Gå til innhold
Arkivverket

Anders Elias Fosse


Jan H Fosse
 Del

Recommended Posts

Jeg beklager for min komentar i går, det var uhøflig av meg, men jeg håper dere forstår dette er et ømtåelig tema for oss.

Mvh Kenneth-Wilhelm

 

Det står det respekt av! - ha en god dag videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenneth-Wilhelm bør følgje reglane om fullt namn på forumet, men har heilt rett når det gjeld årstala. Dersom nokon er "nær 78 år" i april er dei sannsynlegvis over 78 år seinare i året. Fødselsåret vert 1983-78 = 1905. Eg meiner difor at ingen har nokon grunn til å vere "sur" på grunn av kommentaren. Dette er likevel ikkje så viktig, og som fleire andre har vore inne på må opplysningar frå dødsannonsar takast med ei klype salt.

 

Elles viser utviklinga i denne tråden tydeleg kvifor det er viktig at gamle opplysningar ikkje vert endra i ettertid utan at den nye informasjonen er godt dokumentert. Eg tykkjer at ein skal rette ei stor takk til Yngve, som har leita fram dokument frå arkivet. Dersom ein fyrst skal endre noko bør det skje ved at gamle opplysningar vert sett ein strek over, slik at ein kan lese både den gamle innføringa og rettinga, slik Yngve nemnde i #3. Elles ville ein som kjeldegranskarar miste mogelegheita til å ettergå opplysningane. Lars Ø. har eit godt forslag til korleis ein kan bekrefte/avkrefte påstanden til trådstartar.

 

Det ser ut til at "feilen" (om det i det heile teke er noko feil) i dette tilfellet går att mange stader. Det vil sjølvsagt vere ei mogelegheit for at han har visst at opplysningane er feil, men at han ikkje har teke bryet med å endre dei. Kanskje kan nokon forklare ein eventuell framgangsmåte dersom ein ynskjer å endre fødselsdata i ulike kjelder etter at ein eventuelt har greidd å dokumentere at innføringa i kyrkjeboka er feil. Eg ser at Yngve nemner rettsvesenet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elias Andersson Fosse (fødd Meland 28.12.1869) og Karen Marie Christophersdotter f. Sviggum (fødd Hafslo 13.7.1874)

 

Elias Andersson Fosse og Karen Marie Chrtistophersdotter står oppført som foreldre på Anders Elias Fosse i Meland kirkebøker. Som min familie mener er feil . Den eldste igjenlevende i familien min er 80 år gammel og sier at dette er helt feil da Anders Elias Fosse ble tiltatt denne familien en gang rundt 1904 -1905 , dette vet vi i Familien da Anders Elis Fosse har sakt det selv når han levde. Vi har i dag kilder på at far til Anders skal hete Wilhelm og er fra tyskland og at mor skal hete sofie og var tjeneste-jente og var født i usa . Når familien ikke godtar dette og mener at det er feile foreldre i kirkebøker på Anders Elis Fosse hva kan vi gjøre med det ?

Vi har også fått noen Papirer fra Tyskland ang denne familie saken , Så mitt spørmål er hvordan kan vi få registret de rette foreldre på min Bestefar Anders Elias Fosse . Venlig Hilsen Jan Harald Fosse

 

Jeg har en slektning som, svært overbevisende og hardnakket, hevder å være adoptert. Det er han ikke. Han har derimot en alvorlig diagnose.

 

Det finnes flere opp gjennom historien som har klart å overbevise sine omgivelser - om de var syke eller ei, les f.eks. om slektsforfalsknerne Alexander Hugo Köhler og John Otnes.

 

Nå påstår jeg ikke at dette gjelder din anefar, men det er viktig å ta høyde for at ikke alle familiehistorier er sanne, uansett om de er nye eller gamle.

Hvis du derfor skal komme noe vei med din sak, må du finne håndfaste bevis - det holder ikke som bevis at "noen har sagt". DNA-test, som Lars foreslår, er absolutt å anbefale.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen nålevende som var tilstede når han ble født og som kan bekrefte datoen og året?

 

ja det er noen som kan bekrfte denne saken ang at ander elias ikke er fra fosse slekten . har også en liten film om dette fra fosse . jeg startet ikke denne sak på Arkiverket uten om noen gode bevis , men kan ikke legge alt ut her håper dere forstår det , saken blir nå sett på av jurister , ellers takk til alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har jo noe bevis på dette da . de jeg pratet med i dag sier at dette er en helt vanlig sak da innføringen i kirkebøker startet i 1910 og en del feil kunne oppstå . men synd at jeg ikke er en fosse av blod da hadde vi arvet mye der ute på fosse, vi har heller ikke noe arverett da min bestefar ikke var fra denne familien fosse , gården ble solgt til noen i gulen som bruker den som feriested i dag , ja hva kan de gjøre det blir det neste steg , Familien skal prøve og få rett familie ledd det føler jeg er viktig , saken blir nok en juridisk sak som arkive må fikse opp i ettervert som bevisene legges frem .

 

Takk for svar. Det blir spennende å se hvor dere ender til slutt, tror DNA-test vil bli avgjørende, lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har jo noe bevis på dette da . de jeg pratet med i dag sier at dette er en helt vanlig sak da innføringen i kirkebøker startet i 1910 og en del feil kunne oppstå .

 

Mener du med dette å hevde at kirkebokføringa startet i 1910, og at innføringer av eldre handlinger er ført opptil flere år i etterkant? Det må være en misforståelse, for kirkebøkene ble vitterlig ført fortløpende. Du må derfor regne med at Anders Elias' dåp ble innført i kirkeboka dåpsdagen 17. juni 1906, eller i alle fall i løpet av få dager. Opplysningene kan selvsagt likevel være feil, men ikke fordi det gikk årevis fra handling til innførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Eidsvoll kallte vi noen som melket en ku jurist, og jeg mistenker at de juristene du henviser til også bare melker. Advokater blir de uansett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...) men synd at jeg ikke er en fosse av blod da hadde vi arvet mye der ute på fosse, vi har heller ikke noe arverett da min bestefar ikke var fra denne familien fosse , gården ble solgt til noen i gulen som bruker den som feriested i dag (...)

 

Så vidt jeg kan se fra pantboka i full fart - http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12915&uid=ny&idx_side=-161 - eide ikke Elias Andersen noen part i gården, kun et våningshus som han solgt til sin brordatter i 1926.

 

Det var hans bror Anders Andersen som kjøpte denne parten av Fosse i 1876.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi juristene sier at de har hatt lignene saker tidligere og at innføringen i arkivet startet i 1910 og noe med kvinnenes rett startet 1913 ang stemme ikke spør meg hva de mente med det . men som jeg forstår så ble arkive startet i 1910 ?

 

Her må juristene ha snakket om noe helt annet. Når det gjelder kirkebøkene, er det ikke arkivene som har laget dem. Det er de lokale prestene som har ført kirkebøkene i århundrer, og så har de blitt overført til statsarkivene for trygg oppbevaring når de har blitt så gamle at de ikke lenger er i bruk lokalt.

 

takk Frank . dette var viktige oplysninger . ang arverettigheter der ute på fosse tusen takk ...

 

Franks opplysninger sier ingenting direkte om arv. At Elias Andersen ikke har eid noen part i Fosse, betyr ikke at han ikke har arvet de personene som kirkeboka oppgir som hans foreldre. De kan for eksempel ha solgt gården sin til et annet barn og dermed kun etterlatt seg penger, som Elias i neste omgang kan ha fått sin del av som arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 1902 skal jordmødrene ha ført fødselsprotokoller. De skal fortelle om alle fødsler der jordmoren var til stede. Disse protokollene skulle jordmødrene levere inn til helserådets ordfører når de var utskrevet, eller når jordmoren avsluttet sin virksomhet. Jordmoren skulle også sende melding til helserådets ordfører (distriktslegen) etter hver fødsel.

 

Det skal altså - i hvert fall i teorien - finnes en protokoll fra Meland/Alversund som gir opplysninger om fødslene der i 1906. Den skal være å finne i kommunens arkiv.

 

Til lesernes alminnelige opplysning legges lenke til Bergensavisens oppslag om den angivelige etterslekten til keiser Wilhelm: http://www.ba.no/nyh...icle6201889.ece

 

De spesielt interesserte kan også studere videre på denne facebook-profilen:

https://www.facebook.com/pages/Kaiser-Wilhelm-II-family-in-Norway-The-Norwegian-house-of-Hohenzollern/215745408526411

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er igjen inne i spenningsfeltet mellom tro og viten ser jeg. Nå har heldigvis verden beveget seg videre siden middelalderen, men det er kanskje ikke alle som har fulgt med på utviklingen siden den gang?

 

Det er i debatten gjort oppmerksom på hva som skal til for å endre en kirkeboksinnførsel (Yngve Nedrebø #3) og det er videre foreslått innhenting av DNA-prøver (Lars Øyane #27) og trådstarter [J]an [H]arald [F]osse gir opplysning om at "saken" nå blir sett på av jurister (#38).

 

Nedrebø foregir at det må en rettslig kjennelse til for å få foretatt en offisiell retting av en kirkebok, I den sammenheng hadde det vært interessant å få opplyst om man kjenner til konkrete saker hvor slik rettslig kjennelse foreligger, samt hvilke(n) lovbestemmelse(r ) som kan komme til anvendelse i slike tilfeller.

 

I tillegg: Hvor bundet av en mulig rettskjennelse, som gir føringer eller eventuelt pålegg om retting, vil i så fall arkivverket (ved det enkelte Statsarkiv i dette tilfelle, da det er snakk om kirkebøker) være i forhold til embetshandlinger utført kanskje alt fra 25 til 100 år (eller lenger) tilbake i tid, altså på et tidspunkt hvor embetspersonen som presumptivt har begått en feilregistrering var en helt annen enn den arkivmyndighet som nå forsøkes påvirket til å endre kildeopplysninger?

 

Til dette med DNA-prøver. Det synes å være en utbredt oppfattelse av at DNA-testing skal gi en slags fasit på alle tenkelige slektsfaglige spørsmål. Dette tror jeg er en feilaktig oppfattelse. Genealogi er nå engang fortsatt mer tuftet på juridiske vurderinger enn på realfaglige observasjoner og prøvetakinger. Det er samtidens vitner og vitnemål som gjelder, inntil det eksisterer et fullgodt alternativ. Anvendelse av DNA-resulat er ennå et altfor ungt fagfelt innen genealogi til at man har oppnådd konsensus for akseptable grenseverdier ved påvising av ulike typer slektskap. De som står i bresjen for innføringen av DNA-basert genealogi har ennå mye arbeide foran seg.

 

Til trådstarters referanse til jurister. Om juristene skal ta for seg en sak hvor vilt fremmede mennesker hevder seg fortrengt fra et mer nobelt opphav, så er det viktig å ha for seg at de juridiske forhold i seg selv er svært blokkerende på mulighetene for å vinne fram med noe som helst. Jeg vil anbefale trådstarter å straks sette seg inn i betydningen av den såkalte "Pater-est-regelen" vi har arvet fra romerretten: Altså rettsregelen som større deler av Europa har gjort seg bruk av de siste 1500 år, hvor ethvert barn født i ekteskap regnes som barn av den mann kvinnen er gift med. Om barnet aldri så mye skulle ha en annen far, så vil dette være revnende likegylig rent juridisk.

 

- Are -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nåværende statsarkivaren i Bergen har en gang i løpet av drygt 18 år rettet i en kirkebok. Det var etter brev fra biskopen i Bjørgvin med erklæring om at en fødselsdato i en kirkebok påviselig var feil, og skulle rettes. Da fulgte jeg prosedyren gitt i innlegg 3, og meldte tilbake at rettelse hadde funnet sted. Nå er det slett ikke uvanlig med tilføyelser og merknader, f.eks. om endring av navn etter tillatelse fra Justisdepartementet, eller det er anmerket at den døpte har meldt seg ut av statskirken. Dette er tilføyelser gjort FØR materialet kommer til Arkivverket.

 

Siden kirkebøkene fortsatt skal kunne brukes til å produsere attester, skal opplysningene i originalkirkeboken være så korrekte som det er mulig å få dem, og da kan man ikke ha innført kjente feil.

 

Det spørsmålet jeg fikk i denne tråden var hvordan man skulle gå fram for å få rettet mulige feil i kirkebøkene. Og det skal selvsagt være mulig å få rettet dokumenterte feil. Forvaltningen har en soleklar plikt til å rette det den vet er feil. Det finnes det regler for både i tinglysingsloven og andre tilsvarende lover. Det dokumentet et offentlig organ stempler og lar signere, SKAL ha absolutt troverdighet. (Dessverre kan det se ut som om dette ikke lenger er like absolutt i mange organer.)

 

Pater-est-regelen er nok under press, jfr forslag i Stortinget om innføring av erklæring fra oppgitt barnefar om aksept for farskap, ikke bare for barn født utenfor, men også i ekteskap. Kristelig Folkeparti satte liten pris på dette forslaget, og det gikk ikke gjennom, men vil ventelig dukke opp igjen.

 

I denne tråden har ikke pater-est-regelen noen betydning, siden det skal dreie seg om falsk innføring i kirkebok av foreldre som slett ikke er foreldre til barnet, men som angivelig var pleieforeldre til et barn født utenfor ekteskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nettstedet det er vist til i nummer 52 og 53 bygger på folketellingen 1900, da familien bodde i Bergen:

 

http://digitalarkive...merk=34473#ovre

 

Både sønnen Karl, som var reist til Amerika, og datteren Anna (Josepfine), gift med Karl Jacobsen, er nevnt som arvinger da faren døde 11. februar 1926 i Bergen, og der står også sønnen Anders som arving:

 

 

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 14 , 1924-1927, oppb: Statsarkivet i Bergen.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/27864/188/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...90611340596.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemner at denne familien også er debattert i denne tråden. Eg legg også ut lenke til ein annan diskusjon rundt mogelege feil i kyrkjebøker.

 

Soga om keisaren som fekk barn i Norge er ei god historie, uansett om ho er sann eller ikkje. Eg håpar nokon undersøkjer kva som står i ein eventuell jordmorprotokoll. Om det kjem fram ytterlegare opplysningar som underbyggjer eller motseier trådstartar sin påstand hadde det vore interessant om dette vert lagt ut her i denne tråden. Lukke til i den vidare leitinga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Yngve Nedrebø locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.