Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus

[David Widerberg Howden]

Jacob Jensens publisering av skjøte på Selbekken og Indergård i 1720 er nevnt av Aud i #15. Jeg tolker ordet bak blekkflekken som svoger – kan ikke skjønne at det står noe annet enn det. Da bør det ikke være tvil om at Bente Bendixdatter Muus og Bente Havn (Hamna), gift med Jacob Jensen, er samme person.

Det er store muligheter for at hennes mor het Regine (#28) - Dorothea Friis' søster.

 

[…] «Ved Stadsbøgdens Ting er Extraheret, Læst og forkyndt Peder Pedersøn Grums udgifvne Skiøde til hans Svoger Welagte Jacob Jensøn paa eftter skrefvne Gaarder Nemlj Selbecken med Tvende underliggende Strand Sæder som skylder 1 øre 6 [mark]laug, ligemaade Indergaarden 1½ Spand og underliggende Laxse Varpe

Datteret dn 4^d January 1720»

 

Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 04, 1717-1723

 

Godt jobbet Grete, jeg leter fortsatt videre på tre farslinjer (alle fra Hedmark: Stange/Romedal) som et sted må møtes (Y-DNA)..

Harstad ødegård var nok et blindspor foreløpig, men har på veien dit fått kontakt med en etterkommer etter Muusene på Muusstuen (Harstad engeslett/ødegård), mulig jeg da finner flere noen spor til.. Så det var ikke helt bortkastet.. 

 

[Grete Singstad]

#50

Takk, Jørgen, bare fint at du gjør oppmerksom på sammenblandinger – finnes alt for mye av det på nettet.

 

#41, #49

Det kan bli vanskelig å verifisere når Peder Pedersen Grum kom til Selbekken.

Ved manntall 1665 var oppsitterne på Selbekken; Erik 70 år med sønnen Poul 13 år, Simen 53 år med sønnen Oluf 13 år, og Erik 60 år.

Prinsessestyr 1668-69 viser Erik, Niels og Oluf, og i 1670 var Lars, Niels og Oluf brukere.

Etter dette finner jeg ingen kilder som viser oppsitterne, ikke før 1680 da Peder var bruker (#41).

 

At han ikke arvet noe (av betydning) etter sine foreldre eller andre slektninger peker på at han giftet seg til gården (#39). Det kan bety at Kirsten Pedersdatter var gift med den forrige brukeren og at det var hun som satt med pengene. Uansett var Peder Grum vel ansett. Han føres opp blant åtte kondisjonerte menn i hovedmanntallet 1711. Fra nr. 9 ramses «Dend Gemeene Almue» opp:

 

1. Hr Oberste Lieut: Emahuus

2. Ebbe Carstensøn

3. Hr Capitain Liutenant Budde

4. Hr Liutenant Øxendorf

5. Frederich Indahlen

6. Peder Pedersen Grum

7. Klocheren Ole Knudsøn

8. Hr Hans Pettersøn Ahrentz, og hans præceptor (skolelærer)

 

I Peder Grums selvangivelse på s. 287 og s. 304 nevnes ingen kone eller fosterdatter, men husstanden besto av 6 personer. Tre av dem var tjenere, så de to siste må ha vært Kirsten og brordatteren Bente, som vi vet vokste opp hos Kirsten og Peder (#39).

Endret Februar 16, 2016 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Lensvikboka nevner en Anders og Erik i matrikkelen 1692, men dette er feil (mistenker forfatteren for lesefeil, for det står Peder og Enchen).

 

Ikke Peder og Enchen, men Peder og Eldse.... (Sal. Iver Baltzersen)

 

[Grete Singstad]

På 14.2.2016 den 18.52, Grete Singstad skrev:

Selbekken med Hamna

Matrikkel 1680: Peder til Kongl: Maye: - 1 spann og to øre og Else sl: Ifuer Baltsers:. 1 øre og 6 marklag. Hver bygslet sitt.

Peder nevnes alle årene framover som bruker av 1 spann og to øre, som var eid av kronen. Han bør være den samme som Peder Pedersen Grum. Lensvikboka nevner en Anders og Erik i matrikkelen 1692, men dette er feil (mistenker forfatteren for lesefeil, for det står Peder og Enchen).

 

Så vidt jeg forstår var det den delen Iver Baltsersens arvinger satt med, på 1 øre og 6 marklag, som ble kalt Hamna. Det var denne eiendommen som etter et sagn ble gitt bort i faddergave i 1692, og hvor Bente og mannen Jacob endte som eiere. Hvis det er noe i sagnet må gaven blitt gitt av Else sl. Iver Baltzersen. En annen (og kanskje mer sannsynlig) mulighet er at det var Bente Bendixdatter Muus’ sin foreldrearv som ble brukt til å kjøpe Hamna rundt 1696.

Iver Baltersens arvinger eide nemlig Hamna helt til 1695, siden ble Peder Pedersen ført som eier av denne delen og han fortsatte å bruke den andre delen som kronen eide - 1697, 1703, etc.

I 1701 ble han eier av Indergård også.

 

Indergård

Matrikkel 1680: Niels og enken. Sl. viselagmann Schøllers bygsler.

Niels bruker gården i årene framover og er nevnt siste gang 1695. Gården var eid av Hans Wedvich fra 1697 til 1700 og i denne perioden nevnt øde, fra 1701 var Peder Pedersen eier. Joen Pedersen, 64 år, er ført som oppsitter i manntallet 1701.

 

I 1716 måtte selveiere møte på tinget for å framlegge sitt skjøte på gården de eide. Tingboka avslører dermed at Peder Pedersen Grum (her kalt Brum) kjøpte Selbekken av Else sal. Iver Baltsersen 17. feb. 1696.

Tusen takk til Per Ole Sollie for kilden!

Sør-Trøndelag fylke, Fosen, Tingbok nr. 3 (1711-1717), Rettsprotokollside, Side 205b-206a
 

Endret Mai 5, 2021 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Siden denne debatten er gammel (og slektsutgreiinger også foregår i andre debatter) gjentar jeg Bente Bendixdatter Muus sitt opphav. Hun var altså gift med Jacob Jensen og er identisk med Bente Hamna i Lensvik.

Hun var datter av Bendix Pedersen Muus og en ukjent hustru, som var søster av Dorothea Friis, gift med Daniel Klingenberg. Se debatt Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim. Bendix var sønn av Bente Muus og Peder Olufsen.

 

Barn av Bente Nilsdatter Muus (d. 1722) og Peder Olufsen, født på Stange, Hedmark:

• Niels Pedersen Muus, f. ca 1642, prest i Trondheim og Snåsa.
• Kirsten Pedersdatter, f. ca 1643, gift med Peder Pedersen Grum.
• Bendix Pedersen Muus, f. ca 1652, død før 1696?
• Christian Pedersen Muus, f. ca 1656, ukjent skjebne
• Hans Pedersen Muus, f. ca 1658, ukjent skjebne

Bente Nilsdatter Muus ble gift på nytt med Ingvald Engebretsen og fikk i alle fall sønnen:

• Peder Enevoldsen (Ingvaldsen) Muus, f. ca 1663, gift med Anna Sibylle Isaksdatter Behn.

 

Manntall Løken gård, Stange 1664 og 1666

Endret Mai 6, 2021 av Grete Singstad