Gå til innhold
Arkivverket
John D

fogden Anders Lauritsson gift med Maren Tordsdatter Benkestokk? og/eller Maren Trudesdatter Nitter?

Recommended Posts

John D

Kan det tenkes at Anders Lauritsson, som virket som fogd i indre Sogn, var gift to ganger, først med en Maren Tordsdatter og deretter med en Maren Trudesdatter. Kronologisk vil jo dette stemme mye bedre. En farskapssak nevnes i kildene der Tord Benkestokk er innvolvert, det er vel en mulighet for at dette barnet var Maren Tordsdatter? Og at moren var en Kristine Hansdatter. En av sønnene til Maren Tordsdatter ble dessuten kalt Hans. Og hvis denne Maren Trudesdatter var av Nitterslekten(navnet Trude går igjen i denne slekten) så kan vel ikke hun ha vært mor til Mette Andersdatter som ble gift med Henrik Nitter. Hva sier kildene om fødselsår på Maren Tordsdatter og Maren Trudesdatter?

 

For å gå mer i detalj angående denne hypotesen:

 

Det er lite sannsynlig at én kvinne kan ha vært mor til alle barna som strekker seg fra førstefødte år 1595 og til den siste fødte ca 1618. Hvis Maren ble født i 1572 så må hun i så tilfelle ha vært ca 46 år ved fødsel av siste fødte barn, og ca 23 år gammel ved førstefødte i 1595. Hvis denne kvinnen dør ca 1654 så blir hun altså omtrent 82 år gammel, en uvanlig høy alder på den tiden tatt i betraktning å ha født hele 10 barn.

 

Hvem var så denne Maren Tordsdatter. Kildene nevner at Tord Benkestokk skal ha vært innvolvert i en farskapssak* der moren var Kirstine Hansdatter. Barnet kan da være Maren.

 

Hvis Maren var datter av Kristine Hansdatter som anklager Tord Benkestokk i en farskapssak* så må Maren ha vært født i 1572, og hvis førstefødte sønn Christen var født i 1595, så vil Maren da som sagt være 23 år gammel.

 

Andre indikasjoner på at Maren kan ha vært datter av Kristine Hansdatter og Tord Benkestokk er at en av sønnene til Maren Tordsdatter og Anders Lauritsson het Hans, trolig da oppkalt etter Kristine sin far Hans.

 

Pantsetting av jordegods fra Benkestokkene, som aldri ble innløst, til fogden Anders Lauritsson som Maren Tordsdatter ble gift med, kan tyde på at dette var en form for medgift/arv for Tord sin 'uekte' datter? Både Anders Lauritsson og Tord Benkestokk var fogder.

 

Anders Lauritsson andre kone Maren Trudesdatter var trolig mest sannsynlig en søster til Henrik Nitter som var gift med Mette Andersdatter, datter til fogden og hans første kone Maren Tordsdatter, dette tyder trolig igjen på at de 5-6 første barna ikke kan ha hatt en mor som het Maren Trudesdatter, hvis hun da var en Nitter, noe som det er sannsynlig at hun var ettersom navnet Trude går igjen i Nitterslekten.

 

En liten digresjon: hvor Nitterslekten kan stamme fra kan vel lettere stadfestes ved å undersøke opprinnelsen til navnet Trude, det latinske ordet trude betyr; thrust eller thrue, kanskje dette kan være en ledetråd. Noe som kan bekrefte dette er at det i en kilde, skifte 1689, blir nevnt "Maren Thruesdatters contrafej"**, trolig andre konen, Maren Trudesdatter av Lavik, til Anders Laurtisson, noe som kan indikere at navnet er det engelske thrue som da er latinisert til trude.

 

At det er noen års opphold mellom når søsknene ble født, i dette tilfellet trolig Anna som ble født ca 1605 og Sissel som ble født ca 1610, kan også indikere at fogden Anders Lauritsson var gift to ganger. Kildene nevner da også først en Maren Tordsdatter som var gift med en Anders Lauritsson som skrev seg til Jordanger, senere nevner en kilde at Maren Trudesdatter var gift med fogden Anders Lauritsson.

 

 

 

* "13. oktober 1572 ble det framlagt et brev for Domkapitlet i Stavanger beseglet av Tord Benkestok, om en farskapssak, der Kirstine Hansdatter skulle ha vært utro med Tord Benkestokk. [52] Fra 1573 var Tord Benkestokk fogd over Jæren og Dalane. Han hadde bosted på garden Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid.[53]" kilde: wikipedia

 

med henvisning til kilder:

[52] Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 5

[53] Brandrud, Stavanger domkapitel, 1901, side 7, NHD, 4.8.1599, side 244 og DN XXI nr 1152

 

** Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Nitter - Paaske., s. 227. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 226-229

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Henrik Hillersøy

svar til digresjonen: Nitter-slekta kom frå Skottland har eg lest, og nokre av den flytta til Norge og slo seg ned i Hafslo i Sogn, deretter også i Holmedal i Fjaler. True/Trude vart faktisk brukt som namn på både jenter og gutar i Nitter-slekta. Kan dessverre ikkje vise til kjelder. mvh Torbjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Jeg ser fra tidligere innlegg om denne slekten at det er en del problemer;

 

Jo Rune Ugulen skriver: "Det er lite truleg. Tord og Trond/Trude er to forskjellige namn. Derimot har eg tenkt tanken på at Maren Trudesdotter (eg har sett ho nemnt i eit par 1600-talskjelder som Trondsdotter) kan ha vore ei uektefødd dotter av Trond Benkestokk, men det går ikkje det heller. Eit av borna til Maren og Anders vert jo dessutan gift inn i Benkestokk-slekta (via Gyntersberg), og det ville ikkje gått etter kyrkjeretten dersom dei var i så nær slekt. Dessutan er det kronologisk vanskeleg å forklåra at Maren skulle ha vore ei dotter av Trond Benkestokk. Så vi må nok leita andre stader etter opphavet hennar."

 

Det var Laurits Andersson som ble gift inn i Benkestokk-slekten. Dette kan bety at de to første sønnene kan ha vært fra et tidligere ekteskap, det kan jo tenkes. Boken om slekten Heiberg nevner at Anders Lauritsson kanskje var gift flere ganger og nevner også at den eldste sønnen kan være født omkring 1590 og boren Laurits er vel da omtrent på samme alder ifølge maleriet som er gjenngitt i boken.

 

http://www.nb.no/nbs...6114?index=14#0

http://www.nb.no/nbs...digital?lang=no

 

 

Benkestokk seminaret fører opp en Maren Benkestokk:

 

http://www.nb.no/nbs...ed6962d?index=0

 

Ser en på bildet som er malt over familien til Anders Lauritsson noen år før 1629, så kan en kanskje utlede at fogden var gift tre ganger, men det blir kun spekulasjon. Hypotsen bli da som følger: at Bente, Sara og Birgitte må ha vært umyndige etter gammel rett? *, altså under 20 år i 1631, disse døtrene var trolig fra 3. ekteskap sammen med den minste som døde ung. De 3 andre døtrene var gift og dermed eldre, dette var Mette, Anna og Sissel, de var da fra 2. ekteskap. Videre 2 eldre sønner, som var en del eldre, det er Christen og Laurits, de var da trolig fra første ekteskap. Så har vi en sønn som var litt yngre, trolig fra andre ekteskap, trolig Hans. Så mangler det en sønn, han må være død før bildet ble malt? dette er da trolig Søffren?

 

 

* "Myndighets-alder = Lovbestemt myndighetsalder 20 år i Landsloven. I 1280 ble det bestemt at enker og enkemenn under 20 år kunne regnes for myndige. I Forordning av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. Lov av 27. mars 1869 senket myndighetsalderen til 21 år.

 

På 1600-tallet ble det innført et nytt rettsinstitutt i kuratel (vergemål). De myndige ble delt i 2 grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formueforvaltning. Foruten barn og mindreårige, ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige."

 

Fra Norsk Historisk Leksikon. Næringsliv, rettsvesen osv. 1500-1850, J.W. Cappelens Forlag AS 1974.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Sakset fra nrk sitt fylkesleksikon: "Sonen Tord (Thor) fekk hand om fleire gardar i Sogn og Hardanger. Sonesonen Trond Tordson til Hanager (på Lista) pantsette i 1617 eigedomane sine i Luster og Hafslo til futen Anders Lauritzøn, som då budde på garden Fuhr. Eigedomane vart aldri løyste inn, og dermed var Benkestok-ætta si tid i Luster omme."

 

Er det noen som vet hvorfor eiendommene ble pansatt og aldri innløst? Hva sier primærkildene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Tar med litt fra boken: Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie

 

http://www.nb.no/nbs...0a29f9821826114

 

"Anders Lauritzøn må ha vært gift 2 ganger. Vi kjenner nemlig nu foruten samtlige barn, der står på hans og Maren Truudesdatter epitafium, ennu en sønn. Som ny fra forrige stamtavle opføres sønnen Hans. I et skjøte av 1675 overdrar Thomas Hansen "Boede på Ask i Askvold" 2 mæler i gården Øvrebø i Solvorn til sin svoger, sogneprest Stevelin Adamsen Reutz og hustru Elsebe Hansdatter, "som er Thomas Hansens søster". Thomas Hansen har arvet 2 mæler "efter sin salige farmoder Maren Truudesdatter". Efter dette var Thomas Hansen og Elsebe Hansdatter Anders Lauritzsøns sønnebarn. Hans må være en sønn i ekteskapet med Maren Truudesdatter. Hvilken av de øvrige sønner stammer fra hans første ekteskap vites for tiden ikke.

Hvem denne hans første hustru var og hvad hun het, vet vi ikke, derimot vet vi, at han annen gang var gift med Maren Truudesdatter. Heller ikke hennes avstamming kjennes. Sannsynligheten taler dog for, at hun var en Nitter, da navnet Trude oftere forekommer i Nitterslekten i eldre tider i Sogn. Til styrke for den antagelsen at hun tilhører Nitterslekten, kan anføres, at på skiftet efter forvalter Henrik Henriksøn Nitter på Tandle i Luster, avholdt 1689 30. april, blandt boets eiendeler forekommer: "Maren Thruesdatters Contrafei", vurdert for 2 ort og 8 skilling."

 

Her får vi vite at Hans var sønn av Maren Thruesdatter. Hvis det var Hans som var den tredje sønnen som er avbildet på maleriet så kan det tenkes at Søffren var død før maleriet ble malt?

 

Hvis fogden Anders Lauritsson kun var gift 2 ganger så er det ikke plass til Maren Tordsdatter Benkestokk ettersom sønnen Laurits sin hustru var datterdatter av Kristin Benkestokk. Hvis fogden var gift 3 ganger så kan det være plass til Maren Tordsdatter.

 

Jeg setter da opp følgende mulige hypotetiske liste:

 

A. Anders Laurtisen var gift 2 ganger:

 

1. med ukjent hustru, barn:

 

Christen

Laurits gm Kristin Gyntersberg -> mormor Kristin Benkestokk

Mette gm. Henrik Nitter

Søffren

Anna

(Sissel)

 

2. med Maren Thruesdatter Nitter, barn:

 

Hans gm. Maren Ruus

Bente

Sara

Birgitte

navnløs

 

B. Anders Laurtisen var gift 3 ganger:

 

1. med ukjent hustru, barn:

 

Christen

Laurits gm Kristin Gyntersberg -> mormor Kristin Benkestokk

 

2. med Maren Tordsdatter Benkestokk, barn:

 

Mette gm. Henrik Nitter

Søffren

Anna

(Sissel)

 

3. med Maren Thruesdatter Nitter, barn:

 

Hans gm. Maren Ruus

Bente

Sara

Birgitte

navnløs

 

 

 

Legg merke til mønsteret i alternativ B: fogden Anders Lauritsson giftet seg for andre gang med Maren Benkestokk, en uekte datter av fogden Tord Benkestokk, det var knyttet kontakt med Benkestokkene og sønnen fra første ekteskap, Laurits giftet seg så med en etterkommer av Kristin Benkestokk. Anders Lauritsson giftet seg for tredje gang med Maren Trudesdatter Nitter, det var knyttet kontakt med Nitterslekten og en ser at en datter fra andre ekteskap, Mette giftet seg med Henrik Nitter, trolig bror av Maren Trudesdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Dette er jo interessant for alle som følger Benkestok slekta med alle grener, men hvem er John D ;-) ? Det er jo vanlig og ifølge reglene for forumet og vise fullt navn som profilnavn eller underskrift.

 

Jeg ser frem imot mer interessant, men kan dessverre selv ikke bidra nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Yngve Nedrebø

Hvem denne hans første hustru var og hvad hun het, vet vi ikke, derimot vet vi, at han annen gang var gift med Maren Truudesdatter. Heller ikke hennes avstamming kjennes. Sannsynligheten taler dog for, at hun var en Nitter, da navnet Trude oftere forekommer i Nitterslekten i eldre tider i Sogn. Til styrke for den antagelsen at hun tilhører Nitterslekten, kan anføres, at på skiftet efter forvalter Henrik Henriksøn Nitter på Tandle i Luster, avholdt 1689 30. april, blandt boets eiendeler forekommer: "Maren Thruesdatters Contrafei", vurdert for 2 ort og 8 skilling."

 

En alternativ tolkning:

 

Henrik Henriksen Nitter var sønn av Henrik Nitter og Mette Andersdatter. Mette Andersdatter var datter av Anders Lauritsen ("Heiberg"). Dersom Mette var datter av Mette Trudesdatter, vil Henrik Henriksen Nitter være dattersønn av Maren Trudesdatter, og han ville da ha en meget god grunn for å eie "Maren Thruesdatters Contrafei" i 1689.

 

En av Mette Andersdatters sønner i ekteskapet med Henrik Nitter het Trude Henriksen Nitter. Navnet Trude ble så vidt jeg kan skjønne introdusert i Nitterslekten med denne personen. Dersom Mette var datter av Maren Trudesdatter, er det gjennom henne navnet Trude kommer TIL Nitterslekten, og ikke med henne det kommer FRA Nitterslekten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Ja hvis Maren Trudesdatter ikke var en Nitter så kan en sette opp et siste alternativ. Da kan det passe inn at Maren var en Benkestokk hvis de to første sønnene var fra et tidligere ekteskap. Offe Dall pantsatte 8 gårder i indre Sogn til Anders Lauritsson, kanskje første hustru kan ha hatt tilknytning til slekten Dall?

 

Når det gjelder navnet Trude kan det kanskje forklares på følgende alternative måte: Trude* var datter av den norrønne guden Thor. Tolker en det veldig vidt så blir dette da: Maren Trudesdatter var datter av Tord(Thor) (Benkestokk?).

 

* "Trud (Þrúðr) er i den Norrøne mytologien datter til Tor og Siv, og søster til Mode." wikipedia. "Þrúðr’s name is rendered as Trude in Anglo-Saxon and Old High German texts".

"The worship of Isa or Eisen, who was identical with Nehalennia, was even older and more wide-spread throughout Germany. St. Gertrude took her place in Christian times, and her name[Geer, ie spear, and Trude, daughter of Thor] betrays its heathen origin.""

 

Ellers ser en at skrivemåten av Henrik hos Nitter er den tyske? varianten Hendrich.

 

I skatteregisteret for "Sogns len" i 1631 nevnes det "Salig Anders Lauritzsøns Effterleffuershe Maren Truudesdatter med Trende hendis WmyndigeBørn, Naffnlig Bennte, Sara och Berettj Andersdøtre".

 

Wmyndige = umyndige?

 

 

 

Alternativ C:

 

 

Ander Lauritsson giftet seg med:

 

1. ukjent hustru og fikk følgende barn i tidsrommet før eller omkring 1590:

 

Christen

Laurits

 

2. Maren Tordsdatter/Trudesdatter (?-1654) og fikk følgende barn i tidsrommet ca 1600 - ca 1620?:

 

Mette

Søffren

Hans

Anna

Sissel

Bente

Sara

Birgitte

samt navnløs datter, døde ung.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

En annen mulighet er at Maren var en 'uekte' datter av Trond Tordsson Benkestokk til Jordanger og Hananger. Det var han som pansatte Jordanger til fogden Anders Lauritsson.

 

Litt om Jordanger:

http://www.nrk.no/sf...a_på_Jordanger

 

Det hevdes at Trond Tordsson Benkestokk var gift med Anna Hansdatter Teiste, og at de ikke hadde barn sammen, utenom et barn som døde før faren.

 

Trond Tordsson Benkestokk døde før 1624 men etter 1617, da han pansatte Jordanger til Anders Lauritsson.

 

Hvis Trond Tordsson var født før eller omkring 1560 så kan en 'uekte' datter være født ca 1580. Kronologisk kan dette stemme hvis de to første sønnene til Anders Lauritsson var fra et tidligere ekteskap.

 

Anna Teiste hadde en datter i sitt andre ekteskap som het Maren, kanskje oppkalt etter Maren Trudesdatter? Maren Trudesdatter sin sønn Hans, kan ha vært oppkalt etter Annas far Hans?

 

Navnet Trude hos Nitter kan som sagt ha vært en latinisering av Trond som også kan ha vært skrevet på uilkt vis: Thrue/T(h)rund(e)/Truude. Truude kan være en feilskrift for Trund(e)? eller skriverens latinisering av Trond/Thrund/T(h)rue?

 

Siterer fra tidligere debatter:

 

"Kan Maren Trudesdtr. gift med Anders Lauritsson være identisk med Maren Tordsdtr. Benkestok gift med en mann Anders Lauritsson som skrev seg til Joranger." Anders J. Moen

 

"eg har sett ho nemnt i eit par 1600-talskjelder som Trondsdotter" Jo Rune Ugulen

 

Kildene det vises til kan peke mot at det er Trond Tordsson Benkestokk som kan ha vært far til Maren Trudesdatter. Samt at Maren Trudesdatter og Maren Trondsdatter som er nevnt i kildene er den samme personen.

 

"Dessutan er det kronologisk vanskeleg å forklåra at Maren skulle ha vore ei dotter av Trond Benkestokk." Jo Rune Ugulen

 

Hvem siktes det til her, Trond Torleivsson Benkestokk eller sønnesønnen Trond Tordsson Benkestokk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jon Sværen

John D !

 

Som Niels Hegge noterte i innlegg nr 6, kven er John D ??

 

Så dersom vi her i Brukarforum (BF) får vita kven John D er, så skal du få kjennskap til bøker om Nitter-slekta langt yngre enn 1928, som du referer til i innlegg nr 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Det kan være på sin plass å drøfte de enkelte hypoteser litt nærmere. Hvis Trond Tordsson Benkestokk ble gift i 1607 med Anna Hansdatter Teiste og hvis dette var hans første ekteskap, så er det lite sannsynlig at han kan ha vært far til Maren Trudesdatter. Trond Tordsson kan ha vært omkring 25 år i 1607 og da født omkring 1586, året før faren Tord døde. Hvis Trond Tordsson døde i 1611, så ble han omkring 29 år gammel. Så spørs det om Tord da var en gammel mann i 1572, farskapsaken i 1572 kan tyde på at han ikke var så altfor gammel da, omkring 40 år kanskje? Faren til Tord, Torleif døde i 1558 og da ble vel Tord Torleifsson født omkring 1530 og i det året var Torleif omkring 30 år gammel og født omkring 1500? Mønsteret her er at fedrene fikk sønner sent i livet hvis dette stemmer kronologisk. Hvis en derimot antar at Trond Tordsson var omkring 50 år gammel da han giftet seg med Anna Hansdatter Tesite og at han kanskje kan ha vært gift før så kan han ha vært far til Maren Trudesdatter, men dette er vel nokså usannsynlig.

 

Mer sannsynlig er det kanskje da at Tord Torleifsson var far til Maren Trudesdatter, hvem moren kan ha vært er også usikkert, som nevnt oppgir en kilde en farskaps sak, og moren kan da ha vært Kristine Hansdatter, en annen mulighet er at Maren Trudesdatter var en utenomekteskapelig datter av Maren Tronds ("Rustung") til Bjelland, dog gjerne litt usannsynlig, eneste som indikerer dette er geografisk lokalisering og navnelikskap og oppkalling. Og at Maren Trudesdatter da ble kalt Trunds som da har blitt til Truude, en n har blitt til u og en s til e, og videre til mors-/fars-navnet Truudesdatter. Når det gjelder Anna Hansdatter Teiste sin datter Maren så var vel hun mest sannsynlig oppkalt etter Maren Tronds.

 

Etterkommere av Maren Trudesdatter hadde navn som gikk igjen hos slektene Benkestokk, Teiste, Kruckow og Tronds("Rustung"). Det gjelder Hans(Kruckow, Teiste), Maren(Tronds), Mette(Kruckow), Barbara(Teiste, Kruckow, (Sinclair)) og Anna(Benkestokk, Haard, Kruckow, Teiste). Ettersom hverken navnene Trond eller Tord, utenom navnet Trude(brukt som mannsnavn hos Nitter), finnes i etterslekten til Maren Trudesdatter kan dette indikere at foreldrene til Maren ikke kan ha vært av de Benekstokker? Navneoppkalling hos etterkommere kan da tyde på at forfedrene til Maren Trudesdatter kan ha vært Teiste og Kruckow og kanskje Tronds("Rustung") eller andre ukjente slekter i dette området som igjen da kanskje på annen måte hadde tilknytning til de Benkestokker, Teiste eller Kruckow?

 

Når det gjelder navnet Trude som mannsnavn er vel det nærmeste en kommer navnet Trud/Truid/Trudtt? Hvis navnet Thrue skal legges til grunn så kan nærmeste kandidat være navnet Thure?

 

En ting er sikkert. Maren Trudesdatter må ha blitt ganske gammel. Hvis en antar at den førstefødte og eldste datteren Mette, som ble gift med Henrik Nitter i 1618, ble født omkring 1598 så må Maren Trudesdatter ha blitt født omkring 1578 eller før. Altså ble Maren Trudesdatter minimum 75 år gammel da hun døde i 1653/1654, med mindre Anders Lauritsson var gift 3 ganger.

 

 

Trude som etternavn:

http://www.ancestry....n?surname=trude

 

Jon Sværen: "bøker om Nitter-slekta langt yngre enn 1928"

 

Jeg er har noe info om Nitterslekten etter 1928, blant annet en bok utgitt i 1971 og en annen utgitt i 1943. Her fremlegges det en rekke hypoteser, men ingenting er helt sikkert. Medlemmer av Nitterslekten må i så tilfelle kanskje ha utvandret fra England eller Skottland og til det europeiske kontinentet og derfra videre til Danmark/Sverige og så til Norge, hvis de ikke kom samme vei som Mowat(som ble inngiftet i Tronds("Rustung"), samt Dall, Bildt, Gyntersberg, Orning), rett til Vestlandet. Men den første Nitter i Norge var vel forvalter for Bildtslekten i Tønsberg? Og da har vel Nitter fulgt Bildt fra Sverige/Danmark?

 

Litt om Nitter:

http://www.houseofna...er-family-crest

Jeg vet ikke om denne siten gjengir eksakt informasjon eller er en seriøs site(kanskje de bare vil selge fiktive våpenskjold?).

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Vil presisere at Bildtslekten i Norge eide en gård ved Fredrikstad/Sarpsborg og ikke Tønsberg.

 

Og Henrik Nitter eller Hiendrich Nither som han selv skrev navnet sitt, var forvalter for Bildtslektens gods på Vestlandet, tidligere Lungegårdsgods, hvordan han har kommet i denne posisjon sier vel kildene lite eller ingenting om. Han tok borgerbrev i Bergen i 1607 og han eller foreldrene kan da ha innvandret til Bergen eller kanskje til Fredrikstad, far til Henrik Nitter var vel også forvalter for Bildtslekten, men hvorfra er det vel uenighet om, enten Skottland eller Flandern ifølge de som har gransket denne slekten tidligere.

 

At Nitterslekten innvandret fra Skottland, som Claus W. K. Nitter og medforfatterne hevder i boken om Nitterslekten i Norge, er en interessant hypotese. Henrik Nitter skrev etternavnet sitt som Nither(kanskje avledet av det tyske fornavnet Nithard) og i Skottland fantes det en slekt/klan som kalte seg MacNiter, navnets betydning har kanskje en viss forbindelse til veving, i boken om Nitterlsekten i Norge nevnes at slektens gæliske navneform var mac an flugheadair, som betyr sønn av veveren. MacNiter hadde nær tilknytning til den krigerske klanen MacFarlane. I England finnes det slekter som kalte/kaller seg for Nitters og Natters, men om disse har noe med MacNither å gjøre er ikke godt å si. Ellers så er det vel i Tyskland en også finner Nitter navnet, mulig opprinnelse fra et sted som heter Nittersdorf, nå i Polen. Hvis Nitter har kommet herfra kan en kanskje se etter om det finnes kilder i Sverige, jf. Bildtslekten som eide gårder i Fredrikstad og Båhuslen. I denne forbindelse kan det nevnes at navnet Trude som mannsnavn finnes i Finnland og Baltikum og en finner også skrivemåten Truude. Østpreussen utgjorde deler av Baltikum og Polen og hovedstaden var Königsberg. Viser til et tidligere debattinnlegg

 

Siterer fra boken om Nitterslekten: "Om den unge Trude Nitters triste og tragiske sjebne beretter den bergenske historieskriver, Michel Hofnagel, i sine opptegnelser: 24. mai (1648), onsdag etter Pintse om natten, sloss Bernt Ekelmann med en gesell fra Solegaarden som het Edvold Bechman ved badstuen i Marken. Da kom Trude Nitter og Michel Vestfeld Bernt til hjelp, gesellen ble stukken, og alle tre ble satt under Raadstuen. 12. juni døde gesellen og ble begraven i St. Morten. Han bekjente at Trude eller Michel hadde gjort det. 22. juni, om aftenen klokken 6, brøt Trude seg ut, men kom dagen efter av seg selv igjen i byfogdens hus og ble igjen satt inn. D. 28. ble han dømt til døden, og d. 8. juli om morgenen tidlig klokken 3 henrettet bak Raadstuen og båren av borgersønner til graven på Domkirkegaarden. D. 14. juli slapp Michel Vestfeld løs av arresten, og drog med sin mor bort til Danzig.""

 

Her får vi vite at en Michel Vestfeld eller forfedrene var fra byen Danzig, nå Gdansk. Skrivemåten Hiendrich, navnet Trude som også ble skrevet Truude og som mannsnavn, samt at Henrik Nitter eide en grunn i nærheten av Korskirken og Øvregaten(sammen med en Oluf Madsson), handel med fisk(eksport), kan tyde på at Nitterslekten innvandret fra Østpreussen.

 

Men hvorfor Henrik Nitter skrev fornavnet Hiendrich som er den tyske varianten er jeg litt usikker på hvis denne slekten stammet fra Skottland, i så tilfelle må det ha vært en del av det å bli naturalisert i Bergen, Henrik Nitter handlet med fisk(eksport) og da var det vel hanseatene han hadde en del kontakt med og at det derfor var naturlig å skrive fornavnet på en tyskklingende måte, men mest sannsynlig var skrivemåten en indikasjon på at forfedrene hans kom fra Tyskland eller Tysk kontrollerte områder, f.eks. Preussen. Det kan jo tenkes at Henrik Nitter kan ha hatt en mor som hadde skotsk avstamming, hans far kan ha innvandret til Bergen og giftet seg med en kvinne som het Barbara og som var av skotsk avstamming. Barbara var et vanlig navn i Skottland men mindre vanlig etter reformasjonen.

 

Når det kommer til Anders Lauritsson, som tok borgerskap i Bergen i 1598 og flyttet til Luster i 1611, og som tilpantet seg Jordanger fra de Benkestokker, så var vel den eneste dokumenterte forbindelsen hans sønn som giftet seg med en etterkommer av Kristin Benkestokk. Innvandreres oppkjøp av gårder hadde nødvendigvis ikke alltid så mye med arv å gjøre, men en del giftet seg til jordegods og kanskje Anders Lauritsson's andre hustru var fra en slik jordeiene slekt, enten det var Benkestokk eller andre slekter. Så lenge samtidige kilder er tause er det vel lite hensiktsmessig å fremsette mer eller mindre dristige og gjerne også fantasifulle hypoteser, selv om det til en hvis grad kan klargjøre og sannsynliggjøre slekts- og forretnings- forbindelser. Men kanskje dukker det en dag opp nye samtidige kilder som kan kaste nytt lys over disse slektsforhold.

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Skal jeg komme til en slags hypotetisk konklusjon må det være at Anders Lauritsson var gift 3 ganger.

 

Han var først gift med en kvinne som en ikke kjenner navnet til og hadde barna; Laurits, Søffren(død før maleriet ble malt (gjerne oppkalt etter halvbroren til Anders) og derfor plassert her) og Christen.

 

Anders Lauritsson tok borgerskap i Bergen i 1598 og det er sannsynlig at han da ble gift for andre gang med en Maren, kanskje en Thruesdatter, Tordsdatter eller Trondsdatter avhengig av kildetolkning. Barna med henne var da Mette født omkring 1598 og gift med Henrik Nitter i 1618, Anna og Cecilia/Sissel, de 3 voksne gifte kvinnene på maleriet(epitaphium).

 

I 1611 eller før, flyttet Anders Lauritsson til Luster og bosatte seg på gården Fuhr. Det kan være at han da giftet seg for tredje gang, da med Maren Truudesdatter, faren hennes het Truude og skrivemåten her er som sagt Truude, noe som kan tyde på at hun hadde forfedre fra Østpreussen men gjerne ikke av Nitterslekt men kanskje bekjent med den, datteren til Anders Lauritsson fra andre ekteskap Mette ble gift i 1618 med Henrik Nitter(Nitterslekten som kanskje også hadde opphav fra Østpreussen). Med henne fikk Anders Lauritsson barna; Hans(plasseres her ettersom kildene nevner at moren var en Truudesdatter, han var litt eldre enn de tre yngre søstrene som ble nevnt som umyndige i 1631, så Hans var vel født før eller omkring 1611 og myndig i 1631), Bente, Sara, Birgitte og en jente(som døde ung) som var en del yngre enn de andre søsknene, noe som styrker argumentet om at Anders Lauritsson var gift 3 ganger, dette pga den høye alderen Maren, andre hustruen, måtte ha vært i hadde hun vært født omkring 1578 og fått barn en del år etter 1618, altså godt over 40 år gammel.

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Henning Sollied mente at Maren Truudesdatter trolig var søster av Henrik Henriksson Nitters mor Mette Andersdatter. Henning Sollied skriver i NST bind I s227: "Hans hustru Mette (Trudesdatter ?) var visstnok søster av Maren Trudesdatter, gift med Anders Lauritssøn (Heiberg)." Dette er nok ikke riktig. Så står det da også i en senere utgave av NST: "Den i bind I s. 229 nævnte Michel Geblessøn Krags værmor het Mette Andersdatter (ikke Trudesdatter), og var datter av Anders Lauritssøn (Heiberg) og Maren Trudesdatter. Mette var gift første gang med Henrik Nitter og derpå med Peder Paaske"

 

Da må i så tilfelle Maren(2) Truudesdatter og Mette Andersdatter(gift med Henrik Nitter sr.) ha vært halv søstre og at Maren(1) Thruesdatter hadde en datter, her Maren(2) Truudesdatter, utenfor ekteskapet. Anders Lauritsson må da ha giftet seg for tredje gang med en datter av sin andre hustru som hun trolig fikk utenfor ekteskap, dette høres jo helt utenkelig ut og er vel også det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Hei

 

Har ikke lest hele tråden, men du har kanskje dette? http://wangensteen.n...rse/heiberg.pdf

 

Takk for den, litt større bilde av epitafiet der. Det er en tidligere debatt der det ble lagt ut bilder av epitafier men de er borte.

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Men hvor navnet Heiberg kommer fra er vel forsatt en gåte; Norge, Danmark eller Tyskland? Og hvor kom brødrene Anders og Søffren Lauritsson fra? Var de norske eller innvandrere?

 

Hennig Sollied skriver i NST IX s.172 om Slekten Heiberg: "Sannsynligheten taler under disse omstendigheter for at Heiberg-navnet i virkeligheten skriver seg fra Anders Søfrensøns 1. hustru Maren Giertsdatter, eller en av hennes forfedre."

 

Navnet Heiberg dukker ikke opp før i 1668, da etterkommere av Søffren Lauritsson tok dette navnet, det var populært å ta faste etternavn eller tilnavn på den tid blant borgere og forretningsmenn enten de var norske eller innvandrere hevdet Sollied, og da var det vel lærde handelsmenn som kom til Norge for å gjøre karriere og der de og deres sønner og døtre giftet seg inn i norske slekter, om Anders Lauritsson og halvbroren Søffren var norske er ikke godt å si, Sollied mente de var danske mens G. F. Heiberg mente de(eller i hvertfall Søffren) var norske. G. F. Heiberg nevner et fjell nær Göttingen i Tyskland som heter Heiberg. Og så har en jo Heidelberg. Det er vel mange som heter Heiberg i tyskland i dag, som trolig ikke har forbindelse til den norske Heiberg slekten.

 

G. F. Heiberg i boken Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie s.10-11, fremstetter hypotser om at halvbrødrene Anders og Søffren Lauritsson var av norsk herkomst. Søffrens etterkommere med forbindelse til Losnaætten(en Axel Axelsson eide Amble) og Kollætten(Barbara Olavsdatter gift med Axel) igjennom hustru til Gert Andersson Heiberg ettersom han kjøper Amble og påberoper seg odelsrett. G. F. Heiberg hevder at "Heibergene nedstammer fra den Sognske gren av riksråd Paal Erikssøn ætt, som hadde sitt hovedsete på Store Kvale i Løken i Valdres. I denne ætt forekommer de samme navn som i den eldste Heiberggren: Anders, Lauritz, Christine, Bergitte og Anna. Også navnet Axel, der nu er et almindelig navn innen Heibergslekten, peker i retning av en forbindelse mellom Heibergerene og Losna- og Store-Kvale-ætten, hvor dette navnet i middelalderen var almindelig, mens det ellers utenfor disse ætter var sjeldent. I store-Kvlaeætten finner vi det allerede ved 1300-tallet idet Paal Erikssøns farbror var sysselmannen Asle (samme navn som Axel og Aslak) Dugalssøn. Navneskikken var i de dager så konstant, at man uten fare for å komme på viddene, kan bygge på dem. Det er kanskje bare et tilfelle, men navnet over skjoldet i Anders Lauritzsøns sigill i 1621 er skrevet Andries Larsen. Andries er den valderske uttale av navnet Anders. På sognemål vilde det hett Andres og på dansk Anders."

 

Navnet Dugal høres unektelig litt skotsk ut, men var Asle sønn av en Dugal? Losnaætten var kanskje fra øyene i vest med skotske forbindelser langt tilbake i tid, Sinclair?

 

Henning Sollied i NST IX s.173. "Med hensyn til Anders og Søfren Lauritssønners oprinnelse gir kildene ingen direkte oplysninger, men det kan av mange grunner ikke være tvilsomt at de er født i Danmark - eller i hverfall er av dansk herkomst. For det første begynner begge brødre sine løpebaner som godsforvaltere, "ridefogder", for danske adelsmenn, for det annet peker navnene i slektens to eldste generasjoner tydelig på Danmark - det gjelder særlig navn som Søfren, Mads, Trude, Mette, Kristen, Bente og Sara - for det tredje sees en av Anders Lauritssøns sønner, Christen Anderssøn, å kalles med tilnavnet Friis, som, da Christen ikke selv bruker det, vel nærmest må oppfattes som en proveniensbestemmelse, d.v.s. at han - eller kanskje foreldrene - er født i Frisland, og endelig, for det fjerde, fremgår det av lensregnskapene at brødrene eide en mengde jordegods på Vestlandet, men at alt dette var kjøpe- og pantegods, ikke odelsgods, en omstendighet som på bagrunn av brødrene - særlig Anders - store rikdom, vilde vært meget påfallende dersom de hadde vært av norsk herkomst."

 

 

Henning Sollied i NST IX s. 174-175: "Den eldste direkte uttalelse om slekten Heibergs oprinnelse som nu kjennes er en kortfattet optegnelse på foten av titlebladet til en Christian III's bibel, som av andre påskrifter sees å ha tilhørt slektens eldre gren i hvertfall i 3 generasjoner." "Hvem der egentlig siktes til med den i 1620 avdøde "icke uberømmede" stamfar Anders i eller fra "Hesføer" - således synes stedsnavnet nærmest å måtte leses - er ikke lett å avgjøre, og det ligger nær å anta at der her foreligger en eller annen forveksling. Dette vilde heller ikke være så merkelig i betraktning av at optegneslen er skjedd omtrent 200 år efter slektens nu kjente stamfar fødsel. I hvertfall kjennes ikke nu nogen lokalitet Hesføer eller Hessøer her i landet(1) eller i Danmark, hvor navn sammensatt med "ør" ( ): sandstrand) ellers er vanlig nok. Føhr er som bekjent navnet på en av de større frisiske øer. Et eller annet fasktisk forhold ligger der vel imidlertid til grunn for optegneslen, og sammenhengen kan muligens være følgende: Søfren Lauritssøn omtales i lensregnskapene i 1626 som "borger i Bergen", og den eneste av navnet som forekommer i borgerboken i passende tid er en "Seffren Lauridtzen Hess" som tar borgerskap i 1610. Tidspunktet passer godt med at Søfren er nevnt i Sogn første gang i 1611. Nu eksisterer der i Slesvig, ca 18 km. øst for Tønder, en landsby H e d s, hvis navn uttales og tidligere blev skrevet H e e z, og det er ikke unsannsynlig at det er herfra Seffren Hess har hentet sit tilnavn. Det samme tør forøvrig gjelde for flere av de slekter Hes(s) som forekommer i Danmark og Norge fra 1500-taller av. Det synes i hvertfall ikke urimelig å sette tilnavnet Hess i forbindelse med optegnelsen "Hesføer", men selvsagt er dette foreløbig en ren konjektur."

 

Fotnote i NST: "1. G. F. Heiberg synes i "Slekten Heiberg" (s. 9) å gå utfra at der siktes til "Hessøen", d.v.s. øen og gården H e i s s e n i Borgund på Søndmøre, men dette er høist unsannsynlig."

 

G. F. Heiberg i "Slekten Heiberg" 1941 utgaven: "En svak mulighet for at Heibergnavnet kan stamme fra Sogn finner vi i en fortegnelse over gårdene i Luster i Bergenhus lensregnskaper. Den nuværende gård Berge i Fortun sogn kaltes da Høgebierg. Brukerne var da i 1602 en Thorbenn Johannessøn Høgebierg, om hvem vi vet, at han var med i kongehyldningen 1591."

 

 

G. F. Heiberg i boken "Slekten Heiberg" :"Omstøpingen av den ene av Dale kirkes 3 klokker er bekostet av Anders Lauritzøn. Den bærer nemlig følgende inskripsjon: "In Godtes name bin ich geflozen, Mikel Linni zu Bergen hadt mich gossen, S. Andreas Larschen hadt das Gisser Lon zu dieser Glogen bezald. 1632".""

 

Hvorfor ble dette skrevet på tysk? Kanskje dette kan ha vært en indikasjon på Anders Lauritssons eller den 3. hustruens tyske forbindelser eller forfedre?

 

Det var vel Jon Laberg som var opprinnelsen til hypotesene om at Nitter var av skotsk herkomst i sin bok "Luster, Bygd og Ætter" og det var han som også fremsatte hypotesen om at brødrene Anders og Søffren Lauritssønner var av jyds herkomst, men ingen beviser ble lagt fram for Heibergslektens jydske herkomst ifølge G. F. Heiberg.

 

Fotnote NST IX s.174 "At Anders og Søfren Lauritssønner må antas å være av jysk oprinnelse er fremholdt av Jon Laberg i hans bydgebok "Luster" (s. 468). G. F. Heiberg hevder derimot ("Slekten Heiberg". 1941, s. 10) at brødrene er av norsk herkomst, men hans argumentasjon herfor er meget svak."

 

Så der stod vel de som har gransket disse slekter fast på hvert sitt, men begge kan jo ha hatt rett i at det er en blanding av norsk og utenlandsk så det er vel ikke noe i veien for at gamle norske ætter i Sogn og deres jordegods ble overtatt av innvandrede slekter og da var det sikker noen giftemål mellom dem. Innvandrere kan også ha naturalisert navnene sine i henhold til norsk lokal tradisjon.

 

NST I, s. 233 skriver Henning Sollied: "Som det av ovenstaaende fremgaar, var Sogn endnu i det 16. aarhundrede hjemsted for en rekke gamle ætter av høiadel, embedsadel og knapadel. Ved sit virke var disse ætter ofte knyttet til Bergen, men sit jordegods hadde de i Sogn, delvis ogsaa i de tilstøtende distrikter. Foruten de i det foregaaende særkilt omtalte kan nævnes slegter som Kruckow, Teiste, den yngre slegt Teiste(Tordenkrans), Losna-ætten (Simling-Tandle grenen), Beyer, Oxefot og flere. Mot slutten av 1500-tallet synes det imidlertid at gaa tilbake med de fleste av de gamle adelsætter: de gaar litt efter litt over i bondestanden, og jordegodset blir solgt eller pansatt. Ved midten av det 17. aarhundrede er det embedsslegtene som eier det aller meste av jordegodset i Sogn, slegter som Heiberg, Hanning, Morgenstierne(Munthe), Leganger, Nitter, Nagel, Urdahl og andre: paa 1700-tallet ogsaa den nyere adel som Knagenhielm og Blixencrone. Ved giftermaal inbyrdes formaadde denne slegtskreds at bevare sin stilling in i det 19. aarhundrede, tildels like til nutiden."

 

Henning Sollied skriver i NST IX s.177 "Anders Lauritssøn, som fra før 1611 av var bosatt på For i Luster, eide ved sin død en mengde gårder og gårdsparter i Sogn og ellers på Vestlandet." "De fleste av eiendommene var erhvervet ved pant og kjøp fra andre godseiere som Trond Benkestok, Offe Dal, Carsten Jonssøn Randel, hustru Tyri Anfinnsdatter (Soop) og hr. Hans Nilssøn til Leikanger." "Sin store formue kan Anders Lauritsøn umulig ha lagt sig opp i sin forholdsvis beskjedne stillinger, selv om han nok har drevet en ganske omfattende handelsvirksomhet ved siden av. Han har sikkert bragt meg sig arvemidler fra sin hjemstavn, men der er også omstendigheter som kan tyde at han har fått en betydelig del av sin formue med hustruen."

 

Her var vel Henning Sollied litt uenig med seg selv, der han først hevdet at det kun var kjøpegods og så her hevdet at ikke all forumen Anders Lauritsson opparbeidet seg kom fra medbragt gods, handelsvirksomhet og andre midler, og da er det vel 2. hustruen en må se til, der er det litt norske navn på barna. Carsten Jonsson Randel hadde vel skotske aner?

 

Sammenstiller en det G: F. Heiberg skriver om Kvaleætten(Valdres), så kan en se litt på (Soop)ætten, både navneoppkalling og forbindelse til Ål i Hallingdal, se NST: Gamle ætter i Sogn. Et supplement. Av Henning Sollied. Soop.: "I et par brev fra Aal i Hallingdal findes merkelig nok nogen oplysninger om slekten Soop" "Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfin (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522 og dennes barn igjen er saa Anders Andfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende."

 

Tar med følgende fra en aritkkel i NST av Arne Kviterud: Ætta til Oluf Gunderson Slinde:

 

"Ut fra skattelista i 1563 er det berre Ingebrigt Tunål i Vik og Anders Soop i Aurland som er moglege kandidatar som stefar til Erik Olufson. I familien til Anders Soop var det og fleire prestar. Så om han var stefaren, kan Erik Olufson ha fått inspirasjon og støtte til sitt prestestudium frå dei."

"Kven som var mor til Erik Olufson? Me må tru at en god del av det Erik Olufson eigde kom frå mora. Ein sjekk mot samtidige og eldre eigarar som eg kjenner til i gardane frå 1617, gjer om ein berre tek med verdslege eigarar:

 

Lægreid:

1617: Gunder Alme

 

Flåm:

1617: sl. Synneva A. (Soop)

1624: Magne Nilson Lagmannsås

 

Hylland:

1599: Axel Axelson Amla (Losna) og Barbro Olufsdtr

1618: Nils Samsonson (Losna)

 

Vangsnes:

ca 1440: Elling Flockung

1471: Ragna I. Tunål

1535: Vincent Lunge

1625: Samson I. Wideskjær

 

Njøs:

1512: Gaute Ivarsson (Valen-ætt), Hans Kruckow

1535: Vincent Lunge

1570: Trond Benkestokk

1621: Johan A. Teiste, Anders C. (Heiberg), Henrik Nitter

 

Valsvik:

1535: Vincent Lunge "

 

Kan nevne at Henrik Nitter eide en grunn i Bergen sammen med en Oluf Madsson(en datter av Mette Andersdatter og Peder Paaske som het Maren var gift med en Nils Olufsson Sand). Det kan kanskje være verdt å undersøke hvem mor til Henrik Nitter var, hun het kanskje Barbara og en datter av Henrik var gjerne oppkalt etter henne. Hvem andre hustruen og mor til Anders Lauritsson var sammen med granskning av eiendomsforhold kan være nyttig å undersøke nærmere.

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Søffren Andersson var trolig ikke sønn av Anders Lauritsson, hvis det stemmer at han er kildebelagt som i live på midten av 1600 tallet ifølge boken "Slekten Heiberg" og ikke død før epitafiet ble malt. Det er mest sannsynlig Laurits, Christen og Hans, som er avbildet på epitafiet. Her er det altså en for mye ettersom epitafiet kun viser 3 voksne sønner av Anders Lauritsson. Det er dermed Hans som trolig er avbildet og ikke Søffren, ettersom Hans er kildebelagt som datter av Maren Truudesdatter og trolig ikke født utenfor ekteskapet. Dermed kan trolig ikke Søffren Andersson som er nevnt i G. F. Heibergs "Slekten Heiberg" være sønn av Anders Lauritsen med mindre han døde før epitafiet ble malt. Henning Sollied i NST IX lister da heller ikke opp en Søffren Andersson.

 

Anders Lauritsson sin sønn Christen var nevnt med tilnavnet Friis mens Søffren Lauritsson var nevnt med tilnavnet Hess, var Anders Lauritsson (Friis) og Søffren Lauritsson (Hess) brødre eller halvbrødre da? Er det kildebelagt at de hadde samme far? Det er vel kun seglet som knytter dem sammen og siden begge er nevnt med farsnavnet/patronymet Lauritsson var vel de mest sannsynlige brødre. Og siden tilnavnet Friis er inne i bildet så er det sannsynlig at de trolig selv eller forfedrene stammet fra det frisiske området som strakte seg fra søndre jylland og til og med nordre holland.

 

Når ble epitafiet malt? Ser en på detaljene så kan en observere at eldste datteren som trolig var Mette ikke har et hvitt forkle, kan dette tyde på at hun var enke? Mannen hennes Henrik Nitter døde i 1629. Da kan epitafiet være malt en gang mellom 1629 men før 1630 da Anders Lauritsson døde. Hvis den yngste datteren til Maren Truudesdatter var omkring 3 år gammel på epitafiet så var hun født omkring 1626 og hvis Maren Truudesdatter også var mor til Mette som ble gift med Henrik Nitter i 1618 og da trolig var myndig og dermed født omkring 1598 så ville da Maren Truudesdatter ha vært omkring 48 år gammel da hun fødte den yngste datteren hvis hun var født omkring 1578, men det er mulig hun var født noen år før og da er det enda mer sannsynlig at det er 2 forskjellige personer(Maren 1 og 2) en har med å gjøre. Dette betyr kanskje at Maren Truudesdatter ikke kan ha vært mor til Mette og at Anders Lauritsson var gift flere ganger, minimum 2 ganger. Mette er kildebelagt som datter av en Maren Thruesdatter. Her har vi kanskje å gjøre med to personer, en Maren(1) som er kildebelagt som Thruesdatter og en annen Maren(2) som er kildebelagt som en Truudesdatter. I denne forbindelse er jeg litt usikker på om navnet Trude/Truude kommer til Nitterslekten eller fra den, kanskje var Maren Truudesdatter på en eller annen måte beslektet med Nitterslekten ettersom den mulige 2. hustruen til Anders Lauritsson trolig ikke var en Truudesdatter. Hvis Maren(1) som er kildebelagt som en Thruesdatter og Maren(2) som er kildebelagt som en Truudesdatter er den samme personen og hun var født omkring eller før 1578 så må hun ha fått 4 barn etter 1611 etterom det er kildebelagt i 1631 at hun hadde 3 umyndige døtre da(den 4. og yngste døde før 1631), det er sannsynlig at hun da har fått minst 2 barn etter at hun fylte 40 år, etter omkring 1618, hvis en tar utgangspunkt i epitafiet og det kan også ha vært malt en del år før 1629. Hvis dette siste er det som er riktig, og far til Maren var en Truude og at han ikke var norsk, så kan det være at det var mor til Maren Truudesdatter som trolig var norsk eller hadde norske aner, kanskje hun het Mette. Nitterslekten kan da ikke ha vært beslektet med Maren Truudesdatter hvis det som er oppgitt i kildene som henholdsvis Thruesdatter og Truudesdatter er en og samme person, da er det også sannsynlig at far til Maren, Truude, og Henrik Nitter eller faren kom fra samme område ettersom Nitter opptar navnetradisjonen med Trude som mannsnavn. Thruesdatter som da er oppitt i kilden betyr da kanskje at ordet thrue henviser til det latinske ordet trude, ettersom det latinske ordet trude betyr thrue/true eller thruth.

 

Så er spørsmålet om de to eldste sønnene til Anders Lauritsson var sønner av Maren Thruesdatter eller en annen kvinne. Hvis det var en del år mellom dem og Mette så er det mest sannsynlig at Anders Lauritsson var gift 3 ganger. Å se på et høytoppløselig foto av epitafiet vil trolig bedre kunne avklare dette. Hvis Anders Lauritsson kom fra Danmark til Bergen og tok borgerbrev her i 1598 så kan han ha vært gift før dette i Danmark og hatt 2 sønner. Grunnen til at Anders Lauritsson søkte lykken andre steder var da trolig blant annet pga at hans første hustru døde, og det er vel mer sannsynlig at han kom til Bergen i 1598 som enkemann enn som ugift ettersom de 2 eldste sønnene trolig var født omkring 1590. Eller han kan som enkemann ha truffet 2. hustruen, som var norsk eller med norske forfedre, i Danmark eller friisland og på dette grunnlag emigrert til hennes eller en av foreldrenes føde-/hjem-land.

 

Henning Sollied var litt uenig med seg selv på dette punktet, hvis jeg ikke har missforstått dette med kjøpegods kontra odelsgods, men han skriver at Anders Lauritsson umulig kan ha lagt opp hele formuen kun ved medbragte arvemidler, ved forretninger og sine stillinger men må ha fått deler av formuen gjennom giftemål: Henning Sollied skriver i NST IX, "Slekten Heiberg", s.177: "Sin store formue kan Anders Lauritsøn umulig ha lagt sig op i sin forholdsvis beskjedne stillinger, selv om han nok har drevet en ganske omfattende handelsvirksomhet ved siden av. Han har sikkert bragt med sig arvemidler fra sin hjemstavn, men der er også omstendigheter som kan tyde at han har fått en betydelig del av sin formue med hustruen." Og ikke minst gode kontakter og gjerne også slektsforbindelser for i det hele tatt kunne få kjøpe gårder og da er det vel 2. hustruen som er aktuell. Så da må en se på om det har vært en formuesøkning etter 1598 ved giftemålet med Maren Thruesdatter. Dette kan bety at Maren Thruesdatter trolig var norsk eller at i hverfall en av foreldrene hennes trolig var norsk og hadde formue og/eller jordegods/gårder. Navnet Thrue(s) kan være en latinisering(eller henvisning til) eller om/feilskrift?, men fra hva? Thronds? eller Thrunds? eller henvisning til det latinske ordet trude som betyr true/thrue? Det siste her er vel kanskje mest sannsynlig og da kan 2. og 3. hustru til Anders Lauritsson være samme person, dvs Thruesdatter=Trudesdatter.

 

Selvfølgelig kan også Anders Lauritsson sin mulige 3. hustru ha hatt norsk mor, men faren Truude var nok mest sannsynlig ikke norsk pga det meget spesielle mannlige navnet. Skal jeg gjette på hans opprinnelse så må det være Østpreussen, gjerne hansabyen Danzig, nå Gdansk i Polen eller kanskje Riga, ettersom det er i Baltikum en i dag treffer på navneformen Truude og som mannsnavn. Ndg Heiberg navnet og fjellet Heiberg utenfor Göttingen så kan det nevnes at denne byen var en hansaby. Og Nitter kan også ha kommet fra Danzig ettersom denne slekten tar opp samme navnetradisjon med navnet Trude som mannsnavn men naturaliserer det litt fra Truude til Trude. Det kan være lurt å undersøke om det i Flandern eller i det frisiske området(den gang fra søndre jylland til og med nordre holland) var liknende navnetradisjon og skrivemåte Truude og som mannsnavn for å eventuelt å falsifisere eller verifisere forbindelsen østover, navnet Truud eller Truude kan ha forplantet seg fra frisland til Baltikum eller motsatt vei, altså langs handelsrutene til hanseatene. Men da ingen andre flamske eller frisiske slekter i Norge, såvidt meg bekjent utenom de forskjellige slekter Hess(som var et tilnavn og som gjerne ikke hadde noen bestemt slektstilknytning, og som vel trolig var av danske opprinnelse. Den første som tok navnet Hess i Sogn var gift med en hustru Nitter og da kom vel navnetradisjonen til Hess og fra Nitter), hadde denne navnetradisjon så peker det mest sannsynlig østover mot Østpreussen og gjerne hansabyen Danzig for slekten Nitter samt Maren Truudesdatter og hennes far Truude.

 

Henrik Nitter og trolig også hans far som kanskje også het Henrik hadde meget betrodde stillinger hos slekten Bildt. Vincent Lunge, svigerfar til Daniel Bildt, var trolig ettergivende overfor hanseatene. Handel sydover med fisk var betydelig og det var viktig å ha gode kontakter og da å ha forvaltere og rådgivere som hadde et kontaktnett og forbindelser sydover og gjerne østover, var språkmektige og skrivekyndige og på alle måter lærde var meget viktig. Jeg tviler på at en CV med forbindelser til det skotske høyland hadde gått igjennom hos Bildtslekten, i så tilfelle må det dokumenteres med henvisning til samtidige kilder. Jeg kan forstå at det ikke var populært å stamme fra utlandet eller fra "feil" land, spesielt på slutten av 1800 tallet under den nasjonalromantiske bølge som gikk over landet da og senere og i hvertfall ikke forfedre som hadde forbindelse til hanseatene, tyskere, dansker eller Vincet Lunge. Det var sikkert mer naturlig for slektsforskere som var påvirket av de nasjonalromantiske strømningene å komme opp med hypoteser om forfedre fra Norge eller Skottland. Vel, kun dokumentasjon fra primærkilder kan gi et entydig svar.

Endret av John D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John D

Annen tråd med omtrent samme tema finnes her: forum.arkivverket.no/topic/188593-slektene-heiberg-anders-lauritssoenca-1565-1630-og-soeffren-lauritssoen-og-nitter-deres-mulige-aner-og-opphav

lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut S. Andersen

En alternativ tolkning:

 

Henrik Henriksen Nitter var sønn av Henrik Nitter og Mette Andersdatter. Mette Andersdatter var datter av Anders Lauritsen ("Heiberg"). Dersom Mette var datter av Mette Trudesdatter, vil Henrik Henriksen Nitter være dattersønn av Maren Trudesdatter, og han ville da ha en meget god grunn for å eie "Maren Thruesdatters Contrafei" i 1689.

 

En av Mette Andersdatters sønner i ekteskapet med Henrik Nitter het Trude Henriksen Nitter. Navnet Trude ble så vidt jeg kan skjønne introdusert i Nitterslekten med denne personen. Dersom Mette var datter av Maren Trudesdatter, er det gjennom henne navnet Trude kommer TIL Nitterslekten, og ikke med henne det kommer FRA Nitterslekten.

Kjenner du eller andre til om "Maren Thruesdatters Contrafei" nevnt i 1689 fortsat finnes, eller om det eksisterer et bilde av contrafeien? 

En alternativ tolkning:

 

Henrik Henriksen Nitter var sønn av Henrik Nitter og Mette Andersdatter. Mette Andersdatter var datter av Anders Lauritsen ("Heiberg"). Dersom Mette var datter av Mette Trudesdatter, vil Henrik Henriksen Nitter være dattersønn av Maren Trudesdatter, og han ville da ha en meget god grunn for å eie "Maren Thruesdatters Contrafei" i 1689.

 

En av Mette Andersdatters sønner i ekteskapet med Henrik Nitter het Trude Henriksen Nitter. Navnet Trude ble så vidt jeg kan skjønne introdusert i Nitterslekten med denne personen. Dersom Mette var datter av Maren Trudesdatter, er det gjennom henne navnet Trude kommer TIL Nitterslekten, og ikke med henne det kommer FRA Nitterslekten.

 

Endret av Knut S. Andersen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.