Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Helge Berntsen]

Spørsmål til Oddbjørn Johannessen. Kjenner du til denne artikkelen fra tidligere, og har du noen kommentarer til denne teorien etter alt ditt arbeide med Stian Strengereid og diverse Ljøder ?

 

Mvh

Helge B.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg får ikke opp bumerkene heller jeg. Tusen takk skal du ha Ragnar. Dette var flott.

 

Men jeg må si at artikkelen var veldig løs i kantene og beviser ikke noe som helst. Svært lite av det han skriver underbygges. Hvem er Liv Halvorsdatter. Hun dukker opp i setning seks som ånda fra en fillehaug. Like bumerker behøver ikke bety at de er far og sønn, bare at de muligens kan være i slekt. At Stian Knutsen skal være STian Strengereid er overhodet ikke begrunnet eller sansynliggjort i denne artikkelen, så det beviset har vi ikke. Det blei lagt fram en del dokumenter, men det finnes ikke fnugg av bevis for at Knut Stiansen Våje er en sønn av Stian Knutsen. Det basserer seg kun på navnelikhet.

 

Fantastisk bra at vi fikk se denne artikkelen, men den har ikke gitt oss nye spor, den underbygger og sansynligjør ikke noe nytt, og den har ikke kommet med noen flere bevis enn alle de opplysningene vi hadde fra før, og utgangspunktet er atter en gang hva de gamle forskerne Tallak Lindstøl og Olav Sannes, som vi allerede vet har lagt igjen masse feil etter seg. Det som er spennende er at han forteller et av stedene dette gamle sagnet kommer fra. Foreldrene til en Olav Flom. Og et sagn er sjelden så feil at det ikke har et snev av sannhet i seg, men bevis har vi ikke.

 

Vet jeg er negativ, og jeg er veldig glad for at alle disse opplysningene kom fram, men jeg kan ikke finne noe nytt her.

 

Jørgen Torvildsen var gift med Liv Torbjørnsdatter Roaldstad.

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Spørsmål til Oddbjørn Johannessen. Kjenner du til denne artikkelen fra tidligere, og har du noen kommentarer til denne teorien etter alt ditt arbeide med Stian Strengereid og diverse Ljøder ?

 

Mvh

Helge B.

 

Nei, jeg har aldri lest denne artikkelen tidligere, men jeg er fremdeles ikke overbevist om at Stian Strengereid og Sti Knudsen Uberg er samme person.  Bumerke-likhet og navnelikhet (Stian - Ljøde) er et altfor tynt grunnlag å basere en slik hypotese på, dersom ikke annet kildegrunnlag foreligger.

 

Er det kanskje denne artikkelen som er utgangspunkt for de slektsoversiktene som verserer rundt omkring (der Stian Strengereid er gjort identisk med Sti Uberg)?

Endret Juli 6, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da skjønte jeg hvilken Liv han snakker om. Halvor Torbjørnsen Vrålstads mor heter Liv, men hun er en Anundsdatter fra Holtan i Sauherad, ut fra seinere gods Torbjørn Vrålstad eier. Og hvordan hun kan være Gunnar Østerholst konne er et mysterium. Gunnar Østerholt er født mellom 1490-1500, siden han nevnes allerede i 1537, men Liv er Torbjørn Vrålstads andre kone og født i alle fall 20-30 år etter at Gunnar Østerholt er død.

 

 

Hvis det derimot er Gunnar Knutsen Østerholt han nevnes, så er han jo helt på vidvanke, for han angår jo ikke denne artikkelen i det hele tatt. Han var bror av Stian Knutsen.

 

Denne artikkelen er skrevet ut fra gamle teorier og ikke sett med nye øyne, samt at tidsberegning er helt feil.

 

 

TSK.

[Ole Petter Eriksen]

Da har jeg etter beste evne med ett elendig internett og en treg laptopp forsøkt å kopiere artikkelen til Jon Straume.

Desverre får jeg ikke med beskrivelsen av buemerke, men det finner dere ut av.

 

Var det familieforbindelse mellom Woie på Vegårdshei og Voje i Drangedal?

 

                                   Av Jon Straume

Olav Sannes skriver i si bygdbok at mye var gjort for å finne ut hvor Knut Stianson Voje (1592-1665), stamfaren til Søndre Voje-æta, kom fra, men det har ikke lyktes. Sannes nevner også at Olav Flom skal ha hørt fra sine foreldre at en mann fra Woie på Vegårdshei som het Knut for flere hundre år siden hadde kjøpt søndre Voje i Drangedal og flyttet dit. Det samme var også sagt på Vegårdshei. Den kjente lokalhistorikeren i Aust-Agder, Tallak Lindstøl, har på spørsmål fra Sannes bl.a. svart «Etter familietradisjonen her er stian-navnet kommet fra kvestad til Drangedal, og det er familie mellem Uberg på Vegårdsheia og Voje i Drangedal.»

La oss se litt nærmere på Uberg-familien på slutten av 1500-tallet. Gunder Uberg, også kalt Gunder Østerholt, hadde sønnen Knut, som bodde på Uberg og Woie på Vegårdshei. Etter at Gunder var død 1572, ble det opplyst at hans sønner, «Østerholt-piltene», var de rette odelsmenn til Gautefall i Tørdal, en gård som Torbjørn Vrålstad for øvrig eide fra før 1611 til sin død. Kan Gunders enke ha vært Liv Halvorsdatter Vrålstad? Men hun kan ikke være mor til Knut.

Et dokumet fra 1587 viset Knut Gundersen Uberg/Woie på Vegårdshei var gift med Birgitte Jonsdatter Nærestad på Vegårdshei. Foreldrene hennes var Jon Kittilson Nærestad og Ingeliv (Ingeluff) Jørgensdatter. Jon var kanskje fra Haugen i Gjerstad. Ingeliv var søster til Torvild Jørgensen Ljåstad, far til Jørgen Torvildsen Vrålstad.

Birgitte Jonsdatter arva  gods i Støle i Skåtøy etter Ingeborg, Hed Hedsons. Ingeborg var en slektning av Halvor Torbjørnsen Vrålstad, men den som hadde odel til godset var Knut Gundersen.

I dokumentene etter en rettsak fra 7/9-1604 er Knut Woie på Vegårdshei nevnt. Den 23/3-1606 ble det stadfestet et makeskifte mellom Knut Gunderson og Jørgen Vrålstad, der Jørgen fikk 1 hud og ½ mele i Voje i Drangedal, mens Knut fikk 1 hud i Uberg. Gunder og Torbjørn Jørgenssønner Vrålstad stadfestet dette sammen med Knut Gundersons arvinger, Oluff, Sti, Gunder og Oluff med deres søstre. Knuts søn Olav (Oluff) kom til Uberg. Gunder kom til Østerholt i Gjerstad.

Rettsaken fra 1604 var en strid mellom Uberg og Woie om Vormevik ved presten Hr. Peder Jensen på Gjerstad og Anders Ljåstad (Jørgen Torvildsons bror) samt Oluff Uberg. Oluff Uberg prova bl.a. at hans far Knut Woie her framla et provsbrev fra 1590-årene som lyder slik: «Liv Vrålstad prøver sin sal.husbonde Jørgen Torvildsens ord..»

Ingeluff Jørgensdatter, er nevnt i to provsbrev fra 1591 og 1595. I det ene er også hennes bror Torvild Ljåstad nevnt. Disse opplysningene viser at det har vært samme eier både Woie på Vegårdshei og deler av Voje (Lillevoje?) i Drangedal.

Vi ser at Knut Gunderson hadde sønne Sti. I Holt bodde det i begynnelsen av 1600-tallet en Stian Strengereid. Stian Strengereid og Knut Stiansen Woie hadde like buemerker, et buemerke som også er sett på Vegårdshei.

Dette kan tyde på at Sti Knutson Uberg kan være identisk med Stian Strengereid, og være far til Knut Stianson Woi. Navnet Sti kan ha blitt forandret til Stian lenger Sør i Aust-Agder. Stian døde ca. 1623.

Strengereid var i 1624 eid av følgende odelsbønder:

-Nils Simonsen Strengereid ½ hud giftegods

-Elling Salvesen Tveite i Holt 1 hud odelsgods

-Elling Stiansen Solberg 4 ½ kalveskinn odelsgods sammen med søsken. Dessuten hadde han 8 ½ skinn pantegods.

Olav Stiansen Langangen i Holt er trolig en bror til Elling. Han hadde kjøpt 1 hud i Espeland og Ormshammeren på Vegårdshei.

I 1636 eier Knut Stiansen Voje: Åkre 3 tn, Singusdal, vestre 1 ½ tn og Lille Voje 1 tn. Fra ca. 1647 ble Knut også eier av nesten hele søndre Voje på 4 tn og 1 qtr.

Slektsrekka som jeg mener kan vise Knut Stianson Vojes opphav:

 

Gunder Uberg/Østerholt

                 |

                                           Knut Gunderson Uberg/Woie

                                                                 |

                           __________________________________________

                        |                          |                              |                         |

                  Oluf                      Gunder                        Sti                    Oluff

                                                                                  |

                                                                       Knut Stianson Voje

                                                                       1592-1665

Kilder:

-1572 Riksarkivets diplom

-21/9 1582 riksarkivets diplom

-7/9 1604 inlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

25-3-1606 riksarkivets diplom

-Diverse bygdebøker

 

Hele artikkelen av Jon Straue er hentet fra Det var ein gong-Minner fra Drangedal nr 20 side 73-74-75

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

Dette var av meget stor interesse. Litt supplerende informasjon. Jfr. ditt innlegg, la jeg frem kildene paa de 2 forste diplomene, dog presisert at aarstallet 1582 var feil, riktig er 21/9-1587, se mitt tidligere svar. Dette samsvarer ogsaa med artikkelen.

Jeg har ogsaa funnet dokumentet anno 7/9-1604. Aust-Agder brev AA 2-2, dokument 288-291.

Jeg tar ogsaa med en ny kilde som vedrorer det samme Aust-Agder brev AA 2-1, datert 2/4-1596 dokument 120 (da nevnes for forste gang Oluf Knudsen Uberg, som bruker av Odegaarden Vormevik)

 

Jeg tar med en liten kommentar, dette gjelder provsbrev (som er forseglet).

1. Henvisningen anno 1591 er dette Oluf Uberg sin henstilling til Ingelev Jorgensdatter, hvor hun besvarer at hun ikke vet om Odegaarden Vormevik laa under Uberg eller Vaaje, men at hennes bror Torvild Ljostad hadde fortalt henne at Vormevik laa under Vaaje). Oluf Knudsen Knud Gundersen Vaaje som referanse. Det fremlegges senere et provsbrev datert 1595 (uklart vedr.av hvem)

 

2. Ved rettsaken anno 1604, fremkommer det slektskapsforholdene vedrorende Ingelev Jorgensdatter (her fremkommer ogsaa et provsbrev som er forseglet, men uten aar av Liv Vraalstad med sin salige Jorgen Torvildsens ord som eide  halvparten av Uberg, at Vormevik Odegaard laa under Vaaje.

Jeg avslutter her i denne omgang.

Jeg haaper du fremlegger seglene, ogsaa paa dette forumet (har selvsagt glemt mitt passord i Dis-Norge).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg er ikke medlem i DIS, så jeg får ikke sett disse segla dessverre.

 

TSK

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det jeg virkelig lurer på her er følgende.

 

Stian Knutsen nevnes i 1606. Kan han være en av disse personene som blir gift og dør veldig tidlig, derfor finner vi veldig lite om han i kildene. Han er tydeligvis borte før 1610, iallefall 1612, og står ikke med noe odelsgods noe sted. Odelsgodset til Knut Stiansen i 1635 er Åkre i Kjosen og LilleVåje, samt Singusdal som han skal ha kjøpt av en borger i Skien, Anders Kristensen. Kan noe av dette henvise på opphavet. Kan hende dere har diskutert det før.

 

Hvis dette stemmer, kan Knut STiansen kanskje være eneste barn, og vokse opp hos familie eller med en mor, til han etablerer seg selv, og blir gift meget godt, sikkert både en og to ganger. Vi finner jo ingen enke noe sted som kan være hans mor. Står Knut Stiansen med gods før 1635? I så fall hva?

 

 

Jeg graver i mitt hode, men finner ikke noe. Er det tomt. :lol:

[Ragnar Halvorsen]

Da ser det ut som jeg klarte det, måtte endre filformat :)

 

Knut Stiansens bumerke er hentet fra artikkelen av Jon Straume, det andre er det Helge Berntsen sendte meg

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Ole Petter Eriksen]

Da skjønte jeg hvilken Liv han snakker om. Halvor Torbjørnsen Vrålstads mor heter Liv, men hun er en Anundsdatter fra Holtan i Sauherad, ut fra seinere gods Torbjørn Vrålstad eier. Og hvordan hun kan være Gunnar Østerholst konne er et mysterium. Gunnar Østerholt er født mellom 1490-1500, siden han nevnes allerede i 1537, men Liv er Torbjørn Vrålstads andre kone og født i alle fall 20-30 år etter at Gunnar Østerholt er død.

 

 

Hvis det derimot er Gunnar Knutsen Østerholt han nevnes, så er han jo helt på vidvanke, for han angår jo ikke denne artikkelen i det hele tatt. Han var bror av Stian Knutsen.

 

Denne artikkelen er skrevet ut fra gamle teorier og ikke sett med nye øyne, samt at tidsberegning er helt feil.

 

 

TSK.

Hei Torbjorn

Jeg har supplert artikkelen med noe mer informasjon. Jeg samtykker i hva du skriver, vedrorende artikkelen (les spekulasjoner).

Aarsaken til Vraalstad-spekulasjonen; Gunnar Osterholt dod 1572 med Odel i Gautefall, enken blir gift med en Vraalstad-person, og vips da har man en dame med et nytt patronym. Dette faller fullstendig sammen, her ser man bort fra kjop/makeskifter i perioden 1572-

1611, og dette med bakgrunn i en mindre gaard. Jeg kommer ikke til aa bruke mye energi paa en enke, som heller ikke nevnes i dokumentet anno 1572 (kun at Gunnar Osterholt er dod, og hans barn har den beste odelen paa Gautefall).

Den hypotesen faller fullstendig sammen, paa et kronologisk grunnlag. Jeg kunne lagt frem flere punkter her, men det er bortkastet energi.

 

Jeg kommer dog til aa studere artikkelen (med bumerker), regner med at det blir lite nytt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Nå er jo ikke Vrålstad eller Liv Vrålstad det sentrale i denne tråden, men jeg synes likevel hennes rolle i rettssaken fra 1604 bør klarlegges. I enkelte kilder kalles søsteren til Ingeborg Torbjørnsdatter Vrålstad (g.m. Anders Torvildsen Ljøstad) for Aslaug Torbjørnsdatter (g.m. Anders bror Jørgen Torvildsen Vrålstad). I andre kilder kalles hun Liv Torbjørnsdatter, som Torbjørn påpeker i sin tidligere kommentar #127. Om dette er korrekt er det åpenbart denne Liv Vrålstad det henvises til i rettsreferatet, og ektemannen Jørgen døde dermed før 1604. Far til disse pikene var Hallvard Torbjørnsen Vrålstad, som var gift med en Aslaug født omkring 1515, og det er kanskje en årsak til forvirringen.

 

Teorien om en Liv Halvorsdatter får stå for Jon Straumes regning. Når Torbjørn i sitt innlegg #129 nevner Liv Anundsdatter Holtan (ca. 1588-1624), så var hun gift med Jørgen Torvildsens sønn Torbjørn Jørgensen Vrålstad, men hun var hans første kone. Hans andre kone var Sigrid Bjørnsdatter, av for meg ukjent opprinnelse.

 

 

 

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg ser Oddbjørn at du 15. november 2005 forkastet teorien om at Stian Strengereid og Sti(an) Knutsen var samme person.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser Oddbjørn at du 15. november 2005 forkastet teorien om at Stian Strengereid og Sti(an) Knutsen var samme person.

 

 

TSK.

 

Ja, og jeg kan fremdeles ikke se noen gode grunner til å endre det synspunktet.

[Ole Petter Eriksen]

Jeg ser Oddbjørn at du 15. november 2005 forkastet teorien om at Stian Strengereid og Sti(an) Knutsen var samme person.

 

 

TSK.

Hei Torbjorn

 

Jeg har ogsaa lest Oddbjorns teori, som forkastet at Stian Strengereid og Stian Knudsen var samme person. Paa dette grunnlaget har jeg ikke brukt noe energi paa Stian Strengereid.

Jeg har studert Skien, dette paa bakgrunn av damen som nevnes i et skifte, samt kjopegods av Anders Kristensen (finner han som byborger i Skien). Men Knud Stiansen, null resultat.

Vi maa nok granske videre, men mange personer er kartlagt. Jeg haapet med utgangspunktet (Ole Jensen den yngre Sannes/Vaaje og slektskapsforholdet med Torberg Stiansdatter da Torberg Stiansdatter Kvaastad/Vaaje er av Aust-Agder opphav, svakhetspunktet her dukket opp ved hennes mor Helje Steensdatter g1 Kvaastad g2 Aakvaag (ogsaa dette er besynderlig, da hennes avkom ble gift meget pent). Mannspersoner er dog kartlagt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 6, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det har du helt rett i Helge. Jeg blingser litt her. ^_^

 

 

Til Ole Petter.

 

Kan det være så enkelt at Liv Torbjørnsdatter Vrålstad, var enke når hun ble gift med Jørgen Torvildsen Ljøstad, og at hennes første mann var Gunnar Aslaksen Østerholt. De har tre barn som jeg vet om. Torbjørn, oppkalt etter morfar og som er den som sitter med Gautefall. Gunnar Jørgensen, som levde i 1606, oppkalt etter Livs første mann, og Anne, gift til Lille Mørland i Austre Moland.

 

Dermed er Knut Gunnarsen Østerholt/Uberg halvbror til Torbjørn Jørgensen Vrålstad. Liv tar med seg Gautefallgodset over i et nytt ekteskap og det går til hennes sønn der. Driftige enker var driftige enker.

 

Gunnarnavnet er jo ellers ikke kjent hverken på Roaldstad/Vrålstad eller Ljøstad. Denne hypotesen gunne forklare både navn, gods, deltagelse i diverse dokumenter mellom Vrålstadfolk og Uberg/Østerholtfolk osv.

 

TSK.

Endret Juli 6, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Helge Berntsen]

Dypvågbøkene inneholder godt over 150 kopier av bumerker fra 1600-tallet fra distriktene som omtales i bøkene, inkludert Holt og Vegårshei. Deriblant også Stian Strengereids bumerke fra år 1600. Nå kan man selvfølgelig strides om hvilken betydning eierene av disse bumerkene la i utarbeidelsen av sine merker, og i hvilken grad utformingen gikk i slekt fra generasjon til generasjon. Dessverre får jeg ikke lagt ut Stians merke selv, så jeg har alliert meg med Ragnar Halvorsen som har løst problemet tidligere, og jeg håper han løser det en gang til så samlingen blir noe mer komplett. Det jeg kan si er at jeg blant de nevnte merkene ikke finner noen andre som har tilnærmet likhet til de 3 aktuelle bumerkene det er snakk om her..

[Helge Berntsen]

Det har du helt rett i Helge. Jeg blingser litt her. ^_^

 

 

Til Ole Petter.

 

Kan det være så enkelt at Liv Torbjørnsdatter Vrålstad, var enke når hun ble gift med Jørgen Torvildsen Ljøstad, og at hennes første mann var Gunnar Aslaksen Østerholt. De har tre barn som jeg vet om. Torbjørn, oppkalt etter morfar og som er den som sitter med Gautefall. Gunnar Jørgensen, som levde i 1606, oppkalt etter Livs første mann, og Anne, gift til Lille Mørland i Austre Moland.

 

Dermed er Knut Gunnarsen Østerholt/Uberg halvbror til Torbjørn Jørgensen Vrålstad. Liv tar med seg Gautefallgodset over i et nytt ekteskap og det går til hennes sønn der. Driftige enker var driftige enker.

 

Gunnarnavnet er jo ellers ikke kjent hverken på Roaldstad/Vrålstad eller Ljøstad. Denne hypotesen gunne forklare både navn, gods, deltagelse i diverse dokumenter mellom Vrålstadfolk og Uberg/Østerholtfolk osv.

 

TSK.

Meget interessant teori, Torbjørn. Men var der ikke en datter til ? Taran Jørgensdatter (ca. 1582-1645) g.m. selveste Eilev G. Solberg ?

[Ragnar Halvorsen]

Dypvågbøkene inneholder godt over 150 kopier av bumerker fra 1600-tallet fra distriktene som omtales i bøkene, inkludert Holt og Vegårshei. Deriblant også Stian Strengereids bumerke fra år 1600. Nå kan man selvfølgelig strides om hvilken betydning eierene av disse bumerkene la i utarbeidelsen av sine merker, og i hvilken grad utformingen gikk i slekt fra generasjon til generasjon. Dessverre får jeg ikke lagt ut Stians merke selv, så jeg har alliert meg med Ragnar Halvorsen som har løst problemet tidligere, og jeg håper han løser det en gang til så samlingen blir noe mer komplett. Det jeg kan si er at jeg blant de nevnte merkene ikke finner noen andre som har tilnærmet likhet til de 3 aktuelle bumerkene det er snakk om her..

Helge har bedt meg legge ut bumerket til Stian Strengereid med referanse til dette innlegget

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Meget interessant teori, Torbjørn. Men var der ikke en datter til ? Taran Jørgensdatter (ca. 1582-1645) g.m. selveste Eilev G. Solberg ?

 

Det var det da Helge. Hun er jo nevnt i all verdens litteratur, og etter oppkalling skulle man mene det, men jeg vet ikke om hun er bevist noe sted. Taran er jo en oppkalling via barna til Eilev Gunleiksen Solberg, men hun nevnes aldri noe sted. Dessverre.

Helge har bedt meg legge ut bumerket til Stian Strengereid med referanse til dette innlegget

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Og her ser vi at Stian Strengereid og Knut Stiansen Våje også har helt like bumerker. Besynderlig.

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Det var det da Helge. Hun er jo nevnt i all verdens litteratur, og etter oppkalling skulle man mene det, men jeg vet ikke om hun er bevist noe sted. Taran er jo en oppkalling via barna til Eilev Gunleiksen Solberg, men hun nevnes aldri noe sted. Dessverre.

 

Og her ser vi at Stian Strengereid og Knut Stiansen Våje også har helt like bumerker. Besynderlig.

 

TSK

 

Ja, det er bemerkelsesverdig - men likevel ikke mer enn akkurat det.  Jeg avviser ikke at det kan være en eller annen form for slektskobling her (og slik sett kan navnene Ljøde og Stian selvsagt også være relevante indikatorer), men forbindelsen må, slik jeg ser det, i så fall være fjernere.  Det er ingenting som så langt knytter Stian Strengereid og Knut Stiansen Våje sammen mht. gods/gårdparter.

Endret Juli 6, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Helge har bedt meg legge ut bumerket til Stian Strengereid med referanse til dette innlegget

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Helge - nå har ikke jeg tilgang på Dypvåg-bøkene her, bare Holtsboka av Sv. Svensen (der også noen bumerker, bl.a. Ljøde Stiansen Strengereids, er gjengitt).  Jeg mener imidlertid å huske at det var flere bumerker i Holts-distriktet som hadde en viss likhet med Strengereid-bumerkene.  Stemmer det?

[Helge Berntsen]

Helge - nå har ikke jeg tilgang på Dypvåg-bøkene her, bare Holtsboka av Sv. Svensen (der også noen bumerker, bl.a. Ljøde Stiansen Strengereids, er gjengitt).  Jeg mener imidlertid å huske at det var flere bumerker i Holts-distriktet som hadde en viss likhet med Strengereid-bumerkene.  Stemmer det?

Se min tidligere kommentar, Oddbjørn: "Det jeg kan si er at jeg blant de nevnte merkene ikke finner noen andre som har tilnærmet likhet til de 3 aktuelle bumerkene det er snakk om her.." Vi snakker da om ca. 160 merker fra hele distriktet som omfattes av Dypvågbøkene, inkl. Holt, Flosta, Vegårshei osv.

[Oddbjørn Johannessen]

Se min tidligere kommentar, Oddbjørn: "Det jeg kan si er at jeg blant de nevnte merkene ikke finner noen andre som har tilnærmet likhet til de 3 aktuelle bumerkene det er snakk om her.." Vi snakker da om ca. 160 merker fra hele distriktet som omfattes av Dypvågbøkene, inkl. Holt, Flosta, Vegårshei osv.

 

OK.  Beklager - jeg hadde oversett den informasjonen.

 

Jeg sitter for øvrig nå og blar litt i oppslagsverket Norske segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (NSF, 2010).  La meg sitere følgende fra s. 53 og 54 (kapitlet "Faste regler for overføring av bumerker?" av Hans Cappelen:

 

"Kan bumerker og deres variantmerker hjelpe oss i slektsgranskingen?  Populært sagt: gikk bumerkene i "arv"?  Ja, det hendte rett som det var.  Mange bumerker går fra far til sønn i generasjoner.  Kvinner brukte sine egne bumerker, og det hendte at en mann overtok bumerket etter svigerfaren.  Noen menn tok til og med bumerket fra konens forrige, avdøde ektefelle.

(...)

Bumerkene kan være med på å bekrefte slektskap.  Men det problemet og den usikkerheten som oppstår for slektsgranskere, er at vi i mange tilfeller ser at hver generasjon - til og med to brødre - har forskjellige bumerker.  Vi har mange eksempler på det.  Fordi vi ofte ser at far og sønn, eller brødre, bruker helt forskjellige bumerker, må vi dessverre fastslå at det ikke var noen fast og klar regel i Norge om at bumerker skulle følge slekten og gå i arv.

På den ene side kan to personer med to forskjellige bumerker, likevel ha vært nære slektninger.  På den annen side kan det være at to personer som har helt like bumerker, likevel ikke er i slekt.  Likheten mellom figurene i bumerkene kan være utilsiktet, spesielt dersom figurene i bumerkene er av de mer alminnelige typene.  Litteraturen om bumerker viser oss at det var mange personer i forskjellige bygder som brukte helt identiske bumerker".

 

Hans Cappelen tar i artikkelen så for seg de ulike grunnformene av bumerker - deriblant bruken av geometriske figurer.  Trekanten med kors på toppen viser han flere, varierende illustrasjoner av - og gir dette bumerket navnet jomfrua (med referanse til tradisjonen).  Et eksempel han har med på en som har brukt et slikt bumerke, er Ivar Hvitstein i Hedrum (1591).

Endret Juli 6, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Det har du helt rett i Helge. Jeg blingser litt her. ^_^

 

 

Til Ole Petter.

 

Kan det være så enkelt at Liv Torbjørnsdatter Vrålstad, var enke når hun ble gift med Jørgen Torvildsen Ljøstad, og at hennes første mann var Gunnar Aslaksen Østerholt. De har tre barn som jeg vet om. Torbjørn, oppkalt etter morfar og som er den som sitter med Gautefall. Gunnar Jørgensen, som levde i 1606, oppkalt etter Livs første mann, og Anne, gift til Lille Mørland i Austre Moland.

 

Dermed er Knut Gunnarsen Østerholt/Uberg halvbror til Torbjørn Jørgensen Vrålstad. Liv tar med seg Gautefallgodset over i et nytt ekteskap og det går til hennes sønn der. Driftige enker var driftige enker.

 

Gunnarnavnet er jo ellers ikke kjent hverken på Roaldstad/Vrålstad eller Ljøstad. Denne hypotesen gunne forklare både navn, gods, deltagelse i diverse dokumenter mellom Vrålstadfolk og Uberg/Østerholtfolk osv.

 

TSK.

Hei Torbjorn

Jeg var inne paa den tanken. Oppkalling, samt av Gautefall-godset blir paa Vraalstad (registrert fom 1611 Torbjorn Jorgensen Vraalstad)

Utfordringer iht dette. 1. Hun har en sonn ved navn Knud Gunnarsen Osterholt/Uberg, hans eldste sonn er Oluf (er nevnt 1 gang 1596, muligens fodt ca 1572?, hans far Knud kan selvsagt ha vaert fodt ca 1552, av evnt ekteskap 2 Torbjorn Jorgensen Vraalstad ca 1580. Det er selvsagt mulig, kjenner dog ikke til de andre barnas fodselsaar. Les dette innlegget som synsing.

2. Liv Torbjornsdatter tar tydeligvis side vedrorende Vormevik (dette er i saa tilfelle en familiefeide), ved at hun stotter tanten til sin mann Ingelev Jorgensdatter (soster av Torvild Ljostad), i saken mot hennes evnt barnebarn Oluf Knudsen Uberg (sonn av Knud Gunnarsen Osterholt/Uberg. Dette er ogsaa selvsagt mulig, tatt i betraktning av at Ingelev maa ha vaert meget gammel (og trengte en gaard), samt at barnebarna hadde muligheter og fremtiden foran seg. Oluf Knudsen Uberg ble lensmann og klarte seg meget vel

 

Jeg setter pris paa din kreativitet, men mitt svar maa ansees som din hoyttenkning vedrorende dette (muligheter foreligger, men aa konstatere er noe helt annet). Naar saa er skrevet, er det nye tanker som alltid har fort verden videre

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Helge Berntsen]

Hei Torbjorn

Jeg var inne paa den tanken. Oppkalling, samt av Gautefall-godset blir paa Vraalstad (registrert fom 1611 Torbjorn Jorgensen Vraalstad)

Utfordringer iht dette. 1. Hun har en sonn ved navn Knud Gunnarsen Osterholt/Uberg, hans eldste sonn er Oluf (er nevnt 1 gang 1596, muligens fodt ca 1572?, hans far Knud kan selvsagt ha vaert fodt ca 1552, av evnt ekteskap 2 Torbjorn Jorgensen Vraalstad ca 1580. Det er selvsagt mulig, kjenner dog ikke til de andre barnas fodselsaar. Les dette innlegget som synsing.

2. Liv Torbjornsdatter tar tydeligvis side vedrorende Vormevik (dette er i saa tilfelle en familiefeide), ved at hun stotter tanten til sin mann Ingelev Jorgensdatter (soster av Torvild Ljostad), i saken mot hennes evnt barnebarn Oluf Knudsen Uberg (sonn av Knud Gunnarsen Osterholt/Uberg. Dette er ogsaa selvsagt mulig, tatt i betraktning av at Ingelev maa ha vaert meget gammel (og trengte en gaard), samt at barnebarna hadde muligheter og fremtiden foran seg. Oluf Knudsen Uberg ble lensmann og klarte seg meget vel

 

Jeg setter pris paa din kreativitet, men mitt svar maa ansees som din hoyttenkning vedrorende dette (muligheter foreligger, men aa konstatere er noe helt annet). Naar saa er skrevet, er det nye tanker som alltid har fort verden videre

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

Nå er selvsagt dette ca. angivelser, men jeg har notert at Knud Gundersen er født ca. 1530 (d. 1572), og barna er født fra ca. 1555 til 1570.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Gunnar Aslaksen Østerholt, født 1500-1505. Lever 1561, død før 1572. Hans eventuelle kone Liv Torbjørnsdatter, født 1520-1525. Hun kan få barn da fram til 1565 + -

 

Knut Gunnarsen Østerholt/Uberg, født 1525-50. Gunnar kan ha vært gift før og det er henne som er mor til Knut, eller han blei gift seint og fikk ikke barn før oppe i 50-åra, eller de er barn av et andre ekteskap med Liv Torbjørnsdatter.

 

Stian Knutsen, født 1550-1560 og Knut Stiansen, født ca. 1592.

 

Livs andre ekteskap kan ha skjedd mellom 1561 og 1565 og de tre barna hun har på Vrålstad er født i den perioden. Men så sprekker det hele, for det står at Torbjørn Jørgensen er født i 1584 og da skulle Liv ha vært opp mot 60 år gammel, så det er nokk ikke riktig dette helle. Pokker også. Alt passa så bra. Grrrrrrrrrrrr.

 

TSK.