Gå til innhold
Arkivverket

DNA-testing i slektsforskningsøyemed


Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Hei, Jan Harald,

 

Jeg skal komme med et eksempel på hva jeg forsøkte å forklare generelt i #191. Min far og jeg hadde match med en amerikansk dame. Jeg mener det var 3th-4th cousins som ble anslått. Vi kunne potensielt ha vært beslektet på flere steder i landet, men landet på at det trolig måtte dreie seg om Hadeland, det var i hvert fall der vi fant felles slektninger. Men ikke på nivået 3th-4th cousins, derimot endte vi som distant cousins", fordi slektskapet lå lenger tilbake enn 6th cousins (7-menninger), som så vidt jeg husker er FTDNAs yttergrense, før det blir "distant". Vi var til gjengjeld beslektet på flere linjer der, og tre av linjene gikk også tilbake til det samme forfedreparet, som var født på slutten av 1500-tallet. Så de nærmeste felles linjene lå rundt 1650, tror jeg, og altså tidligere.

 

I likhet med Inger Karin Haarbye har jeg enkelte 2.-4th cousins som jeg ikke aner hvordan jeg er i slekt med, i tillegg til forferdelig mange 5th-distant cousins, mange med tilsynelatende bare utenlandske aner, som jeg heller ikke vet hvordan jeg er i slekt med.

 

Men det motsatte er også mulig: En dame fra Gudbrandsdalen var anslått å være en distant cousin av meg, men endte faktisk som 5th cousin. Vi hadde et felles anepar født rundt 1750.

 

Når vi kommer lenger tilbake enn firmenninger er det uansett veldig tilfeldig hvem man får treff med. En seksmenning av min mor, som også er en enda noe fjernere slektning av min far, tok nylig FF-testen. Hun matchet ikke meg, min far eller min onkel på morssiden, derimot min mors fetter (som hun altså også er seksmenning med) og en tremenning av meg på farssiden.

Jeg ser den svein . Det er hva jeg også har tenker ang Mecklenburg og noe fra Holsten  jeg har de som  3th-4th cousins,  Det er nok lengre til bake en hva jeg trodde en stund . takk for svar og forklaring ;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein,

 

Forstår at du er noe ergerlig på visse trekk ved samfunnsutviklingen, herunder særskilt dette med betalingsløsninger. Poenget jeg forsøkte å få frem ovenfor var at mye av dette henger sammen. Derfor synes jeg ikke at man skal kunne bli altfor opprørt over nye teknologiske tjenester ikke lar seg forene med gamle betalingsmåter. Trolig ville mange av tjenestene som tilbys ha vært langt dyrere eller ikke-eksisterende, om man ikke hadde gjort bruk av ditto nettbasert betaling.

 

Jeg har forøvrig forståelse for at enkelte eldre mennesker, av enten sedvane eller mangelende fortrolighet med moderne løsninger, kan finne det vanskelig å delta på lik linje med den øvrige befolkningen. Men slik kommer det trolig alltid til å være, nemlig slik at noen vil falle litt på siden av primære målgrupper. Det vil imidlertid alltid være muligheter for å avhjelpe slike situasjoner. Det finnes mange gode hjelpere.

 

Ellers har du helt rett, det er faktisk interessant å se hvem som trykker på liker. En del av det å være menneske er jo å definere seg selv i forhold til andre. Hvem liker det jeg gjør? Får jeg aksept for min deltakelse? Slik er det i familielivet, på arbeidsplassen, i sportslige sammenhenger og selvsagt også på sosiale media. Like-trykking er jo et produkt av verden systematisert i ren Zuckerberg-ånd. Får dette oss til å føle oss bedre likt og er det alltid like greit, eller ville verden vært bedre uten denne trykkknappen? Jeg har uansett litt troen på Like-verd blant Like-sinnede.

 

mvh Are

Ja dere i NSF liker hverandre veldig godt, det går frem mange plasser, har fått med meg det, når også din gode likesinnede venn W. og andre henger seg på, så da får du nok ros fra de riktige plassene (det må være svært bra). Var interessant å se at det stort sett var medlemmer av NSF som trykte liker. Alle disse er altså for å sperre mange av de eldste i samfunnet ute fra ting som skjer, og også en stor del av generasjonen etter?  Det burde vært mer overgangsordninger, frem til bankene og andre har fått på plass 100 prosent trygge betalingsmåter, har jo sett at det har vært trøbbel både med nettbanker, og andre ting flere ganger i år, og er mange som har blitt svindlet, både her, og der. Bruker jo selvfølgelig kort jeg også, men ikke på nettet. 

Svein,

 

Forstår at du er noe ergerlig på visse trekk ved samfunnsutviklingen, herunder særskilt dette med betalingsløsninger. Poenget jeg forsøkte å få frem ovenfor var at mye av dette henger sammen. Derfor synes jeg ikke at man skal kunne bli altfor opprørt over nye teknologiske tjenester ikke lar seg forene med gamle betalingsmåter. Trolig ville mange av tjenestene som tilbys ha vært langt dyrere eller ikke-eksisterende, om man ikke hadde gjort bruk av ditto nettbasert betaling.

 

Jeg har forøvrig forståelse for at enkelte eldre mennesker, av enten sedvane eller mangelende fortrolighet med moderne løsninger, kan finne det vanskelig å delta på lik linje med den øvrige befolkningen. Men slik kommer det trolig alltid til å være, nemlig slik at noen vil falle litt på siden av primære målgrupper. Det vil imidlertid alltid være muligheter for å avhjelpe slike situasjoner. Det finnes mange gode hjelpere.

 

Ellers har du helt rett, det er faktisk interessant å se hvem som trykker på liker. En del av det å være menneske er jo å definere seg selv i forhold til andre. Hvem liker det jeg gjør? Får jeg aksept for min deltakelse? Slik er det i familielivet, på arbeidsplassen, i sportslige sammenhenger og selvsagt også på sosiale media. Like-trykking er jo et produkt av verden systematisert i ren Zuckerberg-ånd. Får dette oss til å føle oss bedre likt og er det alltid like greit, eller ville verden vært bedre uten denne trykkknappen? Jeg har uansett litt troen på Like-verd blant Like-sinnede.

 

mvh Are

Ja dere i NSF liker hverandre veldig godt, det går frem mange plasser, har fått med meg det, når også din gode likesinnede venn W. og andre henger seg på, så da får du nok ros fra de riktige plassene (det må være svært bra). Var interessant å se at det stort sett var medlemmer av NSF som trykte liker. Alle disse er altså for å sperre mange av de eldste i samfunnet ute fra ting som skjer, og også en stor del av generasjonen etter?  Det burde vært mer overgangsordninger, frem til bankene og andre har fått på plass 100 prosent trygge betalingsmåter, har jo sett at det har vært trøbbel både med nettbanker, og andre ting flere ganger i år, og er mange som har blitt svindlet, både her, og der. Bruker jo selvfølgelig kort jeg også, men ikke på nettet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fortsette diskusjonen om betalingsmåter og NSF et annet sted? Så kan denne tråden få være om DNa-testing i slektsforskningsøyemed... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inger Karin: Ja. men jeg må få lov til å svare Svein. O. Tis.

 

Sitat:
"Ja dere i NSF liker hverandre veldig godt, det går frem mange plasser, har fått med meg det, når også din gode likesinnede venn W. og andre henger seg på, så da får du nok ros fra de riktige plassene (det må være svært bra). Var interessant å se at det stort sett var medlemmer av NSF som trykte liker. Alle disse er altså for å sperre mange av de eldste i samfunnet ute fra ting som skjer, og også en stor del av generasjonen etter?  Det burde vært mer overgangsordninger, frem til bankene og andre har fått på plass 100 prosent trygge betalingsmåter, har jo sett at det har vært trøbbel både med nettbanker, og andre ting flere ganger i år, og er mange som har blitt svindlet, både her, og der. Bruker jo selvfølgelig kort jeg også, men ikke på nettet"

 

Jeg vet jo at "W" i ditt innlegg er undertegnede, og da synes jeg det er greit å svare, før Are gjør det (han bor i USA og sover sikkert nå

 

Are Gustavsen er nok en av de dyktigste genealogene i Norge, og han er også redaktør i NST som er Norges eneste fagtidsskrift innen genealogi (vet du hva genealogi er?)

Undertegnede er styremedlem i NSF og webredaktør.

 

At du gjerne går i banken med kontanter eller sender en bankgiro med noen du stoler på er helt ok for alle her på brukerforumet, men å forsøke å sammenblande dine betalingsproblemer med NSF blir jo bare dumt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein, Inger Karin, m.fl.

 

Idet jeg ser at mine replikker synes å være bevisst systematisk misforstått, er det ingen grunn til å fortsette noen debatt i debatten. Av responsen skjønner jeg at dette knapt kan dreie seg om foreningstilknyting, men snarere om tilløp til meningsmonopol i spørsmål om mennesker i møte med fremtiden.

 

Jeg håper virkelig det kan finnes løsninger for de som ønsker å få til DNA-testing, uansett betalingsmåter,da dette vil være viktige bidrag til å øke vår kunnskap om befolkningens genetiske sammensetning,

 

Utfordringen ligger derimot i hvordan all denne nyvunne DNA-tekniske kunnskap og resultater skal kunne implementeres på en troverdig måte i genealogisk sammenheng. Her er det fortsatt et stykke å gå.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen ligger derimot i hvordan all denne nyvunne DNA-tekniske kunnskap og resultater skal kunne implementeres på en troverdig måte i genealogisk sammenheng. Her er det fortsatt et stykke å gå.

 

Mvh Are

 

Det foreligger allerede flere artikler som viser hvordan DNA-kunnskapen kan brukes slik, altså på en "troverdig måte i genealogisk sammenheng", og flere er planlagt. Hvis du kunne være litt mer spesifikk på hvor det "fortsatt er et stykke å gå", ville det være fint.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein Arnolf,

 

Meg bekjent er det ikke publisert noen artikler om hvordan DNA-kunnskap kan anvendes, hvor de metodiske styrker og svakheter er underkastet en historiefaglig vurdering. Innen genealogisk forskning tilbys dette av Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST).

 

Jeg ser derfor frem til at NST kan motta slike metodisk anlagte artikler, som da kan gjøre nettopp det banebrytende arbeidet med å vise hvordan DNA-forskningen skal kunne posisjoneres i forhold til klassisk genealogi. Som kjent må man i klassisk genealogi blant annet forholde seg til Pater-est-regelen, tuftet på gammel romerrett, og vitenskaplig sett er det ennå ikke noe som setter til side denne juridiske siden av genealogisk forskning.

 

Dette er med andre ord en grensegang, og mulig brytning, mellom genetikk og genealogi. Og det er altså her vi må vekk fra begrepsforvirring. Det anbefalte virkemiddel er således å skrive vitenskaplig anlagte artikler som kan være med på å danne en ny kunnskapsplattform. Dette kan imidlertid ikke skje isolert i en teknisk basert DNA-kodet verden. Kunnskapen må dekodes og bringes inn i humanistisk forskning på et allmennforståelig nivå.

 

Den jobben er ennå ikke gjort og håpet er at noen av de meste engasjerte DNA-forskerne føler seg kallet, og samtidig evner å avlevere slike manus til faglig vurdering. Jeg ser altså frem til at dette skjer.

 

Mvh Are 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet planlegges også en artikkel til NST om dette temaet (ikke skrevet av undertegnede). Kanskje vil den tilfredsstille hva du etterlyser; hvis ikke får debatten tas deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Har akkurat fått beskjed om at FTDNA har motteke kit i lab. Nokon som har erfaring med kor lang tid dei treng før det foreligg noko resultat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straks kiten blir batchet kommer det opp et ikon på siden din med bilde av en klokke. Trykker du på den, vil det komme opp et estimat over hvor lang tid de beregner - men som sagt, det kan variere en hel del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

For dere som har ventet på rabatt på Big Y igjen: Det vil nå være avslag på $100 ved bruk av kupongen BIGY100. Dette tilbudet varer ut 11. oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Så... eg har resultat frå Y-DNA, men slit litt med å tolke resultata. Eg har teke ein Y-DNA37 test og får opp haplogruppe I-M253.

 

Av treff får eg opp ein person med "genetic distance" på 2, fem personar med "genetic distance" på 3. Av desse er to av haplogruppe I-P109, dei andre er lik min.

 

Korleis går eg fram for å finen om dette kan vere interessant? Finst det ein guide nokon stad til korleis det er best å gå fram?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... eg har resultat frå Y-DNA, men slit litt med å tolke resultata. Eg har teke ein Y-DNA37 test og får opp haplogruppe I-M253.

 

Av treff får eg opp ein person med "genetic distance" på 2, fem personar med "genetic distance" på 3. Av desse er to av haplogruppe I-P109, dei andre er lik min.

 

Korleis går eg fram for å finen om dette kan vere interessant? Finst det ein guide nokon stad til korleis det er best å gå fram?

Hei Håvard, når omtrent alle dine nærmeste treff antakelig/har haplogruppe P109 og de på YDNA-37 har en genetisk avstand på 3, så ville jeg satset på å teste SNPen P109, fra før er du beregnet til å være M253+>DF29+>CTS6364+>L22+

 

Problemet er nok at for å kunne bli mer sikker på om du er P109+ så må du oppgradere til 67 markører, men jeg ville anbefalt å teste den SNPen først, det er uansett en billigere løsning enn 67-markører. Men 37 er det vi sier er minimum for å kunne tolke slektsskap, så hvis du ønsker å teste hvor nært dine nærmeste treff virkelig er, så burde du nok opp til 67-markører og ved fortsatt nært treff da så er Big-Y og 111-markører det neste (men svært få har tatt 111 og Big-Y ennå, så for å ha utbytte av det slektshistorisk må også andre av samme gren være testet). Selv har jeg bestilt Big-Y og er spent på hvilket utbytte jeg kan få ut av det. Samtidig er jeg da med på å utvikle treet og bidrar til å finne nye SNPer og grener.

 

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Håvard, når omtrent alle dine nærmeste treff antakelig/har haplogruppe P109 og de på YDNA-37 har en genetisk avstand på 3, så ville jeg satset på å teste SNPen P109, fra før er du beregnet til å være M253+>DF29+>CTS6364+>L22+

 

Problemet er nok at for å kunne bli mer sikker på om du er P109+ så må du oppgradere til 67 markører, men jeg ville anbefalt å teste den SNPen først, det er uansett en billigere løsning enn 67-markører. Men 37 er det vi sier er minimum for å kunne tolke slektsskap, så hvis du ønsker å teste hvor nært dine nærmeste treff virkelig er, så burde du nok opp til 67-markører og ved fortsatt nært treff da så er Big-Y og 111-markører det neste (men svært få har tatt 111 og Big-Y ennå, så for å ha utbytte av det slektshistorisk må også andre av samme gren være testet). Selv har jeg bestilt Big-Y og er spent på hvilket utbytte jeg kan få ut av det. Samtidig er jeg da med på å utvikle treet og bidrar til å finne nye SNPer og grener.

David og andre,

 

Har inntrykk av at mange har litt overdrevne forestillinger til hva som kan komme ut av DNA-testene, spesielt når det gjelder YDNA- og mt-testene. Jeg har tatt de fleste, også Big Y og Y-111 – det disse testene sier noe om er mutasjoner (SNPer) som oppsto i steinalderen eller litt seinere, og disse mutasjonene er det ikke mulig å sjekke mot andre kilder som slektsinteresserte benytter seg av.

 

Det interessante med Big-Y etc. er derfor at de bidrar til å gi informasjon om de lange linjene i folkevandringene, ikke om felles aner med andre levende personer eller slekter. Dersom tallet på testere hadde vært mangedoblet, kunne man kanskje hatt et ørlite håp om å støte på felles aner i historisk tid, men jeg tror de fleste egentlig bør avstå å tro på julenissen.

 

Litt annerledes er det med de ”autosomale” testene som ikke er begrenset til bare de to kjønnskromosomene, men som tar for seg hele genomet. Men også her er det mange begrensninger som testerne bør sette seg nøye inn i før tusenlappene spanderes på litt for optimistiske forhåpninger. - Men for all del, det er naturligvis en fordel at mange lar seg teste, men dersom det skal gjøres bør man likevel gjøre det ut fra edruelige forestillinger om hva man kan oppnå.

 

mvh

Odd H.

Endret av Odd Handegård
Lenke til kommentar
Del på andre sider

David og andre,

 

Har inntrykk av at mange har litt overdrevne forestillinger til hva som kan komme ut av DNA-testene, spesielt når det gjelder YDNA- og mt-testene. Jeg har tatt de fleste, også Big Y og Y-111 – det disse testene sier noe om er mutasjoner (SNPer) som oppsto i steinalderen eller litt seinere, og disse mutasjonene er det ikke mulig å sjekke mot andre kilder som slektsinteresserte benytter seg av.

 

Det interessante med Big-Y etc. er derfor at de bidrar til å gi informasjon om de lange linjene i folkevandringene, ikke om felles aner med andre levende personer eller slekter. Dersom tallet på testere hadde vært mangedoblet, kunne man kanskje hatt et ørlite håp om å støte på felles aner i historisk tid, men jeg tror de fleste egentlig bør avstå å tro på julenissen.

 

Litt annerledes er det med de ”autosomale” testene som ikke er begrenset til bare de to kjønnskromosomene, men som tar for seg hele genomet. Men også her er det mange begrensninger som testerne bør sette seg nøye inn i før tusenlappene spanderes på litt for optimistiske forhåpninger. - Men for all del, det er naturligvis en fordel at mange lar seg teste, men dersom det skal gjøres bør man likevel gjøre det ut fra edruelige forestillinger om hva man kan oppnå.

 

mvh

Odd H.

Du har helt rett Odd, altfor mange forventer seg for mye (gjelder ikke bare y og mt, men også familyfinder)..

Begrensingen i dag er først og fremst hvem og hvor mange som har testet seg.

Det ser man også tydelig på oppgradering av STRer, jeg har selv mange treff på lavere nivå, men ingen på 111. 

Den største grunnen er at få har testet så mange markører og en annen grunn er at treffet da må være svært nært.

 

(Y-DNA 111 tester STR og BigY tester SPer).

 

Mutasjonene i Big-Y kan være mye yngre enn steinalderen, tester både kjente og finner nye (private) SNPer og disse kan brukes til å finne felles stamfar for to testere innen ikke så fjern fortid. I min egen lille gren av I1: M253>DF29>CTS6364>L69>(A5338>A5339) er vi nå flere som har bestilt Big-Y og to (fra Skottland) som allerede har testet Big-Y har gjennom Y-full fått beregnet at deres felles forfar levde for 500 år siden (noe som vil si innenfor skriftlig tid). Ved å se på Y-full sitt tre http://yfull.com/tree/I1/vil du finne flere SNPer med YBP (Years Before Present) innenfor skriftlig tid, så det er mulig..

 

Som jeg nevnte er du avhengig av at også andre med nært treff faktisk tester det samme, for å få virkelig utbytte..

Hvis ikke så får man kun treff med de du har "steinalderforfedre" med.. DNA tryller ikke frem forfedre, men krever solid slektsforskning i bunn.

 

For oss her i Norge er nok Bure-prosjektet det mest sammenlignbare: http://buredna.sjolunds.se/

 

Så som du nevner, så er det viktig å ikke ha for store forhåpninger, begynn med det grunnleggende..

Selv har jeg hatt utbytte av å oppgradere Y-DNA opp til 67-markører (men 111 ga meg ikke mye.),

en bedre investering var da å teste en og en SNP slik jeg gjorde, eller så finnes det nå flere pakker med

SNPer som kan testes. Men jeg var nå kommet dit at det ble spennende å finne ut hvordan min eldste forfar, som levde på slutten av 1500-tallet kunne ha fjern slekt i Skottland, er spent på om det faktisk er mulig..

 

Automsomal-testing er jo det som jeg som slektsforsker synes er det mest spennende, finne treff med nær slekt og finne ut hvordan treff deler samme sekvens av DNAet.. Det er spennende, men her er det lett å overtolke.. Det felles segmentet kan jo arves gjennom hvem som helst av testeren og dine forfedre og jo lenger ut treffet er, jo mer komplisert er det..

 

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Håvard, når omtrent alle dine nærmeste treff antakelig/har haplogruppe P109 og de på YDNA-37 har en genetisk avstand på 3, så ville jeg satset på å teste SNPen P109, fra før er du beregnet til å være M253+>DF29+>CTS6364+>L22+

 

Problemet er nok at for å kunne bli mer sikker på om du er P109+ så må du oppgradere til 67 markører, men jeg ville anbefalt å teste den SNPen først, det er uansett en billigere løsning enn 67-markører. Men 37 er det vi sier er minimum for å kunne tolke slektsskap, så hvis du ønsker å teste hvor nært dine nærmeste treff virkelig er, så burde du nok opp til 67-markører og ved fortsatt nært treff da så er Big-Y og 111-markører det neste (men svært få har tatt 111 og Big-Y ennå, så for å ha utbytte av det slektshistorisk må også andre av samme gren være testet). Selv har jeg bestilt Big-Y og er spent på hvilket utbytte jeg kan få ut av det. Samtidig er jeg da med på å utvikle treet og bidrar til å finne nye SNPer og grener.

 

Takker for tips, her og på e-post. Eg har bestilt ein test på P109 no i fyrste omgang, så får vi sjå. Eg ser nok at ei oppgradering til 67 kan vere lurt etter kvart...

 

Elles til poenga Odd tek opp: Det er nok greit å ha ei noko realistisk forventning til kva ein kan oppnå. Personleg bestilte eg Y-DNA og autosomal test mest for å prøve, og for å sjå litt kva som kan kome ut av det. Om eg følgjer mannslinja attover kjem eg til ein "ukjent", ein person som har vore antyda å vere innflyttar tidleg på 1600-talet. Med litt flaks kan eg få treff på nokon som kan gi peikarar på kor han kom frå. 

 

Når det gjeld dei autosomale resultata har eg starta med å sjå på dei matchane som har lasta opp GEDCOM/laga anetre. Her har eg stort sett klart å finne samanhengen på dei fyrste eg har sett på. Det eg ser er at felles aner stort sett ligg litt lenger bak i tid enn angitt. Er det antyda 2nd-4th cousin er det som regel 5th-7th. Dette kjem vel av at eg i dei fleste tilfella finn fleire linjer til fleire felles aner, som ofte er tilfelle når ein ser på slektssamanhengar på bygdene før. Dette gjer vel at gen-samanfallet er større enn om det er berre ei felles linje. Er det dette som måles i centiMorgan? 

 

Det største mysteriet så langt er treff med fleire personar frå Eidsvoll som har god oversikt over sine aner i Eidsvoll/Romerike-traktene og i andre områder eg ikkje har noko forbindelse til. Men det er nokre hol i anelistene her og der som nok kan vere kor samanhengen ligg gøymt... Nokre av desse ser ut til å ha aner som har vore på Eidsvolls Verk, så det kan vere noko der...

Endret av Håvard Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Håvard, du har match med et "kit" som jeg administrerer (det er ikke jeg, så jeg skriver ikke navn her), og vedkommende har ei linje til nettopp Eidsvoll, men jeg kan ikke se hvor dere har felles aner. Dere er bare anslått til å være 5th - Remote Cousins (6-menning eller mer), så det kan bli vanskelig å finne hvor felles slekt ligger.

 

Når det gjelder BigY, så synes jeg dette er veldig spennende saker. Y-111 hadde jeg ingen nytte av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg såg namnet ditt i match-lista, Arnstein. Interessant at dette òg er i Eidsvoll-området. Av dei eg har sjekka anetre på er det vel oppe i tre-fire ulike kit med treff. I den eine finn eg att etternamn (Mago) knytta til verket som òg er funne på bergverk i Trøndelag der eg har aner. Så vidt meg kjent er ikkje slekts-samanhengen mellom Eidsvoll-Magoane og Meldals-Magoane kjent.

 

I og med at anslaget er 5th cousing - remote kan nok fort samanhengen vere ganske langt bak i tid. Eit par andre eg har sjekka i det området har eg endt opp med at næraste samanheng ligg på 9th-10th-11th cousin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg såg namnet ditt i match-lista, Arnstein. 

 

Nei, jeg har ikke match med deg, heller ikke de to søstrene mine. Du kan trykke på "Name" og skrive inn Ronning eller Rønning og søke. Kommer det opp en med navnet Rønning, så er det ikke min familie. Vedkommende som jeg "administrerer" for (som har match med deg) er ikke i slekt med meg. Jeg hadde egentlig regnet med at vi to skulle få treff (via slekten Franke), men det har vi nok ikke (eller det kan være under den grensen som FTDNA rapporterer som match/treff).

 

Ellers kan jeg jo f.eks.tipse om at du kan gå til "Ancestral Surnames" og legge inn slektsnavn eller stedsnavn (og søke), så får du opp matcher som har ført opp dette blant anene sine.

 

Skal du sjekke om det er kommet nye matcher, trykker du på "Match Date", så kommer de siste matchene først.

Endret av Arnstein Rønning
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, min feil. Eg las feil i trefflista. Hadde vel kunne forventa å få treff gjennom Franke-koblinga, ja. Her er eg usikker på kor langt bak ei slik kobling kan ligg for at det skal komme opp som treff. Eg sjekka ein anna treff i går og einaste felles ane eg kan finne der er Axel Gyntersberg frå midten av 1500-talet. Det er vel litt tilfeldig kva som blir overført til seinare generasjonar og ikkje her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tips, her og på e-post. Eg har bestilt ein test på P109 no i fyrste omgang, så får vi sjå. Eg ser nok at ei oppgradering til 67 kan vere lurt etter kvart...

 

Elles til poenga Odd tek opp: Det er nok greit å ha ei noko realistisk forventning til kva ein kan oppnå. Personleg bestilte eg Y-DNA og autosomal test mest for å prøve, og for å sjå litt kva som kan kome ut av det. Om eg følgjer mannslinja attover kjem eg til ein "ukjent", ein person som har vore antyda å vere innflyttar tidleg på 1600-talet. Med litt flaks kan eg få treff på nokon som kan gi peikarar på kor han kom frå. 

 

Når det gjeld dei autosomale resultata har eg starta med å sjå på dei matchane som har lasta opp GEDCOM/laga anetre. Her har eg stort sett klart å finne samanhengen på dei fyrste eg har sett på. Det eg ser er at felles aner stort sett ligg litt lenger bak i tid enn angitt. Er det antyda 2nd-4th cousin er det som regel 5th-7th. Dette kjem vel av at eg i dei fleste tilfella finn fleire linjer til fleire felles aner, som ofte er tilfelle når ein ser på slektssamanhengar på bygdene før. Dette gjer vel at gen-samanfallet er større enn om det er berre ei felles linje. Er det dette som måles i centiMorgan? 

 

Det største mysteriet så langt er treff med fleire personar frå Eidsvoll som har god oversikt over sine aner i Eidsvoll/Romerike-traktene og i andre områder eg ikkje har noko forbindelse til. Men det er nokre hol i anelistene her og der som nok kan vere kor samanhengen ligg gøymt... Nokre av desse ser ut til å ha aner som har vore på Eidsvolls Verk, så det kan vere noko der...

Så bra Håvard, kan selvfølgelig ikke garantere at du er P109, men synes det meste peker i den retningen..

Kanskje du også får snevret inn dine nærmeste treff etter hvert, det er spesielt mange mannslinjer med P109 i Hedmark, dette påvirkes nok spesielt av at det er svært mange som har testet seg i dette området (sammenlignet med resten av landet). Når det er antydet at din eldste på farslinjen var innflytter er det kanskje grunn til å forske videre på hvor han kom fra og da kan treff på samme mannslinje være en indikator. Når det gjelder slektsskapsberegning har du nok rett, selv har jeg funnet mye forbindelser med slekt fra Vestlandet og der det er mye inngifter og anesammenfall, så øker sjansen for treff og dermed vil også beregningen av hvor nært treffet påvirkes.

 

Du finner mer om auotosomal DNA og sannsynlighet for treff på www.norwaydna/family-finder anesammenfall og flere felles forfedre påvirker selvfølgelig sannsynligheten og dermed også hvor mye felles DNA man deler.. (dermed vil også treffet beregnes nærmere enn det virkelig er..)

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.