Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle

[Aslak Smedal]

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet.

Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel.

 

På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE

 

Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen.

 

Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

 

Hei LOW

 

Kommer ikke inn på din lenke, Hva er galt? Skulle gjerne ha sett dette eksemplet.

[Lars.O.Wangensteen]

Hei LOW

 

Kommer ikke inn på din lenke, Hva er galt? Skulle gjerne ha sett dette eksemplet.

Prøv her Aslak http://genealogi.no/litteratur/otnestavle.pdf

[Leif Baardseth]

Det er faktisk mulig å stamme fra Gangerolf skal man tro engelske slektstavler, men det gjelder ikke de fleste av oss. Så er det Bratt'ene og kongeslekta. Faktisk er det mulig å tenke seg at det er en forbindelse. Imidlertid er kildene sparsomme og de vil kanskje aldri bli funnet? På dette omtalte framskapet på O i Vang, det er vel avbildet i Botnerboken, der er Brattfamiliens skjold et av de mange våpenskjold som er avbildet (8 stk?) Hvorfor det våpenet er avbildet der er ikke kjent, men det er sikkert ikke tatt med uten grunn. Kanskje kunne noen scanne dette bildet og legge det ut. Det sies at framskapet er fra tidlig 1600-tallet. Uansett. Her er det en jobb å gjøre som burde være en utfordring for våre fremste slektsfoskere. Kanskje er ikke familieløgnen (altså brattfamiliens og ikke Ottnes) alltid en løgn. Se her er det noen utfordinger. Påminnelsen om framskapet passer vel best her i denne debatten foreløpig.

Endret Mars 7, 2016 av Leif Baardseth

[Lars.O.Wangensteen]

Botner-tavlene

botner-tavlene-red.pdf

[Leif Baardseth]

Hvilket av disse skulle være brattfamiliens? 1615 er nære opp til det området hvor kildene mangler, men det bør jo kunne bety at det kan være en forbindelese over til kongerekken. Om den gamle tavlen som henger på Aulestad da er gal eller rett, kan man bare filosofere over.

Endret Mars 7, 2016 av Leif Baardseth

[Johan M Setsaas]

"Bratt" = øverst, nr. 2 fra venstre.

 

Tavlen beskriver forfedrene til Botner-slekten, og den personen av denne slekten som pretenderte adelskap.

Den sier oss mao intet om opphavet til slekten Bratt.

[Lars.O.Wangensteen]

Her kan dere lese litt mer om adelen og våpen. Skrevet av Tore Vigerust 1999 http://genealogi.no/litteratur/adelsnytt-tore-vigerust.pdf

[Leif Baardseth]

"Bratt" = øverst, nr. 2 fra venstre.

 

Tavlen beskriver forfedrene til Botner-slekten, og den personen av denne slekten som pretenderte adelskap.

Den sier oss mao intet om opphavet til slekten Bratt.

Og du er helt sikker på at det er brattætten og ikke O-ætten? For skapet sto vitterlig på O, i gamledager skrevet Oug? Og ingen andre steder. (Og hvordan Botner har enn forbindelse til Bratt er jo evt like tåkelagt, men det bør være en annen debatt. Men egentlig sensurerer du en tanke uten kilde.

Endret Mars 7, 2016 av Leif Baardseth

[Johan M Setsaas]

Vi snakker om to ulike forekomster av våpen og tegninger av våpen, men med sammenfald når det gjelder innhold.(slekter)

Den ene samlingen var i 1615 på en tavle i Løken kirke, de øvrige våpen fantes på O (Etter Schøning): "findes i ehn gammel Stuve paa Ode eller Stange sogn i Hedemarken afmalet".

 

Alle disse våpen er beskrevet, og avbildet, senest i : H. Nissen sr. og T. Bratberg:Schønings våpenbok (Trondheim 2013).

Av boken til Ottesen kan det og leses nærmere om slektskapet mellom folket på Botner og slekta på O.

(O.Ottesen: Slekten Botner i Høland (Høland 1982).

 

Disse tavlene representerer forfedrene til Botner / O- slekten, ikke Bratt.

Våpen nr to, øverst fra venstre, er Bratt.

 

[Johan M Setsaas]

#158: Nei, ingen sensur...

Trodde bare det var alm.kjent at dette var et "Bratt våpen",

(Til og med den famøse Bratt tavlen har dette våpen avbildet)

.

Og ja, forbindelsen fra Botner tilbake til Bratt er tåkelagt for å ikke si  "inne i tåkeheimen".

Du kan jo prøve å nøste ut dette Leif?

[Lars.O.Wangensteen]

Når vi først er i gang, og om det er noe å lære, så er dette fra Spangens privat arkiv på SAH http://genealogi.no/litteratur/o-aetten.pdf

[Vegar Næss]

Jeg har holdt på med slektsforsking noen år nå, men sliter med mange ting, f.eks. forståelse av skriften i kirkebøkene.   Men det er jeg neppe alene om.

Men tar et spørsmål her : Anetavlene mine er mye basert på verker av Hallvard Tveitens  bygdebøker fra Vegårdshei.  Er det noen som er kjent med alvorlige feil i hans bøker, eller kan jeg ta det for "god fisk" ?

[Lars.O.Wangensteen]

1 time siden, Vegar Næss skrev:

Jeg har holdt på med slektsforsking noen år nå, men sliter med mange ting, f.eks. forståelse av skriften i kirkebøkene.   Men det er jeg neppe alene om.

Men tar et spørsmål her : Anetavlene mine er mye basert på verker av Hallvard Tveitens  bygdebøker fra Vegårdshei.  Er det noen som er kjent med alvorlige feil i hans bøker, eller kan jeg ta det for "god fisk" ?

Jeg synes absolutt IKKE at du skal ta alt for god fisk!

 

Opplysninger du finner i bygdebøker er sekundærkilder og må ALLTID sjekkes opp mot primærkilder, uansett forfatter, utgiver eller sted.

Nå er du jo i et forum hvor du enkelt og gratis får hjelp til feks å lese vanskelig tekst i en kirkebok. Det er mange her inne som er gode til å lede vanskelig skrift. Lykke til :-)

[Jenny Dahl Bakken]

Takk for dette. Jeg har funnet feil på en nettside som blant annet nevner min familie, nemlig denne: http://www.nordeng.info/index.php/Nordeng  der er min oldefar oppført med feil foreldre.

 

Jeg sendte e-post til de som driver siden om dette, men de sier at han som har utarbeida den delen for dem, og gjort undersøkelsene om slekta det står om der, er død. Jeg ble provosert over at de ikke ville rette pga. dette, for nå står det feil på den sida til evig tid - så hvis noen av mine etterkommere skal begynne å finne fram til slekt, kan de få helt feil informasjon og bli lurt. 

[Olaf Larsen]

Hei Jenny.

Du berører et problem som også omfatter flere typer feiloppføringer.  Når vi ser vanskelighetene som vi som driver med dette møter, med X antall Ole Olsen født samtidig på samme storgård med et utall husmannsplasser, og vet at det finnes nettsider med slektstrær online, som automatisk kobler dem opp mot andre Ole Olseners slekt, så blir det utrolig mange rare koblinger. Og det er i en tid der mange av kildene er tilgjengelige for alle, og burde kunne rettes på en enkel måte! Da er det kanskje ikke rart at tidligere tiders slektsforskere tok feil, det er mange kjente slektsforskere som også må rettes i diverse bygdebøker og slektsbøker, fordi de ikke hadde samme enkle tilgang til kildene som vi nå er så heldige å kunne bruke. Men at familien ikke vil rette opp kjente problemer er jo ganske merkelig. Men, så lenge noen søker på den adressen, vil jo posten din ovenfor også komme opp. så da blir kanskje andre også litt sure over mangel på feilretting!

Du får bare lage din egen versjon, med alle kildene godt dokumentert, og så lage et lite notat om de feilkildene som finnes 'der ute'.  :-)

[Eiliv Ulltveit - Moe]

Svar til Vegar Næss. Det er nå så mye primærkilder på nett at disse må være de viktigste kildene. Hallvard Tveiten bør helst ikke benyttes. Det er kommet en ny bok av Knut Tørdal. Gardar og plassar på Vegårshei. Den dekker dessverre ikke hele kommunen, men er etter mitt skjønn en god sekundærkilde.

 

[Anita Aamo]

Dette er kanskje ikke en skrekkeksempel på en falsk slektstavle, men mer et skrekkeksempel på vidløftige teorier uten forankring i kilder:

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=109316&highlight=

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Halvard Tveitens bok om Vegårshei blei vel vingeklipt, karnøflet og fillerista for en del år siden som noe av det mest utrolige som noen gang har blitt laget. Det er jo brukt en del primærkilder der, men Tveiten har vel ofte kasta alt oppi ei gryte og rørt rundt.

 

Den fikk vel rykte for og være litt vel nasjonalistisk. Det finnes jo kun blonde menn med brede skuldre, god arv og slekt og daler på kistebunnen og barmfagre bredhoftede quinder som føder velskapte barn an mass. Gårdene flyter over av gyldent korn, skogene er eviggrønne og alle kyra på båsen går drektige 24/7. Den inneholder nok en del fri selvprodusert fantasi med en stor klype kunstnerisk frihet. Men der man finner primærkilder kan man jo sjekke disse. Men mange feil er det i den. Jeg har selv forfedre på Vegårshei.

 

 

Mvh. Torbjørn

 

[Eiliv Ulltveit - Moe]

Til Torbjørn. Du er jo rent lyrisk i beskrivelse av Tveiten bok. Jer er beklageligvis helt ening! Desto hyggeligere er det med Tørdal bok ( som også bør kunne omtales litterært ) 

[Erik Lie]

Falch (Falkener)-slekta er vek et stjerneeksempel på at mange nøyer seg med spennende anetavler fra nettet, men undertegnede gjorde i 2002 et forsøk på kritisk og grundig granskning (jf. NST XXXVIII

[Lars.O.Wangensteen]

38 minutter siden, Erik Lie skrev:

Falch (Falkener)-slekta er vek et stjerneeksempel på at mange nøyer seg med spennende anetavler fra nettet, men undertegnede gjorde i 2002 et forsøk på kritisk og grundig granskning (jf. NST XXXVIII

Bind 38 (2001-2002):

 "Familien Holcks våpensigneter." NST 38 (2002): 252.
 "Felles navneregister til 36 bind av NST." NST 38 (2001 [2002]): 139-140.
 "Rettelse angående forskjellige Holck-våpen." NST 38 (2001): 49.
 Bagge, Sverre, (1942–). "Ætt, stat og politikk fra vikingtiden til 1200-tallet." NST 38 (2001 [2002]): 65-80.
 Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "De gamle ættene fra Månstad i Nes i Jemtland". NST 38 (2002): 255-325.
 ———. "Erik Kils to ulike våpensegl". NST 38 (2002): 240-251.
 Dahl, Ottar, (1924–). "Genealogi og historieforskning i Norge etter annen verdenskrig". NST 38 (2001 [2002]): 121-128.
 Gudbrandson, Terje, (1946–), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, (1968–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Veiledning til forfatterne." NST 38 (2001): 50-52.
 Langekiehl, Atle Steinar, (1939–). "Slektsforskning og kildebruk." NST 38 (2002): 213-239.
 Lie, Erik, (1972–). "Falch'er i flere farvann. En undersøkelse av Falch-slektas hjemstavn, dens første generasjoner og deres næringsveier." NST 38 (2002): 143-197.
 Løberg, Lars, (1960–). "Norsk genealogi i det 21. århundre". NST 38 (2001 [2002]): 129-135.
 Mundal, Else, (1944–). "Genealogiane i norrøne kjelder - ideologi og funksjon." NST 38 (2001 [2002]): 57-64.
 Ottesen, Odd, (1957–) og Jan Fredrik Anker Solem. "Slekten Flor fra Firenze." NST 38 (2001): 3-48.
 Teige, Ola, (1975–). "Den mislykkede klienten; Garnisonsauditør Gottfried Coppy og slekten Coppy i Norge." NST 38 (2002): 198-212.
 Ugulen, Jo Rune [Kristiansen], (1968–). "Potensielle linjer i utgjevingsverksemda i det 21. århundre". NST 38 (2001 [2002]): 137-138.
 Weidling, Tor R., (1957–). "Ny fogd i Valdres 1796". NST 38 (2001 [2002]): 99-120.
 Weidling, Tor R., (1957–). "Ætt og klient. Slektskapets betydning for karriere i tidlig nytid." NST 38 (2001 [2002]): 81-98.