Gå til innhold
Arkivverket

Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

1572 brevet nevnes blant de dokumentene som er skannet inn og ligger i digitalarkivet. Har ikke akkurat kilden her nå.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Må jo legge fram de teoriene jeg har da Helge, nok eller ikke nok. Kun på den måten kan de diskuteres og enten verifiseres eller forkastes. Pluss at jeg må få dem ut av huet mitt og se om det kan være noe i det jeg tenker.

 

 

TSK

Hei igjen

 

Jeg lette en god stund etter dokumentet datert 1572, baade paa digitalarkivet og Dis-Norge. Jeg finner dog ikke igjen Gautefall-godset i

familien paa 1600-tallet. Jeg finner dog Gautefall som Vraalstad-gods (samt at Nielsmund Vaaje ble gift med en datter av Torbjorn Vraalstad, 1/2 tn som Nielsmund videreselger til Adeler).

 

Det er i orden med hypoteser/teorier. Jeg prover i saa maate aa finne slektskapsforholdet 2 eller 3 ledd, samt 1 1/2 hud i Orvik.

Utfordring nr 1; Hvem var Knud Stiansen Vaaje sin 1 hustru nr.2 Hvem var Stian Knudsen Uberg sin hustru. nr.3 Hvordan kom Knud Stiansen Vaaje i besittelse av 1 1/2 Hud med boksel paa Orvik.

Jeg ser selvsagt mulighetene ved slektskapsforholdene (og en mulig forbindelse til Orvik), men saa langt mangler kildegrunnlaget (som kan fremstaa som en hypotese, med troverdighet).

 

Avslutningsvis (hva var det jeg startet med mitt emne "Sannes" og opphavet til Knud Stiansen Vaaje gift 1 med ukjent kone?).

Det er selvsagt hyggelig med debatt og hypoteser, hvor dette forumet er et egnet sted (ante dog ikke at det skulle ta av slik med et lass av hypoteser). Jeg vil dog presisere at det er spennende med nye vinklinger/hypoteser (men her er det mye aa kartlegge, granske videre med).  Knud Stiansen Vaaje, er vel snart den mest debatterte ikke adelige person paa forumet.

Vel ferden gaar videre.

 

NB. Jeg har naa funnet dokumentet datert 1572, det nevnes ikke navn paa avdodes barn.

Dette til orientering.

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til Østerholts eldste.

 

Det nevnes et dokument fra 1636. Et gammelt skinnbrev. Ei domsakt og forlik. I dette brevet skal det nevnes de eldste generasjonene på gården. Kan dette være et dokument som er trykt noe sted, eller skanna. Det skal befinne seg i arkivet i Kristiansand. Skulle vært gøy å visst hvor var hen. Noe annet sted enn i arkivet? Gjerstad, bind IV, side 449-450.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sak for deg, Oddbjørn Johannessen ?

 

Jo, dette er en interessant tråd, men jeg er i "feriemodus", og det er en stor jobb å gå på kildesøk her.  Det finnes, som vi vet (og som også er demonstrert i denne tråden), en god del relevant sekundærlitteratur - men det er svært tidkrevende å skille klinten fra hveten ;-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!!!!! Feriemodus. Hjææææææææææææææææææææææææælp :o :o :o :o :o :o :o :o :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til Østerholts eldste.

 

Det nevnes et dokument fra 1636. Et gammelt skinnbrev. Ei domsakt og forlik. I dette brevet skal det nevnes de eldste generasjonene på gården. Kan dette være et dokument som er trykt noe sted, eller skanna. Det skal befinne seg i arkivet i Kristiansand. Skulle vært gøy å visst hvor var hen. Noe annet sted enn i arkivet? Gjerstad, bind IV, side 449-450.

 

Mvh. Torbjørn.

Hei Torbjorn

 

I mitt innlegg nr. 51, fant jeg Gunnar Osterholt, hans barn nevnes ikke (dette vedrorer Gautefall/ Drangedal)

.

Jeg har videre funnet et Agder-brev, datert 1591, Orvik/Skaatoy, dette gjelder eiendomsforholdende paa Leivatn/Sannidal. Her nevnes ogsaa Gjode Orvik, samt en Aslaug og en brodersonn av henne (Haslum nevnes ogsaa). Motparten er mange personer fra Sondeled bla Nistevaag/Hodnebo mm (en person Holt/ Flosta sogn) opphav.Les fremmede gaarder (vedrorende Agder-brev). Tok med dette til orientering.

 

Tilbake til saken. Jeg har saa langt ikke funnet dokumentet anno 1636 (domsak og forlik) paa Osterholt, som befinner seg paa arkivet i Kristiansand.

Dette dokumentet ville ha klarlagt utrolig mye, og man kunne med dette som grunnlag faa en oversikt med tidligere primaerkilder.

 

Takker saa mye for opplysningen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)  

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dommen  snakk være sak 55 i Agdesidens dombok for 1636? Den omhandler et forlik mellom Aslak og Erik Østerhus. Ved en rask gjennomlesning fant jeg nesten bare gjersdølinger omtalt i birollene i den trykte dommen, men den refererer tilbake til et par dommer fra 1633 og 1634. Disse kan kanskje kaste lys over denne saken? Men det betinger nok at de er med i 'Thomas Ellefsens excerpter' eller bevart i avskrift på annen måte.

 

Mvh

Per

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dommen  snakk være sak 55 i Agdesidens dombok for 1636? Den omhandler et forlik mellom Aslak og Erik Østerhus. Ved en rask gjennomlesning fant jeg nesten bare gjersdølinger omtalt i birollene i den trykte dommen, men den refererer tilbake til et par dommer fra 1633 og 1634. Disse kan kanskje kaste lys over denne saken? Men det betinger nok at de er med i 'Thomas Ellefsens excerpter' eller bevart i avskrift på annen måte.

 

Mvh

Per

 

Du mener Østerholt, Per ? Fremgår det om Erik og Aslak er brødre ?

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torbjorn

 

I mitt innlegg nr. 51, fant jeg Gunnar Osterholt, hans barn nevnes ikke (dette vedrorer Gautefall/ Drangedal)

.

Jeg har videre funnet et Agder-brev, datert 1591, Orvik/Skaatoy, dette gjelder eiendomsforholdende paa Leivatn/Sannidal. Her nevnes ogsaa Gjode Orvik, samt en Aslaug og en brodersonn av henne (Haslum nevnes ogsaa). Motparten er mange personer fra Sondeled bla Nistevaag/Hodnebo mm (en person Holt/ Flosta sogn) opphav.Les fremmede gaarder (vedrorende Agder-brev). Tok med dette til orientering.

 

Tilbake til saken. Jeg har saa langt ikke funnet dokumentet anno 1636 (domsak og forlik) paa Osterholt, som befinner seg paa arkivet i Kristiansand.

Dette dokumentet ville ha klarlagt utrolig mye, og man kunne med dette som grunnlag faa en oversikt med tidligere primaerkilder.

 

Takker saa mye for opplysningen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)  

 

Ser dokumentet i registeret, Ole Petter, men kommer ikke inn på det for øyeblikket. Har du navnet på personen fra Holt/Flosta ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erik og Aslak er ikke brødre. De er fettere. Erik Gunnarsen er sønn av Gunnar Knutsen og Aslak Hansen er sønn av Hans Askildsen, gift med ei søster av Gunnar Knutsen, ifølge dette dokumentet fra 1636 i arkivet.

 

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dommen  snakk være sak 55 i Agdesidens dombok for 1636? Den omhandler et forlik mellom Aslak og Erik Østerhus. Ved en rask gjennomlesning fant jeg nesten bare gjersdølinger omtalt i birollene i den trykte dommen, men den refererer tilbake til et par dommer fra 1633 og 1634. Disse kan kanskje kaste lys over denne saken? Men det betinger nok at de er med i 'Thomas Ellefsens excerpter' eller bevart i avskrift på annen måte.

 

Mvh

Per

 

Agdesidens dombok 1636 kan leses i bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) - og jeg går ut fra at det kanskje er den saken som starter på side 527 du sikter til?

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/17cd84d4bdeb7dff1b6e4a17ceebdb0a#526

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erik og Aslak er ikke brødre. De er fettere. Erik Gunnarsen er sønn av Gunnar Knutsen og Aslak Hansen er sønn av Hans Askildsen, gift med ei søster av Gunnar Knutsen, ifølge dette dokumentet fra 1636 i arkivet.

 

 

TSK

 

Takk for det, Torbjørn. Da er dette en søster jeg ikke har sett omtalt i andre sammenhenger. Den eneste søsteren til Gunder Knudsen som jeg har registrert er også noe forvirrende, fornavn ukjent, d. ca. 1616, muligens gift med 1) Ole Olsen Grimeland, 2) Auen Espeland Vegårshei (med mulig tilknytning til Vrålstad), 3) Arne Torgrimsen Nissedal/Espeland/Grimeland.

 

"Arne etterfulgte Auen som oppsitter på Espeland, registrert fra 1602, og det er antatt at han var enkemann da han giftet seg med Auens enke. Fra 1615 er det imidlertid Auens sønner som overtar gården. Arne var "bygdas rikeste mann" ved straffeskatten i 1617, med en oppgitt formue på 105 riksdaler utenom odelsgods. Formuen inkluderte en liten gris, som skal være den først kjente Vegårshei-grisen. Arne skal ha dødd på Grimeland, der han var bosatt som enkemann i 1617, og iflg. Tveiten skal både Arne og Auens hustru ha vært enke etter Ole Olsen Grimeland. Arne er ellers kjent fra et makeskifte i 1602, hvor han ga fra seg 1 hud i Våje i Drangedal til Anders Torvildsen Ljøstad, mot å få 1 hud i Mule i Nissedal, samt 40 gode dalere i mellomlegg. Huden i Våje var Arnes hustrus odelsgods. I 1610 eide Arne hele Espeland, 2 huder, 3 huder i Brekke i Nissedal, og 1 hud i Nerdalen i Åmli, i tillegg til 1 hud i Mule."

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torbjorn

 

I mitt innlegg nr. 51, fant jeg Gunnar Osterholt, hans barn nevnes ikke (dette vedrorer Gautefall/ Drangedal)

.

Jeg har videre funnet et Agder-brev, datert 1591, Orvik/Skaatoy, dette gjelder eiendomsforholdende paa Leivatn/Sannidal. Her nevnes ogsaa Gjode Orvik, samt en Aslaug og en brodersonn av henne (Haslum nevnes ogsaa). Motparten er mange personer fra Sondeled bla Nistevaag/Hodnebo mm (en person Holt/ Flosta sogn) opphav.Les fremmede gaarder (vedrorende Agder-brev). Tok med dette til orientering.

 

Tilbake til saken. Jeg har saa langt ikke funnet dokumentet anno 1636 (domsak og forlik) paa Osterholt, som befinner seg paa arkivet i Kristiansand.

Dette dokumentet ville ha klarlagt utrolig mye, og man kunne med dette som grunnlag faa en oversikt med tidligere primaerkilder.

 

Takker saa mye for opplysningen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)

Jeg har nå fått frem dette dokumentet og undrer på om noen kjenner til de nevnte brødrene Oluff og Brynjulf Gunnulvsen fra Nistevåg, som på en eller annen måte må ha tilknytning til Ljøde Ørvik og Levatn? Jeg merker meg også at det blant lagrettemennene inngår en Mads Vormeli fra Søndeledsiden, som må henvise til Vormeli på Vegårsheia, ref. tidligere kommentarer vedrørende Else Madsdatter/Oluff Knudsen og Mads Ibsen. Denne Mads Vormeli er så vidt jeg kan se helt ubeskrevet i eksisterende kilder ?

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var selvfølgelig Østerholt jeg mente, det er lett å bli navneforvirret i disse Tour de France-tider, Og det dommen på side 527 jeg mente, men jeg klarte ikke å lese noe av relevans ut av den dommen.

 

Mvh

Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brødrene nevnes i Søndeledsboka, men der mener de at de er feilskrevne for Gunnarssønner, fodi navnet Gunnar kommer igjen på Nistevåg, pluss at de gir dem en haug med brødre, bl.a. Jakob som fortsetter på gården.

 

 

Det nevnes jo i dokumentet at ei Aslaug og hennes brorsønn har arvet en part i Leivatn etter hennes far Auen på Leivatn. Mye tyder på at dette er samme delen i gården som Ljøde har krangla med brødrene om i langsommelig tid.

 

TSK.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå fått frem dette dokumentet og undrer på om noen kjenner til de nevnte brødrene Oluff og Brynjulf Gunnulvsen fra Nistevåg, som på en eller annen måte må ha tilknytning til Ljøde Ørvik og Levatn? Jeg merker meg også at det blant lagrettemennene inngår en Mads Vormeli fra Søndeledsiden, som må henvise til Vormeli på Vegårsheia, ref. tidligere kommentarer vedrørende Else Madsdatter/Oluff Knudsen og Mads Ibsen. Denne Mads Vormeli er så vidt jeg kan se helt ubeskrevet i eksisterende kilder ?

 

Mvh

Helge Berntsen

Hei igjen

Fint at du fant dette dokumentet 30/10-1591, noe informasjon jeg fester meg ved.

1. Saken vedrorer Leivatn med forlik, med de nevnte Nistevaag-brodrene.

2. Gjode Orvik og hans arvinger.

3. Aslaug med hennes brodersonn, etter hennes salige fader Odenn/Ouven i Haslum.

 

Jeg har naa mange aktuelle Agder-brev, paa lager (men for aa ikke skape for mye forvirring), legger jeg frem et

 

AA 5, dokument nr 269, datert 12/6-1635. Her fremkommer det gaardsbruk paa Vegaarshei (Songedal og Uberg) og gaardsbruk paa Holt (Kvaastad og Langtveit). Listen over personer er lang, vil dog trekke frem et ektepar.

Jon Kvaastad paa vegne av sin hustru Else Madsdatter.......(de som forst nevnes vedrorende Uberg).

 

Hvem er denne Jon Kvaastad Holt? Jeg finner Else inne med boksel paa Uberg anno 1647.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jon Pedersen Kvastad. Sønn av Peder Rolvsen Kvastad og N. N. Jonsdatter Mjåvatten. Far til (i første ekteskap) Åse Jonsdatter, gift (1) med Stian Salvesen Gryting og (2) med Bent Torsen Gryting i Gjerstad; Beruld Jonsen Kvastad, nevnt 1668; Anders Jonsen Wasbotten under Hofsdal (66 år i 1666) Gift med Torbjørg;

 

Jon Pedersen Kvastad nevnes med odel i 1624. Hans første kone skal ha vært en datter til Nils Åmundsen Ferrevik og andre kona Else Madsdatter, enka etter Ola Knutsen Uberg.

 

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jon Pedersen Kvastad. Sønn av Peder Rolvsen Kvastad og N. N. Jonsdatter Mjåvatten. Far til (i første ekteskap) Åse Jonsdatter, gift (1) med Stian Salvesen Gryting og (2) med Bent Torsen Gryting i Gjerstad; Beruld Jonsen Kvastad, nevnt 1668; Anders Jonsen Wasbotten under Hofsdal (66 år i 1666) Gift med Torbjørg;

 

Jon Pedersen Kvastad nevnes med odel i 1624. Hans første kone skal ha vært en datter til Nils Åmundsen Ferrevik og andre kona Else Madsdatter, enka etter Ola Knutsen Uberg.

 

 

TSK.

Hei Torbjorn

Hjertelig takk for din raske tilbakemelding. Jeg henger  med paa at Jon Pedersen Kvaastad gift med en Nilsdatter Ferrevik, (datter av Nils Aamundsen , Tromoya og foreldrene til Henrik Jonsen Kvaastad, men jeg kortslutter ellers............ Jeg henger dog med ved at Jon Pedersen Kvaastad ble gift som enkemann, med enken etter Ole Knudsen Uberg. Leser deg nok noe feil her i ditt siste avsnitt (datter til Nils Aamundsen Ferrevik og andre kona Else Madsdatter, enka etter Ola Knudsen Uberg).

Jeg haaper paa en avklaring her, regner dog med at dette kun er en skrivefeil. 

 

Tilbake til mine 3 punkter, vedrorende dokumentet anno 1591. Her foreligger det ubesvarte sporsmaal, som gaar rett inn i problemstillingen i emnet. Hvordan Knud Stiansen Vaaje, fikk 1 1/2 hud i Orvik, samt hans 1 kone (og senere avkom med slektskap),,

Jeg vil sette stor pris paa tilbakemeldinger vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torbjorn

Hjertelig takk for din raske tilbakemelding. Jeg henger ikke med paa at Jon Pedersen Kvaastad gift med en Nilsdatter Ferrevik, (datter av Nils Aamundsen , Tromoya og far til Henrik Jonsen Kvaastad, men jeg kortslutter ellers...........

Jeg haaper paa en avklaring her. 

 

Tilbake til mine 3 punkter, vedrorende dokumentet anno 1591. Her foreligger det ubesvarte sporsmaal, som gaar rett inn i problemstillingen i emnet. Hvordan Knud Stiansen Vaaje, fikk 1 1/2 hud i Orvik, samt hans 1 kone (og senere avkom med slektskap),,

Jeg vil sette stor pris paa tilbakemeldinger vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jon Pedersen Kvastad var først gift med datter av Niels Aamundsen Tromøy og Gunborg Eilevsdatter, og siden med Else Madsdatter, antatt datter av Mads Ibsen Valle. Barna er kun fra første ekteskap, og vi må ikke glemme sønnen Henrik Jonsen (ca. 1600 til 1663), registrert som oppsitter på Kvastad i 1628, mens han i 1647 eide 8 kalveskinn, og faren Jon Pedersen eide 16 kalveskinn. I 1661 står Henrik som eier av 1 hud og 4,5 kalveskinn. Gift med Rannei Stiansdatter Kvastad, datter av Stian Pedersen (søskenbarn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jon Pedersen Kvastad var først gift med datter av Niels Aamundsen Tromøy og Gunborg Eilevsdatter, og siden med Else Madsdatter, antatt datter av Mads Ibsen Valle. Barna er kun fra første ekteskap, og vi må ikke glemme sønnen Henrik Jonsen (ca. 1600 til 1663), registrert som oppsitter på Kvastad i 1628, mens han i 1647 eide 8 kalveskinn, og faren Jon Pedersen eide 16 kalveskinn. I 1661 står Henrik som eier av 1 hud og 4,5 kalveskinn. Gift med Rannei Stiansdatter Kvastad, datter av Stian Pedersen (søskenbarn).

Hei 

Jeg korrigerte mitt innlegg, samtidig som du skrev et nytt innlegg . Jeg er helt enig i hva du skriver. Det var siste avsnittet til Torbjorn, som jeg regner med er en skrivefeil. Skrivefeil kan fort skje i sommervarmen, hvilket jeg ogsaa gjorde (fikk dog korrigert dette).

 

Vi er mao paa bolgelengde her.

Jeg haaper dog at de ubesvarte problemstillinger (som fremlegges vedrorende dokumentet anno 1591), vil faa tilbakemeldinger).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Fint at du fant dette dokumentet 30/10-1591, noe informasjon jeg fester meg ved.

1. Saken vedrorer Leivatn med forlik, med de nevnte Nistevaag-brodrene.

2. Gjode Orvik og hans arvinger.

3. Aslaug med hennes brodersonn, etter hennes salige fader Odenn/Ouven i Haslum.

 

Jeg har naa mange aktuelle Agder-brev, paa lager (men for aa ikke skape for mye forvirring), legger jeg frem et

 

AA 5, dokument nr 269, datert 12/6-1635. Her fremkommer det gaardsbruk paa Vegaarshei (Songedal og Uberg) og gaardsbruk paa Holt (Kvaastad og Langtveit). Listen over personer er lang, vil dog trekke frem et ektepar.

Jon Kvaastad paa vegne av sin hustru Else Madsdatter.......(de som forst nevnes vedrorende Uberg).

 

Hvem er denne Jon Kvaastad Holt? Jeg finner Else inne med boksel paa Uberg anno 1647.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Dokumentet fra 1635 gir ingen informasjon om Knut Stiansen Våje, Ljøde Ørvik eller andre sentrale personer i denne tråden så vidt jeg kan se. Det er en forliksforhandling ført etter at Else Madsdatters far døde (kalt Matis Uberg her), mellom Else og hennes andre ektemann Jon Kvastad, og øvrige arvinger fra hennes første ekteskap med Oluff Knudsen Uberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dokumentet fra 1635 gir ingen informasjon om Knut Stiansen Våje, Ljøde Ørvik eller andre sentrale personer i denne tråden så vidt jeg kan se. Det er en forliksforhandling ført etter at Else Madsdatters far døde (kalt Matis Uberg her), mellom Else og hennes andre ektemann Jon Kvastad, og øvrige arvinger fra hennes første ekteskap med Oluff Knudsen Uberg.

Hei Helge

Det jeg etterlyste (vedrorende Knud Stiansen Vaaje), vedrorte ikke dokumentet anno 1635 (dette gjaldt en avklaring hvilket Torbjorn belyste), men dokumentet anno 1591. Vedrorende dokumentet anno 1591 la jeg frem 3 punkter, dette ble presisert. Se mine innlegg 66 , 68. og 70.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Helge

Det jeg etterlyste (vedrorende Knud Stiansen Vaaje), vedrorte ikke dokumentet anno 1635 (dette gjaldt en avklaring hvilket Torbjorn belyste), men dokumentet anno 1591. Vedrorende dokumentet anno 1591 la jeg frem 3 punkter, dette ble presisert. Se mine innlegg 66 , 68. og 70.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Der har jeg ingenting å bidra med nå, dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Helge

Det jeg etterlyste (vedrorende Knud Stiansen Vaaje), vedrorte ikke dokumentet anno 1635 (dette gjaldt en avklaring hvilket Torbjorn belyste), men dokumentet anno 1591. Vedrorende dokumentet anno 1591 la jeg frem 3 punkter, dette ble presisert. Se mine innlegg 66 , 68. og 70.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei igjen 

I paavente av tilbakemeldinger (3 punkter anno 1591), legger jeg naa ut 2 nye Agder-brev.

 

AA 1, dokument  182, 21/9-1587 og AA 2 , dokument 120, 2/4-1596 (da disse maa sees i sin sammenheng).

Jeg tar ogsaa med fremmede gaarder, side 39, datert 12/10-1608.

Dette er dokumenter som berorer flere sogn.,

 

Vedrorende Sletta/Holt og Vaaje Vegaarshei  AA 2,  dok. 85 21/6-1621 og Uberg/Osterholt

AA 2 dokument 159 24/10-1623.

 

Jeg har startet med aa studere de nevnte dokumenter, gransker dog kronologisk tilbake i tid (haaper dog paa tilbakemelding vedrorende 1 avsnitt i dette innlegg................

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maskinen min er ikke samarbeidsvillig i dag, så jeg kommer ikke inn på noen dokumenter her jeg. Men de tre punktene. Av Ljøde Ørviks arvinger vet vi fra skiftet at det var to sønner, Peder og Stian og ei datter Torbjørg. Auen Ørvik er i dokumentet 1591 far til Aslaug Auensdatter og da farfar til hennes brorsønn. Dokumentet sier ikke noe om hvor brødrene kommer inn, annet enn at de har ligget i krangel lenge om godset med Ljøde.

 

Kan vi se for oss at Aslaug Auensdatter er mor eller bestemor til brødrene Oluf og Brynjulf Gunnulfsønner på Nistevåg, og siden det spesifiseres en brorsønn som arvet, kan denne ha noe med Ljøde Ørvik og gjøre, slik at det er de to samme partene som Aslaug og brorsønnen arvet som seinere brødrene og Ljøde Ørvik har kranglet om i langsommelig tid.

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.