Prosjekt på NSFs Slektshistoriewiki: Gårder i Norge

[Åsbjørg Susort]

Vet ikke hvilke gårder som hører til på Ombo (den delen som ble overført i 1964), men overførte gårdene Hapnes og Dokskar. Gnr 81-132 og 189 klarer jeg heller ikke å finne i Tysvær.. Vet heller ikke hvilke gårder som hører til Aksdal/Grindeområdet, så disse lar jeg ligge til detaljene blir mer sikre.

 

 

Er fortsat litt usikker på inndelingen/splitting o.l. av gårdene i Skjold sogn.

 

Gnr 81 - 132 og 189 er nok dei gardane som i 1886 sto under Skjold sokn og som blei flytta til Nedstrand sogn i forbindelse med overføring av Skjoldastraumen kapell/kyrkje.

Dei som seinare er overført fra Nedstrand (Skjoldastraumen) til Førresfjorden er trolig de på nordsida av Skjoldafjorden, men dette må sjekkes.

Gardsnummera er jo forandra i forbindelse med kommunesammeslåing, så gnr fra 1886 er ikkje gyldige...

Gårdene på Ombo høyrer til Stjernarøyane, altså ikkje Tysvær kommune, men Finnøy...

Endret April 27, 2014 av Åsbjørg Susort

[David Widerberg Howden]

Gnr 81 - 132 og 189 er nok dei gardane som i 1886 sto under Skjold sokn og som blei flytta til Nedstrand sogn i forbindelse med overføring av Skjoldastraumen kapell/kyrkje.

Dei som seinare er overført fra Nedstrand (Skjoldastraumen) til Førresfjorden er trolig de på nordsida av Skjoldafjorden, men dette må sjekkes.

Gardsnummera er jo forandra i forbindelse med kommunesammeslåing, så gnr fra 1886 er ikkje gyldige...

Gårdene på Ombo høyrer til Stjernarøyane, altså ikkje Tysvær kommne.

 

Stemmer nok det ja ;) 

Jeg skal se om jeg finner ut av dette..

Har foreløpig overført gårdene med gamle gårdsnumre fra 1886 (med tydelig merknad) 

Men det blir en liten jobb å oppdatere gårdsnummer (bør vel da nevnes det gamle i klamme..)

 

 

[Leif Biberg Kristensen]

Har foreløpig overført gårdene med gamle gårdsnumre fra 1886 (med tydelig merknad) 

Men det blir en liten jobb å oppdatere gårdsnummer (bør vel da nevnes det gamle i klamme..)

 

Jeg synes ikke vi skal endre på gårdsnummerne i første omgang. Så lenge det framgår at nummereringen er fra matrikkelen 1886 i «gammel» kommune, bør det være tilstrekkelig.

[David Widerberg Howden]

Jeg synes ikke vi skal endre på gårdsnummerne i første omgang. Så lenge det framgår at nummereringen er fra matrikkelen 1886 i «gammel» kommune, bør det være tilstrekkelig.

 

Ok, da følger jeg det inntil videre, viktigst å få de inn i rett sogn og kommune.. ;)

[Åsbjørg Susort]

Har sjekka for gardane som blei flytta frå Skjold til Nedstrand sokn- Dei har gnr fra 81 - 130 + 200 (Sponavik)

For gamle Nedstrand kommune ser det ut til at ein kan plusse på 130...

Ser også ut til at seeiendom.no og kartverket ellers er litt uenige mht navn.

Legg inn lista her sjøl om det ikkje er prioritert nå... Eg tror det er gnr 104 t.o.m. 113 som høyrer til Førresfjorden, resten er Skjoldastraumen (Nedstrand)

Gnr 81 Nedre Svineli

Gnr 82 Øvre Svineli

Gnr 83 Romsaland (Romsaland)

Gnr 84 Apalvik (Apallevik)

Gnr 85 Klubben

Gnr 86 Straum (Strøm)

Gnr 87 Dueland

Gnr 88 Gaupås

Gnr 89 Erland

Gnr 90 Bjoland

Gnr 91 Våre iflg seeiendom.no Vårå (Våre)

Gnr 92 Næs iflg seeiendom.no Nes

Gnr 93 Nesheim (Neseim)

Gnr 94 Fikstveit

Gnr 95 Steinbru

Gnr 96 Vatland

Gnr 97 Stakland

Gnr 98 Aukland

Gnr 99 Brattestø

Gnr 100 Søvik

Gnr 101 Ådnenes iflg seeiendom.no Odnaneset (Ådnenes) (korrigert trykkleif - ein s i neset)

Gnr 102 Vaggeli Bakken iflg. seeeiendom.no Vaggeli

Gnr 103 Lilleskog iflg. seeiendom.no Litlaskog (Lilleskog)

Gnr 104 Grinde

Gnr 105 Halleland Uren iflg. seeiendom Hadlaland (Halleland)

Gnr 106 Kringeland

Gnr 107 Kvitanes (Kvitenes)

Gnr 108 Aarek Særdal iflg. seeiendom.no Årek

Gnr 109 Aursland

Gnr 110 Våg

Gnr 111 Indre Tveit

Gnr 112 Sundfør iflg. seeiendom.no Sunnfør (Sundfør)

Gnr 113 Lilland

Gnr 200 Sponevik

Gnr 114 Sagen iflg. seeiendom.no Sagjå (Sagen)

Gnr 115 Ikdal

Gnr 116 Munktun iflg. seeiendom.no Munkhus

Gnr 117 Lilleskog iflg. seeiendom.no Litlaskog (Lilleskog)

Gnr 118 Frishus iflg. seeiendom.no Finshus

Gnr 119 Mehus

Gnr 120 Håland

Gnr 121 Østenstad (Østeinstad)

Gnr 122 Båtsvika (Båsviken)

Gnr 123 Hesthammar (Hesthammer)

Gnr 124 Lindanger

Gnr 125 Lindanger Søndre (ny eller Nordre Kreppene?)

Nordre Kreppene

Gnr 126 Midtre Kreppene

Gnr 127 Søndre Kreppene

Gnr 128 Yrkje (Yrke)

Gnr 129 Yrkje Fiskeri iflg. seeiendom Yrkevågens Laksefiskeri

Gnr 130 Austerli (Østerli)

[David Widerberg Howden]

Har sjekka for gardane som blei flytta frå Skjold til Nedstrand sokn- Dei har gnr fra 81 - 130 + 200 (Sponavik)

For gamle Nedstrand kommune ser det ut til at ein kan plusse på 130...

Ser også ut til at seeiendom.no og kartverket ellers er litt uenige mht navn.

Legg inn lista her sjøl om det ikkje er prioritert nå... Eg tror det er gnr 104 t.o.m. 113 som høyrer til Førresfjorden, resten er Skjoldastraumen (Nedstrand)....

...

 

Takker for oppdatert liste, vi får ta nye numre senere..

Bare for å være helt sikker, i lista over gårder fra 1886: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Gårder_i_Skjold_sogn

 

Slik jeg tolker det:

Nr 24-33+81 hører da til Førresfjorden, 82-98 hører til Skjoldastraumen, men vil det si at 1-23 og 34-80 fortsatt hører til Skjold?

Fant også dette dokumentet: Vikebygd og Skjold sokn som eit?

[Torbjørn Igelkjøn]

Jeg synes ikke vi skal endre på gårdsnummerne i første omgang. Så lenge det framgår at nummereringen er fra matrikkelen 1886 i «gammel» kommune, bør det være tilstrekkelig.

 

Dersom ein skal lage ei liste oppdatert etter dagens sokne- og kommunestruktur burde ein vel kanskje også bruke dagens gardsnummer for gardar som er tilført, men med dei gamle gardsnummera og kvar dei kom frå i parentes? Og omvendt for dei gardane som er gått over til andre kommunar? 

[Åsbjørg Susort]

Takker for oppdatert liste, vi får ta nye numre senere..

Bare for å være helt sikker, i lista over gårder fra 1886: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Gårder_i_Skjold_sogn

 

Slik jeg tolker det:

Nr 24-33+81 hører da til Førresfjorden, 82-98 hører til Skjoldastraumen, men vil det si at 1-23 og 34-80 fortsatt hører til Skjold?

Fant også dette dokumentet: Vikebygd og Skjold sokn som eit?

1-23 og 81 hører også til Skjoldastraumen.

24- 33 tror eg er Førresfjoden

 

Endret April 27, 2014 av Åsbjørg Susort

[Leif Biberg Kristensen]

Dersom ein skal lage ei liste oppdatert etter dagens sokne- og kommunestruktur burde ein vel kanskje også bruke dagens gardsnummer for gardar som er tilført, men med dei gamle gardsnummera og kvar dei kom frå i parentes? Og omvendt for dei gardane som er gått over til andre kommunar? 

 

Sånn i prinsippet er jeg enig, men ihverfall har jeg andre ting jeg også kunne tenke meg å gjøre de nærmeste ti årene. I den grad den nye nummereringen er kjent, kan vi godt føye til en setning om at "disse gårdene har fått nummer xx-yy i det nye sognet". Da har vi i det minste tatt vare på informasjonen.

[David Widerberg Howden]

1-23 og 81 hører også til Skjoldastraumen.

24- 33 tror eg er Førresfjoden

Ok, en liten feil der da.. Men 34-80 er Skjold?

Sånn i prinsippet er jeg enig, men ihverfall har jeg andre ting jeg også kunne tenke meg å gjøre de nærmeste ti årene. I den grad den nye nummereringen er kjent, kan vi godt føye til en setning om at "disse gårdene har fått nummer xx-yy i det nye sognet". Da har vi i det minste tatt vare på informasjonen.

 

Tror vi må holde oss til det ja, det er jo ikke at vi er uvillige til å bruke de nye, men mer kapasitetsutfordring..

Er nødt til å prioritere og da er tross alt gårdsnavn, samt riktig sogn og kommune viktigere..

[Åsbjørg Susort]

Ok, en liten feil der da.. Men 34-80 er Skjold?

Eg er usikker på 38 Flatnes og 39 Buvik som ligger i Sveio kommune, Hordaland (enn så lenge), men 34 - 80 er iallefall ikkje i Tysvær kommune :)

[David Widerberg Howden]

Eg er usikker på 38 Flatnes og 39 Buvik som ligger i Sveio kommune, Hordaland (enn så lenge), men 34 - 80 er iallefall ikkje i Tysvær kommune :)

 

Ok, da avventer jeg det litt ;) Ser mer på dette i morgen..

[Arnfinn Kjelland]

Eg vart tilfeldigvis merksam på dette prosjektet (og denne tråden) i går. Som delprosjektmedlem av Historisk befolkningsregister (HBR) nemnt i innlegg ovafor kan eg informere om at det allereie er utvikla ein database (Kåre Bævre) med sokne- og kommunetilknytninga for gardane i 1886-matrikkelen. Vi skal prøve å kome attende med meir detaljert informasjon, men det kan ikkje bli før om nokre dagar.

[Leif Biberg Kristensen]

Eg vart tilfeldigvis merksam på dette prosjektet (og denne tråden) i går. Som delprosjektmedlem av Historisk befolkningsregister (HBR) nemnt i innlegg ovafor kan eg informere om at det allereie er utvikla ein database (Kåre Bævre) med sokne- og kommunetilknytninga for gardane i 1886-matrikkelen. Vi skal prøve å kome attende med meir detaljert informasjon, men det kan ikkje bli før om nokre dagar.

 

Det var jo hyggelig å høre fra den kanten, jeg begynte nesten å tro at det prosjektet hadde avgått ved døden.

 

Det hadde jo vært fint om dere kunne begynne å offentliggjøre noe av det dere har produsert, eller i det minste holde det øvrige miljøet orientert om hva dere driver med.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ein "database" over sokne- og kommunetilknytninga for gardane etter 1886-matrikkelen er vel det Leif har "utvikla" ifl. innlegg 1....

(Men kjenner eg Leif rett, så brukar han ikkje ordet "utvikle" om det å laste ned excel-filer og legge dei over i ein database....)

 

Elles har eg eit påtrengande inntrykk av at dette prosjektet er sett i gong utan at deltakarar og "eigarar" heilt veit kva dei vil, kvifor dei vil det og - ikkje minst - har skaffa seg tilstrekkeleg kunnskap om det dei trur dei skal gjere.

 

Det er eigentleg ikkje mitt problem - og ingen treng om å bry seg med det eg seier; likevel.....

 

Det er openberrt at soknegrenser ikkje har vore stabile. (Eg gjorde eit overslag og fann at om lag 40% av gardane på Søre Sunnmøre har skifta sokn minst éin gong sidan 1872; i tillegg har ca. 10 % skifta gardsnummer ved kommunereguleringar.) Det er god grunn til å rekne med at det kjem større endringar i soknestrukturen dei næraste 10-15 åra. Det vert først og fremst samanslåingar (som ikkje treng vere ein+ein, men kombinert med delingar - t.d. at 3 vert til 2), både i byområde som har fått færre innbyggarar (det er døme på dette både i Oslo, Bergen og Trondheim) og i grisgrente strok på bygdene.

I tettbygde strok følgjer dagens soknegrenser andre linjer enn grensene mellom gardar; gjerne vegar. Her eg bur, er gardsnummeret delt mellom tre sokn.

Det er eigentleg nokså uinteressant, fordi det ikkje er desse sokna ein leitar etter når ein granskar slekt og historie. To av sokna vart oppretta i 1976 og 1995.

 

Skal ein ha noko som er "stabilt" - og historisk relevant - ville 1838-matrikkelen vere det beste utgangspunktet.

(På heile Sunnmøre - 1419 gardsnr. - har eg funne 7 endringar mellom 1664 og 1838; tre av desse var berre sporadisk busette.

Fram til ca. 1900 var endringane moderate og fram til ca. 1960 i hovudsak reine delingar.) Det er desse sokna dei slekt- og historieinteresserte vil ha nytte av å finne fram til.

[Leif Biberg Kristensen]

Nei, Ivar, jeg har ikke «utviklet» så mye i denne sammenhengen - jeg har bare tatt tak i noe som jeg så ble utført på en tungvint og lite rasjonell måte. I den grad jeg har drevet utvikling er det et lite Perl-script på ca. 30 linjer inkludert dokumentasjon, som lager et sognevis automatisk uttrekk pr. hovedgårdsnummer fra matrikkelfilene og genererer ei wikiside som bare er til å kopiere og lime inn etter en smule manuell redigering. Dette «utviklingsarbeidet» tok meg vel ca. en time, og gjør at jeg raskt og effektivt kan produsere slike sognelister for hele landet på kort tid.

 

Det å få oppdatert disse listene med dagens sogneinndeling og navneform er derimot en helt annen skål, og jeg antar at alle involverte ser at dette er et arbeid som nødvendigvis vil måtte ta lang tid, om vi noengang kommer i mål med det. Og som sagt, - personlig har jeg andre ting jeg også har lyst til å gjøre i de nærmeste årene. Men uansett vil disse sognelistene - også i sin nåværende form - utgjøre et godt rammeverk for å kunne skrive wikisider om de enkelte gårder. Jeg har ingen tro på det kommer til å bli produsert noen gårdshistorikk for mer enn et fåtall av disse gårdene, men rammeverket vil ligge der til nytte for hvem som helst som vil ta tak i det.

 

Jeg kan være enig i at det også vil være interessant å ta tak i matriklene fra 1838, og det kan godt hende at jeg vil produsere tilsvarende lister fra denne på et senere tidspunkt. (Finnes det mer enn de fire fylkene som er lagt ut på RHD som er dataregistrert?) Så får vi se hvordan vi kan kombinere informasjon fra disse to. Dessuten finnes det nok å ta av fra tidligere manntall og skattelister.

 

Ellers kan det se ut som Møre og Romsdal er lite representativt for endring av sogneinndelinger etter 1886, det ser heller ekstremt ut i forhold til det jeg hittil har lagt merke til fra andre fylker.

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Det å få oppdatert disse listene med dagens sogneinndeling og navneform er derimot en helt annen skål, og jeg antar at alle involverte ser at dette er et arbeid som nødvendigvis vil måtte ta lang tid, om vi noengang kommer i mål med det. Og som sagt, - personlig har jeg andre ting jeg også har lyst til å gjøre i de nærmeste årene.

 

 

 

Jeg kan være enig i at det også vil være interessant å ta tak i matriklene fra 1838, og det kan godt hende at jeg vil produsere tilsvarende lister fra denne på et senere tidspunkt. (Finnes det mer enn de fire fylkene som er lagt ut på RHD som er dataregistrert?) Så får vi se hvordan vi kan kombinere informasjon fra disse to. Dessuten finnes det nok å ta av fra tidligere manntall og skattelister.

 

 

 

Ellers kan det se ut som Møre og Romsdal er lite representativt for endring av sogneinndelinger etter 1886, det ser heller ekstremt ut i forhold til det jeg hittil har lagt merke til fra andre fylker.

 

Sånn eg ser det, har de laga dykk svært mykje ekstra og unyttig arbeid ved å insistere på at inndelinga skal følgje dagens  soknegrenser (og justerast etter kvart som dei vert endra). Det enklaste ville tydelegvis vere 1886 (sidan det alt ligg føre), og det mest nyttige (trur eg) ville vere 1838.

 

 

Eg kjenner ikkje til at matr.1838 er tilgjengelege digitalt for andre enn dei fire fylka som ligg på RHD. Men om ein er interessert,

er matrikkelnummer og løpenummer frå 1838 med i 1886-filene. Det gjer at det ikkje krevst ein stor innsats for å lage lister frå 1838 (men det er nyttig med litt lokalkunnskap, i tillegg til den trykte/skanna utgåva).

 

 

Eg nemnde også Trondheimsområdet. For meg ser det ut til at Sør-Trøndelag er like "ekstremt"....

Og ordskiftet ovanfor tyder på at det er ein del endringar i Rogaland med.

[Kåre Bævre]

Jeg er kun sporadisk innom dette forumet, men ble gjort oppmerksom på denne tråden og prosjektet av Arnfinn Kjelland.

 

Det er svært mye som kan sies om dette temaet, men jeg har bare tid til en «kortfattet» versjon i dag.

 

Over en årrekke har jeg utarbeidet en database der jeg blant annet følger gårders administrative tilhørighet over tid. Fra denne databasen kan jeg blant annet hente ut en relasjon mellom kommune (knr), gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr) i den trykte Matrikkelen fra 1886 til dagens kommune og gnr/bnr. Mer generelt kan jeg hente ut relasjonen mellom knr/gnr/bnr på to vilkårlige tidspunkt 1886-2014. Likeledes kan tilhørighet til kirkesogn på et hvert tidspunkt 1886-2014 etableres. Det gjenstår riktignok noe arbeid med sognetilhørighet for en del «nye» sogn etablert etter ca 1970.

 

Denne databasen ble påbegynt for (alt for) mange år siden som en del av min daværende forskningsaktivitet innenfor historisk demografi og historisk økonomi. Ambisjonsnivået ble gradvis skrudd opp (dels av nødvendighet) og arbeidet strakk ut i det uendelige. De siste årene har jeg fått en ny jobb der denne typen aktivitet ikke inngår i min forskningsportefølje. Jeg har derfor bare hatt anledning til å jobbe videre på dette som et privat sideprosjekt.

 

Databasen står helt sentralt i det samarbeidsprosjektet mellom blant annet Riksarkivet og Kartverket som ble omtalt over. Mye av samme årsaker som nettopp forklart har dette prosjektet dratt ut i tid.

 

Dette har vært et puslespill (med ca 2.7 millioner biter) der noen biter faller på plass først når alt annet er på plass. Derfor har det vært vanskelig både å dele opp prosjektet eller å offentliggjøre uferdige piloter.  Tiden er imidlertid moden, og jeg har i den siste tiden begynt en diskusjon med Riksarkivet om hvordan basen blant annet kan brukes for å bedre inngangen til kilder og å etablere relasjoner mellom bosteder i de forskjellige Folke- og boligtellingene.

 

Databasen vil også bli integrert i prosjektet Historisk befolkningsregister der jeg sitter i arbeidsgruppa.

 

Jeg er helt åpen for deling av relevante data med andre dersom vi finner hensiktsmessige løsninger.

 

Databasen omfatter mer generelt tilhørighet til slike administrative enheter som kirkesogn, prestegjeld, prosti, herred/kommune, tinglag/skipreide, fogderi.  Som regel går det an å bruke matrikkelgården (gårdsnummeret) som minste enhet, men systemet bruker egentlig enkeltbruk som minste enhet. Det er ikke så helt sjeldent at grenser endres slik at gården blir delt mellom enheter. Havner delene i forskjellige kommuner blir da gården nødvendigvis delt (nytt gårdsnummer eller overføring av enkeltbruk mellom gårdsnummer).  Basen dekker perioden 1660-1914. Den er så godt som komplett og ferdigstilt i perioden 1886-2014, mens noe mer arbeid trengs for å få komplettere og validere informasjonen før 1886. Volumet på denne jobben er imidlertid langt mindre siden antallet bruk er mindre og alt er mye mer stabilt.

 

Databasen er også i prinsippet en løpende matrikkel. For perioden 1886-2014 følger jeg altså alle endringer av gårdsnummer og bruksnummer (det siste er sjeldent). Jeg har også et system for å fange opp bruksdelinger og sammenslåinger, men her er informasjonen bare anslagsvis 75% komplett. Noe arbeid gjenstår for å bygge bru tilbake til matrikkelsystemet med matrikkelnummer og løpenummer som ble introdusert i 1820 og trykt i 1838. Særlig på Vestlandet er denne viktig fordi den gamle matrikkelen der i regelen var inndelt etter de gamle skipreidene som kan gå helt på tvers av kirkesogn og prestegjeld.

 

Jeg skal forsøke å svare på evt. spørsmål, men vil ikke kunne følge denne debatten løpende.

[Leif Biberg Kristensen]

Kåre, tusen takk for innlegget. Dette stiller unektelig saken i et helt annet perspektiv. Slik jeg ser det, bør vi kunne la det være med de originale uttrekkene fra M-1886 og vise til Kåres database, - når den kommer på lufta, - angående senere endringer.

Endret April 28, 2014 av Leif Biberg Kristensen

[Torbjørn Igelkjøn]

Databasen ovanfor vert vel nyttig dersom ein skal søkje opp sokne-/kommunetilknyting for ein enkel eigedom til ulike tider. Men vil det vere mogeleg å søkje på dagens eller tidlegare kommunar eller sokn og få opp ei komplett oversikt over kommunehistoria inkludert soknehistorikk og avgang og tilgang av gardar? Eller ville dette eigne seg betre som wikipedia-artiklar? Eg saknar sider på nettet der det står om historia om kvar kommune frå det generelle og ned på detaljnivå f. eks. om gardane.

Endret April 28, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

På wikipedia finn ein f. eks. denne svært korte artikkelen om Bru kommune. Her står det at Bru i 1964 vart slått saman til Flora kommune. Dette stemmer berre nesten, sidan den delen som var på sørsida av Førdefjorden gjekk til Askvoll. Dette må ein vere "detektiv" eller lokalkjend for å finne ut. Eg meiner at det hadde vore interessant med litt meir detaljerte wiki-oversikter over kvar kommune inkludert ei kortfatta oversikt over avgang og tilgang på gardar (slik som eg prøvde på for Fjaler tidlegare i tråden).

Endret April 28, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Leif Biberg Kristensen]

Under arbeidet med disse sognelistene støtter jeg meg en god del på Wikipedia, men det er høyst variabelt hva jeg finner for hver enkelt kommune eller krets. Noen kommuner har fine og utførlige artikler helt ned på sognenivå, mens andre har minimalt med fakta. Som med alle andre dugnadsbaserte prosjekter er naturligvis også Wikipedia helt avhengig av lokalkunnskap og tiltakslyst fra den enkelte bidragsyter.

 

Jeg vil gjerne oppfordre alle med lokalhistorisk kunnskap til å la denne tilflyte norsk Wikipedia i form av bedre artikler på lokalt nivå. Terskelen er lav for å bidra, og som regel får man god hjelp av vennlige mennesker underveis i arbeidet.

[Arnfinn Kjelland]

På lokalhistoriewikien pågår arbeid med kommunestrukturen: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Tidligere_kommuner

 

Det er òg nokre forsøk på gardslister: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Gardslister

 

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har ansvaret for denne wikien (altså ikkje eit reint dugnadsprosjekt). Det er kanskje ein god ide å samkøyre og avklare kva som skal satsast på og på kva nettstad.

[David Widerberg Howden]

På lokalhistoriewikien pågår arbeid med kommunestrukturen: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Tidligere_kommuner

 

Det er òg nokre forsøk på gardslister: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Gardslister

 

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har ansvaret for denne wikien (altså ikkje eit reint dugnadsprosjekt). Det er kanskje ein god ide å samkøyre og avklare kva som skal satsast på og på kva nettstad.

 

Godt innspill Arnfinn, som menig bidragsyter på Slektshistoriewikien har jeg ikke oversikt over akkurat dette.

Men nå tar vi oss en liten pause i prosjektet til mer kommer på plass. Regner med at det har vært kontakt tidligere med lokalhistoriewikien, men det er som du sier lurt å få samkjørt litt.. Noe overlapping må det nok bli, lokalhistorie og slektshistorie er vel vanskelig å helt skille, men dette får de styrende se på ;) 

[Dag T. Hoelseth]

På wikipedia finn ein f. eks. denne svært korte artikkelen om Bru kommune. Her står det at Bru i 1964 vart slått saman til Flora kommune. Dette stemmer berre nesten, sidan den delen som var på sørsida av Førdefjorden gjekk til Askvoll. Dette må ein vere "detektiv" eller lokalkjend for å finne ut. Eg meiner at det hadde vore interessant med litt meir detaljerte wiki-oversikter over kvar kommune inkludert ei kortfatta oversikt over avgang og tilgang på gardar (slik som eg prøvde på for Fjaler tidlegare i tråden).

 

Dette blir et langtidsprosjekt, men det skal være fullt mulig å finne mer nøyaktige detaljer om kommunesammenslåinger, overføring av deler av en kommune til en annen osv. gjennom kunngjøringer i Norsk Lovtidend, ev., hvis kunngjøringen ikke er detaljert nok, gjennom foredraget i den kongelige resolusjonen. Jeg kan gi eksempler senere på hva man kan finne av detaljer i Lovtidend. Har som eksempel også henvist til kongelige resolusjoner i artikkelen Gårder i Spangereid sogn.

 

Men la oss nå få gårdslistene på plass først. Hensikten har vært å få et rammeverk på plass slik at det skal bli lettere for folk som ønsker å bidra med en gårdsartikkel eller to. Så skal vi nok få på plass en mer gjennomtenkt plan for dette, hjelpesider osv. Intet kommer til å skje på en, to, tre, men - og nå henger jeg meg på alle klisjeene som er mulig å bruke, så skal vi bygge sten for sten og få også denne delen av Slektshistoriewiki til å bli et nyttig arbeidsredskap og referanselitteratur.

 

DTH