Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Lars.O.Wangensteen

Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle

Recommended Posts

Lars.O.Wangensteen

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet.

Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel.

 

På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE

 

Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen.

 

Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ken V. Nordberg

Helt enig. Det er veldig viktig og påpeke at man slett ikke kan stole på alt som ligger på nettet. Og Jon Otnes' slektstavle har vel blitt ett av de best kjente skrekk-eksemplene. Jeg er selv en av de med mye slekt fra Gudbrandsdalen og "Bratt"-grener og som nybegynner var det så mye lettere og bruke "copy-paste" metoden istedet for og lete fram eksisterende litteratur rundt disse slektsgrenene. Det er kanskje lett og være etterpå-klok, men du verden så mye man lærer av og faktisk sette seg inn i litteraturen og granske kildene der det er mulig. For Otnes var det nok, som hos mange andre, ønsket om kongsslekt som tok over.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Jeg tror det var verre før. Da trodde mange at hvis noe sto i en bok, da måtte det være sant. Internett har nok lært oss å være litt mer skeptiske. Det er vel ingen som tror at alt en kan lese på webben er sant? :)

 

De fleste av oss som er bitt av bacillus genealogicus har vel begynt etter klipp-og-lim-metoden. Siden beror det mest på ambisjonsnivået om en ønsker å gå videre med original forskning. Men det er mange som driver med dette i årtier og knapt kikker i ei kirkebok, og heller velger å tro på det en kan finne i bygdebøker og i fancy anetavler på nettet. Jeg tror neppe at noen i den siste gruppa lar seg rettlede av Lars Owes advarsler.

Share this post


Link to post
Share on other sites
David Widerberg Howden

Jeg tror det var verre før. Da trodde mange at hvis noe sto i en bok, da måtte det være sant. Internett har nok lært oss å være litt mer skeptiske. Det er vel ingen som tror at alt en kan lese på webben er sant? :)

 

De fleste av oss som er bitt av bacillus genealogicus har vel begynt etter klipp-og-lim-metoden. Siden beror det mest på ambisjonsnivået om en ønsker å gå videre med original forskning. Men det er mange som driver med dette i årtier og knapt kikker i ei kirkebok, og heller velger å tro på det en kan finne i bygdebøker og i fancy anetavler på nettet. Jeg tror neppe at noen i den siste gruppa lar seg rettlede av Lars Owes advarsler.

 

Enig i den ;) Veldig lett å gå i den fella. Som ung slektsforsker var det lett å skrive av det andre hadde "forsket" frem. Det er jo unektelig litt fristende når nær slekt dukker opp i bøker som C.M.Munthes: "Vore fælles ahner" og Mogens Bugges: "Våre forfedre" her lister de opp nær familie og knytter de langt tilbake i tid. Nå er de kanskje ikke de verste eksemplene, for det er skrevet mye rart i slekstbøker og bygdebøker. Men heldigvis var jeg ikke borte i Bratt-tavla eller Fr. Grønvold Slægt-Krøniker. Men var desverre en tur innom Skandinavisk Historisk Magazin. Det kan vel også nevnes at en ikke skal stole blindt på alt av de eldre utgavene av Slektshistorisk Tidsskrift, Historisk tidsskrift og Dansk Adels Årbok. Men det begynner å bli endel år siden nå..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Aase R Sæther - Gloppen

Eg vil også henge meg på og repetere noko eg har nemnt mange gonger: Bøker er ikkje å stole på, i sær ikkje dei som er utgjevne i mellomkrigstida og under siste krig. I denne perioden var det eit hovudmål for mange å vise at dei eller oppdragsgjevar tilhøyrde den rette rasen, og resultatet var viktigare enn metodane. Eg seier ikkje at alle bøker frå denne tida er slik, men kombinert med "må-ha-vore-ismen" som var rådande t.d. hos bygdebokforfattarar i lange tider så kan det ikkje seiast mange nok gonger: Kjelder - kjelder - kjelder.

 

Og er ein person ikkje identifisert gjennom kjeldene så stoppar vi der. Dei to brørne som er fyrst kjende på min eigen gard var Arne-søner, så far deira heitte Arne, det er greit. Men å kalle han Arne Hansson fordi skattemanntalet 1563 har ein brukar som heiter Hans - DET gjer eg ikkje. Men eg har lese det på trykk..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristin S. Aasen

I fjor hadde jeg en debatt for å løse en nøtt. Takket være en bruker som har Oslo kunnskap brøt han inn og sa at en slektsbok jeg hadde fått kopi av, var beheftet med mangler. Og nevnte dåp i Oslo. Så etterpå har jeg klart å nøste videre. Og skrevet det inn riktig. Ei eldre dame ble glad når jeg fortalte om løsningen på nøtten. Hun hadde også lurt på det. Og fikk utskrift med rette data av meg.

 

Og fin visning/forklaring av Lars Ove W. Må lære slikt. :)

 

Og en eldre bygdebok (Bygland) var også beheftet med feil. Det ble også laget generasjonsliste til en ætt i Setesdal, men den var feil i flere generasjoner (de første) (tror det kanskje var Aga-Byre ætt). Det viste forfatteren av den nye bygdeboka (Bygland) meg eksempel på. Rammet vår felles slekt. Heistein-slekten. Jeg har prøvd å fortelle noen etterkommere i USA det, men ikke enkelt pga. språk og at de ikke har ny bygdebok tilgjengelig.

 

Også feil i andre bygdebøker. Det er meg opplyst at feil i eldre bøker skyldtes begrensede ressurser.

 

Derfor viktig med kildeangivelser. Et eksempel: En søster av min tippoldemor i Lærdal er opplyst å ha dratt til USA og døde i Iowa 1904. Men jeg finner ikke kilden til dødsfallet i Iowa. Birte Knutsdatter. Har spurt en som var ansvarlig for utgivelsen av Lærdal bygdebok for noen år siden, men han visste ikke. Har hatt debatt om henne for flere år siden her eller på slektsforumet. Skulle gjerne visst om hun giftet seg og fikk barn. Finner ikke heller konfirmasjon heller for å få pekepinn når hun dro.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Alfheim

Hiver meg også på her. Som fersk slektsforsker så har jeg også gjort den tabben å copy-paste i starten, egentlig en stund for å være ærlig. Og det gikk da som det måtte gå, lukt åt skogen for å si det rett ut....

 

Jeg var så "heldig" å ha en grann onkel som hadde jobbet mye med slekten vår og fikk kopi av alt han hadde og gikk i gang med friskt mot, og tenkte jo ikke så mye over ting etterhvert som jeg la det inn..Begynte vel å stusse da jeg fikk flere fedre som var døde lenge før barna ble født..Da begynte jeg å kikke etter i kirkebøker etc..Og bingo, det var mye som måtte rettes opp gitt. Kirkebøker,skifter og folketellinger er fine ting, men selv der kan en leite seg blind. Har ett ektepar i SF som ved dåp heter Christopher Ananias Madsen og Bertha Andre Andersdtr. Kjempefint.. De gifter seg 21/6 1866 i Eikefjord. Ved folke tellinger finner jeg Kristoffer men Bertha Andrea er ikke å finne, hun har da blitt til Andrine så det er lett å gå seg vill i alt en finner..

 

En annen ting jeg lærte meg var å SKRIVE ned hvor jeg fant kildene og hva de består i, litt ekstra men det kommer godt med når en passere 1000 navn, der mangen navn er like..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rigmor Waler

Det er desverre alt for mye som blir spredd omkring på nettet av feilopplysninger og som få er interressert i å rette opp.

Her kommer enda ett eksempel.

 

Jeg ga Ellen Gilhuus et tilsvar i debatten: Oppslag i Bernadotteättlingar" av Ted Rosvall: http://forum.arkivverket.no/topic/171068-oppslag-i-bernadotteaettlingar-av-ted-rosvall/page__p__1463938__hl__+gunnæs#entry1463938

I innlegg nr.1, skriver Ellen Gilhuus:" Er interesert i boken Bernadotteättlingar" av Ted Rosvall, men vil ikke kjøpe den hvis det ikke står noe av interesse.

I slekten går det rykter om at en av de inngiftede kvinnene skulle vært datter av Kong Karl XV. Hun heter Sofie Amalie og ble født 29. juli 1951 i Kristiania. Moren var Johanne Haagien Haagensdtr. født 1825 i Kristiania. Hun skal ha vært hoffdame i Stockholm.

Regner vel med at det ikke står noe om disse løse forbindelsene, men vil gjerne være sikker.

På forhånd tuusen takk for all hjelp".

 

Jeg svarer henne deretter i innlegg 6:

"Astrid Ryen har lagt inn en link i innlegg 2, http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=11436&sok=Bernadotte&nr=5&antinnlegg=35&startnr=&antall=&spraak=#anker hvor jeg i den debatten (fra innlegg 22) har fortalt hvem som var foreldrene og forfedre til Sophie Amalie Gunnes.

Foreldrene ble gift i Aker 15.oktober 1850 og 9 ½ måned etter at foreldrene ble gift kom Sophie Amalie til denne verden den 28.juli 1851.

Hennes far døde av et slagtilfelle da Sophie var 8 ½ måned gammel 11.april 1852 og de bodde da i Kirkebakken, Christiania.

Du skriver at det i slekten går det rykter om at en av de inngiftede kvinnene skulle vært datter av Kong Karl XV. Hun heter Sofie Amalie og ble født 29. juli 1951 i Kristiania

Jeg syns det er underlig at en så grov feil kan gjengis som den største selvfølgelighet, som det gjøres i linken: http://familytreemaker.genealogy.com/users/g/i/l/Ellen-Gilhuus-1/GENE2-0004.html#CHILD16

hvor det står: "Amalie Sofie var datter av Kong Karl 15. Bernadotte, konge av Norge og Sverige 1859-1872 og Johanne Gunnæs, enkemadam og modellsyerske i Christiania født 1824 i Østfold. De bodde i 1865 På Torvet i Christiania".

Dette ville jeg rettet opp snarest, før samtlige bærere av navnet Gilhus/Gilhuus gjengir denne feilaktige påstanden. Det blir helt feil å gjengi rykter som sannhet.

Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor ".

 

NB! Dette tilsvaret mitt fikk jeg ingen tilbakemelding på og slektstavla, viser fortsatt den dag idag (nesten 2 år senere) at Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes fortsatt står oppført som datter av Kong Karl XV.

Jeg skrev også en melding, hvor jeg gjorde oppmerksom på denne feilen, at Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes var datter av: Borger og Skreddermester i Christiania, Thomas Hansen Gunnes (1800-1852) og Johanne Haagine Haagensen f. 1825 og IKKE Karl XV, men det ser ut til at de selv har mere tro på Karl XV er faren og at jeg ikke når fram med navnet på den riktige faren, så da får de jo bare fortsette å spre disse påstandene, men fryktelig dumt er det ihvertfall. :angry:

Det morsomste må vel være å ha forfedre en kan stå inne for og ikke dikte de opp. .

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

 

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet.

Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel.

 

På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE

 

Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen.

 

Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Det morsomste må vel være å ha forfedre en kan stå inne for og ikke dikte de opp. .

Dette er det nok det springende punktet.

 

For mange er «anesamling» en kreativ lek som ikke nødvendigvis har så mye med virkeligheten å gjøre. Man kan si at det er en naiv tilnærming til genealogi, og jeg tror at de fleste av oss har begynt i den enden. Mange av oss vokser fra denne tilnærmingen, og finner etterhvert ut at det er mer tilfredsstillende å kunne legge fram noe «en kan stå inne for» som du sier.

 

Det er et gammelt ordtak som sier at «verden vil bedras» og mange synes helt klart at det er morsommere å pynte seg med lånte fjær enn å vise seg fram i sine egne. Jeg er blitt for gammel til å dømme folk som dumme eller uhederlige på et slikt grunnlag. Jeg tror vi bare må innse at «kreativ anesamling» og «seriøs slektsforskning» dreier seg om to helt forskjellige ting, med hver sin tilnærming til et felles grunnlagsmateriale.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars.O.Wangensteen

Da jeg var 16 år fikk vi hjemme på gården "storfint" besøk. Det var min fars fetter som var en kjent og respektert revisor boende på Nesøya utenfor Oslo. Han hadde med seg en slektsbok han hadde arbeidet med i mange år. Min mor og far var ikke så veldig interessert, men jeg begynte å lese.

Der sto det svart på hvitt at jeg stammet fra Giert Morgenstierne som hadde vært buntmaker hos Rosenkrantz i Bergen på 1500-tallet.

 

Fytte katta så spennende!! For en enkel småbrukersønn fra Øvre Romerike var jo dette nesten som et eventyr. Jeg pugget hele linjen bakover på rams, og gikk i noen år og tenkte på dette. Skrøt litt gjorde jeg også. Det var den gang ikke i mine tanker at dette var feil.

Så etter et par år begynte jeg selv å granske litt sammen med en venn i familien, og ganske raskt ut at vi overhode ikke var i slekt med Giert Morgenstierne. Riktignok hadde en etterkommer av en Wangensteen giftet seg med en kvinne som var etterkommer av Giert Morgenstierne, men det var en helt annen gren

 

Dette var en nedtur, og jeg ble forbannet. Der hadde altså et høyt respektert familiemedlem fått meg til å tro meget sterkt at jeg var en Morgenstierne. "Stjernen" denne revisoren hadde hatt i familien slukket i løpet av sekunder, og jeg bestemte meg tvert at jeg ville granske min egen slekt helt av meg selv, og det har jeg gjort.

Resultatet er at jeg ikke har så fryktelig mange hundre i mitt slektstre, nettopp fordi jeg har valgt å stoppe i de tilfellene jeg ikke finner personen i primærkildene. Mitt motto har alltid vært at kvalitet er bedre en kvantitet

 

Dette familiemedlemmet som kom til meg med denne falske slektstavlen var det jeg liker å kalle:

 

En som ikke bruker kun primærkildene, men så og si bare sekundærkilder = en kreativ anesamler = en som ikke kan kalles en seriøs slektsforsker

Share this post


Link to post
Share on other sites
Aase R Sæther - Gloppen

Nei, familie-myter skal ein ikkje tru på, dei forandrar seg etter kvart. For få dagar sidan fekk eg spørsmål om hjelp til å leite etter fru A som herr B hadde hatt barnet C med før han tok med seg C til ein annan kant av landet og gifta seg med D.

 

Det tok meg mindre enn 10 minutt å gå tilbake til midt på 1800-talet og konstatere at C var fødd i ekteskap av B og D, lenge etter flyttinga til ein annan stad i landet. Så igjen: kjelde-kjelde-kjelde..

 

Skrive opp kjelda har eg også lært no, men det sat langt inne....

Share this post


Link to post
Share on other sites
Odd Roen

Det er mange nettsider tilgjengelig på nettet. Mange av disse tilbyr feil slektsinformasjon. En av dem er wangensteen.net

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars.O.Wangensteen

Det er mange nettsider tilgjengelig på nettet. Mange av disse tilbyr feil slektsinformasjon. En av dem er wangensteen.net

 

Ja jeg tror nok jeg stenger det snart nå

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Det er mange nettsider tilgjengelig på nettet. Mange av disse tilbyr feil slektsinformasjon. En av dem er wangensteen.net

Du finner vel knapt noen publikasjon av slektshistorisk materiale som er feilfri. Min egen slektsdatabase på solumslekt.org inneholder sikkert også mange feil.

 

Det som teller er holdningen til stoffet: Et kritisk blikk, sjekking og dobbeltsjekking av kilder, og viljen til å gå tilbake og rette på det som en etterhvert finner av feil - ikke for eksempel tviholde på ei fiktiv rekke tilbake til Harald Hårfagre eller andre fordums storheter fordi det er morsomt eller interessant.

 

Lars Ove gjør en kjempejobb med å scanne og publisere slektshistoriske skrifter, disse må nødvendigvis inneholde noen feil. Det å beskylde ham for å «tilby feil slektsinformasjon» blir å ta mannen i stedet for ballen.

 

Norsk Slektshistorisk Forening har nylig publisert de første 20 bindene av NST i digitalt format. Alle vet at det finnes feil i disse artiklene. Hadde det vært bedre om vi lot dem ligge der og støve ned?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn A Løkken

Det er mange nettsider tilgjengelig på nettet. Mange av disse tilbyr feil slektsinformasjon. En av dem er wangensteen.net

 

Hvis Hr. Odd Roen hadde fulgt med i " timen " ville han også ha fått med seg at på wangensten.net , hjemmesiden til den seriøse Lars Ove Wangensteen så gjør Lars Ove oppmerksom på at all litteratur som han legger ut er sekundære kilder hvorpå han oppfordrer at disse MÅ sjekkes opp i mot primære kilder så langt det lar seg gjøre .

 

Så min henstilling til Hr . Odd Roen er å ikke begynne med slik idioti trakasering igjen , det er det mange som har prøvd på ovenfor LOW UTEN Å LYKKES .

 

Kryp heller ned i skyttergraven din igjen og ta slike meninger med deg dit Hr. Odd Roen .

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei dere. Jeg har vært den naive slektssamleren dere omtaler. Jeg var litt uheldig i starten da jeg på min morslekt havnet på Otnes i Valsøyfjorden. Men jeg må med en gang si at jeg aldri hadde hørt om Jon Bratt Otnes med aner fra samme sted. I denne lille bygda på nord møre er de fleste slekt med hverandre på en eller annen måte,så muligheten for sammenfallende aner var stor.

Jeg viste lite om min morslekt også lite om min farslekt da jeg statret. Det som trigget min nysgjerrighet var det at min mor mente vi var fra Aspaætta,og at min far var av Skotteslekt.Det var ikke så mye å starte med. Jeg har kommet lengre idag.Jeg har lest en masse,gått kurser,lært meg gotisk og tar nå videreutdanning i slektsgranskning.

Fremdeles er interessen for Brattslekten stor.

Jeg har nå startet med min fars aner på Fosen og havner raskt i Gudbrandsdalen og den såkalte Brattætta igjen. Da min farlekt og morslekt har sammenfallende aner er dette veldig interessant.

Jeg har fremdeles sympati for denne Jon Bratt Otnes.Synes det er ubehagelig at noen blir stemplet som svindlere.han har også etterkommere.Jeg skulle ønske at jeg klarer åknytte ham til min slekt.Vi har aner fra samme sted miljø og gårder.

 

Jeg har også stilt meg det spørsmål:hvorfor må folk svindle med slekta,hva er hensikten? Satt den fattige husmannen og kirkebyggeren Jons farfar og tok seg tid til å lage disse flotte håndskrevne stamtavlene.Han hadde bare 5 års skolegang vil jeg tro. Dette er noen tanker fra en fersk slektsgransker men ikke naiv lenger. Slekt er gøy. Start opp.Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Iver Mosvold

Av de "gamle" har både Finne-Grønn og Munthe utført svært mye respektabelt arbeid, men samtidig har de gjort grove feil som de "post mortem" har fått gjennomgå for.

Jeg vil for eksempel tro at det fortsatt finnes anetavler med den vår kjære Johanne til Asdahl, som kobler mange av oss opp mot diverse europeiske fyrstehus, og vi blir jo lei oss når koblingen ikke er så bankers som vi engang trodde.

 

Huff! - Disse anetavle-kritikerne som fryder seg av å ta fra oss vanlige folk de få blå bloddråpene vi trodde vi hadde. (NB:Dette var en fleip.)

 

Men det er en enorm forskjell på den falske Bratt-tavlen og feil i slekts-historisk litteratur som f.ex. hos Finne-Grønn (NB: Som nettopp Lars Ove deler med oss). Bratt-tavla til JB Otnes har som formål å påvise egne aners forbindelse med norsk ur-adel, hvor man helt bevisst jukser i kildebruken. Både metodisk og moralsk er jo dette ille.

 

Det skulle bare mangle at det finnes feil i litteraturen som befinner seg i Lars Ove sitt bibliotek (for nå begynner det å bli virkelig stort), men når Odd Roen trekker dette inn i denne sammenheng, virker det som om han ikke forstår forskjellen på falskneri og nødvendig feil-risiko.

 

STÅ PÅ LARS OVE !!

 

IM

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars.O.Wangensteen

Roens uttalelser har jeg aldri klart å ta seriøst, de består mest av personangrep og sure oppstøt, ikke slektsgransking. Og det skal bli morsomt denne gangen å se hvem som trykker på "liker-knappen" på hans innlegg :-)

 

Og er det noe som er helt sikkert er det at jeg ikke blir lei meg av slike innlegg.......hehe

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Lars Ove sine samlinger har vært viktig for meg og jeg håper hans side består. Han har bestandig gitt meg råd og sendt meg materiale som var interessant for meg. Det er opp til oss å kvalitetssikre det vi bruker men for å klare det må vi først finnefram til naterialet. Der gjør han en viktig jobb. Det er berre å stå på

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn A Løkken

Bare pass på nå dere at Hr. Odd Roen ikke drar dere ned på hans lavmål og diskusjonsnivå . Essensen i tråden er ikke personen Lars Ove , men :

 

Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle

 

Faktisk et viktig tema til diskusjon .

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Aksel Horvei

Det kan jo også være at noen er så godtroende at de tror at Bjørnstjerne Bjørnsons ættetavle som er oppslått på Aulestad er uten feil!

post-1444-0-44860300-1360267150_thumb.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sigbjørn Sandsmark

Og jeg har nettop kastet ut av min kones tavle Søren Schive og dermed hele Godsenslekta,samme veien gikk Peder Clausen Friis-noen hadde tatt snarveier. Ft er ikke å stole på,der sto"deres barn" men det var hennes,og hun var gift på en torsdag ,dagen før barnefaren døde.

Får skylde på no annet når ikke presten Schive som hadde svarteboka er i fruens slekt ;-)

PS. Fikk min første slektstavle 1954 av Alfred Maurstad.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rigmor Waler

Synd at den er helt håpløs å lese og derfor kan jeg heller ikke kommentere den. Bjørnstjerne Bjørnson har jeg mange aner på, så det hadde vært interessant å sett.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

Det kan jo også være at noen er så godtroende at de tror at Bjørnstjerne Bjørnsons ættetavle som er oppslått på Aulestad er uten feil!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Alfheim

Vil også takke Lars Ove, han har gitt meg mykje god info og hjelpt meg i mye. Og hele tiden påpekt at dette er sekundær kilder. Stå på videre Lars Ove...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Aksel Horvei

Synd at den er helt håpløs å lese og derfor kan jeg heller ikke kommentere den. Bjørnstjerne Bjørnson har jeg mange aner på, så det hadde vært interessant å sett.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

Poenget mitt var mest at et museum har oppslått en tavle der den fiktive personen Guri Gyrdsdatter O, og dermed kong Håkon V Magnusson, inngår. Det var vel i 1999 Tor Vigerust tok livet av henne?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.