Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Gunnar Aabøe]

Hei Gunnar

 

Vedrorende sonnen Gunleik, se innlegg 143 (for min egen del har jeg ikke konkludert med patronymet til Eilev G. Solberg (2 hypoteser foreligger Gunleiksen/Gloersen- se gamle debatter). Jeg vet lite om Gunleik, men ta Drangedalsboka med skepsis (og muligens feil aarstall ved hans dod),,,,,,,,,,,,,

 

Jeg har kikket noe paa ditt vedlegg, og selv om det her er bruk av sekundaerkilder (finner jeg ikke feil  saa langt, dog noe vanskelig aa lese tar derfor noe forbehold, samt uten aarstall og mangler av Knud Stiansen Vaaje sine barnebarn). 

Jeg sitter med en anelse, om at vi har flere felles aner (jeg er etterkommer av Knud Stiansen Vaajes sonner, men ogsaa dottre).

 

Jeg har dog ikke vurdert DNA, og bruker primaerkilder i slektsoyemed (muligens noe konservativ her, men har lest mye merkverdig ved bruk/feiltolkninger ved bruk av DNA i ht. slektsgranskning).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Hei, Ole Petter, og takk for kommentarer.

 

Enig med deg i første avsnitt.

 

Avsnitt 2: Ser av det du skriver at vi har veldig mye felles. Jeg har det meste fra Drangedal, men også en god del fra Vegårshei og Bamble.

 

Det bør startes en egen ny debatt om de mulighetene DNA-testing vil gi for å finne flere brikker i puslespillet rundt de eldre slektene, i det tidsrommet hvor kildene tynnes ut. Det vil nok kunne gi oss mange aha opplevelser...DNA-et lyver ikke...

Jo flere som tester seg jo bedre grunnlag. Mange var skeptiske da vi tok i bruk data i slektsforskning i sin tid og jeg ser nå noe av den samme skepsisen til DNA i dag. Veldig synd, for det er et flott verktøy i dette arbeidet. Flere og flere innser dette. Bare se på denne debatten som nå går her som et eksempel:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/197473-bruk-av-dna-analyse-for-bedre-kunnskap-om-kjente-slekter-i-sunnhordlandryfylkehardanger/

 

Vi finner ikke "alt" med DNA, men jo flere brikker jo bedre oversikt.

 

m.v.h. Gunnar.

Endret Juli 9, 2015 av Gunnar Aabøe

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det kan hende Jens Pedersen Lauve er mere interessant i alle fall. Han skal nemlig ha vært gift med en Kirsten fra Skarstøl f. ca. 1580: "Kirsten skal ha bragt med seg 1 hud i Skarstøl, 1 hud i Strømsland, og 3/4 hud i Bystøl; alt senere arvet av deres barn."

 

Og dette er en person vi ikke vet noe som helst om. Hun er fabrikert for å ha noe å henge godset på. Gården heter Skorstøl. Jeg stammer fra Jens Pedersen, men har totalt utelukka henne.

 

 

Mvh. Torbjørn.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg har sett bade Rannei og Randi, Gunnar - men nå bruker også jeg Ragnhild !

 

Mvh

Helge B.

PS!  Hvilken kilde er det som opplyser at Albret Torvildsen Berge eide en del i Strengereid før Jacob Ramlet og Elling Tveite?

 

Dette er fra en artikkel av Lars Fosstveit i "Dengang på våre kanter 1999". Vet ikke primærkilden.

 

Albret Torvildsen Berge nevnes aldri med farsnavn. Han kalles bl.a. Albret Berge ved kongehyllingen. Han er en av mine forfedre og jeg skulle gjerne ha visst farsnavnet og opphavet hans også. :)

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Er det mulig å legge ut kildehenvisning til prestemanntalet 1664-1665 for Sannidal og Drangedal. :)

[Helge Berntsen]

Albret Torvildsen Berge nevnes aldri med farsnavn. Han kalles bl.a. Albret Berge ved kongehyllingen. Han er en av mine forfedre og jeg skulle gjerne ha visst farsnavnet og opphavet hans også. :)

 

Det har du dessverre helt rett i, Torbjørn, og det er heller ingen bevis på at han kom fra Drangedal meg bekjent..

 

 

 

[Ragnar Halvorsen]

Hei Helge

Første gang jeg har hørt at Albret er fra Drangedal, men alt er mulig :) 

Jeg ser i notatene at han muligens kommer fra Ljøstad eller Grimeland, med store ??? etter, og da som sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad og Gro Olsdtr. Grimeland.

Dette med sidehenvisninger til Holt bygdebok 759 og 783. Jeg har ikke bøkene her så jeg får ikke sjekket.

 

Hei Terje

Konen til Jens Pedersen Lauve er også oppført i Gjerstad bygdesoges hefte 9. side 1322, men da som Kjersti Olsdtr. Byholt, uten å fortelle noe mer om henne

Kjært barn mange navn? :)

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

[Helge Berntsen]

Og dette er en person vi ikke vet noe som helst om. Hun er fabrikert for å ha noe å henge godset på. Gården heter Skorstøl. Jeg stammer fra Jens Pedersen, men har totalt utelukka henne.

 

 

Mvh. Torbjørn.

 

Nå skal vi ikke krangle om det, Torbjørn, men begge versjoner forekommer i tidligere debatter, og som patronym idag, og i 1801-tellingen var det Skarstøl som ble benyttet som gårdsnavn. Dessverre er slike forskjellige navneversjoner ytterligere en årsak til forvirring, spesielt utenfor egne kommunegrenser. Gjerstadfolket er begunstiget med en god del litteratur som er digitalisert og tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket, men med utenlandsk IP-adresse er jeg dessverre avstengt fra slike muligheter.

 

Når det gjelder "fabrikasjoner" er det alltid underlig hvorfor noen velger et bestemt navn som Kirsten, men kanskje vi kan finne bakgrunnen for det nevnte godset likevel en dag. Takk for ditt synspunkt på dette i alle fall.

 

Mvh Helge B.

 

[Helge Berntsen]

Hei Helge

Første gang jeg har hørt at Albret er fra Drangedal, men alt er mulig :)

Jeg ser i notatene at han muligens kommer fra Ljøstad eller Grimeland, med store ??? etter, og da som sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad og Gro Olsdtr. Grimeland.

Dette med sidehenvisninger til Holt bygdebok 759 og 783. Jeg har ikke bøkene her så jeg får ikke sjekket.

 

Hei Terje

Konen til Jens Pedersen Lauve er også oppført i Gjerstad bygdesoges hefte 9. side 1322, men da som Kjersti Olsdtr. Byholt, uten å fortelle noe mer om henne

Kjært barn mange navn? :)

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Dypvågbøkene karakteriserer det som ren gjetning at Albret Berge skulle være en Torvildsen, og det gjelder i høyeste grad også teorien fra Holtbøkene. I Vegårsheiboka til Tveiten foreslås det at hans far var sønn av en Torvildsdatter fra Selås, som var søster til Oluff Grimeland, så med det tror jeg vi avslutter det sidesporet nå.

 

Litt interessant at bygdesogene har "valgt" en Kjersti Olsdtr. fra Byholt som Jens kone, noe mer enn en ren fabrikasjon kanskje.

 

 

Endret Juli 9, 2015 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Nå skal vi ikke krangle om det, Torbjørn, men begge versjoner forekommer i tidligere debatter, og som patronym idag, og i 1801-tellingen var det Skarstøl som ble benyttet som gårdsnavn. Dessverre er slike forskjellige navneversjoner ytterligere en årsak til forvirring, spesielt utenfor egne kommunegrenser. Gjerstadfolket er begunstiget med en god del litteratur som er digitalisert og tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket, men med utenlandsk IP-adresse er jeg dessverre avstengt fra slike muligheter.

 

Når det gjelder "fabrikasjoner" er det alltid underlig hvorfor noen velger et bestemt navn som Kirsten, men kanskje vi kan finne bakgrunnen for det nevnte godset likevel en dag. Takk for ditt synspunkt på dette i alle fall.

 

Mvh Helge B.

 

 

Kjære Helge Berntsen. Hva har dette med å krangle å gjøre. At dama kan har hett Kirsten/Kjersti eller noe annet og kan godt hende, men vi kan ikke på noen måte bevise dette. Hun er og blir en fabrikert person som ikke kan bevises gjennom en eneste diskusjon, uansett hvor mange det er. Punktum.

 

Godset derimot er et veldig godt utgangspunkt og må diskuteres separat ut fra størrelser og beliggenhet uten av vi setter et bestemt utgangssted.

 

1801-tellingen er den folketellingen med mest feil. Dette fordi det var studentene i Bergen som oversatte denne en gang som en hovedoppgave. Personer som ikke kjente til hverken stavemåter eller georgrafi rundt om. Min egen morfar kommer fra Gjerstad og gjennom min familie er det navnet Skorstøl som gjelder. Skarstøl er feil.

 

Men du skriver hva du vil.

 

Men hvor blei det av den egentlige diskusjonen her?

Dypvågbøkene karakteriserer det som ren gjetning at Albret Berge skulle være en Torvildsen, og det gjelder i høyeste grad også teorien fra Holtbøkene. I Vegårsheiboka til Tveiten foreslås det at hans far var sønn av en Torvildsdatter fra Selås, som var søster til Oluff Grimeland, så med det tror jeg vi avslutter det sidesporet nå.

 

Litt interessant at bygdesogene har "valgt" en Kjersti Olsdtr. fra Byholt som Jens kone, noe mer enn en ren fabrikasjon kanskje.

 

Kjersti Olsdatter fra Byholt står også nevnt i Gjerstadheftet om Byholt. Valget her er igjen bassert på fabrikasjon og navnelikhet. Hun kan ikke bevises.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Helge

Første gang jeg har hørt at Albret er fra Drangedal, men alt er mulig :)

Jeg ser i notatene at han muligens kommer fra Ljøstad eller Grimeland, med store ??? etter, og da som sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad og Gro Olsdtr. Grimeland.

Dette med sidehenvisninger til Holt bygdebok 759 og 783. Jeg har ikke bøkene her så jeg får ikke sjekket.

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Albret Berges patronym er ikke kjent, men han var neppe sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad. Den hypotesen er avvist som ren gjetning både av Sophus Jenssen (Dypvågboka) og av Otto Sverdrup Engelschiøn. Sistnevnte skriver i artikkelen 'Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga' (NST XI/1948, s. 225):'(Tallak) Lindstøl har gjettet på at Albrekt Berge var sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad, og en rekke lokalhistorikere har uten videre godtatt dette. Det er imidlertid intet som tyder på at dette er riktig, bortsett fra den omstendighet at Albrekt har en sønn som heter Torvild. Skal en først innlate seg på hypoteser, er det vel så nærliggende å tro at Albrekt har vært gift med en datter av Torvild Ljøstad'.

[Ragnar Halvorsen]

Albret Berges patronym er ikke kjent, men han var neppe sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad. Den hypotesen er avvist som ren gjetning både av Sophus Jenssen (Dypvågboka) og av Otto Sverdrup Engelschiøn. Sistnevnte skriver i artikkelen 'Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga' (NST XI/1948, s. 225):'(Tallak) Lindstøl har gjettet på at Albrekt Berge var sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad, og en rekke lokalhistorikere har uten videre godtatt dette. Det er imidlertid intet som tyder på at dette er riktig, bortsett fra den omstendighet at Albrekt har en sønn som heter Torvild. Skal en først innlate seg på hypoteser, er det vel så nærliggende å tro at Albrekt har vært gift med en datter av Torvild Ljøstad'.

Takk Oddbjørn

Tenkte meg at det var noe som ikke stemte da jeg så alle sørsmålstegnene som var satt bak.

Fint å få det avklart :)

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Ole Petter Eriksen]

Hei, Ole Petter, og takk for kommentarer.

 

Enig med deg i første avsnitt.

 

Avsnitt 2: Ser av det du skriver at vi har veldig mye felles. Jeg har det meste fra Drangedal, men også en god del fra Vegårshei og Bamble.

 

Det bør startes en egen ny debatt om de mulighetene DNA-testing vil gi for å finne flere brikker i puslespillet rundt de eldre slektene, i det tidsrommet hvor kildene tynnes ut. Det vil nok kunne gi oss mange aha opplevelser...DNA-et lyver ikke...

Jo flere som tester seg jo bedre grunnlag. Mange var skeptiske da vi tok i bruk data i slektsforskning i sin tid og jeg ser nå noe av den samme skepsisen til DNA i dag. Veldig synd, for det er et flott verktøy i dette arbeidet. Flere og flere innser dette. Bare se på denne debatten som nå går her som et eksempel:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/197473-bruk-av-dna-analyse-for-bedre-kunnskap-om-kjente-slekter-i-sunnhordlandryfylkehardanger/

 

Vi finner ikke "alt" med DNA, men jo flere brikker jo bedre oversikt.

 

m.v.h. Gunnar.

Hei Gunnar

 

Jeg kan supplere noe mer vedrorende Gunleik Vaaje, som Sannes i sin bygebok skiver at han er dod i armod anno 1701  (tingboka)

Den personen som er riktig er Gammel Vaaje. Jeg finner dog et mulig avkom av han, Anders Gammelsen.

Jeg finner Gunleik Vaaje paa tinget anno 1702, mao nok en feilinformasjon i Drangedal Bygdebok.

 

Jeg har ogsaa mange aner fra Drangedal, Bamble, Gjerstad, Vegaarshei osv... (det var din oversikt over avkom av Knud Stiansen Vaaje, samt noen av dine tidligere innlegg- antok med den bakgrunn at vi har flere felles aner).

 

Jeg er enig i at "DNA-et lyver ikke...". Jeg har faktisk kikket paa denne debatten, og det er naerliggende aa anta Portugal eller Spania vedrorende opphav (les handels-forbindelser med Vestlandet). Her var det ogsaa personer fra Baskerland innvolvert (men saa vidt meg bekjent, var baskerne av en annen folkegruppe-ogsaa dems spraak er meget uvanlig,tok med baskerne kun som en kuriositet)

 

Jeg leser dog noen emner ved bruk av DNA, mye synsing, samt at svaert faa personer av befolkningen har foretatt en DNA-prove.

Hvilket innebaerer at kriteriet, ved forskningen blir for lite (tynt grunnlag).

 

Min skepsis er at DNA-provene blir foretatt at kommersielle selskaper, og at dette kan misbrukes.

Jeg ville nok ha tatt en DNA-prove, om dette var under statlig kontroll (med god sikkerhet).

 

Avslutningsvis har jeg aner fra Frankrike, "Be-Ne-Lux", England, Tyskland, Danmark og Sverige av utenlandsk opphav, har ingen aner fra sydeuropeiske land (kan selvsagt ikke utelukkes, men saa langt for meg ukjent).

 

Takker for ditt innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Endret Juli 9, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Om vi ser litt nærmere på Byholt, som er en av de relevante gårdene her, så har jeg notert at Peder Ljødesen Ørvig arvet 3,5 hud ved skiftet til foreldrene i 1619 (og nei, jeg har ikke sett dette skiftet). Det er ingen grunn til å tro at dette jordegodset kom fra hans mors Uberg/Østerholt side, så det må ha kommet fra Ljøde Pedersen Ørvigs side. Så kan man jo spørre om det er noen forbindelse mellom Jens Pedersen Lauve og Ljøde Pedersen, men uansett så er andelen til Jens Pedersens ukjente kone uvesentlig i forhold til Peder Ljødesens arvegods.

 

Når det gjelder Jens Lauves ukjente kones eierdeler I Skorstøl og Strømsland, så er det i beste fall en pekepinn om det er korrekt gjengitt. Det var sønnene Peder og Ole som overtok morens jordegods, mens eldstesønnen Anders ble på Lauve. Jens Lauve hadde ingen tilknytning til disse gårdene meg bekjent, så det er trolig hans kones foreldre som har denne tilknytningen. I 1670 eide Peder og Ole også hele Homme gård av skyld 4 huder, som pantegods, 3 kalveskinn i Byholt, 1 hud i Skarstøl, 1 hud i Strømsland, samt mindre deler av Haugedal, Dokkenes, og 3 kalveskinn i Launes i Søndeled.

 

På Skorstøl hadde vi på den tiden Ole Jonsen, bror til Bergitte Jonsdatter g.m. Knud Uberg. Ole hadde en halv hud i Skorstøl som han makeskiftet bort før han døde. Ole Jonsens sønn Tore f. ca. 1560, giftet seg med en Henriksdatter fra Slettås på Vegårsheia, datter av Henrik Slettås. Tore var en av de 3 sønnene som hadde arvestrid med Knud Uberg omkring verdien på Uberg i forhold til  Nærstad. Om Tores kones far heter det at han var sønn av en Gjerstadmann som skal ha vært eier av Haugen i Gjerstad, Skorstøl og Slettås, som etter hans død ble fordelt med en gård på hver av hans 3 sønner (alle ukjente for meg). Henrik kom i krangel med sin nabo på Lia, som han drepte i et slagsmål, og deretter ble han dømt fredløs. Han skal ha gjemt seg i ei ur mellom Slettås og Simonstad, som senere ble kalt "Henriks-ura", men senere "frikjøpte" han seg fra sin fredløse tilværelse. Og ja, dette er fra Vegårsheiboka til Tveiten.

 

Til slutt Strømsland. Der var Tore Håskuldsen Eidbo registrert med en hud i 1620-21, som utgikk året etter, men sønnen Tiøstel, bror til Håskuld Ørvig hadde pantegods i Strømsland senere, og hans enke arvet 9 kalveskinn.

 

Hellek Olsen fra Grimeland giftet seg med en Gunsteinsdatter fra Strømsland, og hans sønn Gunstein Helleksen eide 3 kalveskinn der, som økte til 4,5 kalveskinn i 1661. På det tidspunktet bygslet han imidlertid ytterligere 10,5 kalveskinn av Peder Bjorvatn.

 

Den 15/7-1620 ble det holdt lagting på Ytre Haugen i Vissedal på anmodning fra brødrene Kittel og Torjus Aasulsen, samt Ole Torsen Strømsland på deres søster Kirstens vegne, for at de skulle redegjøre for arvefordelingen etter deres foreldre. Jeg gjør oppmerksom på at Dokkenes var et bruk under Strømsland.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Skorstøl/Byholt/Strømsland.

 

1606

Makeskiftet som du nevner Helge, der Ole Jonsen skal ha eid 1/2 hud i Skorstøl.

 

Blant sønnene til Jens Pedersen Lauve finner vi, som du skriver Helge, 1 hud i Strømsland 3/4 hud i Byholt og 1 hud i som du skriver her Helge, Skorstøl, men andre steder har jeg skrevet av Skarsholt. uten at jeg vet hvor dette skulle være. Er vi sikre på at denne huden var i gården Skorstøl. Hvor er beviset for dette?

 

I 1624

 

Erik Gryting i Gjerstad har pant i 1/2 hud

 

I Rosstjenestemanntalet 1644 står det at Tengel Homme eier 5 geiteskinn i Skorstøl, 4 huder i Byholt og 1 geiteskinn i Strømsland

 

Ingen nevnes ved koppskatten 1645 på Skorstøl

 

1666. Kongelig Majestet er eier av 3 geiteskinn og leier ut 2 huder til Tore Tengelsen. I Skorstøl.

 

På skifte 1. desember 1698 etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten, nevnes bl.a. 4 1/2 kalveskinn i Byholt. Hun var datter av Tengel Homme.

 

 

TSK.

Endret Juli 9, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Ole Petter Eriksen]

Hei Helge

Første gang jeg har hørt at Albret er fra Drangedal, men alt er mulig :)

Jeg ser i notatene at han muligens kommer fra Ljøstad eller Grimeland, med store ??? etter, og da som sønn av Torvild Jørgensen Ljøstad og Gro Olsdtr. Grimeland.

Dette med sidehenvisninger til Holt bygdebok 759 og 783. Jeg har ikke bøkene her så jeg får ikke sjekket.

 

Hei Terje

Konen til Jens Pedersen Lauve er også oppført i Gjerstad bygdesoges hefte 9. side 1322, men da som Kjersti Olsdtr. Byholt, uten å fortelle noe mer om henne

Kjært barn mange navn? :)

 

mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

Jeg har heller ikke registrert noen Albret fra Drangedal. Den naermeste jeg finner er en Nils Albretsen paa Jomfruland anno 1666, gift og med barn (omlag 10 aar gamle, bruker kun hukommelsen her), men dette har jeg ikke sjekket naermere, og muligens en person uten interesse...................... 

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

;)

[Helge Berntsen]

Skorstøl/Byholt/Strømsland.

 

1606

Makeskiftet som du nevner Helge, der Ole Jonsen skal ha eid 1/2 hud i Skorstøl.

 

Blant sønnene til Jens Pedersen Lauve finner vi, som du skriver Helge, 1 hud i Strømsland 3/4 hud i Byholt og 1 hud i som du skriver her Helge, Skorstøl, men andre steder har jeg skrevet av Skarsholt. uten at jeg vet hvor dette skulle være. Er vi sikre på at denne huden var i gården Skorstøl. Hvor er beviset for dette?

 

I 1624

 

Erik Gryting i Gjerstad har pant i 1/2 hud

 

I Rosstjenestemanntalet 1644 står det at Tengel Homme eier 5 geiteskinn i Skorstøl, 4 huder i Byholt og 1 geiteskinn i Strømsland

 

Ingen nevnes ved koppskatten 1645 på Skorstøl

 

1666. Kongelig Majestet er eier av 3 geiteskinn og leier ut 2 huder til Tore Tengelsen. I Skorstøl.

 

På skifte 1. desember 1698 etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten, nevnes bl.a. 4 1/2 kalveskinn i Byholt. Hun var datter av Tengel Homme.

 

 

TSK.

Bare kort svar at jeg også har skrevet Skarholt, som er ukjent, og når du ser kombinasjonen av jordegods så må det rett og slett være en skrivefeil.

[Ole Petter Eriksen]

Skorstøl/Byholt/Strømsland.

 

1606

Makeskiftet som du nevner Helge, der Ole Jonsen skal ha eid 1/2 hud i Skorstøl.

 

Blant sønnene til Jens Pedersen Lauve finner vi, som du skriver Helge, 1 hud i Strømsland 3/4 hud i Byholt og 1 hud i som du skriver her Helge, Skorstøl, men andre steder har jeg skrevet av Skarsholt. uten at jeg vet hvor dette skulle være. Er vi sikre på at denne huden var i gården Skorstøl. Hvor er beviset for dette?

 

I 1624

 

Erik Gryting i Gjerstad har pant i 1/2 hud

 

I Rosstjenestemanntalet 1644 står det at Tengel Homme eier 5 geiteskinn i Skorstøl, 4 huder i Byholt og 1 geiteskinn i Strømsland

 

Ingen nevnes ved koppskatten 1645 på Skorstøl

 

1666. Kongelig Majestet er eier av 3 geiteskinn og leier ut 2 huder til Tore Tengelsen. I Skorstøl.

 

På skifte 1. desember 1698 etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten, nevnes bl.a. 4 1/2 kalveskinn i Byholt. Hun var datter av Tengel Homme.

 

 

TSK.

Hei Torbjorn

 

Mitt halmstraa her var om Knud Stiansen Vaaje var gift med en Jensdatter, barn Jens Knudsen.

1. Kjenner du til dottrene til Jens Pedersen Lauve?

2. Kjenner du til dottrene til Jens Nilsen Bjorvatn/Myre?

Det er det senere slektskapforholdet som tidligere er belyst, samt opphavet til Helje Steensdatter (i ditt innleg nevnes det enkelte gaardsbruk, kan det foreligge en Steen her?)

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Døtrene til Jens Pedersen Lauve var:

 

1. Anne Jensdatter. Gift med Tore Torjesen Tveite i Holt. Som jeg stammer fra.

 

2. Kari Jensdatter. Gift med Olav Tengelsen Østebø i Holt.

 

3. En datter. Gift med Torjus Halvorsen fra Vestre Vimme i ytre Åmli. Bodde først på Myre, senere Gisletveit.

 

Så var det sønnene Anders, Peder og Ola.

 

Jens Nilsen Bjorvattens døtre kjenner ikke jeg til.

 

 

TSK.

[Ole Petter Eriksen]

Om vi ser litt nærmere på Byholt, som er en av de relevante gårdene her, så har jeg notert at Peder Ljødesen Ørvig arvet 3,5 hud ved skiftet til foreldrene i 1619 (og nei, jeg har ikke sett dette skiftet). Det er ingen grunn til å tro at dette jordegodset kom fra hans mors Uberg/Østerholt side, så det må ha kommet fra Ljøde Pedersen Ørvigs side. Så kan man jo spørre om det er noen forbindelse mellom Jens Pedersen Lauve og Ljøde Pedersen, men uansett så er andelen til Jens Pedersens ukjente kone uvesentlig i forhold til Peder Ljødesens arvegods.

 

Når det gjelder Jens Lauves ukjente kones eierdeler I Skorstøl og Strømsland, så er det i beste fall en pekepinn om det er korrekt gjengitt. Det var sønnene Peder og Ole som overtok morens jordegods, mens eldstesønnen Anders ble på Lauve. Jens Lauve hadde ingen tilknytning til disse gårdene meg bekjent, så det er trolig hans kones foreldre som har denne tilknytningen. I 1670 eide Peder og Ole også hele Homme gård av skyld 4 huder, som pantegods, 3 kalveskinn i Byholt, 1 hud i Skarstøl, 1 hud i Strømsland, samt mindre deler av Haugedal, Dokkenes, og 3 kalveskinn i Launes i Søndeled.

 

På Skorstøl hadde vi på den tiden Ole Jonsen, bror til Bergitte Jonsdatter g.m. Knud Uberg. Ole hadde en halv hud i Skorstøl som han makeskiftet bort før han døde. Ole Jonsens sønn Tore f. ca. 1560, giftet seg med en Henriksdatter fra Slettås på Vegårsheia, datter av Henrik Slettås. Tore var en av de 3 sønnene som hadde arvestrid med Knud Uberg omkring verdien på Uberg i forhold til  Nærstad. Om Tores kones far heter det at han var sønn av en Gjerstadmann som skal ha vært eier av Haugen i Gjerstad, Skorstøl og Slettås, som etter hans død ble fordelt med en gård på hver av hans 3 sønner (alle ukjente for meg). Henrik kom i krangel med sin nabo på Lia, som han drepte i et slagsmål, og deretter ble han dømt fredløs. Han skal ha gjemt seg i ei ur mellom Slettås og Simonstad, som senere ble kalt "Henriks-ura", men senere "frikjøpte" han seg fra sin fredløse tilværelse. Og ja, dette er fra Vegårsheiboka til Tveiten.

 

Til slutt Strømsland. Der var Tore Håskuldsen Eidbo registrert med en hud i 1620-21, som utgikk året etter, men sønnen Tiøstel, bror til Håskuld Ørvig hadde pantegods i Strømsland senere, og hans enke arvet 9 kalveskinn.

 

Hellek Olsen fra Grimeland giftet seg med en Gunsteinsdatter fra Strømsland, og hans sønn Gunstein Helleksen eide 3 kalveskinn der, som økte til 4,5 kalveskinn i 1661. På det tidspunktet bygslet han imidlertid ytterligere 10,5 kalveskinn av Peder Bjorvatn.

 

Den 15/7-1620 ble det holdt lagting på Ytre Haugen i Vissedal på anmodning fra brødrene Kittel og Torjus Aasulsen, samt Ole Torsen Strømsland på deres søster Kirstens vegne, for at de skulle redegjøre for arvefordelingen etter deres foreldre. Jeg gjør oppmerksom på at Dokkenes var et bruk under Strømsland.

Hei igjen Helge

Takker for din utfyllende informasjon, tar dette med meg videre.

 

Jeg lurer paa en sak vedrorende siste avsnitt, Ytre Haugen, Gjerstad Kittil Aasulsen? 

1. Kan han ha hatt en datter ved navn Alis, som blir gift med Steen Torjussen Brokeland, som faar en datter ved navn Asper/Asborg

som blir gift med Bjorn Torbjornsen Bustrak (Vraalstad-opphav)?

 

Aarsaken til at jeg tok med dette er at begge navnene Stian og Steen er fremmednavn i Drangedal paa 1600-tallet, samt at Asper/Asborg er den eldste Steensdatter gift med en person fra Drangedal (Helje Steensdatter maa dog ikke sammenblandes her ukjent far og gift med menn fra Holt og Sondeled).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Døtrene til Jens Pedersen Lauve var:

 

1. Anne Jensdatter. Gift med Tore Torjesen Tveite i Holt. Som jeg stammer fra.

 

2. Kari Jensdatter. Gift med Olav Tengelsen Østebø i Holt.

 

3. En datter. Gift med Torjus Halvorsen fra Vestre Vimme i ytre Åmli. Bodde først på Myre, senere Gisletveit.

 

Så var det sønnene Anders, Peder og Ola.

 

Jens Nilsen Bjorvattens døtre kjenner ikke jeg til.

 

 

TSK.

Mange takk for ditt svar.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

 

[Helge Berntsen]

Døtrene til Jens Pedersen Lauve var:

 

1. Anne Jensdatter. Gift med Tore Torjesen Tveite i Holt. Som jeg stammer fra.

 

2. Kari Jensdatter. Gift med Olav Tengelsen Østebø i Holt.

 

3. En datter. Gift med Torjus Halvorsen fra Vestre Vimme i ytre Åmli. Bodde først på Myre, senere Gisletveit.

 

Så var det sønnene Anders, Peder og Ola.

 

Jens Nilsen Bjorvattens døtre kjenner ikke jeg til.

 

 

TSK.

Ikke en Kari til, gift med lensmann Tor Tengelsen Homme, bruker av 3 huder i Homme i 1664 ?

 

Jeg kjenner heller ikke til at Jens Bjorvatn skulle ha noen døtre.

[Helge Berntsen]

Til Ole Petter: Jeg lurer paa en sak vedrorende siste avsnitt, Ytre Haugen, Gjerstad Kittil Aasulsen?

 

1. Kan han ha hatt en datter ved navn Alis, som blir gift med Steen Torjussen Brokeland, som faar en datter ved navn Asper/Asborg

 

som blir gift med Bjorn Torbjornsen Bustrak (Vraalstad-opphav)?

 

Kittel Aasulsens mor het Alis Kittelsdatter Haugen, men jeg kan ikke se at Alis er oppkalt av noen av sine barn.

 

Jeg har notert at Steen Torjussen Brokeland var gift med en Anne Hansdatter, uten at jeg vet noe mer om henne. Kjenner heller ikke til at de fikk noen døtre, bare sønnene Torjus, Stian, Gunder, Tore,

Endret Juli 9, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Ikke en Kari til, gift med lensmann Tor Tengelsen Homme, bruker av 3 huder i Homme i 1664 ?

 

Jeg kjenner heller ikke til at Jens Bjorvatn skulle ha noen døtre.

Hei igjen Helge

Mange takk for ditt svar.

Jeg haaper dog du har noe mer informasjon, i ditt siste avsnitt (Ytre Haugen).

Takker igjen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

^_^

[Ole Petter Eriksen]

Til Ole Petter: Jeg lurer paa en sak vedrorende siste avsnitt, Ytre Haugen, Gjerstad Kittil Aasulsen?

 

1. Kan han ha hatt en datter ved navn Alis, som blir gift med Steen Torjussen Brokeland, som faar en datter ved navn Asper/Asborg

 

som blir gift med Bjorn Torbjornsen Bustrak (Vraalstad-opphav)?

 

Kittel Aasulsens mor het Alis Kittelsdatter Haugen, men jeg kan ikke se at Alis er oppkalt av noen av sine barn.

 

Jeg har notert at Steen Torjussen Brokeland var gift med en Anne Hansdatter, uten at jeg vet noe mer om henne. Kjenner heller ikke til at de fikk noen døtre, bare sønnene Torjus, Stian, Gunder, Tore,

Hei igjen

Mange takk for ditt svar, men her sitter jeg med noen ?? Dette er dog underordnet, iht. traaden (tok med dette sporsmaalet da jeg saa du nevnte Kittil Aasulsen Ytre Haugen, Gjerstad, dette gjelder ogsaa Steen Torjussen Brokeland).

Jeg lar med dette den saken hvile i fred (da dette ville medfore et nytt emne)

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Skorstøl/Byholt/Strømsland.

 

1606

Makeskiftet som du nevner Helge, der Ole Jonsen skal ha eid 1/2 hud i Skorstøl.

 

Blant sønnene til Jens Pedersen Lauve finner vi, som du skriver Helge, 1 hud i Strømsland 3/4 hud i Byholt og 1 hud i som du skriver her Helge, Skorstøl, men andre steder har jeg skrevet av Skarsholt. uten at jeg vet hvor dette skulle være. Er vi sikre på at denne huden var i gården Skorstøl. Hvor er beviset for dette?

 

I 1624

 

Erik Gryting i Gjerstad har pant i 1/2 hud

 

I Rosstjenestemanntalet 1644 står det at Tengel Homme eier 5 geiteskinn i Skorstøl, 4 huder i Byholt og 1 geiteskinn i Strømsland

 

Ingen nevnes ved koppskatten 1645 på Skorstøl

 

1666. Kongelig Majestet er eier av 3 geiteskinn og leier ut 2 huder til Tore Tengelsen. I Skorstøl.

 

På skifte 1. desember 1698 etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten, nevnes bl.a. 4 1/2 kalveskinn i Byholt. Hun var datter av Tengel Homme.

 

 

TSK.

Her er det store muligheter for forvekslinger, Torbjørn. Når du snakker om Tengel Homme, mener du da samme person som eide 3 huder i Angelstad i 1647 g.m. Kari Olsdatter Skjelsøy, foreldre til Kari Tengelsdatter d. 1698, og foreldre til Tor/Tore Tengelsen Homme som jeg nevnte med en Kari Jensdatter ?

 

Kommer tilbake vedrørende makeskiftet 1606.

[Ole Petter Eriksen]

Her er det store muligheter for forvekslinger, Torbjørn. Når du snakker om Tengel Homme, mener du da samme person som eide 3 huder i Angelstad i 1647 g.m. Kari Olsdatter Skjelsøy, foreldre til Kari Tengelsdatter d. 1698, og foreldre til Tor/Tore Tengelsen Homme som jeg nevnte med en Kari Jensdatter ?

 

Kommer tilbake vedrørende makeskiftet 1606.

Hei igjen

Gryting nevnes med jevne mellomrom, kan det tenkes at Steen Gryting er far til Helje Steensdatter?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen