Prosjekt på NSFs Slektshistoriewiki: Gårder i Norge

[David Widerberg Howden]

Mener det finnes et sogn i Rogaland som ligger i to kommuner, i slike tilfeller bør vel sognet ligge under begge kommuner, men i sogneartikkelen dele inn hvilke gårder som hører til hvilken kommune.. Det kan som Leif nevner også være flere menigheter i et sogn, i denne kan det leses om at 6 sogn i Bergen har blitt slått sammen til ett og i Høyland er sognet delt inn i fem mindre områder, som hver utgjør en menighet: perioden 2002 - 2012 - Den norske kirke Det står også at det i dag er nesten 1300 sogn.

Endret April 26, 2014 av David Widerberg Howden

[Åsbjørg Susort]

Der er mange gardar i Skjold sokn under Vindafjord som også høyrer til i Tysvær kommune - i tillegg til dei fra Avaldsnes i forrige post. som nå er i Førdesfjorden sokn....

Endret April 26, 2014 av Åsbjørg Susort

[Åsbjørg Susort]

Virksomhet

Nedstrand sokneprestkontor

Mer om: prestekontor /

Historikk

Nedstrand prestegjeld med soknene Hinderå (Nedstrand) og Sjernarøy går tilbake til tiden før reformasjonen. Ved kgl. res. av 10. august 1881 ble Hinderaa endret til Nestrand. Ved grensereguleringen i forbindelse med kommuneinndelingen i 1965 ble Jelsa sin del av Ombo med unntak av Buergårdene ført over fra Jelsa sokn og prestegjeld til Sjernarøy sokn i Nedstrand prestegjeld (kgl. res. av 5. juni 1964). Fra Vikedal sokn og prestegjeld ble gårdene Hapnes og Dokskar ført over til Nedstrand sokn og prestegjeld (kgl. res. av 29. juni 1964). I forbindelse med grensereguleringen i 1969 ble Vordeneset (Vårneset) kapelldistrikt (som omfattet gnr. 81-132 i Tysvær kommune og tidligere gnr. 189 i Vindafjord kommune) ført over fra Tysvær sokn og prestegjeld i Karmsund prosti, til Nedstrand sokn og prestegjeld i Ryfylke prosti (kgl. res. av 22. februar 1963). I 1975 ble navnet ble endret fra Vordeneset (Våreneset) til Skjoldastraumen kapell og kapelldistrikt i 1975. Aksdal/Grindeområdet ble fra 1. mars 1988 overført fra Nedstrand sokn til Førdesfjorden sokn (kgl. res. av 22. april 1966). I den kirkelige inndeling i Stavanger bispedømme pr. 1. januar 2006 er Nedstrand sokneprestkontor en del av Nordre Ryfylke prosti.

 

[Åsbjørg Susort]

Tysvær sogn i Tysvær kommune

1. Ådland / Odland
2. Hetland
3. Vatneim Vatnheim
4. Haukås
5. Apeland
6. Ronvik
7. Eikeskog
8. Krabbetveit Krabbatveit
9. Amdal
10. Brekke
11. Dalen
12. Åskeland Oskeland
13. Lien
14. Førland øvre Øvre Førland
15. Førland nedre Nedre Førland
16. Skogen
17. Søndenå Sønnarå
18. Nes
19. Klovning
20. Høivik Høyvik
21. Gjerde
22. Gombedalen
23. Erland
24. Lundervold Lundarvoll
25. Tysvær
26. Håland
27. Løning Løyning
28. Bringedal
29. Bjørk
30. Hesje Hesja
31. Sætren Sætrå
32. Tordal
33. Vågen
34. Slogviken Slogvik
35. Hundsnes
36. Kallekot Kallakot
37. Steinsviken Steinsvik
38. Narreviken Narravik
39. Hattarvågen
40. Vold Vodl
41. Hervik
42. Sand ytre
43. Evje
44. Rabben
45. Rossedal
46. Åsen
47. Hersdal
48. Åskeland Askeland
49. Åsen søndre Søre Åsen
50. Stårhogg Ståhogg
51. Falkeid
52. Hesthammer Hesthammar
53. Årvik
54. Sandvik
55. Susort
56. Lervik
57. Røteseike Eikje
58. Kvinnesland øvre Øvre Kvinnesland
59. Kvinnesland nedre Nedre Kvinnesland

 

[Torbjørn Igelkjøn]

I 1755 vart det gamle Holmedal prestegjeld i Sunnfjord delt i Ytre og Indre Holmedal. Frå 1911 endra Ytre Holmedal namn til Fjaler kommune, medan Indre Holmedal vart Gaular. Rundt Dalsfjorden hadde ein då Askvoll lengst vest, deretter Fjaler, og så Gaular inst inne. Gaular strekte seg vidare innover frå Dalsfjorden mot Sogn.

 

Fjaler hadde 3 sokn, nemleg Dale, Guddal og Holmedal. Fyrst på 1900-talet høyrde gardsnummera 1-41 til Holmedal, 42-105 høyrde til Dale og 106-136 høyrde til Guddal. Gnr. 122-123 vart overført til Lavik i Kyrkjebø kommune (no Høyanger) i 1941.Holmedal og Dale omfatta område på begge sider av fjorden. I 1948 vart gnr. 40 og 41 overført til Dale, medan gnr. 42 vart overført til Holmedal. 1/1 1990 var det kommuneregulering, og grensene vart no endra til å følgje fjorden. Dermed hamna deler av Holmedal i Askvoll kommune, og deler av Dale i Gaular (og litt i Askvoll). Deler av Askvoll og Vilnes sokn hamna i Fjaler. I Fjaler er det no eitt kyrkjesokn med same grenser som kommunen, Fjaler sokn. I Askvoll hadde ein i følgje Wikipedia fram til 2006 3 kyrkjesokn, som då vart slege saman til Askvoll sokn. Også i Gaular er kyrkjesokna slegne saman.

 

Når det gjeld Askvoll omfatta kommunen tidleg på 1800-talet deler av det som no er Hyllestad kommune, sjå soknehistorikken til Arkivverket. Redigert: Seint på 1800-talet vart nokre gardar overført frå Vilnes sokn i Askvoll til Solund kommune. Vidare vart gardane på sørsida av Førdefjorden som tidlegare hadde høyrt til Vevring og Bru lagt til Askvoll ved kommunereguleringa i 1964. Eg tippar at soknegrensene samstundes har blitt endra slik at også desse følgde fjorden. I 1990 vart deler av Askvoll og Vilnes overført til Fjaler, og deler av Holmedal og litt av Dale lagt til Askvoll (sjå ovanfor).

 

For Fjaler skulle ei oppdatert oversikt bli omtrent slik:

(gnr. 1-19 overført til Askvoll)

gnr. 20-41

(gnr. 42 overført til Askvoll)

gnr. 43-45

(gnr. 46 overført til Askvoll)

(gnr. 47-51 overført til Gaular)

gnr. 52-121

(gnr. 122-123 overført til Høyanger kommune)

gnr. 124-136

Vidare finn eg i skattelistene

gnr. 232-239 overført frå Askvoll kommune (Tippar at desse høyrde til Askvoll sokn)

gnr. 250 er nok dei delene av tidlegare gnr. 50 som ligg på sørsida av fjorden, og som difor framleis høyrer til Fjaler.

gnr. 272-279 overført frå Askvoll kommune. (Tippar at desse høyrde til Vilnes sokn)

 

Ein del av dei gardane som framleis høyrer til Fjaler hadde utmarksområde på nordsida av fjorden, og desse er blitt til nye gardsnummer i Askvoll. F. eks, er gnr. 263 i Askvoll område som hørde til gnr. 63 (Dale) i Fjaler. Eg trur det vil verte komplisert å setje opp komplette lister over gardar oppdatert etter dagens kommunegrenser og sokn, men dette vil vere eit nyttig oppslagsverk dersom de får dette til. Eg ynskjer dykk lukke til.

 

Elles har eg funne denne sida som viser kart over geistleg inndeling i 1979.

 

Redigert, tillegg: Gnr. 103 (Svinevik) heiter no Sande. I følgje bygdeboka har den heitt det sidan 9/10 1964.

 

Endret April 27, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Åsbjørg Susort]

Skjold sokn i tre kommunar og to fylke

1. Svineli nedre Nedre Svinali BEGYNNER I TYSVÆR
2. Svineli øvre Øvre Svinali
3. Romseland Romsaland
4. Apallevik Apalvik
5. Klubben
6. Strøm Straum
7. Dueland
8. Gaupås
9. Erland
10. Bjoland
11. Våre Vårå
12. Nes
13. Neseim Nesheim
14. Fikstveit
15. Steinbru
16. Vatland
17. Stakland
18. Aukland
19. Brattestø
20. Søvik
21. Ådnenes Odnanesset
22. Vaggeli
23. Lilleskog Litlaskog
24. Grinde
25. Halleland Hadlaland
26. Kringeland
27. Kvitenes Kvitanes
28. Årek
29. Aursland
30. Våg
31. Tveit indre Indre Tveit
32. Sundfør Sunnfør
33. Lilland
34. Håvik VINDAFJORD BEGYNNER
35. Tosvold Tosvoll
36. Haganes
37. Haga
38. Flatnes I SVEIO, HORDALAND
39. Bueviken Buavika / Buvik I SVEIO
40. Dalen TILBAKE I VINDAFJORD
41. Alnedal
42. Dagsland
43. Mortveit
44. Fjelleim Fjellheim
45. Kalveland Kalvaland
46. Svineklev Svinakleiv
47. Ersland
48. Li
49. Vestre Vestrå
50. Mæland Meland
51. Kalstveit Kallstveit
52. Haraldseid
53. Vågen søndre Søre Vågen
54. Malesæter Malasete
55. Asbjørnshaug
56. Hokel
57. Risanger
58. Bjordal ytre
59. Bjordal indre
60. Skjold Præstegård
61. Viken Vikjå
62. Smedsvik
63. Egge Eggja
64. Soleim Solheim
65. Tveit
66. Austreim øvre Øvre Austreim
67. Rossebø Rossabø
68. Elleflåt
69. Austreim nedre Nedre Austreim
70. Haugen
71. Sørhus
72. Bjerge Bjerga
73. Frøvik
74. Skogen nordre Nordre Skogen
75. Skogen søndre
76. Kirketeigen Kjorkjeteigen
77. Langelandsvik Longalandsvika
78. Langeland Longaland
79. Havnen Havn
80. Hatlestad Hatlastad SISTE I VINDAFJORD
81. Sponevik RESTEN ER TYSVÆR
82. Sagen Sagjå
83. Ikdal
84. Munkhus
85. Lilleskog Litlaskog
86. Finshus
87. Mehus
88. Håland
89. Østeinstad Østenstad
90. Båsviken Båtsvika
91. Hesthammer Hesthammar
92. Lindanger
93. Kreppene nordre Nordre Kreppene
94. Kreppene midtre Midtre Kreppene
95. Kreppene søndre Søre Kreppene
96. Yrke Yrkje
97. Yrkevågens Laksefiskeri
98. Østerli Austerli

 

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Skjold sokn i tre kommunar og to fylke

 

Er du sikker på det...?

Slik Kyrkjelova er formulert, kan sokn vanskeleg (og i praksis ikkje) vere delt mellom to kommuner.

 

Eg trur du har delt opp eit historisk sokn (1886?) i dei lutane det gamle soknet har i dag.

 

Dersom Wikipedia er rett http://nn.wikipedia.org/wiki/Skjold_p%C3%A5_Haugalandet

"I dag femnar soknet om den sørvestlegaste delen av Vindafjord kommune (krinsane Alendal, Ersland, Haugen, Egge, Austrheim og Langeland) "

[Leif Biberg Kristensen]

Her er jeg nok enig med Ivar. I de tilfellene jeg har sett at gårder har blitt overført til en annen kommune, har de samtidig blitt overført til et annet sogn.

 

Jeg kommer tilbake til øvrige innlegg i tråden senere, men i dag sliter jeg med pollenet og har i tillegg lovt kona bløtkake i anledning 59-årsdagen. Ha en fin søndag :)

[Åsbjørg Susort]

Er du sikker på det...?

Slik Kyrkjelova er formulert, kan sokn vanskeleg (og i praksis ikkje) vere delt mellom to kommuner.

 

Eg trur du har delt opp eit historisk sokn (1886?) i dei lutane det gamle soknet har i dag.

 

Dersom Wikipedia er rett http://nn.wikipedia.org/wiki/Skjold_p%C3%A5_Haugalandet

"I dag femnar soknet om den sørvestlegaste delen av Vindafjord kommune (krinsane Alendal, Ersland, Haugen, Egge, Austrheim og Langeland) "

Eg har plassert dei gardane som ifølge prosjektsida ligg i Skjold sokn, Vindafjord kommune. Kapellet i Skjoldastraumen (som nå visstnok er kyrkje) blei overført fra Skjold til Nedstrand på 1960-talet.

Skal gardene plasseres i den kommunene som sognet tilhøyrte i 1886 eller i den kommunene der dei pt. ligg?

[Leif Biberg Kristensen]

Eg har plassert dei gardane som ifølge prosjektsida ligg i Skjold sokn, Vindafjord kommune. Kapellet i Skjoldastraumen (som nå visstnok er kyrkje) blei overført fra Skjold til Nedstrand på 1960-talet.

Skal gardene plasseres i den kommunene som sognet tilhøyrte i 1886 eller i den kommunene der dei pt. ligg?

 

Gårdene skal plasseres i det sognet de tilhører i dag, og sognet plasseres i den kommunen det tilhører i dag. (Lenkinga til kommunen er en enkel kategorihenvisning, og kan lett endres ved behov.) Samtidig bør det legges inn en liten redegjørelse både i «fraflyttingssognet» og «tilflyttingssognet» om denne overføringen. Se hvordan jeg har gjort det for Holla og Gjerpen, som jeg også har vist til tidligere i denne tråden.

 

Ellers takker jeg så mye for engasjementet så langt, og hvis ikke David føler for å oppdatere litt i Ryfylke, så kan jeg forsøke å ta det i kveld eller i morra.

[David Widerberg Howden]

Eg har plassert dei gardane som ifølge prosjektsida ligg i Skjold sokn, Vindafjord kommune. Kapellet i Skjoldastraumen (som nå visstnok er kyrkje) blei overført fra Skjold til Nedstrand på 1960-talet.

Skal gardene plasseres i den kommunene som sognet tilhøyrte i 1886 eller i den kommunene der dei pt. ligg?

 

Gårder skal plasseres i det sognet som den hører til i dag, det vil da også si i dagens kommune.

Men ved første innførsel av artikler over sogn brukes listene over sogn fra 1886, disse plasseres i dagens kommuner. Gårder som har byttet sogn siden 1886 flyttes når opplysninger om dette kommer. Flytting bør da også nevnes i artikkelen og etterhvert ønskes det å få på plass sognehistorikk..

 

--

 

Ser nå at Leif allerede har svart, jeg kan ta på meg den oppdateringen...

 

Endret April 27, 2014 av David Widerberg Howden

[Leif Biberg Kristensen]

I 1755 vart det gamle Holmedal prestegjeld i Sunnfjord delt i Ytre og Indre Holmedal. Frå 1911 endra Ytre Holmedal namn til Fjaler kommune, medan Indre Holmedal vart Gaular. Rundt Dalsfjorden hadde ein då Askvoll lengst vest, deretter Fjaler, og så Gaular inst inne. Gaular strekte seg vidare innover frå Dalsfjorden mot Sogn.

 

Torbjørn, tusen takk for en eksemplarisk redegjørelse. Det tar nok en stund før vi kommer fram til Sogn og Fjoradn, så timinga er litt feil. Men jeg skal forsøke å huske dette når vi kommer så langt.

 

Jeg kan samtidig nevne at jeg er ferdig med utlegget av Østfold, Akershus og Oslo (gamle Aker kommune), og er nå i Odalen i Hedmark.

 

 

[David Widerberg Howden]

Mener jeg var borti et sogn i Rogaland som var delt mellom to kommuner, men klarer ikke å finne det igjen, mulig det var sognehistorikk jeg fant et sted..

Jeg skal se på Ryfylke nå, men er da usikker på kommuneinndelingen i Åsbjørg sitt innlegg. Kan uansett oppdatere navn..

[Åsbjørg Susort]

Mener jeg var borti et sogn i Rogaland som var delt mellom to kommuner, men klarer ikke å finne det igjen, mulig det var sognehistorikk jeg fant et sted..

Jeg skal se på Ryfylke nå, men er da usikker på kommuneinndelingen i Åsbjørg sitt innlegg. Kan uansett oppdatere navn..

Nedstrand var i Ryfylke frem til kommunesammenslåing med Tysvær. Nå er det Haugalandet :D

Grensa mellom Rogaland og Hordaland har jo også flytta seg...

[David Widerberg Howden]

Nedstrand var i Ryfylke frem til kommunesammenslåing med Tysvær. Nå er det Haugalandet :D

Grensa mellom Rogaland og Hordaland har jo også flytta seg...

 

Sant det, Haugalandet er jo delt mellom Hordaland og Rogaland, men hele hørte vel til Rogaland før?

Nå er uansett Skjold og Tysvær oppdatert med dagens gårdsnavn, men jeg venter litt med å flytte til kommuner/fylker før jeg er helt sikker.. Men nå skal jeg ordne med middag..

Endret April 27, 2014 av David Widerberg Howden

[Geir Thorud]

For noen år siden var det et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket og Riksarkivet om en historisk kartløsning. Løsningen skulle vært på plass for lenge siden, så det har muligens rent ut i sanden. Før man setter i gang dette går jeg ut fra at man har undersøkt hva Kartverket og Riksarkivet har på gang eller ser for seg i framtida.

 

Hvilket forhold kommer dette prosjektet til å ha til det som en gang i tida het Historisk Befolkningsregister – som nå muligens heter noe annet – men som har fått 25 mill fra Forskningsrådet. Hvor mange ganger skal denne jobben gjøres? Jeg vil ikke bli overrasket hvis f.eks DIS og befolkningsregisteret starter arbeid med en mye mer avansert løsning på dette – men jeg vet ikke.

Ellers må jeg generelt si at jeg er meget skeptisk til å bruke en wiki og ikke en database til dette formålet, men innser at man må bruke det man har.

Det hadde imidlertid vært en fordel om data på registersider kunne struktureres i tabeller slik at man har en bedre mulighet for å ekstrahere data til et annet format senere. Hva med en så basal ting som å tilordne unike id-er til de forskjellige steder?

 

Dessuten, hva skjer med dataene den dagen wikiteknologien går av moten – hvordan får man tatt vare på informasjonen på en strukturert måte.

Noen detaljer:

1. Hvordan håndterer man deling og sammenslåing av garder over tid?
2. Sortering på gardsnummer i et register er etter mitt skjønn en dårlig løsning, det er bedre med en alfabetisk sortert liste (– eller to lister).
3. Hva med løpenr og andre nummere som er brukt i de forskjellige matrikler
4. Dersom et sted har flere navn burde det være mulig å ha flere forekomster av garden i registeret, sortert alfabetisk.
5. Hva med husmannsplasser, underbruk (bnr) o.l – de er ikke mindre viktige enn garder.
6. Hvis en gard har vært flyttet mellom sogn/kommuner bør den finnes begge plasser – evt i en liste med "utflyttede" garder

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er jeg nok enig med Ivar. I de tilfellene jeg har sett at gårder har blitt overført til en annen kommune, har de samtidig blitt overført til et annet sogn.

 

Jeg kommer tilbake til øvrige innlegg i tråden senere, men i dag sliter jeg med pollenet og har i tillegg lovt kona bløtkake i anledning 59-årsdagen. Ha en fin søndag :)

 

Eg oppfatta deg slik tidlegare i tråden at du meinte at soknegrensene har vore meir stabile enn kommunegrensene. Men då kan ein iallefall vere einige om at det slett ikkje er tilfelle der det vert kommunereguleringar på tvers av soknegrensene.

 

Redigert: Eit problem med å lage oppdaterte lister over gardar per sokn og kommune er at det kan vere vanskeleg å finne ut via nettet korleis stoda er i dag. Då må ein rett og slett vere lokalkjend for å setje opp ei slik liste som i eksempelet mitt frå Fjaler.

Endret April 27, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Leif Biberg Kristensen]

Eg oppfatta deg slik tidlegare i tråden at du meinte at soknegrensene har vore meir stabile enn kommunegrensene. Men då kan ein iallefall vere einige om at det slett ikkje er tilfelle der det vert kommunereguleringar på tvers av soknegrensene.

 

Det jeg tenkte på er at sognene består selv om kommuner deles eller slås sammen. Ved grensejustering mellom kommuner er derimot ikke sogn heller noen permanent inndeling.

[Leif Biberg Kristensen]

Geir, jeg vil ikke svare i detaljer på dine spørsmål, - det overlater jeg til de som har lagt føringene i dette prosjektet.

 

For min egen del består oppgaven nå i å legge ut en wikiside pr. sogn fra 1886-matrikkelen. Når det gjelder å komme i havn med en ajourført navnsetting og sogneinndeling, kan prosjektet nok virke i overkant ambisiøst.

 

Ettersom hvert sogn består av i høyden et par hundre gårder, kan ikke jeg se at en alfabetisk eller numerisk sortering spiller noen som helst rolle.

 

Så langt jeg kan se har ikke dette prosjektet noen berøringspunkter med Historisk Befolkningsregister.

[David Widerberg Howden]

For noen år siden var det et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket og Riksarkivet om en historisk kartløsning. Løsningen skulle vært på plass for lenge siden, så det har muligens rent ut i sanden. Før man setter i gang dette går jeg ut fra at man har undersøkt hva Kartverket og Riksarkivet har på gang eller ser for seg i framtida.

 

Hvilket forhold kommer dette prosjektet til å ha til det som en gang i tida het Historisk Befolkningsregister – som nå muligens heter noe annet – men som har fått 25 mill fra Forskningsrådet. Hvor mange ganger skal denne jobben gjøres? Jeg vil ikke bli overrasket hvis f.eks DIS og befolkningsregisteret starter arbeid med en mye mer avansert løsning på dette – men jeg vet ikke.

 

Ellers må jeg generelt si at jeg er meget skeptisk til å bruke en wiki og ikke en database til dette formålet, men innser at man må bruke det man har.

 

Det hadde imidlertid vært en fordel om data på registersider kunne struktureres i tabeller slik at man har en bedre mulighet for å ekstrahere data til et annet format senere. Hva med en så basal ting som å tilordne unike id-er til de forskjellige steder?

 

Dessuten, hva skjer med dataene den dagen wikiteknologien går av moten – hvordan får man tatt vare på informasjonen på en strukturert måte.

 

Noen detaljer:

 

1. Hvordan håndterer man deling og sammenslåing av garder over tid?

2. Sortering på gardsnummer i et register er etter mitt skjønn en dårlig løsning, det er bedre med en alfabetisk sortert liste (– eller to lister).

3. Hva med løpenr og andre nummere som er brukt i de forskjellige matrikler

4. Dersom et sted har flere navn burde det være mulig å ha flere forekomster av garden i registeret, sortert alfabetisk.

5. Hva med husmannsplasser, underbruk (bnr) o.l – de er ikke mindre viktige enn garder.

6. Hvis en gard har vært flyttet mellom sogn/kommuner bør den finnes begge plasser – evt i en liste med "utflyttede" garder

Hei Geir, det er et legitimt spørsmål å stille, jeg kjenner ikke til planene til hverken DIS, kartverket, befolkningsregisteret eller Riksarkivet (Kanskje andre gjør det?). Bakgrunnen for å ha en slik liste på wikien er ikke bare geografisk (da hadde det som du nevner vært bedre med en database), listene med gårder er ment å knyttes opp mot artikler for de forskjellige gårdene (Som igjen knyttes til slektsartikler). Underbruk med bruksnr, husmannsplasser, sætre o.l. er naturlig å legge inn under samme gårdsnummer (Noe begrensing på antall artikler må man ha..), men det kommer selvfølgelig an på størrelsen av artikkelen.. Unike ide-er har vel hver gård allerede? Kommunenr, gårdsnr (og bruksnr). Wikiteknologien kan selvfølgelig gå av moten like mye som dagens databasesystemer (Digitalarkivet er jo der et eksempel).. 

 

1. Deling og sammenslåing av gårder bør nevnes i gårdsartikkelen, men hvis det har påvirkning på gårdsnummer, bør det nevnes i sogneartikkelen (men det er først og fremst 1886 kontra dagens situasjon som er viktig i sogneartikkelen..)

 

2. Hvis du går inn på "Gårder i Norge" finner du Fylker sortert alfabetisk og inne på Fylkesartikkelen finner du både sogn og kommuner sortert alfabetisk, under sogneartikkelen finner du gårdene sortert etter gårdsnummer og under kategorien: sogn finner du gårdene alfabetisk (men det er ikke skrevet så mange om gårder ennå..)

 

3. Løpenr og andre nr skal nevnes i gårdsartikkelen, gjerne slik jeg har begynt i denne: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Grastveit_(gård_i_Egersund_sogn) eller generelt i teksten om gården..

 

4. Der en gård har hatt flere navn skal disse nevnes i gårdsartikkelen (i sogneartikkelen brukes normert etter kartverket i artikkelnavnet og 1886 normen i klamme), ved å nevne alle navneformer i artikkelen er disse også søkbare..

 

5. Som nevnt tidligere: underbruk, seter, husmannsplasser o.l. skal i utgangspunktet kunne nevnes under samme gårdsnummer, det er først når artikkelen blir omfattende at det kan det være nødvendig å dele..

 

6. Som Leif også har nevnt skal dette nevnes i sognehistorikken som skal høre til hver sogneartikkel (men fokuset er på 1886 vs. dagens situasjon).

[David Widerberg Howden]

Geir, jeg vil ikke svare i detaljer på dine spørsmål, - det overlater jeg til de som har lagt føringene i dette prosjektet.

 

For min egen del består oppgaven nå i å legge ut en wikiside pr. sogn fra 1886-matrikkelen. Når det gjelder å komme i havn med en ajourført navnsetting og sogneinndeling, kan prosjektet nok virke i overkant ambisiøst.

 

Ettersom hvert sogn består av i høyden et par hundre gårder, kan ikke jeg se at en alfabetisk eller numerisk sortering spiller noen som helst rolle.

 

Så langt jeg kan se har ikke dette prosjektet noen berøringspunkter med Historisk Befolkningsregister.

 

Jeg tillot meg å svare litt på Geir sine spørsmål, men det er selvfølgelig ikke bare opp til oss ;)

Det er vel litt ambisiøst å komme i havn på alt, men å legge inn normert navn i listene og sette sogn (fra 1886) i dagens kommune bør iallfal være mulig uten å være altfor lokalkjent.. Men der sogn er delt og gårder flyttet er det en større utfordring.

[Leif Biberg Kristensen]

Ellers må jeg generelt si at jeg er meget skeptisk til å bruke en wiki og ikke en database til dette formålet, men innser at man må bruke det man har.

 

Database kontra wikiløsning må også sees i et kost/nytte-perspektiv. Jeg kan gjerne være med på at en database gir langt flere muligheter for elegante løsninger, men det krever mye utvikling for å lage et godt grensesnitt, både for registrering og presentasjon av data. En wiki kan derimot tas i bruk med minimalt av øvrig infrastruktur. Den egner seg for hierarkiske data, som dette er et godt eksempel på.

 

Når du spør om underbruk og husmannsplasser så mener jeg at det er naturlig å ta dette på gårdsnivå. En må altså se på det enkelte gårdsnavn under den enkelte sogneside som en portal til alle slektene som har bodd der, storbonden så vel som husmannen.

[David Widerberg Howden]

Ein del av gardane i Avaldsnes ligg i Tysvær kommune:

........

 

Da har jeg oppdatert Avaldsnes etter rettelsene, men de gårdene som du ikke nevner, er de overført til et annet sogn?

Og var det noen av disse som nå ligger i Førdesfjorden sogn? 

Endret April 27, 2014 av David Widerberg Howden

[Åsbjørg Susort]

Førresfjorden sogn blei oppretta i 1893 under Avaldsnes kommune og blei i 1965 overført til Tysvær kommune. Avaldsnes ligg nå i Karmøy kommune.

Dei gardane eg lista opp er dei som i dag høyrer til Tysvær kommune. Eg er usikker om alle høyrer til Førresfjorden sogn eller om nokre av dei nå er i Tysvær sogn.

Resten av gardane under Avaldsnes er i Karmøy kommune.

Sjå også post 27 og 28

[David Widerberg Howden]

 

.........

Nedstrand prestegjeld med soknene Hinderå (Nedstrand) og Sjernarøy går tilbake til tiden før reformasjonen. Ved kgl. res. av 10. august 1881 ble Hinderaa endret til Nestrand. Ved grensereguleringen i forbindelse med kommuneinndelingen i 1965 ble Jelsa sin del av Ombo med unntak av Buergårdene ført over fra Jelsa sokn og prestegjeld til Sjernarøy sokn i Nedstrand prestegjeld (kgl. res. av 5. juni 1964). Fra Vikedal sokn og prestegjeld ble gårdene Hapnes og Dokskar ført over til Nedstrand sokn og prestegjeld (kgl. res. av 29. juni 1964). I forbindelse med grensereguleringen i 1969 ble Vordeneset (Vårneset) kapelldistrikt (som omfattet gnr. 81-132 i Tysvær kommune og tidligere gnr. 189 i Vindafjord kommune) ført over fra Tysvær sokn og prestegjeld i Karmsund prosti, til Nedstrand sokn og prestegjeld i Ryfylke prosti (kgl. res. av 22. februar 1963). I 1975 ble navnet ble endret fra Vordeneset (Våreneset) til Skjoldastraumen kapell og kapelldistrikt i 1975. Aksdal/Grindeområdet ble fra 1. mars 1988 overført fra Nedstrand sokn til Førdesfjorden sokn (kgl. res. av 22. april 1966). I den kirkelige inndeling i Stavanger bispedømme pr. 1. januar 2006 er Nedstrand sokneprestkontor en del av Nordre Ryfylke prosti.

 

Vet ikke hvilke gårder som hører til på Ombo (den delen som ble overført i 1964), men overførte gårdene Hapnes og Dokskar. Gnr 81-132 og 189 klarer jeg heller ikke å finne i Tysvær.. Vet heller ikke hvilke gårder som hører til Aksdal/Grindeområdet, så disse lar jeg ligge til detaljene blir mer sikre.

 

 

 

Skjold sokn i tre kommunar og to fylke

1. ...........

 

Er fortsat litt usikker på inndelingen/splitting o.l. av gårdene i Skjold sogn.

 

Førresfjorden sogn blei oppretta i 1893 under Avaldsnes kommune og blei i 1965 overført til Tysvær kommune. Avaldsnes ligg nå i Karmøy kommune.

Dei gardane eg lista opp er dei som i dag høyrer til Tysvær kommune. Eg er usikker om alle høyrer til Førresfjorden sogn eller om nokre av dei nå er i Tysvær sogn.

Resten av gardane under Avaldsnes er i Karmøy kommune.

Sjå også post 27 og 28

 

Har opprettet egen side for Førresfjorden sogn og overført de nevnte gårder til denne (inntil andre opplysninger kommer)

Håper det ble riktig nå, ellers er det bare å si ifra.. Takker så mye for mye informasjon.  

Endret April 27, 2014 av David Widerberg Howden