Balchen-slekten. De eldste slektsledd hva vet vi om dem og opphavet til Balchen navnet?

[Rune Thorstensen]

Slekten Balchen har vært diskutert flere ganger her i Digitalarkivet, både som egne temaer og som innlegg i andre temaer. Og det er nok mange av oss som på en eller annen måte kan knytte røttene tilbake til denne slekten.

 

Berent Jonsen/Jensen/Jansen Balchen er vel det sikreste utgangspunktet. Han skal være født rundt 1610, kanskje noen få år tidligere.. Vi vet heller ikke med sikkerhet når han døde, men trolig skjedde dette på begynnelsen av 1660 tallet. Han slo seg ned på Korsvik i Gloppen.

 

Hvem hans første hustru var, vet vi heller ikke men han hadde trolig disse barna fra et eller to ekteskap før han giftet seg i Gloppen med Malene Vereide, enken etter Olaf Nielson Vereide ca.1600-etter 1645.

 

Abel Berentsen død 1660

Torstein Berentsen

Moritz Berentsen

Jens Berentsen Balchen ca 1636 - 1721 gift 1 gang med Christentze Sørensdtr. Wittrup 1642-1679, 2 gang med Lisbeth Pedersdtr. Fittie 1660-1699

Absalon Berentsen Balchen ca 1640 -1692 gift med Mette Michelsdtr. Krag

Malene Berentsdtr. Balchen ca 1645 - etter 1705 gift første gang med Olaf Reksten d.1672 og andre gang med Bjørn Jensen Lemvig d.1680

Jørgen Berentsen Balchen ca. 1652-1727 Smørhavn i Kinn gift med Anne Mendtsdtr.

 

Her er Oalf og Malene i 1645 i koppskatten.

 

http://digitalarkive...&merk=3204#ovre

 

Som det fremgår av koppskatten 1645 var Olaf Nielson fortsatt i live og Berent Balchen er ikke i Gloppen ved denne tellingen. Han er heller ikke å se i 1666, trolig er han da død.

 

Dette er trolig den samme Berent som søker Borgerbrev i Bergen 31.01.1625.

 

http://digitalarkive...&merk=1858#ovre

 

Gjennom ulike saker bl.a i tingbøkene får vi vite at far til Berent trolig var en Jon Mogenson som igjen var sønn av en Mogens Olsen. Jon hadde også en bror, Christopher Mogenson Balchen. Han hadde en datter Lisbeth Christophersdtr. Balchen 1620-1687 som var gift med Sogneprest i St. Jørgen Menighet i Bergen, Thomas Gilbertson Thamsen.

 

Her er lenke til en av de tidligere Balchen debattene. Man kan finne flere om man skriver Balchen i søkefeltet oppe til høyre på debattsidene.

 

http://forum.arkivve...ge__hl__balchen

 

 

Men kan man i felleskap få litt mer kjøtt på beinet vedr. de eldste slektsleddene i denne slekte?. Hvor kommer egentlig Balchen navnet fra? Alle bidrag mottas med takk.

Endret Juni 27, 2012 av Rune Thorstensen

[Berit Knudsen]

Hva med England http://www.westminster-abbey.org/our-history/people/sir-john-balchen

[Rune Thorstensen]

Hei Berit og hjertelig takk for lenken din til England.

 

Der var det mye interessant lesestoff, og man skal selvsagt ikke utelukke at den norske Balchen slekten kan ka tilknutning til den engelske. Selv om jeg ser ar de stort sett skriver seg som Balchin. Jeg skal se om jeg kan finne noe i materialet som er tilgjengelig på Balchin slektens hjemmeside som kan styrke troen på at der er en forbindelse mellom den norske og den engelske delen av Balchen/Balchin slekten.

[Kjell Fredly Smøla]

Hei Rune!

 

Jeg tenker egentlig litt i "nygamle" baner når det gjelder denne problemstillingen. På 16-1700-tallet var det slett ikke uvanlig at barn som hadde en mor med et "finere" slektsnavn enn faren, nettopp tok morens etternavn. Slik jeg har forstått det, så brukte ikke Berent Jansen slektsnavnet Balchen (har sett noen få steder navnet hans i dokumenter, og det stemmer på en prikk at han ikke brukte dette slektsnavnet). Her på Smøla har det i alle fall vært minst to slekter som har gjort nettopp dette, og det er slektene Røeg og Eckhoff, der kom navnet inn gjennom mødrene.

 

Dermed kan det hende at det er kona til Berent Jansen som hadde slektsnavnet Balchen. Og da skulle det kanskje være en mulighet til å finne om det har vært en slekt Balchen i Bergens-området, eller selvsagt også andre steder. Tror også det kan være fruktbart å se på oppkallingen, men det er vel vanskeligere, siden det ikke vites helt hvem som kom først og sist i denne søskenflokken etter Berent Jansen. Denne skikken mener jeg også har vært i Gloppen for den del (jmf. Fæster og Beyer).

 

Så da blir det gjerne morslekta til disse barna som må ettersees. Ellers synes jeg kanskje at navnet Berent Jansen kan peke på et hollandsk opphav, men dette vet jeg jo selvsagt ikke ennå.

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Takk for innspillet ditt Kjell.

 

Jeg har også vært inne på tanken om det kan være Berents første hustru, som vi altså ikke kjenner navnet på, som kan ha brakt Balchen navnet inn i slekten.

 

Som jeg nevnte i mitt første innlegg er der ting som tyder på at Berents far var Jon/Jan Mogenson og farfaren var Mogens Olsen. og skiftet etter Lisbeth Cristophersdtr (Balchen) kona til Sogneprest Thomas GilbertsonThamsen viser at sistnevnte hadde inngått en avtale 17.05.1670 om at Berent Jansens barn skulle arve ham, mens Lisbeths arvinger var Oluf Mogenson i Sunnfjord og Karen Mogensdtr.s barn i Førde.

Den avtalen får meg til å tro at Oluf og Karen Mogenson kan ha vært søsken av Jon Mogenson og således onkel og tante til Berent Jansen. Om så er tilfelle underbygger kanskje det ditt forslag om at Balchen navnet kom via kona til Berent.

 

Her er skiftet etter Lisbeth Christophersdtr. (Balchen)

 

http://forum.arkivve...ns-enke-lisbet/

 

En sak som imidlertid sår tvil om din teori er at Lisbeth i dette skiftet betegnes som Balchen.

[Berit Knudsen]

Det ser ut som om Absalon Balchen var gift 2 ganger. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=840&storleik=

[Rune Thorstensen]

Hei igjen Berit.

 

Absalon Berentsen Balchen giftet seg i Domkirken i Bergen 12.01.1979 med Mette Michelsdtr. Krag og de fikk datteren Sara Elisabeth. Men jeg finner ikke hennes dødsfall og jeg finner heller ikke et nytt ekteskap for Absalon i Bergen. Nå mangler det bl.a en kirkebok fra Domkirken og det er kanskje der hendelsene har funnet sted siden det var der de giftet seg. Sara Elisabeth ble forøvrig gift i Kinn i 1710 med Anders Desideriussen.

[Rune Thorstensen]

Her er Berent Jansen/Jonsen i Koppskatten i Bergen i 1645. Dessverre er det ikke noe navn på hans kone.

 

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=bergkp45&gardpostnr=605&merk=605#ovre

[Kjell Fredly Smøla]

Hei Rune!

 

Teorien som jeg satte fram fikk nok sitt dødsskudd der ja, he, he, men jeg gir meg ikke med nye teorier, det har vist seg mange ganger at dette kan være fruktbart.

 

Når jeg ser på lista over barna etter Berent, så regner jeg med at de der ikke står etter alder, siden dette ikke vites helt sikkert. Legger da merke til navnene Moritz og Jens, og tenker da på futen Moritz Jensen på Rygg i Gloppen, som var fra Søring i Jylland, og skal ha vært født ca. 1585.

 

Jeg skjønner at Jens også kan ha vært oppkalt etter sin farfar, men vi må vel også regne med at det kan ha vært flere barn som var død i en tid da barnedødeligheten var stor.

 

Finnes det noen teori om hvorfor Berent kom til Gloppen fra Bergen? Her kan det jo ha vært et event. slektsskap med futen på Rygg, kanskje en yngre halv- eller helsøster av Moritz Jensen kan ha vært Berents kone, eller også at Berent selv var en slektning av Moritz. At de fleste av Berents barn kan være født i Bergen er vel trolig.

 

Vel, det er lov til å prøve seg her i forumet, også å tenke høyt, i alle fall når man står fast. Og det er tydelig at flere med dansk opphav kom til Gloppen, jmf. Wittrup.

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Hei Kjell.

 

Jeg ser det ikke som min fremste oppgave her i livet å ta liv av dine teorier. Og for å være helt ærlig så setter jeg stor pris på dine initiativ. Det er nettopp denne typen "brain storming" som gjør at man tenker i andre baner enn de tradisjonelle. Og jeg vet selv, også fra mitt tidligere yrkesliv at det kan komme mye godt ut av slik meningsutveksling.

 

Det er nok kona som er nøkkelen her, for jeg tror man kan slå fast gjennom div skifter og tingsaker at far til Berent var en Jon/Jan Mogensen ref tidligere innlegg bl.a. vedr Lisbeth Christophersdtr. Balchen.

Jeg klarer heller ikke helt å kvitte meg med tanken om at Olaf Mogensen i Sunnfjord og Karen Mogensdtr. i Førde kan ha vært søsken av denne Jon/Jan. Hvorfor skulle de ellers arve Lisbeth?

[Rune Thorstensen]

Her er litt ymse info om Balchen slekten. Det er nok en del feil i eldste ledd, bl.a er Malene Vereide ført som mor til flere av Berents barn. Det vet vi fra tidligere debatter ikke kan være korrekt. Trolig var der ingen barn i deres ekteskap, til det var Malene blitt for gammel.

 

http://www.mts.net/~bbalchen/balchnor.htm

[Kjell Fredly Smøla]

He, he, nei jeg har ikke tenkt i de baner at du er ute etter å ta livet av teorier, og enkelte ganger kan det lønne seg å tenke høyt, det er denne debatten et bevis på:

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=94870

 

Her ble det mye høyttenkning fra min side og dette førte til at jeg fant det jeg lette etter.

 

Ellers tror jeg, som deg, at kona her må være nøkkelen, men vi aner jo ikke om hun kan ha noen link til Nordfjord gjennom slektsskap. Jeg tror at det kan finnes mye mere i tingbøkene enn det som er kommet frem. Synd er det at de eldste skifteprotokollene fra Bergen mangler, for der er jeg overbevist om at det er mye å hente. Sollieds skifteavskrifter tror jeg ikke gjelder alle skiftene for denne perioden, så de originale skifteprotokollene skulle ha vært lagt ut.

 

Skal på jobb snart, men når det blir noen fridager så kommer jeg nok til å lete i tingbøkene, både fra Nordfjord, Sunnfjord og Bergen. Oppfordrer også de som har tid til å se gjennom disse. Drar man i flokk så kommer det nok resultater.

 

Mvh. Kjell

[Rune Thorstensen]

Takk igjen Kjell.

 

Jeg har sett litt på avskriften av tingbøkene for Nordfjord. Men av en eller annen grunn får jeg ikke til å søke i de avskriftene (merk alt og søk). Det går fint i andre tingbøker. Så da må jeg sitte å lese side etter side og det sliter både på øynene og deretter hodet. Jo, jeg har lesebriller og benytter de :-), men det blir likevel slitsomt i lengden å stirre på en skjerm selv om den er på 22 tommer.

Jeg skal prøve å ta de i små doser så får vi se hva vi kan finne. Koppskatten i Bergen 1645 tyder jo pa at Berent allerede da hadde forbindelser til Nordfjord og trolig Gloppen, selv om vi fremdeles ikke har klart å tidfeste ekteskapet med Malene Vereide

[Rune Thorstensen]

Jeg lurer på om dette er den samme Berent Jansen/Jonsen ved formuestakseringen i Bergen i 1657.

 

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=takst57&gardpostnr=440&merk=440#ovre

[Rune Thorstensen]

Her fant jeg arvesaken fra 1687 mellom Berent Jansen og Lisbeth Christophersdtr. Balchen hvor det skal fermkomme at de var søskenbarn. Men jeg trenger hjelp til å tyde hva som egentlig står der.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=domkapitel6&sideid=31&storleik=

[Tor Kvien]

Tidligere sendt deg på e-post, men kanskje av interesse for andre:

 

 

 

 

 

 

Teksten du etterlyser ligger her i avskrift. De protokollene du strever med er transkriberte

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesdok&bokid=domkapitel6&sideid=4&gstorleik=

 

 

http://digitalarkivet.uib.no/sab/domkapvi.htm

 

 

 

Den 6. April 1687 bleff holden Consistor: Præsentib: Generosiss: Dn: Consil: Justit: Laurent: Londenow, Nobiliss: Dno Episcopo Randulfio Lectore Mag: Nicol: Smed, religiososs. Dno Præposito Mag: Othone Schrøder, Mag: Olao Stormio, Pastore Templi Crucis et Rectore Mag: Claudio Nleching, da Kongl. Maytts skattebreff for Nerværende Aar bleff publiceret og paategnet.

Eodem Die fremb Kom Clarissimus Dns Conrector som søgte det gandske Consistorij Raadføring, om hand af skolens penge skulle udlaane till Sigr Tommes Pederss: 200 Rxdl, huor imod dend Kielder han i boer som hand agter at Kiøbe skulle pant settis Scholen at nyde prioiteten, Och elste forpantning udi, som bleff Sambtychet og bevilget.

Noch samme tid Mødte udi Retten Velforordnede Procurator Knud Jochumbsen tillige med Hans Principal Velædle Major Magnus, som hafde ladet indCitere Prousten Mag: Othe Schrøder, Mag: Claus Nielsen, Mag: Samuel Schrøder, Hr. Rubbert Pheiff og Lisbet Tamson, huilche alle mødte og tilligemed procurator Crein Hoft, som Var beskiched Fuldmechtig for Lisbeth Thamson: Anlangende en Arfue tvistighed effter Sl. Lisbeth Christopfersdatter Sl. hr. Tommes Gilbertzens mellem ham og Lisbeth Thamson. Citationen bleff læst og paategnet. Noch indgaf Procuratoren Major Magni indlegg refererende sig till Sterf boens Forvalters afviisning under Litera A., og till hans Kongl. Maytt Naadigste Confirmation paa Lisbet Sl. Hr. Tommeses arfue breff som bleff paategned. Procuratoren Crein tillige med Lisbeth Thamson fremblagde i Retten, det ind Citerede Kiøbebreff, som udi citationen bleff mentiorered, som bleff tillige med Iorgen berentzens sambtyche da hand blef fuldmyndig læst og paategnet. Lisbeth Thamsons Procurator begiærede copier af alle Major Magni indgifne Documenter og Dilation, huorimod Major Magni Procurator begiærede at Lisbeth Thamson maatte stille Caution huis Dilation skulle tillades, huorpaa Vi iche nogen dilation Videre Kunde tilstædes, mens Sagen paa Neste Mandag igien at foretages og till ende bringes paa det Sterfboden iche lenger paa Eventuer skulle henstaae. Jmidlertid bevilges Parterne paa begge sider Copier af huis de begiærer.

Eodem die frembkom Claus Housken som i Rette hafde Kaldet Hr. Otte Maltesøn for een fordring angaaende Sl: Lyder Fastings umyndige Børn. Citationen blef liudelig læst og paategnet item fremblagde Houschens procurator Knud Jochumbsen Houschens indlegg med Paategnede Specifications om Kostning. og huad som før i Capitlet Var producered, tillige med Lyder Fastings løsse bog, Og de fire Mænds giordte Liqvidation. Hr. Othe Malthesen som nyeligen Var Kommen af Reysen begiærte dilation till nest Kommende Fredag den 8 April at forfatte sin paastand og underretning om samme fodring, huilchet blef bevilget og sagen till samme tid optagen da parterne effter Prædichenen her for Consistorio igien hafuer at Møde.

Ao 1687: den: 8: Aprilis: præsentib: Nobilis: Episcopo Doct: Randulfio, Mag: Ditlevio Lucoppidano et Mag: Olao Storm, bleff effter seeniste beVilgning, den sag foretaget imellem hr. Othe Malthes. paa den eene, och Claus Hauschen paa den 2den Side, huor her Othe Malthess. da fremlagde Sit skrifftlige forsæt, imod Claus Hauschens giordte fordring, dater: Tysnæs den 4 April: 1687: som blef oplæst for Retten, och paategnet: Jtem fremlagde Vellærde Hr. Othe den i hans indlæg paaberaabte Obligation, dat: Tysnæs Pstegrd den: 16: Octobr: 1677. Viidere hafde hand iche at producere.

Seig: Claus Hauschen møtte for Retten med Sin Procuratore Knud Jochumss. og producerede Procuratoren Registreringen in Orginali effter Lyder Fasting, huor i den Gield er indført i Registreringen blef paategnet. sagen bleff optagen til Doms, til paa mandag 14tte dage, førstkommende, som er d: 25: Aprilis, da begge parter at Comparerer til dom at anhøre.

Den 11. Aprilis 1687 bleff igien holden Consistorium effter seeneste opsettelse udi dend sag mellem Major Magnus Jacobss: og Lisbeth Thamson sampt Sterfbodetz ForValtere udi Boen effter Lisbet Sl. Hr. Thomas Gilbertzens Præsentib: Generosiss: Dno Iustitiæ Consiliar: Dno Laurent: Lindenow, Nobiliss: Dno Episcopo, Mag: Nicol: Smed. Mag: Othon: Schreuder, Mag: Detlow. Luccoppid: Dno Ian: WildenRath. da Proufsten Mag: Otho Schreuder lod indkalde 3de Borgere udi nye Kirche Sogn Sc: Sige Hiert Cramer, Ewert Rpbertzen og Hans Nielsen Weinwich at Være Medhielpere udi bemte Sogn i stæden for de bort døde og fraværende huorpaa de dend sedvanlige æd aflagde.

udi forbemte Sag indgaf Mag: Otho Schrøder eet indlegg som bleff læst og paategnet: Lisbeth Thamsons Procurator indgaf een Contra Stefning som blef publicered, dernest i ligemaade eet skriftlig forset, som bleff læst og paategnet, Procuratoren paastod at Absolon Balchen maatte forKlare om hand iche Var Lisbeth Christopf: Datters rette Arfuing, huorpaa bemte Absolon indlefuerede sit skrifftlige svar, som bleff læst: Procurat: Hoft begiærede Videre at bemte. Absolon maatte tilspørge om hand tilstod sit Kiøb giort med Sl. Hr. Thoma Tamson huor paa hand svarede hand til stod huis Kiøbebrefuet udviiste. Paa Maior Magni Vegne fremblagde Procurat: Knud Jochumbss: Hans skrifftlige svar, som bleff læst: Procurat: Hoft begiærede Videre at bemte. Absolon maatte tilspørge om hand til stod huis Kiøbebrefuet udviiste. Paa Maior Magni Vegne fremblagde Procurat: Knud Jochumbss: Hans skriftlige forset og repliqve mod den udtagne ContraStefning, som blef læst og paategnet. Noch Oluff Mogenss: Fuldmagt til Maior Magnus at Være til stæde paa hans Vegne i sterfboden item Oluf Monsens Contract med Hans Søster Maren Mons Datter 1673 d. 17 Januarij og Confirmerede d. 20 Januarij 1675. som blef producered.

Afsagt.

Effterdi ædle og Mandhafte Maior Magnus Jacobsen paa egne og MedArfges Wegne hafuer udi Rette fremblagt Hans Kongl. Maytts Aller Naadigste Confirmations breff dat: Kiøbenh. de. 4 Junij 83, som Confirmererer og bekræfter Lisbet Sl. Hr. Thomæses udgifne Bref Dat: Berg: den 23 Ianuarij 1677. Huor udi Hun udtrychelig melder Hendes Søskende Barn Berent Jansen tillige med sine Børn og Svogre fuldkommeligen at Være af Hendes Mand hr. Thomas Thomas Sl. af Kiøbt fra dend Arf de effter Hende udi sin tid Kunde Vente, og derfor nøyeagtig betalt, saa de aldeeles intet effter Hendes død Kunde hafue at fodre. Hendes mand hr. Thomas og, saa Vell som Berent Jansen begge for Hendes død siden ved døden henkaldede, sammeledes og Hendes Børn effter meer bemte Hendes Mand hr. Thomæses død at være skifft og deelt med Hands Arfge, huorfore hun bekiende ingen Nærmere Arfge som hende Kunde Arfue end alleene Oluf Monsen i Syndfiord og Karen Sl. Hr. Jacobs i Førde eller Hendes børn sampt Sl. D: Cortij Datter Karen Cortz Datter samptlige Hendes Søslene Børn lige nær. I lige maade hafuer og Maior Magnus indlagt een Anden Kongl. Confirmation dat: den 20 Ianuarij 75 paa een Contract oprettet mellem Oluf Monsen og Hans Søster Karen Sl. Hr. Jacobs den 17 Januarij 1673: Thi bør Høyestbemte Kongl. Allernaadigste Confirmat: Brefue i Allerunderdanigste respect Følges, og De Hæderlige skiffteForvaltere dereffter den forseyglede Sl. Lisbeth hr. Thomæsis Boe Aabne og deele mellem Oluf Monsen i Syndfiord og Karen Mons Datters Børn, effterdi Karen Cortz Datter forlængst er død, Huilche Ved høyest bemte Kongl. Confirmat: legitimeris for de Rette og Sande Arfge, og bør her i mod iche Ansees, huis Lisbeth Thamson prætenderer Ved det Kiøbebref, som Hendes Sl. Broder hr. Thomas har oprettet med Sl. Berent Jansen og Hans Børn om dend Ventende Arf effter hans Hustrue Lizabeth Balchen, effterdi Dette iche af Hans Kongl. Maytt er Vorden legitimerit og Confirmerit, ey helle Lands Lov gemæss. Sammeledes Kand og herudi iche nogen Hinder eller ophold giøre Dend Kongl. af viining till Lands Lov og Rætt af dato den 26 Iunij 1679. som Findes tegnet paa Lisbeth Thamsons suppliqve, effterdi meer høyest bemte Kongl. Confirmation paa Lisbeth Sl. Hr. Thomæses bref gifuen Oluf Monss: og Karen Sl. Hr. Jacobs om Dend Arf effter Hende Kunde falde, er af langt yngre dato sc: dend 4 Iunij 1683, og derudi stadfæsted og Legitimered huem Rette arfge skall Være: Thi Kand Lisbeth Thamson iche hafue Rætt Eller Adgang till Videre arf at søge i denne sterfboe end som Hende paa skifftet effter Hendes Sl. Broder er tillagt.

Dog som dend Arf, som Berent Jansen og Hans Børn fra sig hafuer soldt til hr. Thomas og Hans Arfge, og nu kommer Lisbeth Balchens Arfge till gode, er Kiøbt af felles Boe saa Vell med hr. Thomæsis som hans hustrues som Lisbeth Balchens penge, da bør Dend halfue Deel af Det som lovlig bevises at Være gifuen udi Dette Kiøb igien at sterf boden at refunderis till Sl. hr. Thomæ Gilbertzens Søster Lisbeth Thamson, som een Arf Hende effter hannem Kunde tilfalde: "

 

Ved å søke på Beren eller Bæren (ctrl +F) i disse protokollene kan det dukke opp flere interessante opplysninger.

[Rune Thorstensen]

Takk skal du ha Tor, både for mailen og for at du la det ut her. Jeg har vært på styremøte i ettermiddag og kveld, så jeg har vært litt opptatt med nåtidens gjøremål.

 

Det er forøvrig en interessant problemstilling denne saken. Den Karen Mogensdtr. det henvises til var kona til Sogneprest i Førde Jacob Olai Olsen Morsing. Og Major Magnus Jacobsen som opptrådte på Karen og Olav Mogensens vegne var sønn av Jacob Morsing og Karen Mogensdtr.

[Rune Thorstensen]

Jeg har nå lest dette arveoppgjøret flere ganger, og det fremgår jo klart hvem som er innvolvert. Samtidig henvises det jo flere ganger til andre skiftebrev/arveavtaler som var gjort partene i melom.

 

Men jeg har fortsatt problemer med å plassere en del av disse personene i forhold til hverandre.

Hvem er Olav og Karen Mogenson i forhold til Berent Janson/Jonson og Lisbeth Christophersdtr. Balchen? Og hvem er denne Karen Cortzdtr. som nevnes i siste avsnitt? Hun var også en arving, men forlengs død innen 1687.

 

Såvidt jeg kan forstå må Berent Jonson og Lisbeth Christophersdtr. være søskenbarn. Berents far het Jan/Jon Mogenson og Lisbeths far var Christopher Mogenson. Kan det tenkes at Olav og Karen Mogenson som er nevnt i dette arveoppgjøret og som holdt til i Sunnfjord/Førde, også var deres søsken?

 

Jeg prøver å tenke høyt. Jeg hører gjerne hva andre måtte mene om dette.

[Rune Thorstensen]

Jeg fortsetter å tenke høyt.

 

I Bygdebok for Askvoll bind III finner jeg spor etter Karen Monsdtr. på gården Gjelsvik. " Karen Monsdtr. er enkje i 145/46 (koppskatten?) og er nemd både i 1650,1655 og 1661 som en fattig presteencke" Mannen står oppført som Jacob uten etternavn. Dette må være enken etter Jacob Olsen Morsing sogneprest i Førde 1628-1636 da han døde. I prestebiografien står det om dem at de hadde flere barn men at 3 var i live i 1683. Det var Major Magnus Jacobsen, Olav Jacobsen og Elsebet Jacobsdtr. I bygdeboken er der ikke nevn barn, men litt lengre nede finne jeg en Ole Jacobsen som var 46år i 1666 med en sønn Jacob. Jacob var født i 1653 og døde i 1731.Som nr.40 i listen over bruker finner jeg Jacob Olsen igjen, der står det at han var tjenestedreng hos Karen Monsdtr. i 1666.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Høgt-tenking er ein nyttig idrett. Eg høyrer på, men har ikkje noko konkret å bidra med, endå i alle fall.

[Rune Thorstensen]

Det er i orden Aase. Men om du skulle ha noen synspunkter på slektsforholdene som fremkommer i arvesaken fra 1687 som du finner i denne tråden, så setter jeg pris på din mening. Jeg føler jeg snubler rundt i tåka, men samtidig så er der lyspunkter som bl.a dette jeg fant på Gjelsvik i Askvollboka. Jeg har i det minste stedsmessig fått plassert Karen Mogensdtr. som i henhold til nevnte arveoppgjør befant seg i Førde (området).

[Rune Thorstensen]

Jeg sitter fremdelses her i et forsøk på å få denne slektskabalen til å gå opp. Og siden jeg ikke har for vane å jukse i kortspill, så prøver jeg å unngå det her også.

 

Jeg sliter altså med å plassere Olav Mogenson og Karen Mogensdtr. i forhold til Lisbeth Christophersdtr. Balchen. I Johan Fredrik Lamps " Bergens stifts biskoper og præster efter Reformationen" står det om Karen (hun var gift med Sogneprest i Førde Jacob Olai Olsen Morsing) at hun var søskenbarn av Lisbeth. Dersom den benevnelsen hadde samme betydning i 1687 som i dag, betyr jo det i klar tekst at hun og Olav var barn av enten Lisbeths bror eller søster og Lisbeth var deres tante.Om det har vært på brorsiden så må Lisbeth hatt en bror som het Mons. Var det derimot en søster, ja da er vi på bar bakke med hensyn til navn.

 

Nei det er sannelig ikke enkelt alltid med disse slektskabalene. Her trengs det nok en joker eller to.

[Grete Singstad]

Slik jeg forstår skiftet etter Lisbeth Christophersdatter Balchen er Berents Jansen, Oluf Monsen, Karen Monsdatter og Karen Cortzdatter alle hennes søskenbarn.

 

"....Hendes Søskende Barn Berent Jansen"

 

"....huorfore hun bekiende ingen Nærmere Arfge som hende Kunde Arfue end alleene Oluf Monsen i Syndfiord og Karen Sl. Hr. Jacobs i Førde eller Hendes børn sampt Sl. D: Cortij Datter Karen Cortz Datter samptlige Hendes Søskene Børn lige nær."

 

De tre første er trolig søskenbarn på farssiden - tre brødre Mogensen? Karen Cortzdatter er kanskje søskenbarn på morssiden, eller var Karens mor en Mogensdatter?

[Rune Thorstensen]

Takk skal du ha Grete.

 

Det er det jeg også har kommet frem til etter hvert, dog under forutsetning at begrepet søskenbarn var det samme på slutten av 1600 tallet som det er i dag.

 

Litt av problemet er nettopp som du antyder å vite om dette er søskenbarn på mor eller farssiden til Lisbeth. Lisbeth var datter av Christopher Mogenson. Berent Jansen var sønn av en Jan Mogenson og jeg har trodd at de var søsken. Problemet er jo at vi ikke vet navn verken på Berents eller Lisbeths mor. Jeg trodde kanskje også at Olav og Karen Mogensen også var søsken av Jan og Christopher. Vi vet heller ikke mye om evt. søsken av Lisbeth.

 

Jeg vet ikke når Lisbeth var født. Berent har vi tidfestet til ca. 1610. Olav Mogensen vet jeg ikke når var født men jobber med en teori om at det kan ha vært rundt 1595. Karen Mogensdtr. fikk barn i 1620, men jeg vet ikke om det var første barn (Olaf Jacobsen Gjelsvik), men har satt ca. 1600 som hennes fødselsår.

 

Som du skjønner så er det fortsatt mye som er usikkert med hensyn til generasjonen før Lisbeth, Olav, Karen og Berent.

[Rune Thorstensen]

Jeg tenker fortsatt høyt.

 

Vi vet av tingbøkene at Berent Jonsen Balchen var en heller voldelig person. Han knivstakk sin stesønn Absalon Olsen flere ganger slik at han ble vanfør i en arm, men i samme basketaket kom Berent i skade for å knivstike sin egen sønn Abel Berentso, slik at han døde av skadene. Dette var i 1660. Videre har vi fått vite at Berent var voldelig både mot kone nr.2, Malene Hansdtr. Vereide og stebarn samt utroskap, ref saken hvor Malene fikk innvilget skilsmisse fra sin mann.

 

Men jeg kan ikke se at Berent ble straffet for noen av disse forseelsene annet enn med bøter. Er ikke det noe uvanlig? Jeg synes at man på den tiden ble straffet både titt og ofte for langt mindre alvorlige forseelser.