Gå til innhold
Arkivverket

Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Lett å blande Kvastad og Kvåstad her, om det nå er det det heter. Jeg mener også å kunne bekrefte Stian Henriksens bror Gierul. Når det gjelder Torborg Stiansdatters søsken hadde hun vel også en eldre navnesøster Torborg, som ble gift med lensmann Tallak Sveinungsen Grimeland/Kvastad. Hans skifte ble holdt den 4/7-1715. Søsteren Alis kjenner jeg også, og hennes ektemenn Halvor Anundsen Vrålstad, og Tor Haraldsen Vrålstad/Bamble. Om han: "I 1712 skjøtet Tor 2 huder i Åkvåg til Gunlek Ellevsen Åkvåg. Dette er det tidligere krongodset som skiftet eier flere ganger i løpet av kort tid, og som Jens Torsen hadde eid på vegne av sine stedøtre i 1690". Og du må ikke undervurdere Kvastad-folket, Ole Petter. De har en gammel og stolt slektshistorie, bl.a. Peder Kvastad, som giftet seg med en Jonsdatter fra Mjåvatn på Vegårshei, søster til Øystein Jonsen som var innehaver av det såkalte "Øysteinsgodset" på Vegårsheia. Om Peder: "Peders etternavn er ikke bekreftet, men han var trolig sønn av Rolv Jonsen Kvastad, som i 1562 gjorde krav på å løse inn Hope gård i Søndeled - uten å få medhold i retten. Peder solgte i 1569, ifølge et dokument gjengitt i Dypvågbøkene, en del av Glidje (Gliddi) gård til Sveinung Gundersen Hope. Sveinung var da gift med Sigrid Toresdatter Eidbo, og hun var ifølge dokumentet rettmessig arving til eiendommen, men den var blitt solgt av hennes første ektemann Gunder Tollefsen. Kjøpesummen var 26,5 Iochimsdaler, som ble oppgjort med et kjede, en sølvskål, og kontanter. Peder er den første registrerte oppsitter på Kvastad, g.nr. 23 i Holt. Han skal også ha vært eier av Jorkjenn, og han fikk ved arv 1 hud i Åmland i Gjøvdal i Åmli. Ved sitt giftemål fikk han 1 hud i Mjåvatn, på sin hustrus vegne."

Hei igjen

 

Det er ogsaa dette korrekt hva du skriver, Torberg  Stiansdatter hadde en navnesoster ved samme navn (dette minner meg ogsaa om Sannes/Vaaje i Drangedal; 2 brodre ved navn Ole, finner ogsaa tilsvarende "dobbel-oppkalling" i Drangedal).

Ogsaa Tallak Sveinungsen, er tilstede ved skifte (han representerer ogsaa Gjerull Hendriksen Kvastad).

 

Jeg nevnte i mitt forrige innlegg Kvastad, og ble noe forbauset over at de giftet seg med personer av hoy anseelse i Drangedal.

Iht dette sier dette mer om min kunnskap vedrorende Kvastad i Holt, som er begrenset (forstaar naa at dette er en familie med en stolt slektshistorie). Jeg beklager min begrensede kunnskap om Kvastad-familien (la dog merke til at de var innvolvert paa flere gaardsbruk i Aust-Agder paa 1640-tallet).

 

Tlbake til traaden; hvordan kom 1 1/2 Hud i Orvik til Knud Stiansen Vaaje, Drangedal -samt slektskapsforholdet mellom Ole Jensen  og Torberg Stiansdatter.............................................

 

Takker igjen for god informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om Kvastad i Holt ifølge bygdebøker, men visst kan det være Kvåstad i Drangedal, der Torborg Stiansdatter har sine røtter. Våre lokale bygdebøker har en tendens til å konsentrere seg om det lokale området har jeg lært meg. Jeg vet ikke om dette dokumentet kan finnes. Jeg vil også nevne at vi kanskje bør se mye nærmere på Østerholt i Gjerstad når det gjelder Knud Gundersen Uberg og hans slekt, siden denne gården synes å gå igjen i slekten gjennom generasjonene. Sønnesønnen til Eilev G. Solberg som du nevner er ukjent for meg, men interessant informasjon. Om du snakker om Åsulv Knudsen er jeg med ? Helje Steensdatters andre mann skal ha vært Jens Torsen fra Øvre Nes i Holt (ca. 1600 til 1684). Her er litt notater omkring han: "Jens var bosatt på Espeland i 1664, der faren eide 7 kalveskinn. Han arvet senere farsgården på Øvre Nes, men denne ble ekspropriert av eierne av Baaslands Verk (fortrederen til Nes Jernverk). Jens flyttet så først til Kvastad, for senere å flytte til Drangedal med sin familie. I 1668 eide han 1 hud og 7 kalveskinn i Kvastad, med sin hustru, samt 3 og 3/4 kalveskinn i Gåskjenn i Holt, der Heljes første mann eide 3 kalveskinn i 1666. I 1690 eide Jens 2 huder i Åkvåg og 1 hud i Gloppe på sine stebarns vegne (den siste eid av Jens Nilsen Søndeled i 1661). Stedøtrene Torborg og Alis skal ha arvet 1 hud hver i Åkvåg."

 

Når det gjelder Jon Pedersen Kvastad (ca. 1575 til 1649) skal hans etterkommere ha vært med en Nielsdatter fra Tromøya (datter av Niels Aamundsen, eier av 5 huder i Valle i Holt, og med etterkommere også på Eidbo), deriblant sønnen Henrik. Jon Pedersen giftet seg i godt voksen alder med Else Madsdatter (ca. 1575 til 1651), som var enke etter den kjente lensmannen Oluff Knudsen på Vegårsheia, bror til vår venn Stig Knudsen.. Else skal ha vært datter av Mads Ibsen, som vi vet lite om, men hun skal ha blitt født på Valle. I 1584 kjøpte Mads Ibsen 0,5 hud i Vormeli av Halvor Iversen, hans hustrus arvegods (ref. Agderbrev). Håper dette kan hjelpe litt.

Hei igjen

Jeg leser du skiller ved Kvastad i  Holt og Kvaastad i Drangedal.

Jeg kortslutter fullstendig, vedrorende Kvaastad i Drangedal, og undres over hva du her mener (samt kildegrunnlaget).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Jeg leser du skiller ved Kvastad i  Holt og Kvaastad i Drangedal.

Jeg kortslutter fullstendig, vedrorende Kvaastad i Drangedal, og undres over hva du her mener (samt kildegrunnlaget).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

En mulig oppklaring vedrørende Kvastad/Kvåstad.  Her er det nok snakk om den samme gården i Holt, som av lokalbefolkningen alltid har vært kalt Kvåstad, men hvor folk utenfor bygda gjerne har sagt Kvastad - i tråd med det som har vært den vanligste formen i skriftlige kilder (selv om det også her er inkonsekvenser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forvirringen er nok større enn blandingen av stavemåten, og skyldes kan hende at Kvastad og Kvastad-familien omtales spesielt i Drangedalsboka av Olav Sannes, og i "Drangedalssoga". Dypvågbøkene henviser til "Drangedals-soga" s. 657, der Kvåstad (Kvastad) gård omtales som Kvestad, Stian Henriksen kalles Stian Hellekson, og Gierul Henriksen kalles Gjedvil Henrikson. Dette har trolig medført at jeg og andre har antatt at det også eksisterte en Kvåstad-gård i Dramgedal, som vi nå tydeligvis kan glemme.

 

Om vi også tar med litt fra Tveitens "Vegårsheibok" (side 361) har Ragnar Halvorsen minnet meg på følgende dokument: « 1587 Skifte og arveforlik Ljøstad – Nærestad- Uberg m. fl Et praktfult skiftebrev i Våjearkivet av 21. sept. 1587 framstillas om gifte og arv og eige mellom Ljøstad, Nærestad, Østerholt, Støle, Skåtøy, Østerholt og Skorstøl, Gjerstad, Uberg og Vårvik. Inntatt i Nærestadsoga». Dette dokumentet er gjengitt på side 427 om Nærstadsoga, og nevner bl.a. "frenke" Ingeborg Hegdz som jeg har etterlyst tidligere.

 

Om vi skal forsøke å sortere litt videre i Kvastad-slekta mener jeg Jon Pedersen, far til Henrik Jonsen g.m. Rannei Stiansdatter, var bror til Stian Pedersen Kvastad, far til denne Rannei Stiansdatter. Det vil si at Rannei og Henrik var søskenbarn. Rannei hadde flere søsken, søster Allaug, bror Hellek (omtalt et sted jeg ikke husker for øyeblikket - muligens død ung), og en søster vi ikke kjenner fornavnet på, g.m. Mattis Gjeruldsen Sagene. Til slutt kan jeg ta med at Peder Rolvsen Kvastad f. ca. 1550, trolig hadde en bror Halvor Rolvsen, som fikk en datter som giftet seg med Bjørn Brynhildsen Østerå i Holt. "Ifølge et dokument datert 16/6-1578 bodde der på Østerå en mann som het Bjørn Brynhildsen. Han var g. m. datter til Halvor Rolfsen hvis bror Anund Rolfsen eide halve Henneseid i Drangedal etter en lagrettsddom på Henneseid i 1574, som delte gården likt mellom Anund Rolfsen og Knut Brynhildsen. Mere vet vi ikke om ham. men i 1574 er nevnt en Brynjulf Bjørnsen som var med på å selge Hofstad, dengang i Tromøy sogn, til Erik Munk". Kan noen bekrefte eller avkrefte denne teorien ?

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå husker ikke jeg hvor det såkalte "Våje-arkivet" befinner seg, men det er det sikkert andre som vet. Ellers er det jo mange meninger om Halvard Tveiten og hans soger fra Vegårsheia, men i dette tilfellet baserer hans seg på et faktisk dokument, som han har transkribert etter beste evne..

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forvirringen er nok større enn blandingen av stavemåten, og skyldes kan hende at Kvastad og Kvastad-familien omtales spesielt i Drangedalsboka av Olav Sannes, og i "Drangedalssoga". Dypvågbøkene henviser til "Drangedals-soga" s. 657, der Kvåstad (Kvastad) gård omtales som Kvestad, Stian Henriksen kalles Stian Hellekson, og Gierul Henriksen kalles Gjedvil Henrikson. Dette har trolig medført at jeg og andre har antatt at det også eksisterte en Kvåstad-gård i Dramgedal, som vi nå tydeligvis kan glemme.

 

Om vi også tar med litt fra Tveitens "Vegårsheibok" (side 361) har Ragnar Halvorsen minnet meg på følgende dokument: « 1587 Skifte og arveforlik Ljøstad – Nærestad- Uberg m. fl Et praktfult skiftebrev i Våjearkivet av 21. sept. 1587 framstillas om gifte og arv og eige mellom Ljøstad, Nærestad, Østerholt, Støle, Skåtøy, Østerholt og Skorstøl, Gjerstad, Uberg og Vårvik. Inntatt i Nærestadsoga». Dette dokumentet er gjengitt på side 427 om Nærstadsoga, og nevner bl.a. "frenke" Ingeborg Hegdz som jeg har etterlyst tidligere.

 

Om vi skal forsøke å sortere litt videre i Kvastad-slekta mener jeg Jon Pedersen, far til Henrik Jonsen g.m. Rannei Stiansdatter, var bror til Stian Pedersen Kvastad, far til denne Rannei Stiansdatter. Det vil si at Rannei og Henrik var søskenbarn. Rannei hadde flere søsken, søster Allaug, bror Hellek (omtalt et sted jeg ikke husker for øyeblikket - muligens død ung), og en søster vi ikke kjenner fornavnet på, g.m. Mattis Gjeruldsen Sagene. Til slutt kan jeg ta med at Peder Rolvsen Kvastad f. ca. 1550, trolig hadde en bror Halvor Rolvsen, som fikk en datter som giftet seg med Bjørn Brynhildsen Østerå i Holt. "Ifølge et dokument datert 16/6-1578 bodde der på Østerå en mann som het Bjørn Brynhildsen. Han var g. m. datter til Halvor Rolfsen hvis bror Anund Rolfsen eide halve Henneseid i Drangedal etter en lagrettsddom på Henneseid i 1574, som delte gården likt mellom Anund Rolfsen og Knut Brynhildsen. Mere vet vi ikke om ham. men i 1574 er nevnt en Brynjulf Bjørnsen som var med på å selge Hofstad, dengang i Tromøy sogn, til Erik Munk". Kan noen bekrefte eller avkrefte denne teorien ?

Hei igjen

Hvorfor det i Olav Sannes sin bygdebok staar Kvestad aner jeg ikke, ei heller patronymet Helleksen. Riktig skal vaere Kvastad og Henriksen. Han roter ogsaa med patronym paa 1700-tallet, paa tross av at det fremkommer andre patronym i kirkeboka og i skifter.

 

Skifte etter Torberg Stiansdatter sin 1 mann, Bamble sorenskriveri, Protokoll 2, side 161a 4/6-1700, sted Nordre Vaaje.

Her fremkommer det meget, Aakvaag i Sondeled og Kvastad i Holt (samt hvem som tok seg av Helje Steensdatter).

NB. Se bort fra Drangedals-godset i skiftet (da dette kan tilbakefores til Eilev G. Solberg).

 

Jeg har et par sporsmaal.

1. Kjenner du til opphavet (foreldrene til Helje Steensdatter, gift 1 ca 1655 med Stian Henriksen Kvastad/Kvaastad i Holt)?

 

2. Jon Pedersen Kvastad (sonn av Peder Kvastad) gift med en Nilsdatter fra Tromoya. Far til Henrik Jonsen gift med Rannei Stiansdatter. Hva jeg lurer paa her foreldrene til Rannei Stiansdatter (Stian Pedersen Kvastad, hvem var han gift med)?

Jeg leser at Stian Pedersen var broren til Jon Pedersen (begge Kvastad/Kvaastad i Holt), ergo soskenbarn-ekteskap.

Foreligger det kildegrunnlag vedrorende Rannei Stiansdatter sine foreldre?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steen Tengelsen på Vestre Næs på Vegårsheia hadde en datter Helje Som giftet seg ca. 1664 med Ole Tellevsen Rugnes. Helje eide som arvegods 0,5 hud i Rugnes. Jeg kan ikke bekrefte at hun var enke da hun giftet seg med Ole. I så fall må Stian Henriksen ha dødd noe tidligere enn antatt, men alle årstall her er omtrentlige.

 

Rannei Stiansdatters mor er ukjent for meg, og det er ikke dokumentert at de var søskenbarn så vidt jeg vet, men en bra teori !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steen Tengelsen på Vestre Næs på Vegårsheia hadde en datter Helje Som giftet seg ca. 1664 med Ole Tellevsen Rugnes. Helje eide som arvegods 0,5 hud i Rugnes. Jeg kan ikke bekrefte at hun var enke da hun giftet seg med Ole. I så fall må Stian Henriksen ha dødd noe tidligere enn antatt, men alle årstall her er omtrentlige.

 

Rannei Stiansdatters mor er ukjent for meg, og det er ikke dokumentert at de var søskenbarn så vidt jeg vet, men en bra teori !

 

Hei igjen

 

Igjen hjertelig takk for din informasjon. iht til siste avsnitt kan jeg samtykke.

 

Vedrorende Helje Steensdatter som datteren til Steen Tengelsen paa Vestre Nes med arvegods paa 0,5 Hud i Rugnes, kan dette meget vel stemme. 

Jeg faar henne ikke til aa passe inn med et ekteskap med Ole Tellevsen gift ca 1664. Aarsaker til dette;

1. Hvor nevnes Ole Tellevsen  anno 1647, manntallet 1664-1666, samt fogderegnskapene paa Vegaarshei Vestre Nes/Rugnes i tidsrommet 1656-70 ? 

2. Helje Steensdatter faar barn i tidsrommet ca 1655-1661 med sin dokumenterte mann Stian Henriksen Kvaastad i Holt, hennes mann er ogsaa i live anno 1666.

3 Helje Steensdatter blir gift 2 1668-69 med Jens Torsen Aakvaag i Sondeled, dette paa bakgrunn av fogderegnskapene, eneste barn saa langt sonnen Stian ca 1672.

Jeg undres mao over kildegrunnlaget, angaaende Ole Tellevsen ?

 

Jeg haapet med kartleggingen av Torberg Stiansdatter sine forfedre, aa finne slektsskapforholdet til Ole Jensen den yngre Sannes/Vaaje i Drangedal (dette paa bakgrunn av Kongebrevet til 25 RD,-les slektskap), uten aa lykkes.

Vel, som tidligere nevnt regner jeg med at det er Aust-Agder opphav, som er dems slektsrelasjon.

 

Tilbake til Ole Jensen sitt 2 ledd; Knud Stiansen Vaaje gift 1 med ukjent hustru (og oppsittet paa 1 1/2 Hud paa Orvik).

Jeg skal ikke gjenta meg selv paa dette omraadet, nevnt tidligere med innlegg til Torbjorn i dette emnet.

 

Jeg finner det ogsaa meget spennende vedrorende Stian/Stig Knudsen Uberg gift med ukjent hustru, samt hans far sitt gamle forhold til Vaaje i Drangedal (Knud Gunnarsen). Videre hvem er denne damen fra Skien som nevnes 1500-tallet? (ved eiendomstransaksjonen, rimelig uvanlig patronym paa henne).

Jeg avslutter mitt innlegg her i denne omgang (mange utfordringer som maa granskes). 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg i at Helje Steensdatter Vestre Næs må være et blindspor, Ole Petter, vel begrunnet av deg. Jeg kan ta med litt om Ole Tellevsen i alle fall, fra Halvard Tveiten: "Ole var soldat, og rodeleder for Næs-distriktet. Han deltok i den nordiske krigen, og ifølge tradisjonen ble det sagt at han var borte i så mange år at ingen kjente ham igjen da han kom hjem. Senere ble han sinnsyk og umyndiggjort, med broren Gunder som hans formynder. Ole var atskillig yngre enn sin hustru Helje. I 1689 ble det notert at "Rugnes-folket" var for fattige til å betale skatteskylden sin på 1,5 riksdaler." Ingen kjente barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå husker ikke jeg hvor det såkalte "Våje-arkivet" befinner seg, men det er det sikkert andre som vet. Ellers er det jo mange meninger om Halvard Tveiten og hans soger fra Vegårsheia, men i dette tilfellet baserer hans seg på et faktisk document, som han har transkribert etter beste evne..

 

Du peker her på et av hovedproblemene med Tveitens bygdebøker.  I tillegg til en mengde feil, samt en del gjetninger og ønsketenkning, har han en kildebruk som det er nokså vanskelig å ettergå.  Han konstruerer en hovedkilde han kaller "Vegårshei-diplomatariet", og det kan se ut til at dette er en blanding av gamle Agder-brev, samt lokale kilder fra ulike gårdsarkiver.  Han benytter seg ellers av en del muntlige overleveringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg i at Helje Steensdatter Vestre Næs må være et blindspor, Ole Petter, vel begrunnet av deg. Jeg kan ta med litt om Ole Tellevsen i alle fall, fra Halvard Tveiten: "Ole var soldat, og rodeleder for Næs-distriktet. Han deltok i den nordiske krigen, og ifølge tradisjonen ble det sagt at han var borte i så mange år at ingen kjente ham igjen da han kom hjem. Senere ble han sinnsyk og umyndiggjort, med broren Gunder som hans formynder. Ole var atskillig yngre enn sin hustru Helje. I 1689 ble det notert at "Rugnes-folket" var for fattige til å betale skatteskylden sin på 1,5 riksdaler." Ingen kjente barn.

Hei Helge

Jfr. mitt tidligere innlegg kunne jeg ikke forstaa, relasjonen til Ole Tellevsen/Helje Steensdatter Vestre Nes/Rugnes paa Vegaarshei.

Det var dog trist aa lese, hvordan det gikk med soldaten og rodeledereren for Nes-distriktet (Ole Tellevsen).

 

Jeg takker saa mye for ditt innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen "Fort Myers. Florida,USA" for tiden paa det blide Sorlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du peker her på et av hovedproblemene med Tveitens bygdebøker.  I tillegg til en mengde feil, samt en del gjetninger og ønsketenkning, har han en kildebruk som det er nokså vanskelig å ettergå.  Han konstruerer en hovedkilde han kaller "Vegårshei-diplomatariet", og det kan se ut til at dette er en blanding av gamle Agder-brev, samt lokale kilder fra ulike gårdsarkiver.  Han benytter seg ellers av en del muntlige overleveringer.

Hei Oddbjorn

Mange takk for dine opplysninger vedrorende "Vegaarshei-diplomatariet"  (kastet bort mye tid vedrorende Helje Steensdatter Aakvaag/Sondeled, Kvaastad/Holt, med opphav paa Vegaarshei Vestre Nes paa Vegaarshei gift ca 1664 med Ole Tellevsen, forstod intet).

 

Vel, man laerer underveis (saa muligens var ikke tiden bortkastet)...................................(ved bruk av primaerkilder).

Takker igjen Oddbjorn.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tveiten: "En dokumentsamlig fra Våje fra 1500-tallet og frem til 1630 er tatt vare på frem til idag, og kan sees på Riksarkivet." Det må vel være Agder-brev det henvises til, Oddbjørn ? I tilfellet fra 1579 har han hatt den fullstendige teksten. Finner den ikke blant det scannede materialtet som er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 14. mai 1572 er tre lagrettemenn (Svend .....holt, Berulf Heldal, Tollef .........) tilstede på Hereikseid i Drangedal og bevitner at Tord Solberg, lensmann i Prestegjeldet, den 4. februar samme år, spurte almuen hvem som var rett odelsmann til "Gudefald" (Gautefall) i Tørdal. Gamle menn svarte at det var Østerholtsoppsitterne, som var salig Gunner Østerholts sønner. På slutten står det: "vort Aabne breff schreffuet paa Gierestadt". Utrykt diplom. Finnes bklandt diplomene som er skannet på digitalarkivet.

 

Og en av disse sønnene var:

 

Knut Gundersen Østerholt/Uberg. Nevnt 1587-1606 i alle fall. Gift med Birgitte Jonsdatter Nærstad.

 

Og de ble igjen foreldre til:

 

1. Oluf Knutsen Uberg, Vegårshei.

 

2. Gunnar Knutsen Østerholt i Gjerstad, nevnt 1606 som bror til Oluf Uberg. Med sønnen Erik Gunnarsen Østerholt, som var gift og hadde barna: Birgitte Eriksdatter på Dørdal i Bamle, Knut Eriksen Østerholt, Karen Eriksdatter gift med Torje Tallaksen Kveim og Ljøde Eriksen, nevnt 1686-1693.

 

3. Olav Knutsen. Nevnt 1606

 

4. Sti(an) Knutsen. nevnt 1606.

 

5. En datter?? Muligens gift med Hans Askildsen Østerholt, med sønnene: Aslak Østerholt, Ljøde Lindum og Knut Landsverk.

 

 

TSK.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan vi kaste ut ennå en hypotese.

 

Hva om - What if

 

Torborg Knutsdatter, gift med Ljøde Ørvik (Ljøde Grim) er en datter av Knut Gundersen Østerholt/Uberg, og søster av den Stian Knutsen vi før har diskutert som mulig far til Knut Våje.

 

I så tilfelle er Peder Ljødesen Byholt og Stian Ljødesen Haslum nevøer (søstersønner) av Oluf Uberg, Gunner Østerhol o.s.v., og Knut Stiansen Våje blir sønn av Stian Knutsens søstersønn. Innfløkt men mulig.

 

__________________________________________

 

Gunder Østerholt, død før 1572

Barn:

 

1. Knut Gundersen Østerholt. Gift med Birgitte Jonsdatter

 

Barn:

1. Oluf Uberg

2. Gunder Østerholt

3. Sti(an) Knutsen 

4. Datter gift med Hans Askildsen Østerholt

5. Torborg Knutsdatter. Gift med Ljøde Ørvik. Hvis dette stemmer er Ljøde Lindum nevø av Ljøde Ørvik.

 

Og Sannidalforbindelser er det på kryss og tvers. Dermed blir Gunnar Stiansen Haslum sønn av nevøen til Gunder Østerholt. Etc. etc.

 

Masse nytt.

 

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi nokk også en av Gunder Østerholts (død før 1572) forfedre/slektninger:

 

"bion gwnars(on)" fikk 3 månedsmatleie i "ousth(e)rlot)" (Østerholt) i Gjerstad sogn og 2 månedsmatsleie i Holt i samme sogn i giftingsgods (heimefølge) med (?) Petersdatter, som var datter av farbroren til Gunleik og Tormod Torgilsønner, som nå er hennes arvinger. Dette av brev av 29/7 1537 (Ra-diplom originalt på skinn, Vestre Holt i Gjerstad sogn). Da (?) Petersdatter ble arvet av Gunnulf og Tormod og Bjørn Gunnarsen ikke lenger nevnes, er vel begge to døde før denne tid.

 

Gunnulf og Tormod overdro alle 5 månedsmatleier til en Gunnar Aslaksen. Kan dette være vår Gunnar Østerholt som er død før 1572. Passer bra. Brødrenes far Torgils var far til Peter, hvis datter var gift med førnevnte Bjørn Gunnarsen.

 

 

TSK.


 

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi smeller til med ei hypotese til vi:

 

Hvis dette stemmer så har vi følgende:

 

En Gunnar Aslaksson som overtar 3 månedsmatleier i Østerhol og 2 månedsmatleier i Holte (Vestre Holte) i 1537. Kanskje den samme som vår Gunder Østerholt, død før 1572 og som da har hatt odel i Gautefall i Drangedal.

 

Sønner:

 

1. Knut Gundersen Østerholt. Som nevnt før.

 

Men hva om sønn nr. 2 er:

 

2. Halvor Gundersen Holte/Ytre Holte, nevnt 20. juli 1552 som lagrettemann 5 av 6 angående salg av ytre Haugen i Gjerstad. På en eller annen måte, mener jeg han er stamfar eller en slektning til den Halvor O(lsen?) Holte som ble gift med Torborg Torgiesdatter Eskeland øvre. Skifte etter begge 3. juli 1632.

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

et nytt innspill om Knut Stiansen. Sannes sier i Drangedalsboka at "Knut Stiansons odelsgods låg au i Drangedal. Det var 3 tn. i Åkre i Kjosen, vestre Singusdal og Lillevåje." Under gården Aakre i Kjosen oppgis at i skiftet etter Odd Aackre som døde1636 økte Knut Stiansens eierandel fra 2 tn. til 4 og en halv tønne, mens Tor Tørnes eide resten. Har noen flere opplysninger om dette skiftet?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

et nytt innspill om Knut Stiansen. Sannes sier i Drangedalsboka at "Knut Stiansons odelsgods låg au i Drangedal. Det var 3 tn. i Åkre i Kjosen, vestre Singusdal og Lillevåje." Under gården Aakre i Kjosen oppgis at i skiftet etter Odd Aackre som døde1636 økte Knut Stiansens eierandel fra 2 tn. til 4 og en halv tønne, mens Tor Tørnes eide resten. Har noen flere opplysninger om dette skiftet?

Hei Mariken

 

Takker saa meget for ditt innspill. Det er riktig at Odd Aakre er borte anno 1636 (dod). Jeg har ikke funnet noe skifte etter han.

Vedrorende hva Drangedalsboka skriver om Knud Stiansen sin odel paa Aakre i kjosen, er det en del som ikke stemmer. 

 

1. Anno 1630 3 tn  2. Landskatten 1635 3 tn (Odd Aakre nevnes ogsaa dette aaret) 3. Landskatten 1636 3tn (Odd Aakre er dod).

Jeg finner mao ikke noe som tilsier at Knud Stiansen sin eierandel er 2 tn ei heller at det okes til 4 1/2 tn (etter Odd Aakre anno 1636).

Jeg finner han paa dog paa midten av 1640-tallet med 4 tn (regnet med oppkjop paa 1 tn i Aakre).

 

Avslutningsvis undres jeg over konklusjonene til Olav Sannes (vedrorende de siste 2 tn paa Aakre i kjosen som Tore Nordre Tornes eier, er jeg ogsaa usikker paa om han var sonn av Steinar Nordre Tornes, tok med dette da Aakre i kjosen var sokelyset).

 

Mange takk for innspillet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi smeller til med ei hypotese til vi:

 

Hvis dette stemmer så har vi følgende:

 

En Gunnar Aslaksson som overtar 3 månedsmatleier i Østerhol og 2 månedsmatleier i Holte (Vestre Holte) i 1537. Kanskje den samme som vår Gunder Østerholt, død før 1572 og som da har hatt odel i Gautefall i Drangedal.

 

Sønner:

 

1. Knut Gundersen Østerholt. Som nevnt før.

 

Men hva om sønn nr. 2 er:

 

2. Halvor Gundersen Holte/Ytre Holte, nevnt 20. juli 1552 som lagrettemann 5 av 6 angående salg av ytre Haugen i Gjerstad. På en eller annen måte, mener jeg han er stamfar eller en slektning til den Halvor O(lsen?) Holte som ble gift med Torborg Torgiesdatter Eskeland øvre. Skifte etter begge 3. juli 1632.

 

TSK.

Interessant at du nevner Halvor Holte her, Torbjørn - for da beveger du deg igjen inn i mer kjente trakter for meg (og for Oddbjørn). Jeg har notert: "Skiftet etter Halvor og Torborg ble holdt den 3/7-1632, men de var begge døde en tid før dette. Boet inneholdt 5 huder i Holte, 0,5 hud i Sandager, 7 geiteskinn i Lunde i Holt, og 1 hud i Øvre Flosta - alt til fordeling på 1 sønn og 4 døtre. Sønnen Oluff fikk sin arv i Holte, og svigersønnen Gunder, gift med Ingeborg, arvet Øvre Flosta, mens resten skulle deles i "søsterlodder". Fordelingen kunne imidlertid ikke ordnes fordi Iver Holtes barn ikke hadde lovlig verge ved skiftet. Halvor var lensmann i 1616, og han er nevnt som lagrettemann i 1618. Han var også medeier i Sandager sag".

 

Ellers er det kanskje nok teorier her nå, men når du nevner Gunnar Aslaksen vil jeg bare minne om en kjent personlighet kalt Aslak Gundersen på Østre Mørefjær (ca. 1540-1616), som vi vel ikke kjenner opprinnelsen til. Det at han passer inn kronologisk vil imidlertid ikke si at han passer inn på noen annen måte, og jeg ser ingen tilknytninger ellers til Østerholt. Han giftet seg ca. 1570 med Marthe Rolfsdatter av Songe/Tromøy-slekt, men jeg tenker likevel på Rolf Kvastad siden navnet ikke er spesielt alminnelig. "Aslak var en fremtredende mann, og han er nevnt i flere av Erik Munks brev. Han var lagrettemann på Tromøy i 1590, og møtte på Akershus ved kongehyldningen i 1591. Han er også nevnt som lensmann i Strengereid skibrede."

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 14. mai 1572 er tre lagrettemenn (Svend .....holt, Berulf Heldal, Tollef .........) tilstede på Hereikseid i Drangedal og bevitner at Tord Solberg, lensmann i Prestegjeldet, den 4. februar samme år, spurte almuen hvem som var rett odelsmann til "Gudefald" (Gautefall) i Tørdal. Gamle menn svarte at det var Østerholtsoppsitterne, som var salig Gunner Østerholts sønner. På slutten står det: "vort Aabne breff schreffuet paa Gierestadt". Utrykt diplom. Finnes bklandt diplomene som er skannet på digitalarkivet.

 

Og en av disse sønnene var:

 

Knut Gundersen Østerholt/Uberg. Nevnt 1587-1606 i alle fall. Gift med Birgitte Jonsdatter Nærstad.

 

Og de ble igjen foreldre til:

 

1. Oluf Knutsen Uberg, Vegårshei.

 

2. Gunnar Knutsen Østerholt i Gjerstad, nevnt 1606 som bror til Oluf Uberg. Med sønnen Erik Gunnarsen Østerholt, som var gift og hadde barna: Birgitte Eriksdatter på Dørdal i Bamle, Knut Eriksen Østerholt, Karen Eriksdatter gift med Torje Tallaksen Kveim og Ljøde Eriksen, nevnt 1686-1693.

 

3. Olav Knutsen. Nevnt 1606

 

4. Sti(an) Knutsen. nevnt 1606.

 

5. En datter?? Muligens gift med Hans Askildsen Østerholt, med sønnene: Aslak Østerholt, Ljøde Lindum og Knut Landsverk.

 

 

TSK.

Hei igjen Torbjorn

 

Jeg har tidligere registrert  (Agder-brev, datert 1623, paa Osterholt), at Oluf Knudsen Uberg skal ha eid 0,5 Hud paa Osterholt.

Det som videre fremkommer i brevet er at han har innplassert en bruker der og ikke innbetalt skatten i tide. Dette paaklages av Ljode Hansen Lindum, paa vegne av sin far. Jeg tok med dette da Osterholt-gaarden ikke nevnes i skifte anno 1619.

 

Hvor finner jeg brevet datert 14/5-1572, sted Henneseid i Drangedal (vedrorende odel paa Gautefall i Drangedal), samt at salig Gunner Osterholt (med sonner nevnes) ?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1572 brevet nevnes blant de dokumentene som er skannet inn og ligger i digitalarkivet. Har ikke akkurat kilden her nå.

 

 

Mvh. Torbjørn.


Må jo legge fram de teoriene jeg har da Helge, nok eller ikke nok. Kun på den måten kan de diskuteres og enten verifiseres eller forkastes. Pluss at jeg må få dem ut av huet mitt og se om det kan være noe i det jeg tenker.

 

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Skiftet 3. juli 1632 står det kun Halvor Holte og Torborg Torgiesdatter. Halvor Gundersen Holte kan ikke være den samme som Halvor Holte i skiftet, og ser vi på kongehyllingsbrevet fra 1610, der seglet hans er bevart får vi vite at initialene hans er H. O. - noe som han bety Halvor Olsen. Dette ville jo passe meget bra da han har en sønn Ole Halvorsen.

 

Fra gamle dokumenter vet vi at Halvor Gundersen Holte nevnes som lagrettemann i 1552. Man måtte være over 30 år for å kunne stille som lagrettemann, og vi kan da sette et fødselsår til ca. 1522. Så her har vi nokk en mann som er et par generasjoner før Halvor O. Holte som det skiftes etter i 1632.

 

Mvh. Torbjørn.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1572 brevet nevnes blant de dokumentene som er skannet inn og ligger i digitalarkivet. Har ikke akkurat kilden her nå.

 

 

Mvh. Torbjørn.

 

Må jo legge fram de teoriene jeg har da Helge, nok eller ikke nok. Kun på den måten kan de diskuteres og enten verifiseres eller forkastes. Pluss at jeg må få dem ut av huet mitt og se om det kan være noe i det jeg tenker.

 

 

TSK

Der er vi nok ganske like, Torbjørn !

 

Mvh

Helge B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Skiftet 3. juli 1632 står det kun Halvor Holte og Torborg Torgiesdatter. Halvor Gundersen Holte kan ikke være den samme som Halvor Holte i skiftet, og ser vi på kongehyllingsbrevet fra 1610, der seglet hans er bevart får vi vite at initialene hans er H. O. - noe som han bety Halvor Olsen. Dette ville jo passe meget bra da han har en sønn Ole Halvorsen.

 

Fra gamle dokumenter vet vi at Halvor Gundersen Holte nevnes som lagrettemann i 1552. Man måtte være over 30 år for å kunne stille som lagrettemann, og vi kan da sette et fødselsår til ca. 1522. Så her har vi nokk en mann som er et par generasjoner før Halvor O. Holte som det skiftes etter i 1632.

 

Mvh. Torbjørn.

Utmerket argumentasjon, Torbjørn. Da glemmer vi Halvor Oluffson Holte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.