Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Mari Schumann Nicolaisen

Hvordan finne ut når en plass under en gård blei rydda?

Recommended Posts

Mari Schumann Nicolaisen

Hei!

 

Er det mulig å finne ut når en plass under en gård blei rydda?

 

Plassen jeg er interessert i er Høibråten, gnr./bnr. 62/9. Den er fraskilt fra gården Rå (62/1) i Brandbu i Gran kommune. Min slekt kom til plassen i 1864, og kjøpte den i 1913. Men jeg veit det har bodd folk der før, så den blei ikke ryddet av min slekt. Det jeg altså er interessert i er Høibråtens historie før min slekt tok over. Er det noen som har noen tips om hvorledes jeg bør gå fram for å finne ut av dette?

 

 

Mvh.

Mari

Share this post


Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Et naturlig sted og begynne er å sjekke tinglyste dokumenter for å sjekke om det kan finnes husmannskontrakter eller festesedler. Etter en kjapp titt ser det desverre ikke ut til at tinglyst kildemateriale for Gran dekker de tidsperiodene som ville vært mest aktuelt å lete i, og panteregisteret er ført på personnavn, ikke etter gård.

 

I 1865 finner jeg 2 plasser under Rå, begge kalles for Råbråten.

I 1801 finnes 2 husmannsplasser under Rå, ikke navngitte.

I Matrikkelforarbeidet 1723 er det ingen husmannsplass under gården Rå.

 

En tilnærming vil være å gå igjennom alle innføringene i kirkebøkene som dekker området og plukke ut alle de som inneholder personer med adresse knyttet til Rå (Rå eiet/Råplass).

Deretter gjøre det samme med alle kilder du kommer over som gir personopplysninger, som militærruller, fattigprotokoller m. v.

 

På den måten kan du sette sammen og sortere personer og familiegrupper, og kanskje klare å bestemme spesifikt bosted for disse. Tidkrevende er det sikkert, så sjekk først hva som allerede kan være kartlagt av andre i historielag/slektshistorielag, bygdebøker m. m.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Takk for svar.

 

Det ante meg at dette ikke var den letteste oppgaven å ta fatt på. Jeg får gjøre som du foreslår; høre med historielaget først, der har de nok oversikt over hva som er kommet ut om de ulike plassene. Skal ærlig innrømme at jeg går til denne oppgaven med tungt hjerte dersom ikke noe er skrevet tidligere...

 

Takk også for titten i panteregisteret; jeg skal ta en titt selv, tanken burde jo ha slått meg.

 

Mvh.

Mari

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Er det mulig å finne ut når en plass under en gård blei rydda?

 

Plassen jeg er interessert i er Høibråten, gnr./bnr. 62/9. Den er fraskilt fra gården Rå (62/1) i Brandbu i Gran kommune. Min slekt kom til plassen i 1864, og kjøpte den i 1913. Men jeg veit det har bodd folk der før, så den blei ikke ryddet av min slekt. Det jeg altså er interessert i er Høibråtens historie før min slekt tok over. Er det noen som har noen tips om hvorledes jeg bør gå fram for å finne ut av dette?

 

Ja, i en del tilfeller. Men det finnes ikke noen allmenn "oppskrift" på hvordan du finner det ut, og ofte vil du komme til kort, i alle fall om du søker et temmelig presist årstall.

 

Her er det også rom for tolkninger av spørsmålet. Det kan være lang tid mellom tidspunktet for når stedet ble ryddet, og tidspunktet for når stedet ble et bosted/husmannsplass. Ryddingen kan ha skjedd tidlig, og jorda har blitt brukt under hovedbruket. Senere kan det ha vært beleilig å opprette en husmannsplass der.

 

Tidspunktet for når stedet ble et bosted, kan du kanskje ha størst forhåpninger om å slå fast. I det minste kan du finne at stedet ble et bosted senest på den tida da kildene første gang nevner mennesker der. I første omgang er folketellingene, kirkebøkene og skifteprotokollene opplagte kilder. Fra midten av 1700-tallet kan du finne tinglyste husmannskontrakter. I 1723-matrikkelen vil du finne hvor mange husmannsplasser hver gård hadde på det tidspunktet. Opplysninger kan dukke opp i andre kilder også.

 

Tillegg: Espen Tjernshaugens svar kom mens jeg skrev, og jeg har visst gjentatt mange av hans poenger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Igjen takk for svar. Jeg innser jo at det ikke er enkelt å slå fast disse tidspunktene, og som du sier kan det være forskjell på når plassen kom i bruk som jord under hovedbruket, og når det ble bosatt.

 

Er det Rå (Raae) som er nr 2 her: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39148/68/?size=full&mode=0 ? Kan noen i så fall bistå med dekoding av siden?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

Å finne ut når en plass ble ryddet kan være vanskelig fordi den kan være ryddet og brukt som husmannsplass i lang tid før den ble skilt ut som eget bruk. Når den ble skilt ut som eget bruk er det mulig å finne ut av fordi det da ble holdt en skyldsettingsforretning og det dokumentet skulle tinglyses.

 

I et panteregister for Brandbu fant jeg at Høibråten ble skilt ut som eget bruk i 1913:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13832&uid=ny&idx_side=-413

se høyre side (side 790) post nr. 7 ovenfra.

 

Mer om Høibråten finner du på denne siden i panteregisteret:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13833&uid=ny&idx_side=-341

 

Selve skylddelingsforretningen finner du på side 384 i pantebok nr. 36 for Hadeland og Land:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10308&uid=ny&idx_side=-386

Share this post


Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Igjen takk for svar. Jeg innser jo at det ikke er enkelt å slå fast disse tidspunktene, og som du sier kan det være forskjell på når plassen kom i bruk som jord under hovedbruket, og når det ble bosatt.

 

Er det Rå (Raae) som er nr 2 her: http://arkivverket.n...ize=full&mode=0 ? Kan noen i så fall bistå med dekoding av siden?

 

Det er denne som gir opplysninger om eventuelle husmannsplasser:

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Hadeland, Toten og Valdres, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0104), 1723-1723, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Eksaminasjonsprotokoll

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...d/db/39147/101/

 

Som du ser er ingen husmannsplass oppført i rubrikken for slike. Det betyr at de to plassene som finnes under Rå i 1801 må være kommet til i løpet av de omtrentlig 78 årene mellom 1723 og 1801.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Takk for linker, de belyser godt overtagelsen i 1913 som jeg nevner i innlegg 1. Det er forøvrig også interessant at også andre anliggender; veier og vedlikehold er nevnt, da ser en litt hva som rører seg i tiden. Selve skylddelingsforretningen har jeg ikke lest tidligere, det var interessant (skal studere den nærmere, er ikke så god på tyding selv om det meste der var klart).

Men finnes det ingen dokumenter som vitner om skifte av brukere også når det kun var en husmannsplass? Kristian Hunskaar nevner tinglyste husmannskontrakter; men dette var kanskje ikke så vanlig?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Men finnes det ingen dokumenter som vitner om skifte av brukere også når det kun var en husmannsplass? Kristian Hunskaar nevner tinglyste husmannskontrakter; men dette var kanskje ikke så vanlig?

 

Det kan finnes, i så fall finnes det i panteregister/pantebøker - men så kommer det an på hvor mye av det materialet som er bevart for ditt område bakover på 1700-tallet. På 1850-tallet kom det om jeg husker rett en husmannslov som påbød kontrakter i mellom husbond og husmann, og da øker også antallet kontrakter betydelig, er du heldig finner du en for din familie da de kom til plassen i 1864.

 

Kan legge til at på 1700-tallet kan du også finne tinglysninger i tingbøker, de er som regel listet i begynnelsen av hvert ting etter eventuelle offisielle kunngjøringer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

Her er et eldre panteregister for garden Rå:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13810&uid=ny&idx_side=-3

Det er ikke nevnt noe om Høibråten eller om noen husmannskontrakter her. Min erfaring er at husmannskontrakter som oftest ikke ble tinglyst, i alle fall tilbake på 1700-tallet. Unntaket var i 1751 da det kom et pålegg om dette. På denne siden:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10266&uid=ny&idx_side=-91

ble blant annet en kontrakt på plassen Ladderud tinglyst (nest nederst på venstre side). Så vidt jeg kan se er ikke Høibråten nevnt da disse kontraktene ble tinglyst i 1751.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

I innlegg 2 oppgis "i 1865 finner jeg 2 plasser under Rå, begge kalles for Råbråten." Det tyder på at Høibråten ikke var etalbert som noen husmannsplass enda. Men det var den i 1875! I folketellingen i 1875 er følgende familie ført på plassen Høgbråten under garden Rå:

Nils Nilsen, husmann med jord, født i 1842 i Brandbu

Maria Martinsdtr., født i 1841 på Vestre Toten

Nils Nilsen, sønn, født 1865

Martin Nilsen, sønn, født 1867

Mikal Nilsen, sønn, født 1869

Julius Nilsen, sønn, født 1871

Maren Nilsdtr., datter, født 1874

Alle barn er døpt ved Nes, dvs. født i Brandbu

 

Folketellingen i 1875 finnes ikke på nett ennå. Den er mikrofilmet og jeg har en kopi av en avskrift.

 

Det du kan fortsette med er å finne disse barna døpt og se hvor foreldrene bodde da. Hvis de bodde på "Raaseie" så kan det ha vært Høibråten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

I innlegg 2 oppgis "i 1865 finner jeg 2 plasser under Rå, begge kalles for Råbråten." Det tyder på at Høibråten ikke var etalbert som noen husmannsplass enda. Men det var den i 1875!

 

Det er ingenting i veien for at den ene plassen Råbråten i 1865 er identisk med Høibråten i 1875.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Når jeg tenker meg om veit jeg om en plass; den ligger lengre opp i Julibakka; som heter Råsbråten (gnr. 62, bnr. 5). Men jeg leste akkurat litt i en gammel årbok for Hadeland; hvor det nevnes at det var to plasser som ble kalt Høibråten (dette har lite å si i grunn, jeg veit hvilken Høibråten "mine" var på).

 

Alle barne med unntak av det første er født på Raaseiet, fra 1867 og utover til 1883.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

I 1875 finnes disse plassene under Rå: Nordli, Høgbråten, Trætrota, Råsbråten og Svemnerud. Det var bare en husmann på Råsbråten. Så ja, den ene Råsbråten-plassen i 1865 kan kanskje ha fått navnet Høgbråten i 1875.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

Ja, det kan nok være samme plass. Det er i alle fall i samme skolekrets.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Ja det var det jeg tenkte også. Men så var det å stadfeste dette da. Det går nesten litt i surr for meg nå. Det neste blir kanskje å se på barna til dette paret og se hva som står ved deres dåp. Kanskje navnet er i bruk allerede nå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Ved tre av barna til paret på Høgbraaten i 1865 står det Raaseiet på faren bosted. Dette indikerer vel at dette Raaseiet er det som ender opp med navnet Høibraaten, eller tenker jeg for enkelt nå?

 

Ole Arild; der krasjet de forrige innleggene ser jeg; da er det stadfestet at det er riktig Høibraaten/Høgbraaten paret Anders og Ragnhild bor på i 1865.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

Ja, den konklusjonen er nok riktig. Innlegg 12 og 14 kan vi se bort fra.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Den er grei. Da plukker jeg opp tråden (i morgen riktignok), og prøver å se om Anders eller Ragnhild også kan være født på et Raaseiet og at stedet har vært i en av deres slekter over noe tid. Det er vel kanskje det nærmeste en kommer å finne ut av hvilken Raaseiet-plass som muligens ender opp som Høibraaten.

 

Tusen takk til alle for innleggene så langt; håper på hjelp videre også. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Jeg kan trekke fram et lite eksempel på hvordan det er mulig å spore et plassnavn gjennom en rekke ulike kilder, men det krever at en går systematisk til verks. Se på opplysningene jeg har ført under Gunder Michelsen på plassen Vik under Ånnerød i Solum, Telemark. Det er ett av et rikelig antall tilfeller hvor jeg har hatt anledning til å plukke fra hverandre påstandene i det jeg tror må være Norges sletteste bygdebok, nemlig Toralf Gjones Solum bygd utgitt i 1962.

 

For øvrig er skifteprotokollene en enestående kilde til plassnavn som kanskje ikke blir nevnt i andre kilder i det hele tatt. Hvis det finnes skifteregister for det prestegjeldet du forsker i, anbefaler jeg at du leter igjennom dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Ja det var imponerende arbeid når det gjaldt plassen Vik, og samtidig skremmende å se hvor lite grundig bygdebokforfatteren hadde gått til verks. Og dette er vel neppe det eneste eksempelet på sistnevnte. Problemet i forhold til Høibråten er nettopp mangelen på egennavn før 1865, og er således enda vanskeligere å følge bakover.

 

Jeg har undersøk foreldrene til paret Anders og Ragnhild som bor der i 1865-tellinga og ingen av dem hører hjemme på Raaseiet i allefall rundt 1801. Foreldrene til Ragnhild giftet seg i 1806 med bosted Blekenejet, og foreldrene til Anders giftet seg 1792 med bosted Baalerudejet for ham og Wigen for henne. Så da blir oppgaven å finne ut historien i tiden før 1843, siden vi vet første barnet til Anders og Ragnhild ble født på Raaseiet/Høibraten dette året.

 

Skfiteprotokollene vil jeg gjerne har hjelp til å tyde, jeg har sett på de skannede protokollene for Hadeland, Land og Valdres/Hadeland og Land, og jeg evner ikke å få noe ut av dem; skriften blir for vanskelig og massive å tyde.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Arild Vesthagen

Den 13. mars 1799 ble det holdt skifte på plassen Høybraaten under garden Solberg (Solbjør) i Gran. Solberg er nabogarden så dette må være i samme området. Men om det er samme plassen som senere hørte under Rå vet jeg ikke. Dette er så vidt jeg kan se det eneste skiftet som ble holdt på noen plass kalt Høybråten i Gran.

 

Skiftet finnes her: http://arkivverket.n...read/25288/980/

Innledningen til skiftet lyder som følger:

Skifte Forretning efter Anders Andersen SoelbergEie i Gran.

"Aar 1799 Onsdagen dend 13de martii, blev efter forehen af mig udstædde og af Kirkebakkerne i Grans Sogn bekiendtgiorte Skifte Proclama, Skifte Retten sadt og administeret paa Pladsen Høybraaten under Gaarden Soelberg i Grans Sogn, samt betient med de tvende dertil af Fogden udnæfnte Eedsorne Laugrettesmænd nemlig Peder Olsen Staxrud og Peder Hansen Grinager, for sammestæds at afhandle et Lovligt Arve Skifte efter den der forhen boende men for nogen Tid siden ved døden afgangne mand Anders Andersen, hvis efterladte midler og videre Formue saa meget som deraf bliver til overs naar Boets gield er fradraget, bliver efter arvegangs maade at Skifte og deele imellem den efterlevende Enke Ragndie Maria Engebretsdatter og disse ægtefolkes udi ægteskabet sammen avlede een eeneste datter nemlig Malene Andersdatter fylder sit 17de Aar 9de april nestkommende og hiemme værende. Til Formynder for denne umyndige Arving indsættes den afdødes beslægtede Peder Gulbrandsen Ræchen som tilstæde. ........"

 

Det er forresten interessant at den nøyaktige fødselsdatoen til datteren er oppgitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari Schumann Nicolaisen

Dette var imponerende! Jeg har gått inn på linken, og igjen fått påvist min utilstrekkelighet når det gjelder å lese disse dokumentene (navn og enkeltord kan jeg nok ta, men trenger nok mye mer erfaring for å få noe vettugt ut av det). Dette var interessant lesning. I 1801-tellinga finner jeg verken noe Solbergeie, Høybraaten eller Raaseiet for den del. Men nå bør kanskje fokuset bli å prøve å finne ut om denne plassen Høybraaten blir solgt til Raa?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.