Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Helge Berntsen]

Hei Helge

 

Ved naermere ettersyn, leser jeg at det er Helje Steensdatter gift i Holt og Sondeled. 

Jeg henger ikke med paa at hun skal vaere fodt i Drangedal. se tidsrommet 1611-1647 (jeg kortslutter vedrorende dette).

Haaper paa tilbakemeldinger....................

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Det er noe mer enn fri fantasi når det gjelder Helje. Jeg har nemlig en gang notert født i Drangedal, men som Tveiten og Sannes har jeg idag ingen idè om en eventuell kilde til dette. Beklager.

 

Når det gjelder din Jensdatter med ukjent fornavn og ukjent far, blir det en lang vei å gå..

 

[Helge Berntsen]

Når det gjelder en Jens på Vegårsheia så kommer jeg kun til en kandidat som passer kronologisk, nemlig Jens Nilsen Bjorvatn og Myre. Han skal ha dødd ca. 1655. Her er litt biografi: "Jens var oppsitter på Bjorvatn på 1600-tallet. Han var lagrettemann i 1629-30, og han er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Bjorvatn. Bjorvatn var krongods, nevnt blant lensherre Erik Munks etterlatte gods ved beslagleggelsen av hans eiendommer. I 1628 ble Bjorvatn pantsatt til stattholder Jens Juell, som overdro gården til Kronen. Samme året overtok imidlertid 6 lokale Vegårshei-menn pantet, som ble satt til 400 lodd sølv, og Jens var blant disse 6, sammen med Anders Torvildsen Ljøstad, Torvild Selås, Bjørn Hummelskår, Halvor Hegland, og Ole Knudsen Uberg. I kopf-skattmanntallet 1645 er Bjorvatn registrert som "hel gård", bebodd av "Jens och hans quinde och en pige". I 1648 er Bjorvatn spesifisert til 4 huders skyld, samt 0,5 hud tilhørende Gjerstad prestebol. Siden det skulle bli Jens Pedersen Lauves sønner som senere overtok Bjorvatn fra Kronen i 1663, er det noe uklart hvor det ble av Jens Bjorvatns familie. I 1643 sto imidlertid "kongens leilending" Jens Bjorvatn som kjøper av Østre Myre, da fra kjøpmann Isaach Lauritzen Falch i Risør, for en kjøpesum av 210 riksdaler. Han bodde på Myre til sin død.."

 

Jens hadde 2 kjente barn, Anders og Ole, om der var en datter vet jeg ikke..

[Helge Berntsen]

Vedrørende Stian Strengereid ville selvfølgelig en eiendomsrelasjon forsterke teorien, men problemet er så langt jeg husker det at han knapt er registrert med eiendom. Tross det er han betegnet "velstandsbonde" ved en anledning. "I 1610 er Stian registrert som leilending på Strengereid, mens hans svigerfar Jacob Ramlet eide 1 hud. I 1620 er Stian fremdeles leilending, men nå er Elling Salvesen Tveite notert som eier av 1 hud. I 1624 hadde denne huden gått videre til Stians sønn, Elling Stiansen Solberg, mens Nils Simonsen bodde på Strengereid og eide 4 kalveskinn som "giftingsgods."

 

Altså ikke mye å bygge på. Eller er det noe jeg har glemt, Oddbjørn ? Har vi sett oss blinde på hypotesen om at Stian tilbrakte hele sitt liv på Strengereid ?

 

Det finnes et omfattende materiale i Diplomatarium Norvegicum omkring Strengereid, med bl.a. følgende skrivemåter: Strengareidæ, Strengereidz, Strengerede, Strængiareis, Streggiareidu, Streingreidhæ, Streingreid, Strenggærreth, Strenreidho, Strengeredt, Strenngere, Stenngerj, Strengrey. For de som vil grave dypere..

[Ole Petter Eriksen]

Når det gjelder en Jens på Vegårsheia så kommer jeg kun til en kandidat som passer kronologisk, nemlig Jens Nilsen Bjorvatn og Myre. Han skal ha dødd ca. 1655. Her er litt biografi: "Jens var oppsitter på Bjorvatn på 1600-tallet. Han var lagrettemann i 1629-30, og han er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Bjorvatn. Bjorvatn var krongods, nevnt blant lensherre Erik Munks etterlatte gods ved beslagleggelsen av hans eiendommer. I 1628 ble Bjorvatn pantsatt til stattholder Jens Juell, som overdro gården til Kronen. Samme året overtok imidlertid 6 lokale Vegårshei-menn pantet, som ble satt til 400 lodd sølv, og Jens var blant disse 6, sammen med Anders Torvildsen Ljøstad, Torvild Selås, Bjørn Hummelskår, Halvor Hegland, og Ole Knudsen Uberg. I kopf-skattmanntallet 1645 er Bjorvatn registrert som "hel gård", bebodd av "Jens och hans quinde och en pige". I 1648 er Bjorvatn spesifisert til 4 huders skyld, samt 0,5 hud tilhørende Gjerstad prestebol. Siden det skulle bli Jens Pedersen Lauves sønner som senere overtok Bjorvatn fra Kronen i 1663, er det noe uklart hvor det ble av Jens Bjorvatns familie. I 1643 sto imidlertid "kongens leilending" Jens Bjorvatn som kjøper av Østre Myre, da fra kjøpmann Isaach Lauritzen Falch i Risør, for en kjøpesum av 210 riksdaler. Han bodde på Myre til sin død.."

 

Jens hadde 2 kjente barn, Anders og Ole, om der var en datter vet jeg ikke..

Hei Helge

 

Jeg takker saa meget for din utfyllende informasjon, vedrorende min synsing av en Jensdatter. Aarsaken var slektskapsforholdene, og Kongebrev som gaar i retning av Aust-Agder opphav, samt at Knud Stiansen 1 kone (som er ukjent) fikk en sonn ved navn Jens Knudsen, som ikke er fodt i Drangedal (Knud Stiansen Vaaje ankommer Drangedal ca 1625, og var (i folge Olav Sannes kirketjener fom 1626. har sjekket en del gamle prestearkiv, dog ikke kommet i maal her, dette er dog en underordnet sak/kirketjener).

 

Jeg faar kikke noe naermere paa Jens Nilsen Bjorvatn/Myre. Han passer inn kronologisk. Knud Stiansen Vaaje, eneste barn som kan kildebelegges av hans 1 ekteskap er Jens Knudsen Vaaje (regner dog med at ekteparet fikk flere barn som dode tidlig eks Stian).

Knud Stiansen,kan dog ogsaa ha faat en sonn ved navn Nils i dette ekteskapet, med bakgrunn i at han var gift med en Jensdatter (hvis far var Jens Nilsen). Knud Stiansen Vaaje faar Stian og Nils (Nilsmund) i ekteskap nr 2. 

Les dette som synsing....................................... vedrorende Jensdatter Bjorvatn/Myre. Kronologisk stemmer det, men.................

 

Vedrorende at Jens hadde 2 kjente barn Anders og Ole, regner jeg med at det er Jens Pedersen Lauve det henvises til. Jeg finner Ole paa Lauve anno 1664, samt Anders paa Bjorvatn anno 1664, hvem er denne Peder paa Bjorvatn anno 1664?

En sak jeg lurer paa er denne Jens Pedersen Lauve, sonn av Hr. Peder Jensen i Gjerstad sogn (som var part i saken vedrorende gaarden Vormevik, Uberg/Vaaje-hvor ogsaa Ljostad familien er part) ?

 

Den sistnevnte damen Helje Steensdatter ca 1625-35, gift 1 Kvaastad i Holt g2 Aakvaag i Sondeled, og hennes opphav er dog et mysterium, vedrorende Telemark.

En mulig kandidat, og det er denne Steen Eit, som nevnes i Sannidal anno 1647 matrikkelen. Jeg regner med at riktig gaardsnavn skal vaere Eid, som senere kalles Eide i Sannidal/Skaatoy. Jeg har saa langt ikke kartlagt denne personen, derfor mine forbehold.

Jeg sitter dog med en anelse om at Steen Eide, har Aust-Agder relasjoner (maa dog sjekke ut mer).

Jeg haaper paa tilbakemeldinger , ogsaa her vedrorende Aust-Agder menn (ved navn Steen).

 

Hjertelig takk for din informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

 

 

 

 

Endret Juli 8, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Vedrørende Stian Strengereid ville selvfølgelig en eiendomsrelasjon forsterke teorien, men problemet er så langt jeg husker det at han knapt er registrert med eiendom. Tross det er han betegnet "velstandsbonde" ved en anledning. "I 1610 er Stian registrert som leilending på Strengereid, mens hans svigerfar Jacob Ramlet eide 1 hud. I 1620 er Stian fremdeles leilending, men nå er Elling Salvesen Tveite notert som eier av 1 hud. I 1624 hadde denne huden gått videre til Stians sønn, Elling Stiansen Solberg, mens Nils Simonsen bodde på Strengereid og eide 4 kalveskinn som "giftingsgods."

 

Altså ikke mye å bygge på. Eller er det noe jeg har glemt, Oddbjørn ? Har vi sett oss blinde på hypotesen om at Stian tilbrakte hele sitt liv på Strengereid ?

 

Det finnes et omfattende materiale i Diplomatarium Norvegicum omkring Strengereid, med bl.a. følgende skrivemåter: Strengareidæ, Strengereidz, Strengerede, Strængiareis, Streggiareidu, Streingreidhæ, Streingreid, Strenggærreth, Strenreidho, Strengeredt, Strenngere, Stenngerj, Strengrey. For de som vil grave dypere..

 

Jeg tviler jo stadig på hvor relevant Stian Strengereid er her, men det du skriver, stemmer godt med det jeg har registrert - bortsett fra at det er ukjent for meg at han i noen primærkilde omtales som "velstandsbonde".

 

Jeg tenkte jeg skulle ta en ny gjennomgang av lensregnskapene fram til begynnelsen av 1620-årene for å se om jeg kan ha oversett noe.

 

Når det gjelder Strengereid i DN, er det der først og fremst snakk om skipsreiden, og ikke gården.

[Helge Berntsen]

Hei Helge

 

Jeg takker saa meget for din utfyllende informasjon, vedrorende min synsing av en Jensdatter. Aarsaken var slektskapsforholdene, og Kongebrev som gaar i retning av Aust-Agder opphav, samt at Knud Stiansen 1 kone (som er ukjent) fikk en sonn ved navn Jens Knudsen, som ikke er fodt i Drangedal (Knud Stiansen Vaaje ankommer Drangedal ca 1625, og var (i folge Olav Sannes kirketjener fom 1626. har sjekket en del gamle prestearkiv, dog ikke kommet i maal her, dette er dog en underordnet sak/kirketjener).

 

Jeg faar kikke noe naermere paa Jens Bjorvatn. Vedrorende at Jens hadde 2 kjente barn Anders og Ole, regner jeg med at det er Jens Pedersen Lauve det henvises til. Jeg finner Ole paa Lauve anno 1664, samt Anders paa Bjorvatn anno 1664, hvem er denne Peder paa Bjorvatn anno 1664?

En sak jeg lurer paa er denne Jens Pedersen Lauve, sonn av Hr. Peder Jensen i Gjerstad sogn (som var part i saken vedrorende gaarden Vormevik, Uberg/Vaaje-hvor ogsaa Ljostad familien er part) ?

 

Den sistnevnte damen Helje Steensdatter ca 1625-35, gift 1 Kvaastad i Holt g2 Aakvaag i Sondeled, og hennes opphav er dog et mysterium, vedrorende Telemark.

En mulig kandidat, og det er denne Steen Eit, som nevnes i Sannidal anno 1647 matrikkelen. Jeg regner med at riktig gaardsnavn skal vaere Eid, som senere kalles Eide i Sannidal/Skaatoy. Jeg har saa langt ikke kartlagt denne personen, derfor mine forbehold.

Jeg sitter dog med en anelse om at Steen Eide, har Aust-Agder relasjoner (maa dog sjekke ut mer).

Jeg haaper paa tilbakemeldinger , ogsaa her vedrorende Aust-Agder menn (ved navn Steen).

 

Hjertelig takk for din informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

De 2 sønnene jeg refererer til er Jens Nilsens sønner. Jens Pedersen Lauve hadde også sønner med disse navnene, i tillegg til en Peder og 3 døtre, og alle barna er født fra 1615 og fremover. Jens Pedersen Lauve var sønn av sognepresten Peder Jensen som du refererer til.

[Ole Petter Eriksen]

De 2 sønnene jeg refererer til er Jens Nilsens sønner. Jens Pedersen Lauve hadde også sønner med disse navnene, i tillegg til en Peder og 3 døtre, og alle barna er født fra 1615 og fremover. Jens Pedersen Lauve var sønn av sognepresten Peder Jensen som du refererer til.

Hjertelig takk for denne avklaringen. Jeg redigerte mitt innlegg for 1 minutt siden, og synser noe mer vedrorende Jens Nilsen Bjorvatn/Myre. Jeg fant ingen sonn etter Jens Nilsen, ved navn Nils (har nok hatt det, men dod tidlig?).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 8, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

De 2 sønnene jeg refererer til er Jens Nilsens sønner. Jens Pedersen Lauve hadde også sønner med disse navnene, i tillegg til en Peder og 3 døtre, og alle barna er født fra 1615 og fremover. Jens Pedersen Lauve var sønn av sognepresten Peder Jensen som du refererer til.

Det kan hende Jens Pedersen Lauve er mere interessant i alle fall. Han skal nemlig ha vært gift med en Kirsten fra Skarstøl f. ca. 1580: "Kirsten skal ha bragt med seg 1 hud i Skarstøl, 1 hud i Strømsland, og 3/4 hud i Bystøl; alt senere arvet av deres barn."

Endret Juli 8, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Vedrørende Stian Strengereid ville selvfølgelig en eiendomsrelasjon forsterke teorien, men problemet er så langt jeg husker det at han knapt er registrert med eiendom. Tross det er han betegnet "velstandsbonde" ved en anledning. "I 1610 er Stian registrert som leilending på Strengereid, mens hans svigerfar Jacob Ramlet eide 1 hud. I 1620 er Stian fremdeles leilending, men nå er Elling Salvesen Tveite notert som eier av 1 hud. I 1624 hadde denne huden gått videre til Stians sønn, Elling Stiansen Solberg, mens Nils Simonsen bodde på Strengereid og eide 4 kalveskinn som "giftingsgods."

 

Altså ikke mye å bygge på. Eller er det noe jeg har glemt, Oddbjørn ? Har vi sett oss blinde på hypotesen om at Stian tilbrakte hele sitt liv på Strengereid ?

 

Det finnes et omfattende materiale i Diplomatarium Norvegicum omkring Strengereid, med bl.a. følgende skrivemåter: Strengareidæ, Strengereidz, Strengerede, Strængiareis, Streggiareidu, Streingreidhæ, Streingreid, Strenggærreth, Strenreidho, Strengeredt, Strenngere, Stenngerj, Strengrey. For de som vil grave dypere..

 

En foreløpig sluttkommentar vedrørende Strengereid:

 

Jeg har nå gått gjennom Landskatten for perioden 1610-1623.  

I 1610, 1613 og 1614 står Jacob Ramlet som eier av 1 hud i Strengereid.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde.

I 1617 er den ene huden gått over til Elling Tveite (Jacob Ramlet må antakelig være død ca. 1615-1616).  Det er også Elling Tveite som eier den ene huden i 1618, 1620, 1622 og 1623.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde også i 1618, 1620 og 1622 - men i 1623 er det Niels (Simonsen) Strengereid som har overtatt.  Stian Strengereid må være død 1622/1623.  Stian Strengereid er for øvrig nevnt 1618-19 i et "Mandttal paa Muschetten".

 

Før 1610 finnes det ikke, så langt jeg kan se, kildemateriale som kan fortelle oss mer om hvem som eide/brukte Strengereid.

 

La meg også ta med at i oversikten over "Knectene som var udi Thiennestenn" i perioden 6/5 1611 - 3/3 1613 er en Oluf Strengereid ansvarlig for Danske Peder Garta og Morten Nedre Vivesøl.  Jeg vet ikke hvem denne Oluf Strengereid kan ha vært.

[Helge Berntsen]

En foreløpig sluttkommentar vedrørende Strengereid:

 

Jeg har nå gått gjennom Landskatten for perioden 1610-1623.  

I 1610, 1613 og 1614 står Jacob Ramlet som eier av 1 hud i Strengereid.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde.

I 1617 er den ene huden gått over til Elling Tveite (Jacob Ramlet må antakelig være død ca. 1615-1616).  Det er også Elling Tveite som eier den ene huden i 1618, 1620, 1622 og 1623.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde også i 1618, 1620 og 1622 - men i 1623 er det Niels (Simonsen) Strengereid som har overtatt.  Stian Strengereid må være død 1622/1623.  Stian Strengereid er for øvrig nevnt 1618-19 i et "Mandttal paa Muschetten".

 

Før 1610 finnes det ikke, så langt jeg kan se, kildemateriale som kan fortelle oss mer om hvem som eide/brukte Strengereid.

 

La meg også ta med at i oversikten over "Knectene som var udi Thiennestenn" i perioden 6/5 1611 - 3/3 1613 er en Oluf Strengereid ansvarlig for Danske Peder Garta og Morten Nedre Vivesøl.  Jeg vet ikke hvem denne Oluf Strengereid kan ha vært.

 

Uten å være noen ekspert verken på muschetter eller muschettemanntallet, så har jeg fått en oppfatning av at det var den bonden som sto ansvarlig for soldaten som også mottok muschetten. Men jeg trodde det bare var odelsbønder som hadde dette ansvaret, ikke leilendinger ? Stian hadde altså et slikt ansvar I 1618-1619. Att Oluff Strengereid var ansvarlig for knekter i 1611 og 1613 tyder på at han også var en odelsbonde, og godt voksen. Vi antar vel at Stians eldste sønn Oluff er født ca. 1585 eller noe senere, så han var vel knapt myndig i 1611. Så der kan altså være en Oluff Strengereid senior. Bra jobba, Oddbjørn !

[Oddbjørn Johannessen]

Uten å være noen ekspert verken på muschetter eller muschettemanntallet, så har jeg fått en oppfatning av at det var den bonden som sto ansvarlig for soldaten som også mottok muschetten. Men jeg trodde det bare var odelsbønder som hadde dette ansvaret, ikke leilendinger ? Stian hadde altså et slikt ansvar I 1618-1619. Att Oluff Strengereid var ansvarlig for knekter i 1611 og 1613 tyder på at han også var en odelsbonde, og godt voksen. Vi antar vel at Stians eldste sønn Oluff er født ca. 1585 eller noe senere, så han var vel knapt myndig i 1611. Så der kan altså være en Oluff Strengereid senior. Bra jobba, Oddbjørn !

 

Kanskje jeg burde gjenopplive en av Strengereid-trådene, slik at denne disputten ikke tar oppmerksomheten bort fra Knut Stiansen Våje?  For ordens skyld:  Det er bare to som er nevnt som odelsbønder i Holt i første del av 1600-tallet: Jacob S. Ramlet og Elling Salvesen Tveite.  Men det er likevel noe jeg har problemer med å forstå i disse gamle manntallene.  Strengereid skulle, ifølge Sv. Svensen, "fra gammelt av" være en gård på 3 huder - men det er bare 1 hud det er gjort rede for eierskapet til i perioden 1610-1623.

[Helge Berntsen]

Kanskje jeg burde gjenopplive en av Strengereid-trådene, slik at denne disputten ikke tar oppmerksomheten bort fra Knut Stiansen Våje?  For ordens skyld:  Det er bare to som er nevnt som odelsbønder i Holt i første del av 1600-tallet: Jacob S. Ramlet og Elling Salvesen Tveite.  Men det er likevel noe jeg har problemer med å forstå i disse gamle manntallene.  Strengereid skulle, ifølge Sv. Svensen, "fra gammelt av" være en gård på 3 huder - men det er bare 1 hud det er gjort rede for eierskapet til i perioden 1610-1623.

 

Etter min oppfatning vet vi enda ikke om det er samme problemstilling som inngår. Kan Stian ha pantsatt 2 huder, og sitter derfor som leilending kanskje. Dette er en viktig opplysning som mangler. Ellers var det mange feil under muschettefordelingen, først og fremst at våpen ble sendt ut til folk som var døde. Men er min oppfatning av at det kun var odelsbønder som hadde ansvar for å stille og underholde soldater korrekt tro ?

 

[Gunnar Aabøe]

Som amatør har jeg fulgt denne interessante debatten. Man leter seg fram i gamle dokumenter og bumerker for å kartlegge juridisk slektskap. Inntrykket man sitter igjen med er at, dersom man har hellet med seg så finner man til slutt brikken som får puslespillet til å gå delvis opp, eller så har den forsvunnet og vil aldri dukke opp.
Kan det tenkes at man kunne fått et bedre svar med DNA testing ? Jeg er i følge gamle bygdebøker og mange andre type kilder...en etterkommer etter Knut Stiansen Våje. (Er det riktig at han hadde en sønn Gunleik, og hvor kan det tenkes at det navnet kommer fra ?)
Det finnes etterkommere her i Kragerø på en direkte mannslinje fra Knut Stansen Våje. Hva med å teste direkte mannlige etterkommere på andre mulige slektslinjer ? Det ville i alle fall gi en klarere pekepinn på mulig slektskap.
Jeg forsøker å legge ved en utskrift her på etterslekt til Knut Stiansen i noen få generasjoner. Den er satt sammen av opplysninger fra de samme sekundærkilder som nevnt tidligere. Eventuelle kommentarer og opplysninger om feil mottaes med takk ;-)

m.v.h. Gunnar.

Knut_Stiansen.pdf

Endret Juli 8, 2015 av Gunnar Aabøe

[Helge Berntsen]

Interessant og relevant, Gunnar. Enkelte vil ha det til at der var en datter også i Knuds første ekteskap, som giftet seg med Torkel Gundersen Bringsvær/Lia, som eide en hud i Trydal i Gjerstad i 1618, trolig på sin mors vegne (som ellers er ukjent for meg). Som enke giftet hun seg med Oluff Halsteinsen Hobbestad.

 

Knuds datter het trolig Rannei, ikke Ragnhild. Sønnen Jens var trolig gift med Liv Torjusdatter Vefall, som nevnt tidligere her tror jeg, og Knuds (eventuelle) datter Taran er også nevnt tidligere. Jeg har dårlig kunnskap om de etterfølgende generasjonene, og det er mange grener som måtte testes om en skulle finne en  bred  familie-sammenheng vil jeg tro. 

 

Endret Juli 8, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

En foreløpig sluttkommentar vedrørende Strengereid:

 

Jeg har nå gått gjennom Landskatten for perioden 1610-1623.  

I 1610, 1613 og 1614 står Jacob Ramlet som eier av 1 hud i Strengereid.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde.

I 1617 er den ene huden gått over til Elling Tveite (Jacob Ramlet må antakelig være død ca. 1615-1616).  Det er også Elling Tveite som eier den ene huden i 1618, 1620, 1622 og 1623.  Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde også i 1618, 1620 og 1622 - men i 1623 er det Niels (Simonsen) Strengereid som har overtatt.  Stian Strengereid må være død 1622/1623.  Stian Strengereid er for øvrig nevnt 1618-19 i et "Mandttal paa Muschetten".

 

Før 1610 finnes det ikke, så langt jeg kan se, kildemateriale som kan fortelle oss mer om hvem som eide/brukte Strengereid.

 

La meg også ta med at i oversikten over "Knectene som var udi Thiennestenn" i perioden 6/5 1611 - 3/3 1613 er en Oluf Strengereid ansvarlig for Danske Peder Garta og Morten Nedre Vivesøl.  Jeg vet ikke hvem denne Oluf Strengereid kan ha vært.

Du nevner ikke 1624, Oddbjørn. Men jeg har notert at Stians sønn Elling da eide 1 og 1/4 hud i Strengereid, sammen med sine søsken. Han eide også en "kløft" med kjøpegods, skyldsatt til 9 kalveskinn, men hvem kjøpte han det av tro..

 

Om vi går lenger tilbake enn Elling Salvesen og Jakob Ramlet så eide Albret Torvildsen Berge en del i Strengereid, men det var også bare en hud. Kan 2 huder ha vært krongods eller kirkegods ?

[Oddbjørn Johannessen]

Du nevner ikke 1624, Oddbjørn. Men jeg har notert at Stians sønn Elling da eide 1 og 1/4 hud i Strengereid, sammen med sine søsken. Han eide også en "kløft" med kjøpegods, skyldsatt til 9 kalveskinn, men hvem kjøpte han det av tro..

 

Om vi går lenger tilbake enn Elling Salvesen og Jakob Ramlet så eide Albret Torvildsen Berge en del i Strengereid, men det var også bare en hud. Kan 2 huder ha vært krongods eller kirkegods ?

 

Kort kommentar: Nei jeg nevner ikke odelsmanntallet fra 1624, fordi det er både annerledes organisert og mye mer omfattende enn de tidligere landskattemanntallene.  Det kan kanskje være relevant å her sitere noen linjer fra J. E. Sars:  Samlede Værker. Tredje Bind. Historiske og politiske Afhandlinger (1911-1912), der han forsøker å forklare hvorfor landskattemanntallene er misvisende mht. antallet odelsbønder (s. 140-142):

 

"...de i Rigsarkivet opbevarede

Skattemandtal for Aarene 1610—20, paa hvilke den sees at være

grundet, dog, hvad det her omhandlede Spørgsmaal angaar,

ganske vildledende. Skattebrevene fra denne Tid paabyder nemlig

kun forsaavidt særegen Skat for Odelsbønder, som disses

Odelsindkomst eller Værdien af den Landskyld, som de oppebar af sit

Bygselgods, oversteg et vist Beløb, sedvanligvis det firedobbelte,

stundom det tredobbelte eller dobbelte af den udskrevne

Leilændingsskat; i modsat Tilfælde derimod skattede de lige med

Leilændingerne, og blandt disse findes derfor ogsaa i

Skattemandtallene (...) de fleste Odelsbønder

opførte. Heraf kan det forklares, at endog i de mest

afsidesliggende Fjeldbygder, til Eks. Valders og Hallingdalen, hvor Kronens

og Kirkens Jordegods var ganske ubetydeligt, og hvor Adelen

intet eiede, opgives der for hele Prestegjæld kun et Par eller

endog slet ingen Odelsbønder".

 

KILDE:  http://runeberg.org/jesarssam/3/

 

PS!  Hvilken kilde er det som opplyser at Albret Torvildsen Berge eide en del i Strengereid før Jacob Ramlet og Elling Tveite?

[Gunnar Aabøe]

 

Knuds datter het trolig Rannei, ikke Ragnhild. Sønnen Jens var trolig gift med Liv Torjusdatter Vefall, som nevnt tidligere her tror jeg, og Knuds (eventuelle) datter Taran er også nevnt tidligere. Jeg har dårlig kunnskap om de etterfølgende generasjonene, og det er mange grener som måtte testes om en skulle finne en  bred  familie-sammenheng vil jeg tro. 

 

Takk for svar, Helge !

 

Når det gjelder Knut Stiansens datter så finner jeg henne her i Sannidal i prestenes manntall nr.12 for Sannidal og Kragerø, første del 1665:

 

8 HUDER,RINDE,RANNILD,,KNUDSDATTER,,ENCHE EFTER OPSIDDER

 

Jeg har derfor valgt å kalle henne Ragnhild. Hvor finnes hun nevnt Rannei ?

 

m.v.h. Gunnar

[Helge Berntsen]

I vår søking etter Knud Stiansen Våjes far, ville det være feilaktig å ikke ta med den gamle historien om Oluff Syversen Gryting. Jeg tar derfor med noen notater omkring han og hans barn:

 

"Det er antatt i Dypvågbøkene at Oluff (f. ca. 1560 d. før 1624) kan ha vært sønn av Syver (Siuvard) Mørefjær, som var lagrettemann i 1539, men dette er ikke behørig dokumentert. Oluff var bosatt på Brokeland i 1613. Jakob Ramlet kan ha vært sønn til den samme Syver. Oluffs hustru kalt Eriksdatter var trolig fra Ausland i Søndeled. I 1624 stevnet Oluffs arvinger, hans nevøer Salffue Mørefjær og Sigvart Ramlet, i forbindelse med endel jordegods i Mørefjær. I odelsmanntallet samme år er det notert at Oluff Grytings arvinger hadde odelsrett til 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær. I 1632 hadde Oluffs arvinger overtatt 1 hud i gården Våje på Vegårshei, som tidligere tilhørte Søndeled kirke. Den 20/2-1592 gjorde Oluff et makeskifte med Marthe Svensdatter, hvor han ga fra seg 1 hud i Rise i Øyestad, i bytte mot 1 hud i Songe under Tromøy."

 

"Oluffs sønn Erik (ca. 1597 til 1647) var gift med Ingerid Aasulsdatter fra Ljøstad (skiftet etter henne den 15/7-1652). Erik var leilending på gården Ausland i Søndeled, der han og broren Syver overtok 3 kalveskinn i 1625, fra deres mors søstre Kari og Marit, for en kjøpesum av 12 riksdaler. Erik var senere lensmann på Vegårshei fra 1646, bosatt på Vestre Ljøstad, etter å ha inngått forlik med Viking Andersen i 1632 om fordelingen av gården. Viking var Ingerids farbror. Da Ingerids farfar Anders Torvildsen gjorde opp sitt bo i 1623, fikk Erik hånd om 0,5 hud arvegods i Ljøstad, på vegne av hans umyndige svoger Tore. Dette eierskapet ble ganske snart bestridt av Ingerids farbror Viking Andersen, som mente han som eldste gjenlevende sønn av Anders skulle ha hånd om også denne arvelotten. Retten dømte imidlertid til fordel for Tore, som sønn av Anders eldste sønn. Siden Tore døde ung, ble det hans søster Ingerid og ektemannen Erik, som senere ble sittende med hans eierdel i Ljøstad. Dette eierskapet skulle medføre et antall rettssaker i de kommende 20 år, først og fremst vedørende Haugedalsstrand, som var grenseområdet mellom Ljøstad og Moland, der Ingerids farbror Torbjørn rådde grunnen. Et forlik ble inngått i 1638, der Torbjørns rett ble anerkjent mot at han betalte Eriks saksomkostninger, men da Erik fikk satt sammen omkostninger på ialt 167 riksdaler - tilsvarende verdien på en 2-huders gård, gikk det heller ikke bra. Den endelige avgjørelsen vedrørende fisket og ålekaret på Haugedalsstrand falt først i 1647, og igjen var Torbjørn den tapende part. Forliket med Viking Andersen i 1632, som var den andre grunneieren på Ljøstad, var heller ikke problemfritt, så at Viking senere brøt dette forliket var vel ikke uventet. I 1645 hadde Erik fremdeles 2,5 hud pantegods i Ausland, samt 1 hud i Gryting, og 1 hud arvegods i Rise i Øyestad. I 1647 eide han 0,5 hud i Gryting, som han leide ut til sin bror Stian, og 2,5 hud og 4 kalveskinn i Ausland, som han leide ut til Oluff Ausland. Skiftet etter Erik ble holdt i 1649. Han eide da 1,5 hud i Ljøstad."

 

Oluff Grytings sønn Ljøde Oluffsen (d. etter 1637) bodde på Nes i Tromøy sogn fra 1613 til 1637, trolig også tidligere. Han eide jordegods sammen med sine 5 søsken (hvorav kun 3 er kjent), som farsarv. Eier av Nes på den tiden var Oluff Nielsen av Songeætt, og Ljøde var muligens inngiftet i denne slekten, men hans kones navn er ukjent. I 1624 heter det at Ljøde "eiger till Oedell med sine 5 Sødschinde i wester Mørrefierd (Vestre Mørefjær) 7,5 geiteskinn, i Oudtzlannd i Sønderleff (Ausland i Søndeled) 7 geiteskinn, i Grødinng i Gierestad (Gryting i Gjerstad) 0,5 hud".

 

"Tredje sønn Syver var bosatt på Brokeland, og han hadde 0,5 hud pantegods i Lunde i 1624."

 

"Siste kjente sønn Stian bodde på Gryting. I 1647 var Stian eier av 0,5 hud i Gryting, som da var klassifisert som ødegård av skyld 1 hud. Den andre halvparten av gården var eid av hans bror Erik på Ljøstad, og Stian leide den. I tillegg eide Stian 11 kalveskinn i Vestre Mørefjær under Tromøy, som han leide ut til Oluff Gunnesen, og i samme skattematrikkel nevnes en Steen Gryting som leier ut 0,5 hud i Mesel til Berulv Mesel. Hvorvidt dette er Stian eller en annen bror er ikke stadfestet."

[Ole Petter Eriksen]

Kort kommentar: Nei jeg nevner ikke odelsmanntallet fra 1624, fordi det er både annerledes organisert og mye mer omfattende enn de tidligere landskattemanntallene.  Det kan kanskje være relevant å her sitere noen linjer fra J. E. Sars:  Samlede Værker. Tredje Bind. Historiske og politiske Afhandlinger (1911-1912), der han forsøker å forklare hvorfor landskattemanntallene er misvisende mht. antallet odelsbønder (s. 140-142):

 

"...de i Rigsarkivet opbevarede

Skattemandtal for Aarene 1610—20, paa hvilke den sees at være

grundet, dog, hvad det her omhandlede Spørgsmaal angaar,

ganske vildledende. Skattebrevene fra denne Tid paabyder nemlig

kun forsaavidt særegen Skat for Odelsbønder, som disses

Odelsindkomst eller Værdien af den Landskyld, som de oppebar af sit

Bygselgods, oversteg et vist Beløb, sedvanligvis det firedobbelte,

stundom det tredobbelte eller dobbelte af den udskrevne

Leilændingsskat; i modsat Tilfælde derimod skattede de lige med

Leilændingerne, og blandt disse findes derfor ogsaa i

Skattemandtallene (...) de fleste Odelsbønder

opførte. Heraf kan det forklares, at endog i de mest

afsidesliggende Fjeldbygder, til Eks. Valders og Hallingdalen, hvor Kronens

og Kirkens Jordegods var ganske ubetydeligt, og hvor Adelen

intet eiede, opgives der for hele Prestegjæld kun et Par eller

endog slet ingen Odelsbønder".

 

KILDE:  http://runeberg.org/jesarssam/3/

 

PS!  Hvilken kilde er det som opplyser at Albret Torvildsen Berge eide en del i Strengereid før Jacob Ramlet og Elling Tveite?

Hei Oddbjorn

Jeg samtykker fullt ut referansen til din kilde. Et meget godt eksempel er Sannidal, hvor man har oppfort Odelsbonder, som leilendinger ved landskattene/lensregnskap. I denne perioden det referes til er samtlige oppfort som leilendinger, dette paa tross av at de var Odelsbonder (hvilket fremkommer i de senere senere oppforinger). Dette gjelder ogsaa vedrorende Drangedal (i noe mindre grad her). Jeg tar med dette, i og med at det samsvarer med mine oversikter vedrorende gaardsbruk (les eiere med Odel).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Helge Berntsen]

Takk for svar, Helge !

 

Når det gjelder Knut Stiansens datter så finner jeg henne her i Sannidal i prestenes manntall nr.12 for Sannidal og Kragerø, første del 1665:

 

8 HUDER,RINDE,RANNILD,,KNUDSDATTER,,ENCHE EFTER OPSIDDER

 

Jeg har derfor valgt å kalle henne Ragnhild. Hvor finnes hun nevnt Rannei ?

 

m.v.h. Gunnar

Jeg har sett bade Rannei og Randi, Gunnar - men nå bruker også jeg Ragnhild !

 

Mvh

Helge B.

PS!  Hvilken kilde er det som opplyser at Albret Torvildsen Berge eide en del i Strengereid før Jacob Ramlet og Elling Tveite?

 

Dette er fra en artikkel av Lars Fosstveit i "Dengang på våre kanter 1999". Vet ikke primærkilden.

[Ole Petter Eriksen]

Interessant og relevant, Gunnar. Enkelte vil ha det til at der var en datter også i Knuds første ekteskap, som giftet seg med Torkel Gundersen Bringsvær/Lia, som eide en hud i Trydal i Gjerstad i 1618, trolig på sin mors vegne (som ellers er ukjent for meg). Som enke giftet hun seg med Oluff Halsteinsen Hobbestad.

 

Knuds datter het trolig Rannei, ikke Ragnhild. Sønnen Jens var trolig gift med Liv Torjusdatter Vefall, som nevnt tidligere her tror jeg, og Knuds (eventuelle) datter Taran er også nevnt tidligere. Jeg har dårlig kunnskap om de etterfølgende generasjonene, og det er mange grener som måtte testes om en skulle finne en  bred  familie-sammenheng vil jeg tro. 

Hei igjen Helge 

 

Jeg trodde virkelig dette var et tilbakelagt tema at Jens Knudsen Vaaje (sonn av Knud Stiansen Vaaje i hans 1 ekteskap) gift med Liv Torgiusdatter Vefall. Dette er godt kildebelagt av meg  tidligere i tilsvarende emne (av Per Holte Rosenkilde).

 

Tilbake til punkt 1, en datter av Knud Stiansen (av hans 1 ekteskap) blir gift med Torkel Gundersen Bringsvaer gift som enke med Oluf

Halsteinsen Hobbestad. Hun har tydeligvis etterkommere, for meg helt ukjent. Hvem er dette, og med kildegrunlag?????????

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

Tilbake til punkt 1, en datter av Knud Stiansen (av hans 1 ekteskap) blir gift med Torkel Gundersen Bringsvaer gift som enke med Oluf

Halsteinsen Hobbestad. Hun har tydeligvis etterkommere, for meg helt ukjent. Hvem er dette, og med kildegrunlag?????????

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Kort kommentar:  Her må det være en misforståelse ute og går.  Jeg siterer fra Per Reidar Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" (NST XLII/1, 2009-2010, s. 23):

 

"Harald Holfeldt Roscher har gjennom studier av eiendomsforhold sannsynliggjort at Torkjell Lia er identisk med Torkjell Vatnebu, og at han og en Ola Hallsteinsson på Vatnebu i tur og orden var gift med en datter av Knut Vatnebu". 

 

Christiansens referanse går til Harald Holfeldt Roschers artikkel "Med røtter i Håbbestad" (Agder Historielags Årsskrift nr. 51, 1973).

Endret Juli 8, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Hei igjen Helge 

 

Jeg trodde virkelig dette var et tilbakelagt tema at Jens Knudsen Vaaje (sonn av Knud Stiansen Vaaje i hans 1 ekteskap) gift med Liv Torgiusdatter Vefall. Dette er godt kildebelagt av meg  tidligere i tilsvarende emne (av Per Holte Rosenkilde).

 

Tilbake til punkt 1, en datter av Knud Stiansen (av hans 1 ekteskap) blir gift med Torkel Gundersen Bringsvaer gift som enke med Oluf

Halsteinsen Hobbestad. Hun har tydeligvis etterkommere, for meg helt ukjent. Hvem er dette, og med kildegrunlag?????????

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Beklager at jeg ikke var konkret med Liv Torjusdatter, Ole Petter.

 

Når det gjelder den nevnte Knudsdatteren ser jeg ingenting som knytter henne til Knud Stiansen.Våje, det bygger på et tilfeldig notat, og jeg må også beklage at jeg nevnte henne i denne sammenhengen.

 

Oddjbørn har forøvrig funnet grunnlaget for mitt notat her:

 

Kort kommentar: Her må det være en misforståelse ute og går. Jeg siterer fra Per Reidar Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" (NST XLII/1, 2009-2010, s. 23):

 

"Harald Holfeldt Roscher har gjennom studier av eiendomsforhold sannsynliggjort at Torkjell Lia er identisk med Torkjell Vatnebu, og at han og en Ola Hallsteinsson på Vatnebu i tur og orden var gift med en datter av Knut Vatnebu".

 

Christiansens referanse går til Harald Holfeldt Roschers artikkel "Med røtter i Håbbestad" (Agder Historielags Årsskrift nr. 51, 1973).

Takk for den oppklaringen, Oddbjørn. Ser at Vatnebu er involvert.

 

Ellers er jeg igang med et antall beklagelser, så jeg tar med en til:

 

PS fra Oddbjørn Johannessen!

 

Hvilken kilde er det som opplyser at Albret Torvildsen Berge eide en del i Strengereid før Jacob Ramlet og Elling Tveite?

 

Dette er fra en artikkel av Lars Fosstveit i "Dengang på våre kanter 1999". Vet ikke primærkilden.

 

Jeg har lest artikkelen på nytt, og ser at det er en misforståelse. Huden i Strengereid inngår i Elling Salvesens jordegords. Sorry..

Endret Juli 8, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Som amatør har jeg fulgt denne interessante debatten. Man leter seg fram i gamle dokumenter og bumerker for å kartlegge juridisk slektskap. Inntrykket man sitter igjen med er at, dersom man har hellet med seg så finner man til slutt brikken som får puslespillet til å gå delvis opp, eller så har den forsvunnet og vil aldri dukke opp.

Kan det tenkes at man kunne fått et bedre svar med DNA testing ? Jeg er i følge gamle bygdebøker og mange andre type kilder...en etterkommer etter Knut Stiansen Våje. (Er det riktig at han hadde en sønn Gunleik, og hvor kan det tenkes at det navnet kommer fra ?)

Det finnes etterkommere her i Kragerø på en direkte mannslinje fra Knut Stansen Våje. Hva med å teste direkte mannlige etterkommere på andre mulige slektslinjer ? Det ville i alle fall gi en klarere pekepinn på mulig slektskap.

Jeg forsøker å legge ved en utskrift her på etterslekt til Knut Stiansen i noen få generasjoner. Den er satt sammen av opplysninger fra de samme sekundærkilder som nevnt tidligere. Eventuelle kommentarer og opplysninger om feil mottaes med takk ;-)

m.v.h. Gunnar.

Hei Gunnar

 

Vedrorende sonnen Gunleik, se innlegg 143 (for min egen del har jeg ikke konkludert med patronymet til Eilev G. Solberg (2 hypoteser foreligger Gunleiksen/Gloersen- se gamle debatter). Jeg vet lite om Gunleik, men ta Drangedalsboka med skepsis (og muligens feil aarstall ved hans dod),,,,,,,,,,,,,

 

Jeg har kikket noe paa ditt vedlegg, og selv om det her er bruk av sekundaerkilder (finner jeg ikke feil  saa langt, dog noe vanskelig aa lese tar derfor noe forbehold, samt uten aarstall og mangler av Knud Stiansen Vaaje sine barnebarn). 

Jeg sitter med en anelse, om at vi har flere felles aner (jeg er etterkommer av Knud Stiansen Vaajes sonner, men ogsaa dottre).

 

Jeg har dog ikke vurdert DNA, og bruker primaerkilder i slektsoyemed (muligens noe konservativ her, men har lest mye merkverdig ved bruk/feiltolkninger ved bruk av DNA i ht. slektsgranskning).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen

 

Jeg onsker med dette aa ta med noen vesentlige punkter.

 

1. Dokumentet anno 1606, hvor foreligger dette, og hvordan kunne en dod mann (les dokumentet anno 1604), Jorgen Torvildsen Vraalstad ha foretatt en eiendomshandel ved dette aaret (samt hvorfor nevnes Knud Gunnarsen Uberg/Vaaje sine sonner her inklusiv Stian Knuden)?

 

2. Dokumentet anno 1619, hvor foreligger dette, og hvorfor nevnes Stian Haslum sine 2 sonner? Levangsheiboka konkluderer at han er dod, paa bakgrunn av dette.

Hvis om saa er tilfelle hvordan kunne en dod mann diskutere med sin hustru, hvilken gaardsparter man skulle velge?

 

3. Hvem var Steen Eidet som nevnes som bruker anno 1647, dette samsvarer overhodet ikke med Sannidal bygdebok.

 

Jeg kommer til aa granske videre, vedrorende emnet (og akter ikke aa konkludere med udokumenterte primaerkilder).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Endret Juli 8, 2015 av Ole Petter Eriksen