aust-Agder og finner en kandidat her i 1771 i Tromøy, Arendal Lenke døpt 2. juni.Moren er en Olsdatter, kan da datteren bli kalt Olsdatter ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ket kan jo tenkes at barnefaren het Ole/Ola?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

I dette tilfellet er det vel 'angivet' Lars.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg har aå langt aldri sett noe barn, selv ikke et uekte som her, opptre med sin mors farsnavn.Kanskje andre har erfart noen annet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I så fall blir det Larsdatter. Dette er jo ikke etternavn av den typen vi kjenner i dag (arvelige slektsnavn), men et personlig tilnavn som forteller hva faren het.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Har du sjekket denne mot kirkeboken? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

(6): Godt forslag. Jeg ser ikke Guri konfirmert i Øyestad, men hun kan jo godt ha tatt tjeneste i nærliggende kommune. Jeg må sjekke om hun er død tidlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Dersom det ikke ble framsatt noen far til barnet, så ville denne jenta i Finland blitt kalt Guri Marensdatter. Men jeg har aldri sett det praktisert i Norge. Som regel endte det vel med at faren ble oppgitt som en 'kar av ukjent opphav', men med et fornavn som gav et patronymikon (farsnavn) til barnet. Har noen sett noen annen praksis? Alle ble vel gitt et patronymikon, jeg har aldri vært borti matronymika i Norge, men kanskje noen her har?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christoffer Owe

Jeg hadde en lignende sak hvor en av mine formødre, som var uekte født, gjennom livet ble kalt både Sivertsen, Sivertsdatter, Axelsen og Axelsdatter. Stefaren het Axel Sivertsen. Faren het Henrik Olsen.Se Lenkemvh Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grete Jøraas

I en av Forsand sine bygdebøker (jeg husker ikke gårdsnavnet) fant jeg en pike som fikk etternavnet Trinesdatter på slutten av 1700-tallet, og denne Trine forklarte at 'hun hadde vært så beruset at hun ikke visste hvem som var faren'. Hvordan hadde dette barnet det under oppveksten med et morsnavn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

For å komme innpå at det ikke alltid er enkelt å finne ut det uekte barns navn kan jeg nevne min anmoder som ble døpt Maria Charlotta den 30. mai i 1788 i Karlshamn i Sverige. Som voksen brukte hun navnet Maria Nilsdotter Grönström. Farens identitet kom aldri frem i kirkebøkene.Mors navn var Anna Catharina Ekegren. Moren ble også døpt før foreldrene ble gift etter en dom i 1754. Mormors navn var Catharina Nilsdotter. Morfars navn var Magnus Ekegren.Stefarens navn var Johan Christian Thode. Han ble stefar i 1794 da Maria Charlotta var ca. 8 år gammel.Etternavn i Sverige ble vel gitt i forbindelse med konfirmasjonen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gullbekk

Jeg satt i går kveld og lette etter en Knudsen. Hun het det ved konfirmasjon, ved ekteskap og ved første barns fødsel sto f. Knudsen. Jeg fant en u.e. det kunne være (fødested stemte), men hun var ingen Knudsen. Jeg lette så på moren og fant ut at hun giftet seg med en Knud, derav navnet. Skal ikke være enkelt......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Ifølge svensk navneskikk på 1700 tallet fantes det ingen gitte navneregler på uegte barn. Om far var kjent fikk barnet ett patronymikon etter farens fornavn(med son eller sen bak) Om far var ukjent gikk barnet som regel et navn etter sin mor. Om mor hadde et familienavn(Ekegren i mitt eksempel under innlegg 11) så kunne barnet arve det. Barnet kunne også få bygget opp navnet etter mors fornavn(metronymikon). Eksempelives Catharinasdotter i mitt tilfelle. Ingen av disse regler ble fulgt.Jeg har også sett eksempler på at uekte født barn har fått stefarens familienavn som navn. Ett av disse barna ble født i 1815 i Sverige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

I teorien kunne vel et barn bli uten farsnavn ved at den oppgitte barnefaren fikk dom på at han ikke kunne være far til barnet, slik at barnet ble sittende igjen med et matronymikon. Men jeg har aldri sett det skje i praksis; hvis det f.eks. var bonden på garden som fikk barn med tjenestejenta (det forekom nok ganske hyppig), så var det vel oftest i alles interesse at hun diktet opp en ukjent forbipasserende med et like oppdiktet fornavn, som da ble akseptert som patronymikon, selv om det ofte framgår av prestens kommentarer i kirkeboka at han (og lensmannen) nok har sine tvil. Finsk (og tydeligvis også svensk (13)) praksis ser ut til å ha vært ganske annerledes, jeg har sett massevis av matronymika i Finland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

Litt mere om (1).Guri Olsdatter finnes det sikkert mange av og det er nok ikke noen sammenheng, men mere pussig med følgende slektsforhold:Guri Olsdatter ble gift i 1804 i Arendal med skipper Johan Jørgensen Sylou fra Holstein i 1804. En datter Else Elisabeth Sylow ble i 1828 i Arendal gift med skredder Peter Andreas Brandius Kreutz hvis farfar sersjant Joseph Brandius ble gift med Guri Olsdatter i 1772. Hun ble også kalt Guri Haagensdatter og er (selvfølgelig) heller ikke funnet.Ut fra ovenstående innlegg slår det meg at sistnevnte Guri Olsdatter nok må ha vært 'uekte' og at det derfor brukes vekslende patronymikon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Må vi fortsatt stadig ha betegnelsen 'uekte' om et barn? Eller kan vi også blant slektsgranskere prøve å innarbeide 'utenekteskapelig' barn i stedet ?Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

(16): Det henger jo igjen fra kb i gamle dager. Idag er det jo bare tull når kanskje halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Enig i at uekte er et uttrykk vi bør unngå. Men samtidig skal vi vel heller ikke skjule den virkeligheten som var. Selv bruker jeg uttrykket 'født utenfor ekteskap' eller forkortelsen ue.I dag gir det imidlertid lite meining, men det blir ikke tull å snakke om utenfor ekteskap i 1760.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Bø.

(16) og (19) - som forøvrig er litt på siden av hovedtemaet, men likevel.Er ikke 'uekte' egentelig 'u.ekte'? altså: 'utenomekteskapelig'?'uekte' ble det vel kanskje brukt muntelig - blant mennesker - men ble det også brukt en validering av presten (som jo 'uekte' indikerer) eller var det hele tid ment som 'u.ekte'?I de kirkebøkene som jeg har vært borte i - har jeg bare sett følgende betegnelser blitt brukt: 'u.ekte', 'ue', 'u.e.' etc. Tilsvarende for barn i ekteskap: 'i.ekte', 'ie' 'i.e' etc.Og at det ikke er en validering (ekte/uekte) men en konstatering at barnet ble født utenfor ekteskap.Støtter derfor (16) at man bør slutte å si 'uekte'.Hadde vært spennende å få opplysninger fra noen som vet om prestene validerte barna - eller om det var at barnet var født i eller utenfor ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Til spørsmålet om matronym har vore bruka i Noreg: I Tinn finst det døme på ein Groson (1800-talet), og frå Hjartdalsoga som eg snart er ferdig med å lese hugsar eg også at det forekom matronym. Men eg noterte det ikkje og namnet er borte. Det var no likevel eit av dei vanlege kvinnenamna i Telemark, kunne det vera Annedotter/-son eller Ragnhildsdotter/-son?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Kva Nina (20) meiner med 'validering' er eg ikkje heilt sikker på. Men ordet 'ekte' skal tyde ekteskapeleg/legitim. Følgjeleg må 'uekte' tyde uekteskapeleg/illegitim. Lenke i begge ordbøkene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=jI dag er det ikkje lenger lovstridig å få barn utanom ekteskap, så nemninga er utan meining. Samtidig har ordet 'ekte' fått ei ny tyding som det neppe hadde da ordparet 'ekte/uekte' vart tatt i bruk.Ein 'ektemann' er sjølvsagt ikkje meir 'ekte' i den avleidde tydinga av ordet enn andre menn - og med 'ektebarn' må det vere på same måten.Altså er det ikkje noko galt i å bruke nemninga 'uekte barn' når vi snakkar om barn fødde langt att i tid. Men sidan ein så lett blir misforstått, er det noko klokast å la vere.Matronym har vi ikkje mange av i skrift - den einaste eg kjem på, er Olav Åsteson i Draumkvedet. Men eg kjenner døme på folk som har hatt ein slag matronym i munnleg tradisjon, men som likevel er ført med farsnamn i kyrkjeboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Sollien

Det henger igjen dette forhistoriske begrep uekte barn (artificiell/kunstig) I dag har kirkebøkene i.e eller u.e. I ekteskap eller utenfor ekteskap. Har et annet eksempel fra Eidskog hvor et barn hette Valborg-Anders. (E II side 672 under andre). Mvh. Finn Sollien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Litt på siden av det opprinnelige spørsmålet i debatten, men siden bruk av matronym er diskutert. Jeg har funnet en kar med navn Bastinus Ragnildsen nevnt i ei tingbok for Ringerike. Jeg husker ikke året, men det var andre halvdel av 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Kfr. (21-24): Er det noe her som avslører maktforhold? Kan det være at vi finner flere matronymika under forhold som tillater sterke, uavhengige kvinner og sterke familier, og at vi så å si utelukkende finner patronym (og få matronym) i perioder når kirkens/ prestenes/ øvrighetens dominans er nokså total? Bare en spekulasjonn....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.