[#83631] Trine H:dtr. HOFNAGEL ca. 1615-1675 - Karlsöy - opphav Bergen eller i utlandet?

[Gjest Tore Andreassen]

Hei Geir.Takker så meget for opplysningene og håper også andre har fått tilført noe til temaet familien HOFNAGEL.Når det gjelder sorenskriver Andreas Hofnagels avsettelse med etterfølgende arrestasjon, hadde det vært interessant å vite hva han hadde bedrevet. Han er min 4x tippoldefar, og slikt kryddrer historien.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Når jeg setter 'strek' for egen del, var det ikke pga. noe irritasjonsmoment eller 'tverrhet' fra min side. Det ligger adskillige årsverk bak mitt Christiania-arbeide og jeg har derfor interesser i å 'få noe tilbake' om enn bare i små brøkdeler når jeg anser meg ferdig og materialet godt nok både kvalitativt, kvantitativt og ikke minst med ny kunnskap om livet og menneskene i Christiania - på et par punkter i direkte motsetning til mer eller mindre løse makrobetraktninger og generaliseringer om bybefolkningen fra fagfolk som ikke viser seg å holde stikk.Derfor begrenser jeg den 'hjelp' jeg prøver å gi til å få folk på rett vei (en slags hjelp til selvhjelp), men engasjementet mitt gjør at jeg ofte skriver 'for mye'.Jeg har vel alt som er verdt å ha mht. trykte utgivelser og Christiania, jeg skal se om jeg finner noen artikler f.eks. i Farmand, Personalhistorisk Tidsskrift, Norsk Tidsskrift for ..., Byminner, NST osv. osv. om din 4xtippoldefar og i tilfelle gi deg et tips om disse. Men les alltid disse med kritiske briller, det er dessverre så altfor mye feil i slike utgivelser. (PS. Hva har du selv funnet og hvor?)

[Gjest Tore Andreassen]

Jeg må nok inrømme at jeg er en slektsleter og ikke en slektsforsker, men et sted må en begynne. Prøver å ikke la historien bli bare en oppramsing av årstall, men prøver mest mulig å lete meg fram til noe som forteller om menneskene, deres virke og forholdene de levde under. Reiser mye til stedene de bodde for å oppleve, eller 'å gå strendene' som jeg kaller det. Kyststrekningen Trondheim-Harstad med Lofoten er trålet jevnt de siste fem årene, da det er her de fleste av våre forfedre bodde og virket. Håper jeg ikke har mast for mye: 'Jeg så streken'.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Geir KAMSVAAG BERNTSEN's innlegg # 25;- takk for korreksjonen i.f.m. Samuel HOFNAGEL den eldre og den yngre i Christiania med referanse til VIGERUST.netDet er av stor interesse a lete etter en eventuell forbindelse mellom Samuel HOFNAGEL den eldre som tydelig dode i 1654 og den Henrich HOFNAGEL som tok borgerskap i Bergen i 1588.Havard DAHL BRATTREIN skriver i Karlsoy Bygdebok bind I av 1989 folgende;- 'Nar det gjelder fastboende handelsmenn som etablerte seg, veit vi bra beskjed. Knud Hansen var trolig utlending, mens Trine Hofnagel pa Karlsoy hoyst sannsynlig var bergenser.'Alle innspill er velkommen.

[Gjest Tore Andreassen]

Hei.Geir du oppgir Anders/Andreas dåpsdato til 30.6.1708, jeg har slått opp i kirkeboken 'Vår Frelsers kirke/Oslo Domkirke', Ministralbok 1705-1730 og der står det 30.5.1708. Navnet leser jeg som Andreas?Hvor finner jeg kirkebøkene til 'Hellige Trefoldighets kirke', den brann jo 1686?

[Gjest Tore Andreassen]

Hei.Litt forhasta spørsmål. Det ser ut for meg som de finnes i 'Vår Frelsers menighet/Oslo Domkirke' ministralbok, 1648-1704. Jeg har også registrert at den første kirkeboken i 'Hellige Trefoldighets kirke' begynte man å føre fra 1648.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

'Vår Frelsers menighet/Oslo Domkirke' er et svært misvisende navn på Christianias første ministerialbok for byens menighet. Det er riktig at Hellig Trefoldighets Kirke brant i 1686, men begravelser ble foretatt der helt fram til Vor Frelsers Kirke ble innviet (1697), tilsvarende noen vielser. De fleste barnedåpene foregikk i 'den store sal' i byens rådhus, også vielser og gudstjenester fant sted der. I kirkeboken kan du finne begravelser i 'Gammelbyen' ( = St.Hallvardkirken !!!) og Christ Kirkegaard for å nevne noen kuriositeter som kanskje ikke er så kjent.Ellers står det nok Anders og dåpen er nok 30. juni selv om man opererer med 31. juni (!) for påfølgende dåp som selvsagt er feil.

[Gjest Tore Andreassen]

Jeg må nok innrømme at jeg bør konsentrere meg bedre. Da jeg kopierte siden og fikk den opp i Windows ble den bedre lesbar, og da ser jeg jo at det står: 'JUNIUS MAANET', og som du så riktig påpeker har 30 dager.Takker samtidig for oversikten av kirkelige handlinger i Christiania, nå finner jeg sansynligvis mere som jeg kan kildebelegge.Jeg er klar over at den første kirkeboka nr 1, fra 1648 er fra 'Hellige Trefoldighets kirke', men konklusjonen var bare over hvor jeg fant den.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Det finnes flere interessante innleeg om bl. a. LORCK, BAARLUND, og litt om HOFNAGEL, i trad # 39.306;'Hans Sorensen Gamst' ved Lillian JOHANSEN av 2006.Ikke minst omtales Trine HOFNAGEL's sonn Hans, som en tid var sorenskriver i Karlsoy, og som senere drev handel pa Follesoy i Skjervoy.

[Gjest Tore Andreassen]

Hei.Dette finnes på: http://stromsnes.info/nb/h/hofnagel.htmlAnreas HOFNAGEL: '6. mars 1739 ble han da utnevnt til sorenskriver i Idd og Marker og til postmester i Fredrikshald. Han ble imidlertid for dårlig embedsførsel suspendert og tiltalt og ble avsatt som sorenskriver ved høyesterettsdom 1759. Han ble endog innsatt i arrest i Fredrikste'n festning 21/9 1769 , men når han døde vites for tiden ikke.''Nordby på Idd var en av de større gårdene i sognet. 300 dekar innmark og 3000 dekar skog. Ifølge matrikkelen av 1758 var sorenskriver Andreas Hofnagel, som også var postmester i Fredrikshald, eier av gården.''I sitt første ekteskap med Karen Hansdatter Dampe hadde han sannsynligvis bl.a. en sønn Knud Hofnagel, hvis uekte barn Erik med Maria Andersdatter ble døpt i Idd 6. august 1758.'Peter HOFNAGEL (Andreas bror): 'Peter Hofnagel (Hoffnagel) (1721 -1781), er mest kjent for Herrebøe Fajancefabrik som han stiftet i 1758, nær Halden. Han drev fabrikken frem til 1771, da den gikk konkurs etter bare 12 år. En av grunnene til at det gikk som det gikk, var Herrebøes unndragelse av skatt, store lån og unnasluntring fra kreditorer - dette, i tillegg til bybrannen i Fredrikshald i 1761, førte til at hans økonomiske grunnlag sviktet. Med pengehjelp fra først og fremst Peter Elieson og Christian Friedrich Gluckstadt, fortsatte driften på Fajansefabrikken noen år til, men i 1771 var det slutt.''Se også P.A.R. Sollied: Peter Hoffnagel 1721-1781, Fabrique og bergværck entrepeneur. En industrifantast fra merkantilismens dager. Se ogå: Norsk Biografisk Leksikon, bind VI, side 180-183.'

[Gjest Tore Andreassen]

Hei.Ble helt rørt over Peter Hofnagel som startet 'Herrebøe Fajansefabrik', (han var jo av 'kandestøberslekt'). Flotter fajanse har vel aldri vært laget her i landet. Dette var manna for en 'designersjel', det blir som Bjarne Brøndbos musikalske leting!

[Gjest Thomas Friis Konst]

Nok en gang takk for alle innspill sa langt om HOFNAGEL.Drister meg a legge ut et aller forste utkast for en mulig HOFNAGEL slektsrekke. Understreker dog at jeg selv ikke har hatt tilgang til primaerkildene og de fleste opplysninger kommer fra savel trykte kilder som nettsteder.Henrich HOFNAGEL f. ca. 1565 Borgerskap i Bergen i 1588 Gift & Karen LARSDTR. som visstnok dode i 1643 2 barn;----------------------Michel Henrichsson HOFNAGEL ca. 1620-1675 Tysk skolemester og forfatter i Bergen Gift 2 ganger, Grethe CHRISTOPHERSDTR. og en Maren 2 barn;Trine/Cathrine Henrichsdtr. HOFNAGEL ca. 1610-1675 Gift & jekteskipper/handelsmann Knud HANSEN (BAARLUND) ca. 1600-1660 Bosatt 'bade' i Bergen og Karlsoy i Troms 5 barn;------------------------Jochum/Josten Michelsson HOFNAGEL ca. 1645-1676 Ukjent yrke Gift & Berte HANSDTR. i 1667? 2 barnHenrich Michelsson HOFNAGEL ca. 1645-1688 Laerer i Bergen Gift & Maren RASMUSDTR. 6 barn Grethe Knudsdtr. f. ca. 1630 Gift & Rasmus Clementsson ODERUP f. ca. 1620 Lensmann i Skjervoy 2 barnChristen Knudsen LORCK/BAARLUND ca. 1632-1702 Jekteskipper og lensmann i Karlsoy Gift & Alhet Madsdtr. LORCK ca. 1635-1708 4 barnHans Knudsen ukjent f. ar - dod 1702? Sorenskriver i Karlsoy, handelsmann i Skjervoy Gift & enken Anne SVENDSDTR. (LIND?) ukjent f. ar 2 barnLars Knudsen f. ca. 1638 ytterligere data manglerPeder Knudsen f. ca. 1648 ytterligere data mangler Alle innspill mottas med takk.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Tillegg til innlegg * 37;- her har det kommet inn en feilskrivning hva angar Trine HOFNAGEL's datter Grethe.Grethe Knudsdtr. var gift med Clemet Rasmusson ODERUP og ikke med Rasmus Clemetsson som oppgitt. Clemet R:son ODERUP ca. 1630-1993 var lensmann og handelsmann pa Hamnes i Skjervoy. Dodsar ogsa oppgitt som 1710. Det var Clemets far, Rasmus, som loste borgerbrev i Bergen i 1661, samtidig med 'selveste' Skjervoy-kongen Christen M:son HEGGELUND.Grethe og Clemet hadde visstnok folgende barn;- Rasmus f. ca. 1658 & Elen Cathrine, 3 barn- Knud f. ca. 1665 & ukjent hustru, visstnok 1 barn- Cecilie/Sissel f. ca. 1667 & Holger DANNEFAER, 6 barnPa noen nettsteder oppgis ogsa en 4. sonn, nemlig Clemet, men jeg har ingen data vedrorende ham.Se forovrig ogsa trad # 64.325 DANNEFAER-HOLSTEIN av 2008.

[Gjest Kjell Høyer]

Ettersom jeg nettopp er kommet fra juleferie, har jeg ikke fått studert denne tråden nøye; ei heller beslektede tråder det henvises til. Men der dukker opp et spørsmål - som har vært berørt før - men lurer på om det er kastet nytt lys over dette:'Var de ulike Hofnagel familiene som kom til Norge av JØDISK OPPHAV?'Kjell (som beklager dersom temaet allerede er 'besvart'

[Gjest Kjell Høyer]

Ettersom jeg nettopp er kommet fra juleferie, har jeg ikke fått studert denne tråden nøye; ei heller beslektede tråder det henvises til. Men der dukker opp et spørsmål - som har vært berørt før - men lurer på om det er kastet nytt lys over dette:'Var de ulike Hofnagel familiene som kom til Norge av JØDISK OPPHAV?'Kjell (som beklager dersom temaet allerede er 'besvart'

[Gjest Tore Andreassen]

Dette klippet jeg fra Wikipedia:'Den første kjente omtale av jøder i offentlige dokumenter er i forbindelse med adgangsberettigelse for de såkalte iberiske eller portugisiske jøder (sefardím) som hadde blitt fordrevet fra Spania og Portugal i 1492 og 1497. Noen av disse fikk adgang til Norge gjennom en spesiell dispensasjon. Christian IV av Danmark-Norge ga jøder begrensede rettigheter til å reise i kongedømmet, og i 1641 ble askenasiske jøder gitt tilsvarende rettigheter. Den eldste kilden til jøder i Norge er fra 5. januar 1683, da Moses Först, jøde fra Altona, og hans tjener Levin Abraham viste fram sine pass i Stavanger.'[2]'Christian V avskaffet disse rettighetene i 1687 ved uttrykkelig å nekte jøder adgang til Norge, såfremt de ikke ble gitt en spesiell dispensasjon. Jøder som oppholdt seg ulovlig i riket, ble fengslet og utvist. Dette forbudet vedvarte fram til 1851.' (Avskrift).Konklusjon: Det var ihvertfall ikke lett å være jøde i Norge i århundrene før det 19. Vi vet jo også at familien HOFNAGEL døpe sine barn i den kristene kirke.

[Gjest Kjell Høyer]

Takk, Tore, for innspill som indikerer at hypotese om at dette er en jødeslekt; ikke holder stikk.Den hypotesen jeg sikter til er at Hofnagels tilhørte en patrisierfamilie som flyktet fra Antwerpen-området i en tid med hekseprosesser og religionsforfølgelse. Noen skal ha dratt til Nederland og Tyskland. Andre har dratt videre til Sverige og NorgeHar tidligere festet meg med at navnegivingen ikke indikerer praktiserende jøder. Og som du sier dåp i kristen kirke peker ei heller i retning ortokse jøder.Men vi står selvsagt innfor dette at selv om mange jøder gjennom flere 1000 år har bevart sin tro, så har det jo allerede fra Salomos tid vært slik at jøder giftet seg med personer med annen religon -- så en viss mulighet åpner seg jo her.Hører gjerne andre innspill rundt dette temaetKjell

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk for Kjell og Tore's interessante innlegg vedrorende HOFNAGEL slektens eventuelle jodiske tilknytning.Har sa sent som i dag vaert pa Hofwijck utenfor Den Haag hvor den kjente Constantijn (HOFNAGEL) HUYGENS 1596-1687 ofte holdt til. Dette i forbindelse med oversettelse av en del dokumenter som eventuelt kan gi ytterligere opplysninger om HOFNAGEL slektens opprinnelse her i Be-Ne-Lux.Kommer tilbake til dette pa et senere tidspunkt, - men det kan dog allerede na synes som om at Kjell's kommentarer i innlegg # 42 (jfr. andre avsnitt) er hoyst relevante.Imidlertid har jeg sa langt kunnet registrere to aktuelle noteringer vedrorende Knud HANSEN's (BAARLUND/BERGENFAR) borgerskap i Bergen, som folger;a. Knudt HANSSEN, fra Hollingsted, den 13. Juni 1620b. Knud HANSEN, fra Schrimborre, den 30. August 1622Hollingsted finner jeg i S-H, men hvor er Schrimborre? - og hvorvidt er en av disse Trine HOFNAGEL's ektemann?

[Gjest Tore Andreassen]

Takk for at du tok opp dette temaet vedr. 'dissenterne' Kjell, og med Thomas tilstedeværelse får vi kanskje vite hvorfor de dro til Norge og hvem de var. Utrolig spennende.Uansett hva vi får vite, Samuel HOFNAGEL, muligens den første HOFNAGEL i Christiania hadde et tippoldebarn, f.1755 i Fredrikshald og d.1835 i Bergen, Regine Cathrine HOFNAGEL.På hennes gravsten på domkirkegården i Bergen lot hennes ungdomsvenn presten Domitius sette følgende inskripsjon: 'I Medgang og Modgang taalmodig og from Du trøstig gik til din Herres Dom. Hos ham sig fryder din Englesjæl, Ak give Gud det gik os saa vel.'Tore.

[Gjest Thomas Friis Konst]

God sondagmorgen,- det var pene ord presten DOMITIUS skrev over Regine Cathrine HOFNAGEL i 1835 i Bergen, Tore.Noe som ville underlette hvoedsporsmalene i denne traden er hvorvidt det finnes en forbindelse mellom Samuel HOFNAGEL i Christiania og Henrich HOFNAGEL i Bergen. Jfr. innlegg * 29.- For Samuel's del skriver Geir i innlegg * 25 at han dode i 1654.- Nar det gjelder Henrich i Bergen sa refereres det til hans borgerbrev av 1588.Noen forslag?Kanskje kan dette lede oss til bl.a. Stade utenfor Hamburg hvor mange kalvinistisk sinnede Nederlendere oppholdt seg p.g.a. religionsforfolgelse! Det gjaldt ogsa for ovennevnte Constantijn HUYGENS's mor, Susanna Jacobsdtr. (VESELAER) HOEFNAGEL 1561-1633, - fra en fremtredene patrisierfamilie i Antwerpen.Jfr. her igjen Kjell's innlegg * 42, 2. avsnitt.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Tillegg til innlegg * 43;- ble nettopp fra 'annet hold' gjort oppmerksom pa at omtalte Schrimborre eventuelt kan vaere Borre pa Mon i Danmark!I sa fall skulle dette bety at Trine HOFNAGEL's ektemann kom fra samme sted som sjohelten Jacob Nielsen DANNEFAER, - jfr. den her tidligere omtalte DANNEFAER-HOLSTEIN traden # 64.325.Andre forslag?

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Skolemester Mikel Hofnagels optegnelser (afskrifter og dagbok)1596-1676 er trykt i NM II:Lenke /LMH

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Lars MAERSK HANSEN's innlegg * 47;- mange takk for at du la inn lenken til Mikel/Michel HOFNAGEL's optegnelser 1596-1667 som er trykt i Norske Magasin II.Dette er bade nyttig og interessant for mange av oss.Tor jeg sporre om du har noen ide hvor Schrimborre er?Jfr. innleggene * 43 og * 46.

[Gjest Thomas Friis Konst]

I lenken som Lars MAERSK HANSEN var sa vennlig a legge ut til Mikel/Michel HOFNAGEL's opptegneler - fant jeg folgende;- 'Skriftet selv viser, at det helt igjennom er nedskrevet i Bergen; forfatteren nevnes ikke, kun ser man, at han var en af byens skolemestere (se vid 7 August 1661).Paa ryggen af det ovenomtalte exemplar i Arn. Maga. 4 fo 891 har Arne Magnusson derimot skrift, Mick. Hofnagel, 'descriptio Bergensis Germanice'. Rigtigheden heraf bliver utvilsom derved, at Edvardssen, som ikke alene var samtidig med sysnevnte Hofnagel, men ogsaa levde i samme by, som han, i sin Bergens Beskrivelse naevner han som forfatteren. At han er den samme, som traeffes omtalt i skriftet under Oktober 1620 og Marts 1664, kan neppe vaere tvilsomt.Bogen kalles af Arne Magnusson, som anfort, Bergens Beskrivelse (descriptio Bergensis), og af Sandvig Bergensk Kronike; atter andre have givet den navn af Dagbog eller Diarium.Ingen av disse titler synes dog aldeles passende; den sidste vilde endog foudsaette, at nedskriveren var samtidig med alle begivenheder, han omtaler, eller at han var voxen i 1596 og endnu levede 1676, hvad dog ikke er vel muligt. Med sikkerhed kan dog kun sees, at han levede i det tidsrom, som ligger imellom forste gang (i Oktober 1620), han omtales i skriftet, og sidste gang (i Marts 1664).For en stor del er han saaledes kun at betragte som afskriver af andre, og jeg har derfor foretrukket at kalle bogen simpelt hen Optegnelser'.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Schrimborre har jeg ingen anelse omBorgerbogen findes indskannet som pdf her: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/3665 De to Knud Hansen findes på fol 111 og 112 (s214 i pdf filen).Jeg er ikke så sikker at der står 'Schrimborre'. 'c' kan väre et 'e'. der står måske et 'e' mellem h og r. 'm' kan väre 'en' og 'rr' kan väre 'w'. Jeg har googlet på flere varianter men ikke blevet klogere. Lars