Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Mariken Øvrebø]

Her kommer jeg med en tanke som kan ha noe med dette å gjøre. I mitt slektstre opptrer en Jens Auersen Aakre (Kan dette være Auensen?). Hans sønn Eiliv Jensen Aakre er født 1691. Kan Jens Auersen / Auensen være brorsønn av Aslaug Auensdatter? Kunne parten i Aakre være Knut Stiansens første kone sitt odelsgods? Kunne hun være søster av Eiliv Jensen Aakre?

Forøvrig følger jeg denne diskusjonen med stor interesse.

 

Mvh Mariken

[Mariken Øvrebø]

Det ble hundre år feil dette. Men det er noe med hvor navnet Jens kommer fra, og kombinasjonen av navnene Jens og Auen som muligens kan være en link.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Alle med navnet Jens på Vegårshei kommer fra gården Lauve og er etterkommere etter presten Jens Pedersen Holt.

[Mariken Øvrebø]

Har sjekket Jens Auersen litt. Han kom utenfra - sannsynligvis fra Gjerstad - og giftet seg med odelsjente på Åkre. Ingen kopling til knut Stiansen. Men har et spørsmål om Knut Stiansens eierpart i Ørvik. Er vi sikre på st det er Ørvik i Sannidal? Et søk på Våje og Ørvik i jordeboken fra 1615 viser at det er Ørvik i Solum også. Og at både Våje i Dranedal og Ørvik i Solum var eiet av Tor Bolviks arvinger.

Har sjekket Jens Auersen litt. Han kom utenfra - sannsynligvis fra Gjerstad - og giftet seg med odelsjente på Åkre. Ingen kopling til Knut Stiansen. Men har et spørsmål om Knut Stiansens eierpart i Ørvik. Er vi sikre på st det er Ørvik i Sannidal? Et søk på Våje og Ørvik i jordeboken fra 1615 viser at det er Ørvik i Solum også. Og at både Våje i Drangedal og Ørvik i Solum var eiet av Tor Bolviks arvinger.

Endret Juli 3, 2015 av Mariken Øvrebø

[Helge Berntsen]

Alle med navnet Jens på Vegårshei kommer fra gården Lauve og er etterkommere etter presten Jens Pedersen Holt.

Dette er ikke helt sant, Torbjørn. Vedrørende Jens Pedersen Lauve (ca. 1575 til etter 1645): "Jens var oppsitter på Lauve på 1600-tallet. Han er ikke identisk med den samtidige Jens på Bjorvatn, idet begge er nevnt i samme dokument. Jens Lauve hadde en P i sitt segl, og det er ganske sikkert at han var sønn av presten Peder Jensen på Gjerstad (Dypvågbøkene s. 2315). Jens bumerke var et "pentagram", en stjerne med 5 spisser, som var ganske uvanlig for tiden. Han er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Lauve i 1629-30. Lauve gård var da kirkegods, av skyld 2 huder, hvorav Vegårshei og Holt kirke eide 1 hud hver."

 

Jeg har dessverre ikke dokumentreferansen tilgjengelig for øyeblikket.

 

Ellers er den mest aktuelle Auen den som kalles "Auen Espeland" (ca. 1535-1599), som antas å ha vært gift med en Knudsdatter fra Uberg i hennes andre ekteskap (se tidligere). "Auen etterfulgte Salve Espeland og Torgeir Håkonsen, som eiere av Espeland på Vegårshei. Han kjøpte gården omkring 1565 av Torgeir Håkonsen, og var da betegnet beste odelsmann. Hans familienavn og opprinnelse er ikke kjent."

[Helge Berntsen]

Hei igjen 

I paavente av tilbakemeldinger (3 punkter anno 1591), legger jeg naa ut 2 nye Agder-brev.

 

AA 1, dokument  182, 21/9-1587 og AA 2 , dokument 120, 2/4-1596 (da disse maa sees i sin sammenheng).

Jeg tar ogsaa med fremmede gaarder, side 39, datert 12/10-1608.

Dette er dokumenter som berorer flere sogn.,

 

Vedrorende Sletta/Holt og Vaaje Vegaarshei  AA 2,  dok. 85 21/6-1621 og Uberg/Osterholt

AA 2 dokument 159 24/10-1623.

 

Jeg har startet med aa studere de nevnte dokumenter, gransker dog kronologisk tilbake i tid (haaper dog paa tilbakemelding vedrorende 1 avsnitt i dette innlegg................

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Her var det litt av hvert, Ole Petter. Først må jeg påpeke at din siste henvisning til dokument 159 er i AA 4, ikke AA 2. Her nevnes en Ljøde Hansen, som jeg går ut fra er sønn av Hans Østerholt, og jeg går ut fra Hans Østerholt er identisk med den Hans Askildsen som er nevnt her tidligere, gift med en Knudsdatter fra Uberg.

 

Når det så gjelder dokument nr. 39 fra 1608 henger jeg ikke helt med. Dette er i andre kilder referert som om Anders Torvildsen Ljøstad lånte ut 13 daler til Oluff Tveit mot pant i 1 hud i Åse i Tørdal. Anders var gift mede Ingeborg Torbjørnsdatter Vrålstad. Men hvem er den Ingeborg Oluffsdatter som det henvises til ?

[Ole Petter Eriksen]

Har sjekket Jens Auersen litt. Han kom utenfra - sannsynligvis fra Gjerstad - og giftet seg med odelsjente på Åkre. Ingen kopling til knut Stiansen. Men har et spørsmål om Knut Stiansens eierpart i Ørvik. Er vi sikre på st det er Ørvik i Sannidal? Et søk på Våje og Ørvik i jordeboken fra 1615 viser at det er Ørvik i Solum også. Og at både Våje i Dranedal og Ørvik i Solum var eiet av Tor Bolviks arvinger.

Har sjekket Jens Auersen litt. Han kom utenfra - sannsynligvis fra Gjerstad - og giftet seg med odelsjente på Åkre. Ingen kopling til Knut Stiansen. Men har et spørsmål om Knut Stiansens eierpart i Ørvik. Er vi sikre på st det er Ørvik i Sannidal? Et søk på Våje og Ørvik i jordeboken fra 1615 viser at det er Ørvik i Solum også. Og at både Våje i Drangedal og Ørvik i Solum var eiet av Tor Bolviks arvinger.

Hei igjen Mariken

Vi har felles forfedre (Jens Auersen) dod 1719 som i folge Drangedalsboka gift med Aase Salvesdatter (odelsjenta til Aakre) dod 1729.

Jeg er meget skeptisk til hva som beskrives vedrorende hans kone,  

Ved begravelsen til Jens Auersen Aakre staar det at han er barnefodt i Gjerstad, han gravlegges dog samme dag (oedem die), med sin kone Anne barnefodt paa Steinsland i Tordal/Drangedal. Jeg finner en Aase Aakre gravlagt i 1729 (Erich Aakres hustru).

Jeg er mao mildt skeptisk til Olav Sannes sin versjon. Videre finner man i skifte etter deres sonn Eilev Jensen sin kone Liv Torsdatter at dette er kjopegods med odel. Jeg kan forovrig nevne at dette medforer konflikt vedrorende Odel (tingboka).

Jeg har planer om aa opprette et eget emne vedrorende dette.

 

Jeg vil her presisere at dette dreier seg om Aakre i kroken, og ikke Aakre i Kjosen som belyses i dette emnet.

Vedrorende det uvanlige patronymnet Ouvensen, finner man dette paa en annen gaard i Drangedal. Dette er Solli.

 

Tilbake til emnet. Jeg har tidligere sjekket ut Orvik i Solum 2 Hud. Dette eies med odel av Christian Sterch, en liten avklaring anno 1636 (hvor vaar Knud Stiansen eide 1 1/2 Hud med odel landskatten). Vedrorende landskatten i Telemark anno 1636, side 2b,Solum finner man Christian Sterch med odel paa 2 Hud i Orvik i Solum, han innehar ogsaa dette anno 1647.

Jeg haaper med denne avklaringen, at Orvik i Solum er et tilbakelagt, (samt at man kan fokusere paa Orvik i Sannidal/Skaatoy i perioden 1630-1647)

 

Jeg haaper med dette at fremtidige innlegg, har hovedfokus paa emnet (satte dog meget stor pris paa ditt innspill vedr.Solum).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

:)  

[Ole Petter Eriksen]

Her var det litt av hvert, Ole Petter. Først må jeg påpeke at din siste henvisning til dokument 159 er i AA 4, ikke AA 2. Her nevnes en Ljøde Hansen, som jeg går ut fra er sønn av Hans Østerholt, og jeg går ut fra Hans Østerholt er identisk med den Hans Askildsen som er nevnt her tidligere, gift med en Knudsdatter fra Uberg.

 

Når det så gjelder dokument nr. 39 fra 1608 henger jeg ikke helt med. Dette er i andre kilder referert som om Anders Torvildsen Ljøstad lånte ut 13 daler til Oluff Tveit mot pant i 1 hud i Åse i Tørdal. Anders var gift mede Ingeborg Torbjørnsdatter Vrålstad. Men hvem er den Ingeborg Oluffsdatter som det henvises til ?

Hei igjen

Mange takk for din korrigering dokument 159 og boka hvor jeg skrev AA 2 (og riktig AA 4). Jeg samtykker i din vurdering, vedrorende slektskapsfoholdene her.

 

Jeg tok med dokument nr 39 anno 1608, paa bakgrunn av diverse debatter vedrorende Ljostad og Loddesol, samt at Oluf Uberg og Jon Kvaastad (var de som bekreftet denne transaksjonen). Det er et godt sporsmaal hvem var Ingeborg Olsdatter, samt at hun nevnes sammen med Anders Ljostad. Synspunkter mottas med takk. 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Om ingen har noe bedre forslag så må en vel gå ut fra at Ingeborg Oluffsdatter er en feilskrift, og har blitt betraktet som en feilskrift opp gjennom årene. Anders kone Ingeborg Torbjørnsdatter skal ha vært i live lenge etter 1608, og hun er mor til deres etterkommere.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Dette er ikke helt sant, Torbjørn. Vedrørende Jens Pedersen Lauve (ca. 1575 til etter 1645): "Jens var oppsitter på Lauve på 1600-tallet. Han er ikke identisk med den samtidige Jens på Bjorvatn, idet begge er nevnt i samme dokument. Jens Lauve hadde en P i sitt segl, og det er ganske sikkert at han var sønn av presten Peder Jensen på Gjerstad (Dypvågbøkene s. 2315). Jens bumerke var et "pentagram", en stjerne med 5 spisser, som var ganske uvanlig for tiden. Han er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Lauve i 1629-30. Lauve gård var da kirkegods, av skyld 2 huder, hvorav Vegårshei og Holt kirke eide 1 hud hver."

 

Jeg har dessverre ikke dokumentreferansen tilgjengelig for øyeblikket.

 

Ellers er den mest aktuelle Auen den som kalles "Auen Espeland" (ca. 1535-1599), som antas å ha vært gift med en Knudsdatter fra Uberg i hennes andre ekteskap (se tidligere). "Auen etterfulgte Salve Espeland og Torgeir Håkonsen, som eiere av Espeland på Vegårshei. Han kjøpte gården omkring 1565 av Torgeir Håkonsen, og var da betegnet beste odelsmann. Hans familienavn og opprinnelse er ikke kjent."

 

Det vet jeg at de ikke var den samme, men jeg har en svak følelse av at de var rimelig nær beslektet. Kanskje fettere eller tremenninger. Uten at det kan bevises ennå. Men denne Knutsdatteren Uber, gift med Auen Espeland. Hva er begrunnelsen for henne???

 

 

TSK

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I det hele tatt. Å finne igjen kildene etter hvor hva de har funnet ting i Drangedal er et fryktelig arbeide. Jeg har massevis av ting derfra som jeg ennå ikke har funnet kildene til. Her Sannes var allergisk mot systemer og orden. Bare å slenge sammen ting man finner herfra og derfra og lage trippelarbeide for de som kommer etter. Men den frustrasjonen er noe annet.

 

Når det gjelder eldste ledd på Østerholt i Gjerstad, mener jeg å ha fått rimelig oversikt.

 

Gunnar (Gunder) Aslaksen. Han kjøper i ovennevnte dokument parter i Østerholt og Holte (Vestre Holt) i 1539. Vi tar utgangspunkt i at han var gift. Den 29. juli 1561 har vi dokumentet om drapsbøtene Torjus Tormodsen Brokeland må betale for å ha tatt Anders Helliksen Skotte i Lunde herrad av dage. Gunder Aslaksen er lagrettemann nr. 1. (Det betyr at han er eldst). Så har vi ovennevnte kommentar fra 1572 om at det var salig Gunnar Østerholts sønner som hadde odelsrett i Gautefall i Drangedal.

 

Som hans sønner mener jeg vi kan sette:

 

1. Halvor Gundersen Ytre Holte. Lagrettemann i 1552. En mulig farfar/morfar til den Halvor (Olsen) Holte som det er skifte etter i 1632.

 

2. Knut Gundersen Østreholt/Våje/Uberg. Gift med Birgitte Jonsdatter Nærstad, datter til Jon Kittilsen Nærstad og Ingeleiv Jørgensdatter Ljøstad. Deres sønner er Ola Knutsen Uberg og Gunnar Knutsen Østerholt. N. N. Knutsdatter gift med Hans Askildsen, kanskje fra Sannidal. På Østerholt. Gunnar Knutsen er far til Erik Gunnarsen Østerholt og Hans Askildsen er far til Aslak Hansen Østerholt, Ljøde Hansen Lindum og trolig Knut Hansen Landsverk, de to siste i Sannidal.

 

Så nevnes Helge her ei Knutsdatter, gift med Auen Espeland. Og uten at det på noen måte kan bevises, kan vi kanskje sette inn Torbjørg Knutsdatter, gift med Ljøde Ørvik, med sønnene Peder Ljødesen Byholt og Stian Ljødesen Haslum, som igjen kanskje er far til Knut Stiansen Våje.

 

Masser av kanskje, men spennende oppsett. Masse Sannidal. Oppkallinger av Aslak og Gunnar, og Ljøde.

 

 

Mvh. Torbjørn.

[Helge Berntsen]

At denne Knudsdatteren var datter til Knud Gundersen Uberg er nok høyst usikkert, og kun basert på sekundære kilder, som også har forskjellige oppfatninger om både hennes og Auen Espelands opprinnelse. Det som kanskje kan gi et spor er at hennes antatt tredje ektemann, Arne Torgrimsen, er kjent fra et makeskifte i 1602, hvor han ga fra seg 1 hud i Våje i Drangedal til Anders Torvildsen Ljøstad, mot å få 1 hud i Mule i Nissedal, samt 40 gode dalere i mellomlegg. Huden i Våje var Arnes hustrus odelsgods, men om den kom fra denne Knudsdatteren eller en tidligere hustru er meg bekjent ikke klarlagt. I 1610 eide Arne hele Espeland, 2 huder, 3 huder i Brekke i Nissedal, og 1 hud i Nerdalen i Åmli, i tillegg til 1 hud i Mule.

 

Knud Gundersen Vegårshei byttet til seg 1 hud i Uberg i 1606 fra Jørgen Torvildsen Vrålstad, mot 1 hud i Våje i Drangedal, som var Knuds arvegods. Makeskiftet ble bekreftet i 1606, mot at ytterligere 20 gode dalere i mellomlegg ble betalt av Knuds barn, Gunder, Oluff, Olav og Stig, med søstre. Spærsmålet er om vi snakker om en og samme hud, eller 2 forskjellige.

[Helge Berntsen]

I det hele tatt. Å finne igjen kildene etter hvor hva de har funnet ting i Drangedal er et fryktelig arbeide. Jeg har massevis av ting derfra som jeg ennå ikke har funnet kildene til. Her Sannes var allergisk mot systemer og orden. Bare å slenge sammen ting man finner herfra og derfra og lage trippelarbeide for de som kommer etter. Men den frustrasjonen er noe annet.

 

Når det gjelder eldste ledd på Østerholt i Gjerstad, mener jeg å ha fått rimelig oversikt.

 

Gunnar (Gunder) Aslaksen. Han kjøper i ovennevnte dokument parter i Østerholt og Holte (Vestre Holt) i 1539. Vi tar utgangspunkt i at han var gift. Den 29. juli 1561 har vi dokumentet om drapsbøtene Torjus Tormodsen Brokeland må betale for å ha tatt Anders Helliksen Skotte i Lunde herrad av dage. Gunder Aslaksen er lagrettemann nr. 1. (Det betyr at han er eldst). Så har vi ovennevnte kommentar fra 1572 om at det var salig Gunnar Østerholts sønner som hadde odelsrett i Gautefall i Drangedal.

 

Som hans sønner mener jeg vi kan sette:

 

1. Halvor Gundersen Ytre Holte. Lagrettemann i 1552. En mulig farfar/morfar til den Halvor (Olsen) Holte som det er skifte etter i 1632.

 

2. Knut Gundersen Østreholt/Våje/Uberg. Gift med Birgitte Jonsdatter Nærstad, datter til Jon Kittilsen Nærstad og Ingeleiv Jørgensdatter Ljøstad. Deres sønner er Ola Knutsen Uberg og Gunnar Knutsen Østerholt. N. N. Knutsdatter gift med Hans Askildsen, kanskje fra Sannidal. På Østerholt. Gunnar Knutsen er far til Erik Gunnarsen Østerholt og Hans Askildsen er far til Aslak Hansen Østerholt, Ljøde Hansen Lindum og trolig Knut Hansen Landsverk, de to siste i Sannidal.

 

Så nevnes Helge her ei Knutsdatter, gift med Auen Espeland. Og uten at det på noen måte kan bevises, kan vi kanskje sette inn Torbjørg Knutsdatter, gift med Ljøde Ørvik, med sønnene Peder Ljødesen Byholt og Stian Ljødesen Haslum, som igjen kanskje er far til Knut Stiansen Våje.

 

Masser av kanskje, men spennende oppsett. Masse Sannidal. Oppkallinger av Aslak og Gunnar, og Ljøde.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Takk for sammenfatningen, Torbjørn. Det største kanskje er kanskje om Stian Ljødesen virkelig er far til Knud Stiansen Våje. Det "skurrer" likesom litt. Ellers viser jeg til makeskiftet fra 1606 (Agderbrev) som jeg refererer til over, der det spesifiseres 4 sønner av Knud Gundersen, samt et uspesifisert antall søstre.

Endret Juli 4, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

I det hele tatt. Å finne igjen kildene etter hvor hva de har funnet ting i Drangedal er et fryktelig arbeide. Jeg har massevis av ting derfra som jeg ennå ikke har funnet kildene til. Her Sannes var allergisk mot systemer og orden. Bare å slenge sammen ting man finner herfra og derfra og lage trippelarbeide for de som kommer etter. Men den frustrasjonen er noe annet.

 

Når det gjelder eldste ledd på Østerholt i Gjerstad, mener jeg å ha fått rimelig oversikt.

 

Gunnar (Gunder) Aslaksen. Han kjøper i ovennevnte dokument parter i Østerholt og Holte (Vestre Holt) i 1539. Vi tar utgangspunkt i at han var gift. Den 29. juli 1561 har vi dokumentet om drapsbøtene Torjus Tormodsen Brokeland må betale for å ha tatt Anders Helliksen Skotte i Lunde herrad av dage. Gunder Aslaksen er lagrettemann nr. 1. (Det betyr at han er eldst). Så har vi ovennevnte kommentar fra 1572 om at det var salig Gunnar Østerholts sønner som hadde odelsrett i Gautefall i Drangedal.

 

Som hans sønner mener jeg vi kan sette:

 

1. Halvor Gundersen Ytre Holte. Lagrettemann i 1552. En mulig farfar/morfar til den Halvor (Olsen) Holte som det er skifte etter i 1632.

 

2. Knut Gundersen Østreholt/Våje/Uberg. Gift med Birgitte Jonsdatter Nærstad, datter til Jon Kittilsen Nærstad og Ingeleiv Jørgensdatter Ljøstad. Deres sønner er Ola Knutsen Uberg og Gunnar Knutsen Østerholt. N. N. Knutsdatter gift med Hans Askildsen, kanskje fra Sannidal. På Østerholt. Gunnar Knutsen er far til Erik Gunnarsen Østerholt og Hans Askildsen er far til Aslak Hansen Østerholt, Ljøde Hansen Lindum og trolig Knut Hansen Landsverk, de to siste i Sannidal.

 

Så nevnes Helge her ei Knutsdatter, gift med Auen Espeland. Og uten at det på noen måte kan bevises, kan vi kanskje sette inn Torbjørg Knutsdatter, gift med Ljøde Ørvik, med sønnene Peder Ljødesen Byholt og Stian Ljødesen Haslum, som igjen kanskje er far til Knut Stiansen Våje.

 

Masser av kanskje, men spennende oppsett. Masse Sannidal. Oppkallinger av Aslak og Gunnar, og Ljøde.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Hei Torbjorn

 

Jeg forstaar din frustrasjon vedrorende Olav Sannes og Drangedalsboka (som du utrykker "allergisk mot systemer og orden"). Jeg besvarte nylig et innlegg i dette emnet vedrorende Aakre i Kroken, la deretter merke til at ogsaa du har opprettet et emne her.

Hvor Sannes fremlegger at Jens Auersen ble gift med odelsjenta Aase Salvesdatter. Dette staar ogsaa i samtlige anetavler (jeg har sett). Han skriver selvsagt mye som er korrekt, men du verden saa mye feil og mangler. Min liste med feil og mangler er endelos.

Jeg har opprettet en del emner vedrorende Drangedal, og i samtlige emner belyser jeg feil og mangler (med bruk av primaerkilder).

Dette medforer selvsagt mye granskning, og bygdeboka bor kun ansees som veiledende. Vel, nok om det.

 

Jeg takker for din ryddige oversikt, vedrorende emnet. Knud Stiansen Vaaje, Drangedal har mange relasjoner til tilknyttet Sannidal (samt hans barn som ble gift med Sannidal-personer, dog med unntak av 2 sonner, og deres sonner (noen riktige kranglefanter).

Ogsaa her finner man personer, av Aust-Agder opphav.

Diin redegjoring er av stor interesse.

 

Jeg lurer dog paa 2 saker (muligens treg i hodet i sommervarmen).

1. Stian Gjodesen Haslum, fodt og dod naar, og gift med fodt og dod naar? (haaper det ikke er en sammenblanding med Strengereid

2. Helje Steensdatter gift 1 ca 1655 Stian Henriksen Kvaastad gift 2 ca 1668 med Jens Toresen Aakvaag. Merkverdig at hennes opphav er ukjent (sett i lys av hvem hun gifter seg med, samt dems barn).

 

Jeg haaper paa tilbakemelding.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)

[Ole Petter Eriksen]

Takk for sammenfatningen, Torbjørn. Det største kanskje er kanskje om Stian Ljødesen virkelig er far til Knud Stiansen Våje. Det "skurrer" likesom litt. Ellers viser jeg til makeskiftet fra 1606 (Agderbrev) som jeg refererer til over, der det spesifiseres 4 sønner av Knud Gundersen, samt et uspesifisert antall søstre.

Hei igjen Helge

Jeg henger med paa makeskiftet, og synes det er fint du er kristisk vedrorende Stian Gjodesen (som far til Knud Stiansen Vaaje).

Naar saa er sagt, synes jeg det er fint med Torbjorn sin vinkling. Jeg har i saa maate lagt frem 2 punkter.

Dette for aa finne kildegrunnlaget.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

:)

[Helge Berntsen]

Hei igjen Helge

Jeg henger med paa makeskiftet, og synes det er fint du er kristisk vedrorende Stian Gjodesen (som far til Knud Stiansen Vaaje).

Naar saa er sagt, synes jeg det er fint med Torbjorn sin vinkling. Jeg har i saa maate lagt frem 2 punkter.

Dette for aa finne kildegrunnlaget.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

:)

Med fare for å gjenta meg selv igjen, tar jeg med mine notater omkring Knud Stiansen Våje: "Knud kom til Søndre Våje omkring 1625. Ifølge familietradisjonen skal han ha kommet fra Våje på Vegårsheia. Knud var kirkeverge i 1626, og lagrettemann ved flere anledninger. Etter at hans andre kone Anne døde ble Knud bøtelagt med 12 riksdaler for et "leiermål" utenfor ekteskap. I 1647 eide Knud 4,5 huder i Søndre Farsjø i Sannidal, mens Knud Vatnebus arvinger eide 0,5 hud, og 0,5 hud var kirkegods. Knud Stiansen overtok senere Våje i 1650, som tidligere var eid med 3/4-del av Torbjørn Vrålstad, og 1/4-del av Eilev Solberg. I 1654 var det en sak mellom Knud på Våje og Lars Straume, om grensene mellom gårdene deres."

 

Dette bygger i stor grad på sekundære kilder, men jeg går ut fra henvisningene til eierskap er korrekte, og det kan derfor være grunn til å se nærmere på både Søndre Farsjø og Straume. Årsaken til at jeg er skeptisk til Stian Ljødesen som far til Knud er at han antas å ha kommet fra Vegårsheia. Tilknytningen til både Torbjørn Vrålstad, Knud Vatnebu og Eilev Solberg involverer et stort persongalleri som ligger på begge sider av fylkesgrensen, hvorav et antall er blant de som mangler patronyn, og derfor "flyter omkring" i slektshistorier uten forankring. En korrekt plassering av Knud Stiansen Våje kan være en nøkkel til å løse noen av disse gåtene som har ligget uløste i utallige år frem til vår tid. Derfor er det ingen grunn til hvile foreløpig..

Endret Juli 4, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Med fare for å gjenta meg selv igjen, tar jeg med mine notater omkring Knud Stiansen Våje: "Knud kom til Søndre Våje omkring 1625. Ifølge familietradisjonen skal han ha kommet fra Våje på Vegårsheia. Knud var kirkeverge i 1626, og lagrettemann ved flere anledninger. Etter at hans andre kone Anne døde ble Knud bøtelagt med 12 riksdaler for et "leiermål" utenfor ekteskap. I 1647 eide Knud 4,5 huder i Søndre Farsjø i Sannidal, mens Knud Vatnebus arvinger eide 0,5 hud, og 0,5 hud var kirkegods. Knud Stiansen overtok senere Våje i 1650, som tidligere var eid med 3/4-del av Torbjørn Vrålstad, og 1/4-del av Eilev Solberg. I 1654 var det en sak mellom Knud på Våje og Lars Straume, om grensene mellom gårdene deres."

 

Dette bygger i stor grad på sekundære kilder, men jeg går ut fra henvisningene til eierskap er korrekte, og det kan derfor være grunn til å se nærmere på både Søndre Farsjø og Straume. Årsaken til at jeg er skeptisk til Stian Ljødesen som far til Knud er at han antas å ha kommet fra Vegårsheia. Tilknytningen til både Torbjørn Vrålstad, Knud Vatnebu og Eilev Solberg involverer et stort persongalleri som ligger på begge sider av fylkesgrensen, hvorav et antall er blant de som mangler patronyn, og derfor "flyter omkring" i slektshistorier uten forankring. En korrekt plassering av Knud Stiansen Våje kan være en nøkkel til å løse noen av disse gåtene som har ligget uløste i utallige år frem til vår tid. Derfor er det ingen grunn til hvile foreløpig..

Hei igjen

 

Ogsaa med fare for aa gjenta meg selv. Vedrorende Vestre Straume, se mitt emne "Sannes" (dette var en postgaard, og Lars Torjussen sitt gods, var ikke i Vestre Straume-men Ovre Vefall. Se naermere paa dette innlegget, det har dog lite aa gjore med Knud Stiansen Vaaje.Jeg har ogsaa fremlagt kilden vedrorende konflikten (hvor patronymet til Knud Stiansen Vaaje fremkommer. Vedrorende Sondre Farsjo har jeg belyst dette i tidligere innlegg, Knud Stiansen Vaaje fikk av sin svigerfar 3 Hud (anno 1637 samt noe i andre gaardsbruk), dette ble senere til 4 1/2 Hud (vedrorende den siste 1 1/2 Hud funderte jeg paa om dette ble gjort i forbindelse med salg av 1 1/2 Hud i Orvik.

Jeg har tidligere ogsaa henvist til tingboka vedrorende Straume og Vaaje.

Jeg begynner naa aa bli lei av aa gjenta meg selv, se de tidligere mange innlegg,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Jeg stanser her, ble noe lei av gjenta meg selv (med kildegrunnlag, dette har du tidligere lest)..............................................................

Haaper med dette paa konstruktive innspill.............................................................. (paa tross av sommervarmen)

 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 5, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg ser Helge at du skriver "Han antas å komme fra Vegårshei". Vel og bra, men da må vi koke det helt ned til følgende. Enten sønn av Stian Knudsen eller sønn av Stian Ljødesen slik det står nå:

 

Hvilke bevis har vi for at han kommer fra Vegårshei eller Ørvik? Svar: Ingen bevis.

 

De som sier Vegårshei, hvilke bevis har de hatt å basere dette på? Svar: Det vet vi ikke. Alt er antagelser ut fra et gammelt sagn som ingen har verifisert hvor kommer fra.

 

Kan noen av oss på noen måte verifisere det som tidligere er sagt og skrevet? Svar: Nei.

 

Er det som tidligere er sagt og skrevet nok til at vi skal godta det og utelukke andre muligheter? Svar: Nei

 

Og dermed er vi tilbake til square one der alt er mulig. Jeg tror vi må glemme alt som hittil er sagt og starte med blanke ark, ellers så går vi i ring og lander på samme trappeavsatsen hver gang.

 

Hva vet vi om Våje som Knut Gunnarsen har bodd på?

 

Vi vet at han eide i Østerholt, så vi må ta utgangspunkt i at han kommer derfra og er en av Gunnar Østerholts sønner.

 

Hvor kommer Stiannavnet inn blant hans sønner?

 

Stian Gundersen nevnes i 1606. Hverken før eller siden.

 

Knut Stiansen Våje sitter med 1 1/2 hud i Ørvik. Hvorfor. Er det bare kjøpegods, eller betyr dette noe mer?

 

Er Knut Gunnarsen, Stian Knutsen og Knut Stiansen noe annet enn navnelikhet?

 

Finner vi gods igjen som vi kan gå videre med i en sammenheng for å finne Knut Stiansens forfedre?

 

Ikke noe sier at ikke Knut Stiansen kan komme fra Vegårshei, men jeg tror at i det øyeblikket vi slipper den gamle hypotesen og åpner øynene, kan vi se ting med nye øyne, og kanskje plutselig se noe vi har gått glipp av. Jeg har gjort dette mange ganger, sett meg blind på gamle "sannheter".

 

 

TSK

 

[Ole Petter Eriksen]

Jeg ser Helge at du skriver "Han antas å komme fra Vegårshei". Vel og bra, men da må vi koke det helt ned til følgende. Enten sønn av Stian Knudsen eller sønn av Stian Ljødesen slik det står nå:

 

Hvilke bevis har vi for at han kommer fra Vegårshei eller Ørvik? Svar: Ingen bevis.

 

De som sier Vegårshei, hvilke bevis har de hatt å basere dette på? Svar: Det vet vi ikke. Alt er antagelser ut fra et gammelt sagn som ingen har verifisert hvor kommer fra.

 

Kan noen av oss på noen måte verifisere det som tidligere er sagt og skrevet? Svar: Nei.

 

Er det som tidligere er sagt og skrevet nok til at vi skal godta det og utelukke andre muligheter? Svar: Nei

 

Og dermed er vi tilbake til square one der alt er mulig. Jeg tror vi må glemme alt som hittil er sagt og starte med blanke ark, ellers så går vi i ring og lander på samme trappeavsatsen hver gang.

 

Hva vet vi om Våje som Knut Gunnarsen har bodd på?

 

Vi vet at han eide i Østerholt, så vi må ta utgangspunkt i at han kommer derfra og er en av Gunnar Østerholts sønner.

 

Hvor kommer Stiannavnet inn blant hans sønner?

 

Stian Gundersen nevnes i 1606. Hverken før eller siden.

 

Knut Stiansen Våje sitter med 1 1/2 hud i Ørvik. Hvorfor. Er det bare kjøpegods, eller betyr dette noe mer?

 

Er Knut Gunnarsen, Stian Knutsen og Knut Stiansen noe annet enn navnelikhet?

 

Finner vi gods igjen som vi kan gå videre med i en sammenheng for å finne Knut Stiansens forfedre?

 

Ikke noe sier at ikke Knut Stiansen kan komme fra Vegårshei, men jeg tror at i det øyeblikket vi slipper den gamle hypotesen og åpner øynene, kan vi se ting med nye øyne, og kanskje plutselig se noe vi har gått glipp av. Jeg har gjort dette mange ganger, sett meg blind på gamle "sannheter".

 

 

TSK

Hei Torbjorn

Et befriende innlegg. Jeg har kartlagt Knud Stiansen Vaaje sin etterslekt av ekteskap 1 og 2.

Jeg har i saa maate fremlagt saker fremlagt i tingbokene, samt hans gods og etterslekt (fellesnevneren vedrorende etterkommere er Sannidal og Aust-Agder). Jeg ser mao bort fra hans gods i Lunde/Boe og Nes/Sauherad, da dette kan tilskrives hans svigerfar.

 

Det er dog bemerkelsesverdig at man ikke kjenner til hans 1 kone, i og med at han ble gift mildt sagt rimelig pent som enkemann.

Det er ogsaa bemerkelsesverdig at man ikke kjenner opphavet til Helje Steensdatter gift 1 Kvaastad g2 Aakvaag.

 

Dette er personer med meget stor innflytelse i sin samtid, samt deres etterkommere.

 

Takker saa mye for ditt innlegg (ble noe lei, da  jeg tidligere fremla primaerkilder med henvisninger, samt at dette ble tatt opp igjen).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)  

[Oddbjørn Johannessen]

Og dermed er vi tilbake til square one der alt er mulig. Jeg tror vi må glemme alt som hittil er sagt og starte med blanke ark, ellers så går vi i ring og lander på samme trappeavsatsen hver gang.

 

 

TSK

 

Ja, av og til er "tabula rasa" en nødvendighet.  Helt blanke ark sitter vi vel ikke med, men jeg har sans for å betrakte gamle "sannheter" med friskt blikk  :)

[Helge Berntsen]

Jeg ber om unnskyldning om jeg med enkelte av mine innlegg har bidratt til økt frustrasjon hos de som arbeider med denne problemstillingen. Det jeg forsøkte å utrykke var snarere glede over at det arbeides seriøst med å finne nye vinklinger for å løse disse gamle gåtene, noe som igjen kanskje kan gi mulighet for nye slektsforbindelser som har ligget uavklarte frem til idag. Som dere sikkert er klar over er de sekundære kildene minst like uryddige når det gjelder Vegårshei som Drangedal, og det må vi alle leve med inntil bedre dokumentasjon kan fremlegges. Det foreligger jo bl.a. et stort materiale av såkalte "Agderbrev", som dessverre ikke er digitalisert enda og som kanskje kan skjule noen spor, så det har amatører som meg "til gode" å glede oss med en dag. Til den dagen kommer graver jeg videre i det som finnes så godt jeg kan "med friskt blikk".

 

Mvh

Helge Berntsen  

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Her behøver ingen å be om unnskyldning. ^_^ Det var bare en stadfestelse av at man kan se seg blind på ting. Vi graver alle videre i det som er mulig å grave i. Og heldigvis. Amatør vil jeg alltid være. Det er en hedersbevisning i mine øyne. En amatør med litt erfaring. Man slutter heldigvis aldri å lære... :rolleyes: B) :lol:

 

Mvh. Torbjørn.

[Ole Petter Eriksen]

Jeg ber om unnskyldning om jeg med enkelte av mine innlegg har bidratt til økt frustrasjon hos de som arbeider med denne problemstillingen. Det jeg forsøkte å utrykke var snarere glede over at det arbeides seriøst med å finne nye vinklinger for å løse disse gamle gåtene, noe som igjen kanskje kan gi mulighet for nye slektsforbindelser som har ligget uavklarte frem til idag. Som dere sikkert er klar over er de sekundære kildene minst like uryddige når det gjelder Vegårshei som Drangedal, og det må vi alle leve med inntil bedre dokumentasjon kan fremlegges. Det foreligger jo bl.a. et stort materiale av såkalte "Agderbrev", som dessverre ikke er digitalisert enda og som kanskje kan skjule noen spor, så det har amatører som meg "til gode" å glede oss med en dag. Til den dagen kommer graver jeg videre i det som finnes så godt jeg kan "med friskt blikk".

 

Mvh

Helge Berntsen  

Hei Helge

Jeg var nok en del frustrert, men du er selvsagt tilgitt (fikk heldivis redigert mitt innlegg). Vi har selvsagt felles interesser her, og er helt enig i at det var nodvendig med nye innfallsvinklinger.

Hva jeg finner viktig er dog aa sette 2 streker under hva man finner i primaerkildene (samt at dette ikke henger igjen som en los traad)

Med dette som bakgrunn, kan man granske videre med fokus paa emnet (og iht dette har nye personer-slektsforbindelser dukket opp)

 

Jeg vil forst klargjore noe (tatt i betrakting av hva jeg naa skal skrive).

1. Vedrorende Orvik er denne paa 3 Hud  (Haffsciold sin 1 1/2 Hud, samt Stabbestad med Odel, er arv etter Tore Eidbo, Dybvaag-dette fremkommer i Landskatten 1614, side 19). Hvilket han ogsaa innehar anno 1647 (med boksel)

2. Orvik 1 1/2 Hud med boksel (Knud Stiansen Vaaje er dog en gaate, samt brukeren Jon i tidsrommet 1630-ca tildlig 1640-tallet).

Hvem denne Christen, som man finner fra og med 1645 og som innhar 1 1/2 Hud med boksel (er saa langt ogsaa en gaate).

3. Jeg kjenner ikke til kildegrunnlaget til Levangshei-boka ,muligens i hva som beskrives i skifte anno 1619, et dokument som saa langt ikke er fremlagt, da person-galleriet stemmer. Jeg er dog aapen for personer som ikke nevnes (da dette er udokumentert).

 

Jeg legger naa frem Saltverk-skatten i Sannidal anno 1610-1611.

1. Eilef? Orvik 2. Ole Leivatn. 3. Ljode Lindum 4. Mathis Stabbestad 4. Stigan Haslum.

De nevnte personer er de som innbetaler skatten.

 

Den mystiske Helje Steensdatter gift 1 Kvaastad g2 Aakvaag, finner jeg en fellesnevner. Begge disse gaardsbrukene betalte ogsaa skatt for sine Sager/Sagbruk, ved landskatten1614, side 29 og 30. Jeg kan ogsaa nevne at man finner det tilsvarende paa Osterholt i Gjerstad, side 30.

 

Jeg haaper med dette paa tilbakemeldinger (mange fellesnevnere her, samt hva tilsvarende fellesnevnere som tidligere er belyst).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det vil altså si at Ørvik, en gård på 3 huder, er delt i to deler. Kan vi tro at dette en gang kan ha vært to like brorlodd i en arvegang? Hver del på 1 1/2 hud. Den første 1 1/2 hud tilhører Eidbo-ætta og den andre 1 1/2 hud er den parten vi finner hos Knut Stiansen i 1637. Da har vi stadfesta det.

 

Men hvor er denne delen før 1637. Hvem eier den. Det er spørsmålet. F. eks. ved odelsmanntalet i 1624. Det må være neste steg.

 

Ellef Ørvik - bruker

Ljøde Lindum - sønn til Hans Østerholt

Stian Haslum - sønn til Ljøde Ørvik

 

Jeg har ikke fulgt med alle innlegg i alle debatter, men jeg tenker på Sten navnet. Du har vel Nes i Holt og ikke minst Brokeland i Gjerstad. Er dette sjekka ut?

 

TSK

[Ragnar Halvorsen]

Det kan se ut som Christen Ørvik kom fra Lønne i Sannidal?

 

Det er jo en henvisning til «dokumentasjon»?  om Christen Ørvik i det lille som står om han Levangsheia.

Fra Levangsheia del 3. s. 205:

«Christen bobbe frem til 1622 på Lønne i Sannidal. I 1647 var Christen bruker på Ørvik sammen med Hoskuld. De brukte da 1 ½ hud hver. Samtidig eide han 1 hud og 2 skinn i Lønne.

Christen Ørvik og hans kvinne ble omtalt i koppskatten i  1645.

I 1653 var Christen død. Hans arvinger er oppført som eiere av 1 ½  hus av Ørvik og 1 hud og 2 skinn i Lønne.»

 

Tar med det lille som står om han under Lønne i Sannidal:

Fra Sannidal og Skåtøy s. 141:

…. Fra først i 1600-åra var det bare en bruker på gården. Den første som er nevnt av dem som brukte Lønne, er Kristen, som var der til 1622. Men i det året budde også Sjur og Aslak der. Sjur fikk 2 rd. I bot for et knivstikk han hadde gitt Lars Helgeland, og Aslak 1 rd. For forseelse fordi han ikke møtte Mads Eidet i retten i Kragerø.

Biørn var bruker til 1645, og etter han Lars til 1650. Da brukte og eide Hans med konsorter hele Lønne, 5 ½ hud. Trulig var det den rike Hans Madsen i Kragerø.-

Det ser ut som Lønne omkring 1660 blei delt i 2 gårder: østre og vestre.

 

Østre Lønne.

Erik Vebrandsen Mørland fa Lofthaug eide ø. Lønne 1657. Han hadde vel kjøpt gården av Hans Madsen.

Straks etter eide Guri Kristensdotter gården. Trulig var hun i odelslinja og ei dotter av den Kristen som er nevnt ovafor. ( hun var 2. ganger gift, først med Lars Anderssen  og haddebarna Lars, Ansten, Marte og Kari. 2ndre gang medEven Pedersen 1627-1695 )

 

Det skal ha vært skifte ettet Guri  1695 mulig det står noe mer om hennes mulige far Christen Ørvik der?

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Endret Juli 5, 2015 av Ragnar Halvorsen