Gå til innhold
Arkivverket
David Widerberg Howden

Niels Jensen (1751-1826), Fra Kongsberg til Egersund?

Recommended Posts

David Widerberg Howden

Hei!

 

Min 4-tippoldefar Niels Jensen, skal opprinnelig ha vært fra Kongsberg.

 

Det jeg vet om han er følgende:

 
Han skal ha vært innflytter fra Kongsberg og kom til Egersund da gruvedriften begynte. Dette ser ut til å kunne passe bra med et sagn fra Kydland som er nevnt i jubileums og bygdeboken for Egersund. "Ei segn fortel at kring 1780, då Karen Ankers jarngruve på austre sida av Kydlandsvatnet var i drift, var det to av arbeidarane der frå Austlandet (Kongsberg?) som vart gifte med kvar sin jordajente. Den eine på Kydland og den andre på Grøteim" Dette passer da ennå bedre når han gifter seg med Ingeborg fra gården Kydland i 1782.
 
Har forsøkt å finne mulige kandidater i Kongsberg-området:
 

Er det noen som kjenner til opplysninger om denne personen?

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Linda Wathne

Han fra Møllerslekten ser ut til å bortfalle. Ifølge slektstre på geni er han her i 1801 ( Sandsvær) : http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058279003816

I det ene skiftet du lenker til står det at moren hans er gift igjen med Erich Spisholt.

Første ekteskap til Nils Jensen Spisholt i desember 1773, øverst høyre side:

 

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. I 8 (1764-1788), Kronologisk liste 1773, side 307-308.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8487&idx_id=8487&uid=ny&idx_side=-161

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061220610728.jpg

 

Det andre ekteskapet hans, med Kjersti, skal være 20. Mai 1790 ...det har jeg ikke lett opp.

 

Ikke mye hjelp, men en er ute. :)

 

Mvh

Linda

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Kenneth Talmo

Hei.

Fortsetter på eliminasjonsmetoden.

Gutten som døpes 8 nov 1750 i Kongsberg som sønn av Jens Didriksen Barnet ser også ut til å bortfalle.

Det skiftes etter moren i 1757 på Kongsberg og sønnen Nils nevnes ikke.

Jens Didriksen giftet seg med Gunhild på Kongsberg i august 1746.

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=sk06041705&gardpostnr=588&personpostnr=4186&merk=4186#ovre

 

mvh

Tor Kenneth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Linda Wathne

Jeg utvidet alderen litt, for da kom det flere kandidater i Kongsberg man kan tygge litt på.

Bortfaller: Niels født 1748 med far Jens Nielsen Berggrav.... Ikke nevnt i skiftet etter faren i 1780.

 

Interessant kandidat født 1748 utenfor ekteskap, står det smed på faren? Mor heter Berthe, og Niels i Rogaland har en datter med samme navn. Såpass vanlig navn at det ikke behøver bety noe, men...

2. April venstre side:

 

 

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Ministerialbok nr. 3 (1744-1755), "Uægte" fødte og døpte 1749, side 152.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8570&idx_id=8570&uid=ny&idx_side=-158

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070316610450.jpg

 

Og en del om den gifte barnefaren i gammel diskusjon :

http://forum.arkivverket.no/topic/112153-26509-jens-jensen-aardal-og-susanne-nilsdatter-bosatt-i-heddalhitterdal-rundt-1750/

 

Så var det å finne ut om denne Niels vokste opp ( og flyttet?).

 

Mvh

Linda

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Han fra Møllerslekten ser ut til å bortfalle. Ifølge slektstre på geni er han her i 1801 ( Sandsvær) : http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058279003816

...

Jeg utvidet alderen litt, for da kom det flere kandidater i Kongsberg man kan tygge litt på.

Bortfaller: Niels født 1748 med far Jens Nielsen Berggrav.... Ikke nevnt i skiftet etter faren i 1780.

 

Interessant kandidat født 1748 utenfor ekteskap, står det smed på faren? Mor heter Berthe, og Niels i Rogaland har en datter med samme navn. Såpass vanlig navn at det ikke behøver bety noe, men...

Hei.

Fortsetter på eliminasjonsmetoden.

.....

Takk til Tor Kenneth og Linda for hjelp til å eliminere noen kandidater. Blir interessant å se om kandidaten fra 1748 kan være den riktige, han vil jeg finne ut mer om..

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Sitter da igjen med to kandidater:

Faren til Nils som fødes i Norderhov i 1751, dør samme år og jeg finner ikke spor av Nils, men moren dør som enke i 1795 (Har ikke funnet skifte etter disse). Jeg synes det meste peker mot Nils som fødes i Kongsberg i 1748 som sønn av smeden Jens Aardøling.. Men det kan jo være andre jeg har oversett i Kongsberg-området. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Moren til Nils født i Kongsberg 1748 heter Berthe (det samme som en av Nils sine døtre), hun måtte skrifte i 1748 for leiermålet og vi får da vite at farens fulle navn var Jens Jensen Aardøling og at hun tjente hos Haagen Teyen (Lurer litt på hvem det kan være?) http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8570&idx_id=8570&uid=ny&idx_side=-278 Har forsøkt å finne henne i Kongsberg og så langt peker en Berthe Joensdatter som er nevnt i dette skiftet seg ut: http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000532185, det finnes da også en søster som heter Anne Maria Joensdatter og blant faddere til Nils finnes det en Anna Johanesdatter (men siden det er et vanlig navn, kan det være tilfeldig), videre finner jeg denne sine foreldre som gift i 1714: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070316610013.jpg Men det kan sikkert være andre kandidater der også ;)

 

Ellers er jeg noe usikker på hva som står på slutten av dåpen til Nils: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070316610450.jpg

 

"d. 2 Apr. Berthe Johanesdts Ù-ægte S:/: Niels: Fad:/ Martha Andersd: Biering, Anna Johanesd: , Svend Scharp, Anders Siùlsß(?), D(?) Frantz Pedersß: Bàùr. Udlægger-til barne-fad: Jens Aardöling Smed, nu gift mand, ..... .... .... ....., ..... Lars Röste.-.... ....."   

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Ifølge Axel Kielland: Stavanger borgerbok finnes disse opplysningene om Niels:

 

1788: Niels Jensen, formentlig broder af ovenfor nævnte smed Jens Jensen, havde lært ved Omdals kobberværk

b. 15 Nov., smed og bøssemager. g. Ingeborg Jonsdatter; d. 11 Jun. 1816, 35 aar; maaske datter, døbt 27. April 1783

af smed Jon Torstensen og Maren Jonsdatter.

 

Men.. når de gifter seg i Egersund 1782 nevnes det at kona er fra Kydland og i 1801 er hun 40 år..

Hun var datter Jon Jonsen Kydland.. At disse er samme bekreftes både av panteboken 1793 og at han var smed i Egersund i både 1801 og da han blir begravet.

 

Om broren står dette:

 

1787: Jens Jensen, søn af en bøssesmed ved et infanteriregiment i Bratsberg, f. paa Omdals kobberværk; b. 28 Mars, smed.

 

Så blir det spennende å se om det er mulig å finne denne broren i noen kilder og hvem denne faren var...

Omdals/Åmdals kobberverk lå i Bratsberg amt/len, det vil vel si i dagens Tokke kommune, Telemark kommune.

 

---------------------------

 

Da ser det ut til at jeg iallfall har funnet Jens Jensen i Stavanger:

 

http://home.online.no/~akvitrud/Huseiere.htm

 

360 Vevergaten 31

  • 233-AK1 Nils Jenssen smed 1797
  • 233 Tore Mikkelsen 1796-1797
  • 233-239-AK1 Jens Jenssen 1787-1788
  • AK1 Børge Rosenkilde 1787

http://home.online.no/~akvitrud/1750-1799-skjoter.htm

  • 13.10.1787 (Kielland, pakke 2-3, side 91 og original i SAS, PA 11 Kielland, pakke 10A) skjøtet Børge Rosenkilde til smed Jens Jenssen hus i Vevergaten for 40 riksdaler. Mellom Knut Årsvoll og Rasmus Dale.
  • 14.10.1788 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet Børge Rosenkilde til Nils Jenssen smed et hus for 75 riksdaler.
  • 3.4.1797 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet smed Nils Jensen til Ole Enersen Harestad hus nummer 233 i Vevergaten for 113 riksdaler.

_____________

Da virker det mer sannsynlig at de var brødre, men leter etter en bekreftelse, kanskje Jens har etterlatt seg et skifte?

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Forslag til dåpsinfo.   .... "som er reist herfra, hun er hos Lars" osv....... gir det mening?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Takker så mye Erling :) Da blir teksten slik:

 

"d. 2 Apr. Berthe Johanesdts Ù-ægte S:/: Niels: Fad:/ Martha Andersd: Biering, Anna Johanesd: , Svend Scharp, Anders Siùlsß(?), D(?) Frantz Pedersß: Bàùr. Udlægger-til barne-fad: Jens Aardöling Smed, nu gift mand, som er reist herfra, hun er hos Lars Röste.-----?Hr. Plater?"

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Da har jeg fått tydet teksten til Jens Jensens borgerskapsbevilling: http://forum.arkivverket.no/topic/198553-stavanger-rådstueprotokoll-1787/ leter etter Niels sin bevilling, men kun funnet han nevnt en stund etter som lagrettsmann.. Blir spennende å se om Jens også har etterlatt seg et skifte og om han også ble gift..

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Jeg har sett litt på det persongalleriet fra Kongsberg som fremkommer i denne tråden og hva som ellers er kjent om dem.

 

1. Ingen som kan være den Niels Jensen som ble døpt 2/4 1748 ble konfirmert på Kongsberg. Konfirmasjonslistene fins søkbare fra 1731 til 1816.

 

2. Heller ingen aktuelle kandidater til Berthe Johannesdatter fins som konfirmert på Kongsberg. Det kan tyde på at hun var utenbys fra. Men det er mulig at hun senere ble gift, se pkt. 16-18.

 

3. Ingen som kan være faren hans, Jens Jensen Aardøling, er registrert viet på Kongsberg. Hans ekteskap må derfor søkes et annet sted selv om det fremkommer av den lenkede tråden om dåpen i Heddal at han, dersom det er snakk om samme mann, hadde attest fra presten på Kongsberg om at han var gift.

 

4. De fleste en finner på Kongsberg med navn som peker mot Årdal i Sogn er registrert på Kongsberg første gang i løpet av 1740-tallet.  Dette var en periode da Sølvverket oppbemannet etter dårlige tider i tiårene før.

 

5. Ingen som kan være Jens Jensen Aardøling er registrert med åpenbart skriftemål på Kongsberg.

 

6. Jeg finner en Susanne Hansdatter i materialet for Kongsberg rundt 1750, men opplysningene om henne gjør at hun kan avskrives som den som ifølge den lenkede tråden (pkt. 3) var gift med Jens Jensen i 1753. Hennes opphav bør derfor søkes et annet sted enn Kongsberg.

 

7. Om Jens Jensen gis det to ulike opplysninger ved sønnen Niels' dåp og ved barnemorens skriftemål som kanskje kan være en ledetråd. Da Niels ble døpt 2/4 1748 skrives det i kirkeboken at han er "nu gift Mand". Men da barnemoren skriftet 28/11 s.å. var det for leiermål med "gift Mand, som er siden reist her fra Stædet".

 

8. Hvis de to innførslene er riktige var Jens Jensen ugift da sønnen Niels ble unnfanger, giftet seg før 2/4 1748, men ikke på Kongsberg. Han må imidlertid ha vært tilbake på Kongsberg minst en gang innen 1753, siden han da i Heddal kunne vise frem en attest fra presten på Kongsberg om at han var gift.

 

9. Jeg kjenner ikke så mye til Omdals Kobberverk, men kjenner til flere tilfeller av at folk fra Kongsberg søkte seg dit. Erfarne gruvearbeidere og -smeder var ettertraktede ved de fleste bergverk, men det som kjennetegner mange av disse er at driften var veldig ustabil slik at de som arbeidet der ofte måtte være innstilt på å omstille seg. Omstilling fra gruvesmed til børsemaker fins det flere eksempler på, bl.a. en av mine aner etter at Sølvverket ble nedlagt første gang i 1805.

 

10. Heddal ligger på veien mellom Kongsberg og Tokke. Dermed fremstår det som sannsynlig at videre opplysninger om Jens Jensen og hans familie bør søkes i Telemark.

 

11. Jeg kikket på Niels Jensen på Kydland i Eigersund i FT 1801 og hva som står om ham i den gamle bygdeboka der, først og fremst for å se om barnas navn kan gi noen spor. Ifølge disse kildene var de: Jens (19), Guri (15), Berthe (11), John (9), Ingeborg Marie (5) og Jacob (1). I hvert fall Guri og John hadde navn fra morens familie, kanskje også Ingeborg Marie. Med det vi nå vet - og mener å vite - er det derfor sannsynlig at i det minste Jens og Berthe hadde navnene sine fra farens side. Dermed gjenstår Jacob som så langt uforklart. Her er det imidlertid så store sprang i alder mellom flere av barna at jeg vil anse det som sannsynlig at de fikk flere barn som døde før 1801. Bygdeboka oppgir ikke flere barn, men den synes ikke å ha brukt kirkebøker som kilde. Er det noen som kjenner til flere barn og deres navn?

 

12. Ved dåpen i 1748 og morens skriftemål samme år oppgis det en del navn som jeg har en del opplysninger om som kanskje kan bringe frem flere opplysninger. Jeg er enig i at disse navnene trolig er bedre egnet til å si noe om barnets mor enn far. Jeg skal derfor ta for meg hver av disse.

 

13. Martha Andersdatter Biering, fadder. Ikke sikkert identifisert. En kunne ha tenkt seg at hun var datter av Andreas Halvorsen Biering (barna brukte Anders- som patronym), men skiftene både etter ham og den første kona hans viser at det var hun ikke. Derimot kan hun ha vært søster av den Ole Andersen Biri/Birring som det var skifte etter 31/10 1764. Ved denne anledningen nevnes Adam Olsen Birring som barnas morbror, noe som gjentas i skiftet etter kona i 1766. Da Ole giftet seg 19/12 1744 ble han skrevet Berg til etternavn. En spekulasjon, kan faren deres være den Anders Olsen, soldat fra Biri, som nevnes i en leiermålssak fra Kongsberg 23/11 1715. Barnet som leiermålet resulterte i ble døpt Niels 9/3 1715. Det var flere med navn Anders Olsen som giftet seg på Kongsberg i årene etter 1715, men opplysningene om dem er for sparsommelige til at jeg uten grundigere undersøkelser kan si om det dreier seg om samme mann.

 

14. Martha måtte skrifte for å ha forsømt sakramentet i 1744, og i 22/5 1749 for leiermål med bergkarl Haagen Stenersen. Dette barnet ble døpt 5/4 s.å. Ved begge disse to siste anledningene kalles hun "Maler-Pige". Dette tyder på at hun var noenlunde jevngammel med Berthe Johannesdatter, og trolig hennes venninne. Ved dåpen 5/4 1749 gjenkjenner jeg blant fadderne bl.a. ei som var gift med et oldebarn til en av mine aner. Bostedet, Småland i Kjennerudgrenda, danner en forbindelse til en av de nedenforstående (pkt. 19).

 

15. I den tidligere tråden det er lenket til om bl.a. slekten Biring/Biering drøftes det om dette er en eller flere slekter. Ifølge mitt materiale brukes begge skrivemåtene om medlemmer av samme slekt, delvis også om samme person. Disse kan også noen ganger bli skrevet som Biri.

 

16. Anne Johannesdatter, fadder. Ikke sikkert identifisert, men en hypotese at hun kan være Berthes søster. Hvis så er tilfelle er det nok et søskenpar i tillegg til det som det er lenket til før som kan passe. 12/9 1776 er det skifte etter ei Berthe Joensdatter som døde natt til 10/9. Hun gravlegges 17/9 med oppgitt alder 45 år. Hvis det er samme som ble mor i 1748 var hun da ca. 16 år.

 

17. Denne Berthe, nå kalt Berthe Marie Johannesdatter, ble gift 6/5 1760 med Lars Helgesen Arnegaard. Arnegård kjenner jeg som gårdsnavn i Nes i Hallingdal. Om hennes skrives det i skiftet at hun ikke etterlot seg livsarvinger, men min erfaring er at uekte barn som regel ikke nevnes i skifter. Hun oppgis å ha disse søsknene: Torchel Joensen (i "Strømsøe i Bragernæs"), Anne Joensdatter (g. m. Peer Andersen Myrhagen) og Guri Joensdatter (død, ektemannen var fortsatt i live, de hadde datteren Ingeborg Iversdatter, 15 år). Legg merke til at blant disse navnene fins hele tre av navnene som ble gitt til barna til Niels Jensen på Kydland.

 

18. Anne Jonsdatter og Peder Andersen Myrhagen giftet seg 16/11 1762, Ved vielsen oppgis hun å være pike fra Drammen. Jeg kjenner ikke til noe skifte etter noen av dem, men de hadde i det minste en datter etter seg som ble gift på Kongsberg 16/11 1786.

 

19. Svend Scharp, fadder. Het Svend Johansen Scharp, oppgis som 25 år i Sølvverkets 1732-manntall og var bror til Johan Johansen Scharp (c1711-1761). Johan J. Scharp bodde på plassen Skarpeplassen (har navn etter Johan, den kalles kalt Åsen nedre) i Kjennerudgrenda som er nabo til Småland samme sted. Johans kone var beslektet med ektemannen til fadderen som er nevnt i nr. 14. Svend var gift med Anne Eriksdatter som 1. gang hadde vært gift med en sønn av kanselliråd Schwabe. Etternavnet skrives Skarp når en kommer til slutten av århundret. Svend bodde i 1751 på Eikermoen på Kongsberg, ellers er hans tilknytning til Berthe Johannesdatter ukjent.

 

20. Anders Sjulssen, fadder. Den Anders det tidligere er lenket til ble født i 1764 og følgelig uaktuell som fadder i 1748. Trolig er det han vi finner i Sølvverkets 1732-manntall som 30 år, født på Eiker, gift, 5 barn, hauer ved Sachsen grube, 16 års tjenestetid, bor i eget hus på Kongsberg. Da det var skifte etter Anders 4/4 1767 etterlot han seg bare en datter. Han giftet seg 1. gang 13/11 1725 med Maren Toresdatter og 2. gang 30/3 1748 med Maren Olsdatter, enke etter Rejer Koth.

 

21. Frantz Pederssen Baur, fadder. Etternavnet hans skrives på flere ulike måter. Fins i Sølvverkets 1732-manntall som 18 år, født på Toten, ugift, sprenger ved Hannibal grube, 7 års tjenestetid, bor hos mor, far var bonde. Gift 9/1 1734 med Marie/Maria Johansdatter. Skifte etter ham 23/2 1750. Kona hans, nå kalt Maren Johannesdatter, gift 2. gang 11/4 1750 med Jacob Nielssen Klooth. I 1773 skrives etternavnet hans Kloth. Kan kona hans ha vært søster av Berthe Johannesdatter?

 

22. Haagen Teyen. Berthe Johannesdatter var hos ham da hun skriftet for leiermålet 28/11 1748. het Haagen Olsen. Etternavnet skrives også Tejen og Teien. Ifølge Sølvverkets 1732-manntall var han 53 år, hauer ved Gottes Hülffe in der Noth grube med 33 års tjenestetid, født på Eiker, gift med 2 barn, bor i eget hus. Det var skifte etter ham 4/9 1749. Han bodde da på Eikermoen. Kona het Berthe Jensdatter. De hadde ikke giftet seg på Kongsberg.

 

23. Lars Røste. Berthe var hos ham ved dåpen av sønnen Niels 2/4 1748. Het Lars Pedersen Røste. Var ifølge Sølvverkets 1732-manntall 29 år, født på Modum, skytter/hauer ved Hülffe in der Noth grube med 19 års tjenestetid, gift med 2 barn, bodde i eget hus på Kongsberg. Kanskje den Lars Peersen som giftet seg 1. gang 19/11 1727 med Mette Nielsdatter. 26/2 1744 er han enkemann og gifter seg 2. gang med Catharina (også kalt Trine) Jensdatter, enke etter Jan Jensen fra Bærums Verk. En tanke som slo meg var om Catharina Jensdatter kunne være mor til Berthe Johannesdatter siden jeg ser et par eksempler på at hennes barn fra 1. ekteskap noen ganger skrives med patronym som begynner på Johan. Men skifter etter to av barna hennes tyder på at hun i hvert fall i 1757 bare hadde barna Jens, Anders og Gertrud. Hvis Berthe tilhørte samme søskenflokk må hun være død før 1757.

 

 

Siden det ikke lar seg gjøre for meg å få kopiert inn ting her på forumet, har jeg i stedet kopiert innlegget som en PDF-fil og lagt lenkene inn der.

 

Dag

Niels Jensen.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

1. I dag gjorde jeg noen undersøkelser vedr. Åmdals Kobberverk. Det lå i gamle Mo herred i Telemark. Dessverre mangler kirkebøkene derfra mellom 1748 og 1766, svært ubeleilig med tanke på å finne opplysninger derfra. Men i Mo bygdebok, Kultursoga, bind 1, side 458-459 fant jeg en omtale av verket som jeg fant svært interessant:

 

"4. februar 1745 fikk kaptein (og senere oberstløytnant og oberst) Christian von Koss og medinteressenter muting på Åmdal. Samtidig ble anvisningene Bratterud og Ravnejelet (Ravnejuvet) ved Tokkeåi mutet. Medinteressentene var bergamtskriver Wildhagen, markscheider Adam Ziener på egne og svigerfarens vegne, major (og senere generalløytnant) Frederik von Koss (bror av C v K), Maria Tres Joseph, Catharina Elisabeth von Koss, Maria Joseph von Koss, Margretha Sophia von Koss, Niels Aal, sorenskriver Peder Hanssen Paust og geschworner Jens Henckel.

 

Interessentskapet gjorde først et innskudd på 2 400 riksdaler. For denne sum skulle man forsøke å få lenset verkets gruver. Hele interessentskapet skulle så tre sammen og fastsette et nytt innskudd, når det var blitt klarlagt at det var muligheter for økonomisk forsvarlig drift. Niels Aal påtok seg uten godtgjørelse å være kasserer.

 

Kobbergruvene i Fyresdal ble 20. oktober 1749 mutet til Åmdals kobberverk. Samme dag mutet interessentskapet Guldnes gruver i Seljord, og det ble besluttet å bygge smeltehytte i Lårdal. Men Guldnes ble etter kort tid solgt, og smeltehytta ble i stedet bygget ved Åmdalselva. Verket fikk privilegier og anbefaling om circumferens 21. november 1752.

 

På en reise i Setesdal druknet von Koss i Byglandsfjorden 1. november 1758. Verksdriften stanset kort etter, men gruvene ble fortsatt holdt i frist. En takst på verkets eiendommer ble holdt av Bergamtet på Kongsberg i 1760."

 

Forut for 1745 hadde verket vært nedlagt siden 1712 og etter 1760 var det i flere tiår bare sporadisk drift inntil slutten av århundret.

 

 

2. Det jeg leser ut av dette er at Åmdals Verk var under oppbygging i årene rundt 1750 og at tre av interessentene var fra Kongsberg med tilknytning til Sølvverket (mer om disse nedenfor). Det er derfor trolig at de har rekruttert nøkkelpersonell og arbeidere derfra.

 

3. Når en i kirkeboka for Kongsberg leser om Jens Jensen Smed Årdøling som hadde reist fra stedet, er derfor Åmdals verk et svært sannsynlig reisemål akkurat på denne tiden. Videre leser jeg at verket også hadde interesser i flere av de omkringliggende prestegjeldene rundt Mo, slik at det også er en mulighet for at folk tilknyttet verket kan finnes i kirkebøkene der. Da er vel Lårdal mest sannsynlig, Seljord og Fyresdal mindre sannsynlige, men ikke utelukket.

 

4. Vi ser også at driften av verket ble kortvarig. Spørsmålet blir da om Jens Årdøling og familie ble værende i Mo eller om de deretter kan finnes et annet sted. Om den mulige sønnen Jens heter det, jfr. rådstueprotokollen 28/3 1787, at han var barnefødt på Åmdals Kobberverk. Men så blir det mer kryptisk: Han hadde lært smedfaget hos sin far som var bøssesmed ved et av infanteriregimentene i nærheten av Bratsberg. Bratsberg kan bety to ting; enten Bratsberg Amt som er dagens Telemark fylke eller gården Bratsberg ved Skien som amtet hadde sitt navn fra. Et nøkkelspørsmål her blir vel hvor det var lokalisert infanteriregimenter i - eller i nærheten - av Telemark fra 1750 og noen tiår fremover.

 

 

5. De navnene blant verkets interessenter som hadde tilknytning til Kongsberg Sølvverk var:

 

a. Bergamtskriver Wildhagen. Det eneste jeg har om ham i mine arkiver er noen døtre som gifter seg på Kongsberg.

 

b. Markscheider Adam Ziener og hans svigerfar. Han het Adam Paulusen Ziener og var gift flere ganger. I Alfred Huhnhäusers Die Deutsche Einwanderung in Kongsberg er han omtalt slik, i min oversettelse fra tysk: "Adam Ziener, døpt 17/5 1703. Fikk utenlandsstipendium 15/12 1732, ble markscheider 19/3 1738, overstiger 9/9 1738, bergmester 19/3 1754, honorær assessor uten møte- og stemmerett i Overbergamtet 1/11 1760."

 

Huhnhäuser omtaler ikke hans ekteskap, men i et skifte av 4/7 1755 får vi vite at han var enkemann etter Birgitte Margrete Henckel, søster av Jens Henckel. De ble ikke gift på Kongsberg. Hun var datter av Heinrich Henckel som ifølge Huhnhäuser var smed, født i 1657 i Lutterberg, Sachsen i Tyskland, kom til Kongsberg ca. 1685, hadde i 1711 arbeidet 26 år i "Kongens smie".

 

Her må jeg skyte inn at Adam hadde en navnebror på Kongsberg som også het Adam Paulsen/Paulusen Ziener og som han ikke må blandes sammen med, men han døde i 1740 (selv om det i et senere skifte i konas slekt feilaktig påstås at han levde og at kona var død).

 

Adam ble så gift igjen før 1/9 1755 med Anna Susana Peersdatter Paus som vel var datter til medinteressent ved Åmdals Verk Peder Hanssen Paust. Heller ikke det ekteskapet ble inngått på Kongsberg. Adam døde før den siste kona. Det var skifte etter dem begge på Kongsberg 14/5 1798. Jeg merker meg ett navn i dette skiftet, Ole Haavaldsen Wee, som omtales som hans, dvs. Adam Zieners, svoger. Jeg kjenner til flere med etternavnet Wee på Kongsberg, og samtlige hadde en tilknytning til Årdal i Sogn.

 

c. Geschworner Jens Henckel. Huhnhäuser omtaler ham slik, i min oversettelse fra tysk: "Jens Henckel, født 1694, einfahrer ved Sølvverket, ble i 1728 av den Deichmannske Inkvisisjonskommisjonen sammen med svigerfaren urettmessig avskjediget, men fikk sin stilling tilbake 27/4 1731. Samtidig ble han bergamtskriver, 22/12 1732 geschworner, 26/7 1745 bergmester. Gift 1. gang 1/6 1715 med Anna Marie Jørgensdatter Kongsberg, gravlagt 25/8 1719. Gift 2. gang 18/2 1721 med Inger Maria Ziener, døpt 9/11 1698 på Kongsberg, gravlagt 20/2 1781 på Kongsberg. Jens Henckel døde 12/12 1753 på Kongsberg. En av hans etterkommere var den kjente bergassessor Ole Henckel (1749-1824)."

 

Den andre kona hans var søskenbarn av Adam Ziener. Sønnen Ole var sammen med flere søskenbarn og andre Kongsberg-folk blant interessentene da Åmdals Verk ble tatt opp igjen rundt 1800. I tillegg til det Huhnhäuser skriver ble Ole Henckel også sølvverksdirektør.

 

 

6. Da jeg skrev gårsdagens innlegg glemte jeg å sjekke om det fins noe mer i arkivene på Kongsberg om søsknene Torchel Joensen og Guri Joensdatter som er nevnt i pkt. 17. Om Torchel finner jeg intet, men Guri ble gift 24/9 1757 med Ivar Larssen Svendske.

 

 

Også i dag er lenkene tatt inn i vedlegget.

 

 

Dag

Niels Jensen 2.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Her var det mye opplysninger og interessante detaljer om både Kongsberg og Åmdals verk. Interessant å se at arbeidere på Åmdal antakelig ble hentet inn fra Kongsberg akkurat i den aktuelle perioden. Men synd at kirkebøkene er tapt for akkurat den perioden, men det kan jo dukke opp noen kilder som omtaler bøssesmeden ;)

Bla. har jeg hørt det skulle finnes en mannskapsrull eller lignende over det Bratsbergske kompani?

 

Niels sine barn med lenker er disse:

 

Eldstesønnen passer godt som oppkalt etter farfar Jens, Eldstedatteren Guri er klart oppkalt etter mormor Guri, Berthe kan vel da være farmor?, John er helt klart oppkalt etter morfar John, Ingeborg Marie kan være oppkalt etter samme som sin mor? og Jacob het både morens bror og morfar...

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Har fått god hjelp av flere og har så langt funnet dette om Niels sin bror Jens:

Ser ut som denne Jens må ha vært omreisende smed/bøssesmed inntil han blir borger.. Kan også nevnes at ved dåpen i 1776 og 1774, nevnes en Niels Jensen Appelstø som kan være broren samt Jens Rasmussen Elsbutangen, Knut Jensen Appelstø og Ingeborg Jensdatter Appelstø, som kan være slektninger.. 

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Det var interessant å se så mange kilder som knytter de to brødrene sammen.

 

Jeg har sett litt på bygdeboka for Drangedal med Tørdal. Appelstø, eller Apalstøa som er dagens skrivemåte, var plass under gården Strømme/Straume Østre. Både før og etter dette var det i perioder vertshus der, men plassen har ingen egen omtale i boka annet enn i samferdselskapitlet, og da er det kun vertshusholderne og deres virksomhet som omtales.

 

Av de navnene du, David, nevner i #16 finner jeg bare Jens Rasmussen Elsbutangen omtalt. Han var trolig av lokalt opphav og er neppe noe spor i denne sammenhengen. Det styrker sannsynligheten for at de som er omtalt med Appelstø som etternavn var utabygds folk - og kanskje også søsken. Slik kommunikasjonene i bygda på 1700-tallet er omtalt må Apalstøa ha vært et svært gunstig sted å slå seg ned for noen som livnærte seg som håndverkere.

 

Jeg ser av dåpen i 1774 at Jens Jensen skrives som Junior. Det er et sterkt indisium på at faren hans fortsatt var i live - kanskje også på at han var kjent av presten i Drangedal. Kan det ha vært hele familien som bodde i Apalstøa på denne tiden? Det er mulig at en grundigere gjennomgang av kirkebøkene for Drangedal kan gi ytterligere spor etter dem.

 

Når det gjelder hvem kona til Jens, Ingeborg Olsdatter, var, har jeg et mulig spor. I bygdeboka Drangedal med Tørdal side 563 omtales ei Ingeborg Olsdatter som i 1770 bodde sammen med foreldrene sine på den nå nedlagte plassen Kåsa u. Sannes. Det kan passe med at tre av fadderne ved dåpen i 1774 var fra Sannes. Alle disse tilhørte husbondsfolket på de to brukene gården var delt i. Hun er den eneste med det navnet i den aktuelle generasjonen som nevnes i bygdeboka uten at det samtidig er gjort rede for hva som skjedde med henne videre.

 

Jeg har prøvd å finne Jens Jensen, Ingeborg Olsdatter og barna deres i FT 1801, men finner ingen gode kandidater utenom noen tjenestefolk på ulike steder i Nedre Telemark som kan passe sånn noenlunde med et par av barna i alder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Det var interessant å se så mange kilder som knytter de to brødrene sammen.

 

Jeg har sett litt på bygdeboka for Drangedal med Tørdal. Appelstø, eller Apalstøa som er dagens skrivemåte, var plass under gården Strømme/Straume Østre. Både før og etter dette var det i perioder vertshus der, men plassen har ingen egen omtale i boka annet enn i samferdselskapitlet, og da er det kun vertshusholderne og deres virksomhet som omtales.

 

Av de navnene du, David, nevner i #16 finner jeg bare Jens Rasmussen Elsbutangen omtalt. Han var trolig av lokalt opphav og er neppe noe spor i denne sammenhengen. Det styrker sannsynligheten for at de som er omtalt med Appelstø som etternavn var utabygds folk - og kanskje også søsken. Slik kommunikasjonene i bygda på 1700-tallet er omtalt må Apalstøa ha vært et svært gunstig sted å slå seg ned for noen som livnærte seg som håndverkere.

 

Jeg ser av dåpen i 1774 at Jens Jensen skrives som Junior. Det er et sterkt indisium på at faren hans fortsatt var i live - kanskje også på at han var kjent av presten i Drangedal. Kan det ha vært hele familien som bodde i Apalstøa på denne tiden? Det er mulig at en grundigere gjennomgang av kirkebøkene for Drangedal kan gi ytterligere spor etter dem.

 

Når det gjelder hvem kona til Jens, Ingeborg Olsdatter, var, har jeg et mulig spor. I bygdeboka Drangedal med Tørdal side 563 omtales ei Ingeborg Olsdatter som i 1770 bodde sammen med foreldrene sine på den nå nedlagte plassen Kåsa u. Sannes. Det kan passe med at tre av fadderne ved dåpen i 1774 var fra Sannes. Alle disse tilhørte husbondsfolket på de to brukene gården var delt i. Hun er den eneste med det navnet i den aktuelle generasjonen som nevnes i bygdeboka uten at det samtidig er gjort rede for hva som skjedde med henne videre.

 

Jeg har prøvd å finne Jens Jensen, Ingeborg Olsdatter og barna deres i FT 1801, men finner ingen gode kandidater utenom noen tjenestefolk på ulike steder i Nedre Telemark som kan passe sånn noenlunde med et par av barna i alder.

Takker igjen for gode innspill, ser at det står Jens Jensen Smed/Junior i dåpen til datteren, det kam vel ha to mulige forklaringer: Enten at faren som (hvis Jens Jensen Årdøling var faren) het det samme fortsatt var i live og kjent eller bosatt på samme sted.. Eller at Jens fortsatt var i lære som smed? (som han ifølge borgerskapsbevillingen var hos sin far..). Men han kalles allerede smed da han gifter seg..

 

Ved dåpen til hans mulige sønn Ingebrigt i Åmli, nevnes det at "Foreldrene var ?forskyndt? med godt vidnesbyrd fra Herr Mechlenborg dat: 30te Junii 1786 paa Eidangers præstegaard." Men om det er tilfeldig at ekteparet het det samme og i likhet med Jens smed, hadde vært på flyttefot er ikke lett å finne ut av..

 

Uansett begynner det å danne seg et godt bilde av flyttemønsteret til denne smeden, Appelstø bør absolutt sjekkes nærmere.

I tillegg nevnes det "Slektsregister for Drangedal" at Ingeborg Olsdatter er nevnt på s. 53 i 1762 manntallet..

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Petter Eriksen

Har fått god hjelp av flere og har så langt funnet dette om Niels sin bror Jens:

Ser ut som denne Jens må ha vært omreisende smed/bøssesmed inntil han blir borger.. Kan også nevnes at ved dåpen i 1776 og 1774, nevnes en Niels Jensen Appelstø som kan være broren samt Jens Rasmussen Elsbutangen, Knut Jensen Appelstø og Ingeborg Jensdatter Appelstø, som kan være slektninger.. 

Hei igjen David

 

Denne gangen pa en annen arena. Dette emnet har jeg oversett.

Jeg leser du har faat god hjelp vedrorende broren til Niels (Jens Jensen gift med Ingeborg Olsdatter nevnt I 1762).

Jeg lurer paa om du har mer informasjon, vedrorende Ingeborg Olsdatter nevnt 1762 (samt hennes foreldre?)

 

Jeg haaper aa kunne vaere til hjelp, lover dog intet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Endret av Ole Petter Eriksen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Petter Eriksen

Hei igjen David

 

Denne gangen pa en annen arena. Dette emnet har jeg oversett.

Jeg leser du har faat god hjelp vedrorende broren til Niels (Jens Jensen gift med Ingeborg Olsdatter nevnt I 1762).

Jeg lurer paa om du har mer informasjon, vedrorende Ingeborg Olsdatter nevnt 1762 (samt hennes foreldre?)

 

Jeg haaper aa kunne vaere til hjelp, lover dog intet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei igjen David

 

Jeg tviler meget sterkt paa at Ingeborg Olsdatter Langen/Kaasa under Sannes som hustru til Jens Jensen.

Jeg mener at Ole/Olav Kiostolsen/Tjostolsen gift med Andbor/Amborg Chrisophersdatter, er en og same person (barn Ingeborg og Anne).

Jeg er oppmerksom paa at dette ikke sammenfaller, med Olav Sannes sin bygdebok.

Dette for aa kamuflere en meget alvorlig sak (vedrorende Ingeborg Olsdatter). Jeg skal ikke utdype dette noe videre.

Vil dog ta med Kjendalen, som en plass under Sannes (maa dog ikke forveksles med Kjendalen gaard (selveiere).

 

Jeg tar med Ole Kystolfsen sin hustru. + 14/11-1779 Ole Kystolfsen Langens hustru Andborg Christophersdatter 60 aar.

Skifte, Bamble sorenskriveri, protokoll 10 a, side 12/2-1780, + Amborg Christophersdatter, sted Kaasa under Sannes.

Enkemann Ole Kittelsen/Kiostolsen, barn Ingeborg 24 aar og Anne 22 aar

Anno FT 1782 Enkemann Ole Kiostolfsen 67 aar og datteren Anne 23 aar.

Jeg kjenner ikke til denne familien, men da jeg leste et innlegg vedrorende Ingeborg sitt opphav (gift med Jens Jensen),skurret det meste

 

Vedrorende din Ingeborg Olsdatter, hvor hun nevnes anno 1762 (samt konfirmasjon), leser jeg at du har faat hjelp (dog usikker, da det ikke fremkommer noe mer).

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Else B. Rustad

 

"d. 2 Apr. Berthe Johanesdts Ù-ægte S:/: Niels: Fad:/ Martha Andersd: Biering, Anna Johanesd: , Svend Scharp, Anders Siùlsß(?), D(?) Frantz Pedersß: Bàùr. Udlægger-til barne-fad: Jens Aardöling Smed, nu gift mand, som er reist herfra, hun er hos Lars Röste.-----?Hr. Plater?"

 

Dåpen til Niels leser jeg slik:

d. 2 Apr. Berthe Johannesdrs. u-ægte S. /Niels/. Fad: Martha Andersd. Biering, Anna Johannesd., Svend Scharp, Anders Siulss. & Frantz Pederss. Baur. Udlægger til Barne-Fad.: Jens Aardøling Smed, en gift Mand, som er rejst her fra; hun er hos Lars Røste.

Navnet som står helt sist, til høyre, er navnet på presten som døpte barnet: Hr. Gladtw[et]

Merk: Berthes patronym er skrevet med strek over n'en. Dette betyr dobbeltkonsonant, og er derfor transkribert som Johannesd[atter]

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Dåpen til Niels leser jeg slik:

d. 2 Apr. Berthe Johannesdrs. u-ægte S. /Niels/. Fad: Martha Andersd. Biering, Anna Johannesd., Svend Scharp, Anders Siulss. & Frantz Pederss. Baur. Udlægger til Barne-Fad.: Jens Aardøling Smed, en gift Mand, som er rejst her fra; hun er hos Lars Røste.

Navnet som står helt sist, til høyre, er navnet på presten som døpte barnet: Hr. Gladtw[et]

Merk: Berthes patronym er skrevet med strek over n'en. Dette betyr dobbeltkonsonant, og er derfor transkribert som Johannesd[atter]

 

Takker så mye Else ;)

Det er ikke alltid jeg tenker på at strek over n betyr dobbelt, har jo lest det før, men lett å glemme..

Veldig bra å få tolket hele teksten, var veldig usikker på prestens navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Hei igjen David

 

Jeg tviler meget sterkt paa at Ingeborg Olsdatter Langen/Kaasa under Sannes som hustru til Jens Jensen.

Jeg mener at Ole/Olav Kiostolsen/Tjostolsen gift med Andbor/Amborg Chrisophersdatter, er en og same person (barn Ingeborg og Anne).

Jeg er oppmerksom paa at dette ikke sammenfaller, med Olav Sannes sin bygdebok.

Dette for aa kamuflere en meget alvorlig sak (vedrorende Ingeborg Olsdatter). Jeg skal ikke utdype dette noe videre.

Vil dog ta med Kjendalen, som en plass under Sannes (maa dog ikke forveksles med Kjendalen gaard (selveiere).

 

Jeg tar med Ole Kystolfsen sin hustru. + 14/11-1779 Ole Kystolfsen Langens hustru Andborg Christophersdatter 60 aar.

Skifte, Bamble sorenskriveri, protokoll 10 a, side 12/2-1780, + Amborg Christophersdatter, sted Kaasa under Sannes.

Enkemann Ole Kittelsen/Kiostolsen, barn Ingeborg 24 aar og Anne 22 aar

Anno FT 1782 Enkemann Ole Kiostolfsen 67 aar og datteren Anne 23 aar.

Jeg kjenner ikke til denne familien, men da jeg leste et innlegg vedrorende Ingeborg sitt opphav (gift med Jens Jensen),skurret det meste

 

Vedrorende din Ingeborg Olsdatter, hvor hun nevnes anno 1762 (samt konfirmasjon), leser jeg at du har faat hjelp (dog usikker, da det ikke fremkommer noe mer).

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Takker så mye for gode innspill, jeg har ikke fått sett så mye på Ingeborg Olsdatters foreldre og da heller ikke konfirmasjon?

Har mottatt noe på PM/Epost men tror ikke det var noe av avgjørende art som ikke har kommet frem i tråden.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.