Hvem var Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy (A-A), 1600-t?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Har vi overhodet dokumentert noen av Stian Strengereids koner egentlig???  Jeg regner med at den hypotesen kommer av at Jakob Ramlet  står med 1 hud i Strengereid som odel, og at Stian kan ha gifta seg til den huda i gården.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Har vi overhodet dokumentert noen av Stian Strengereids koner egentlig???  Jeg regner med at den hypotesen kommer av at Jakob Ramlet  står med 1 hud i Strengereid som odel, og at Stian kan ha gifta seg til den huda i gården.

 

 

TSK.

 

Nei, ingen av konene er dokumentert - og det er heller ikke dokumentert at han var gift to ganger.  Det er likevel en rimelig hypotese, gitt aldersavstanden mellom "kull 1" og "kull 2" av de kjente barna hans.  Oluf og Elling var voksne rundt 1610, mens Ljøde (og Aase?) var født rundt 1600.

 

Ut fra "navnefaktorene" (for å bruke Hallvard Tveitens terminologi) kan vi jo gjette på at Stian var en Olufsen eller Ellingsen (hhv. Olufsdatter eller Ellingsdatter for den første kona), mens den andre kona kan ha vært en Ljødesdatter.

Endret Juli 19, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Elling Stiansen Solberg er registrert som oppsitter på Østre Solberg gård i 1610 og frem til 1644. Hans ukjente hustru eide 1 hud i Østre Solberg, og Elling kjøpte 0,5 hud i tillegg. I 1624 var Elling eier av 1 og 1/4 hud i Strengereid gård til odel, sammen med sine søsken. Han var dessuten eier av 6 kalveskinn i Grødum i Birkenes, 20 kalveskinn i Vestre Skare på Tromøya, samt en "kløft" i Strengereid på 9 kalveskinn, som han selv hadde kjøpt. Vi kjenner kun en datter, med ukjent fødselsår.

 

 

Noen kommentarer her:  Elling Solberg hadde nok ikke kjøpt noen "kløft" i Strengereid, selv om Sv. Svensen påstår det i Holtsboka.  Det må bero på en feillesning.  I Odelsmanntallet 1624 står det at han hadde "kiøfft" (altså kjøpt) 8 1/2 kalvskinn i Strengereid.  Han eide allerede 4 1/2 kalvskinn der som odelsgods sammen med sine søsken (ikke 1 1/4 hud).  Ellers er jo eierpartene i Grødum - og kansje særlig i Vestre Skare - interessante.

 

Svensen refererer ellers til et brev fra Fløystad i Austre Moland, datert 12. juni 1617, der det står at Elling Solberg var besvogret med Torkild Gliddi, uten at Svensen kan gjøre nærmere rede for dette forholdet.  Jeg har lest det aktuelle brevet, som gjelder en krangel mellom to søskengrupper vedrørende åseteretten til Fløystad.  Saken går over noen måneder, og ender i fred og fordragelighet.  Elling Stiansen Solberg er innstevnet som lagrettemann, og den ene parten har også innstevnet Torkild Grundesen Gliddi, uten at årsaken blir nærmere forklart.  De vil høre hans synspunkter.  Odelsmanntallet 1624 gir en mulig forklaring på denne innstevningen.  Torkild satt nemlig da med en odelspart på 1/2 hud i Fløystad (Gliddi-parten var konas).  Det er i den sammenheng svogerskapet til Elling Solberg kommer inn i bildet.  Den ene part i krangelen mener nemlig at Elling dermed er inhabil som lagrettemann, noe Torkild avviser, siden han selv ikke er part i den aktuelle krangelen.

 

Så er selvsagt spørsmålet:  På hvilken måte var Elling Stiansen Solberg og Torkild Ellingsen Gliddi i svogerskap?  Svensen antyder at det er påfallende at Torkild Gliddis sønn, Grunde Torkildsen, kaller sin eldste sønn Elling.  Og denne Elling Grundesen Gliddi blir etter hvert sittende på Nedre Solberg.  Er vi nå kanskje tilbake til Stian Strengereids (eller hans første kones) opphav?  Kan Stians far eller svigerfar ha vært en Elling?  Og kan Torkild Gliddi ha vært gift med en - til nå - ukjent datter av Stian Strengereid?

 

Dette aktualiserer igjen spørsmålet om aldersrekkefølgen på Stian Strengereids barn.  Hvem var eldst - Elling Stiansen Solberg eller Oluf Stiansen Langang?  Det er ikke usannsynlig at det var Elling.  Vi vet at han var krone- og leilendingsbonde på Østre Solberg allerede i 1610, mens Oluf var i tilsvarende posisjon på Langang først i 1612.  Det er derfor trolig at den Oluf Strengereid som er ansvarlig for knekteutskrivning i 1611-13, faktisk er Stian Strengereids sønn.  I 1610 heter krone- og leilendingsbonden på Langang Christen, mens husmannen heter Niels.

 

----

PS!  Nå var riktignok Elling Salvesen Tveite antakelig oldefar til Elling Grundesen Gliddi på morssiden, så....  Ja, ja...  Det går i ring!

Endret Juli 19, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Fløystad

 

Når det gjelder Elling Solberg, Torkild Gliddi og arveoppgjøret på Fløystad, har jeg skrevet et lengre innlegg i Torbjørns tråd "Gården Østre Fløystad i Austre Moland".

Endret Juli 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg har aldri sett dokumentert noe sted at Stian Strengereids (andre?) kone var datter til Jakob Ramlet.  Jeg har så langt forgjeves lett etter kilden for denne hypotesen, som er gjentatt som en "sannhet" i diverse lokalhistorisk litteratur.

 

Som du ser av mitt innlegg nr. 65 er dette kun et av flere forslag i Dypvågbøkene.

 

Stian kan selvfølgelig ha vært gift med både en Ellingsdatter og en Jacobsdatter, siden eierdelen i Strengereid skifter plass. Men hun mangler vel I såfall ved skiftet etter Elling Salvesens kone Ingeborg Halvorsdatter I 1624, da der var 7 gjenlevende døtre. 

 

Endret Juli 20, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Noen kommentarer her:  Elling Solberg hadde nok ikke kjøpt noen "kløft" i Strengereid, selv om Sv. Svensen påstår det i Holtsboka.  Det må bero på en feillesning.  I Odelsmanntallet 1624 står det at han hadde "kiøfft" (altså kjøpt) 8 1/2 kalvskinn i Strengereid.  Han eide allerede 4 1/2 kalvskinn der som odelsgods sammen med sine søsken (ikke 1 1/4 hud).  Ellers er jo eierpartene i Grødum - og kansje særlig i Vestre Skare - interessante.

 

Svensen refererer ellers til et brev fra Fløystad i Austre Moland, datert 12. juni 1617, der det står at Elling Solberg var besvogret med Torkild Gliddi, uten at Svensen kan gjøre nærmere rede for dette forholdet.  Jeg har lest det aktuelle brevet, som gjelder en krangel mellom to søskengrupper vedrørende åseteretten til Fløystad.  Saken går over noen måneder, og ender i fred og fordragelighet.  Elling Stiansen Solberg er innstevnet som lagrettemann, og den ene parten har også innstevnet Torkild Grundesen Gliddi, uten at årsaken blir nærmere forklart.  De vil høre hans synspunkter.  Odelsmanntallet 1624 gir en mulig forklaring på denne innstevningen.  Torkild satt nemlig da med en odelspart på 1/2 hud i Fløystad (Gliddi-parten var konas).  Det er i den sammenheng svogerskapet til Elling Solberg kommer inn i bildet.  Den ene part i krangelen mener nemlig at Elling dermed er inhabil som lagrettemann, noe Torkild avviser, siden han selv ikke er part i den aktuelle krangelen.

 

Så er selvsagt spørsmålet:  På hvilken måte var Elling Stiansen Solberg og Torkild Ellingsen Gliddi i svogerskap?  Svensen antyder at det er påfallende at Torkild Gliddis sønn, Grunde Torkildsen, kaller sin eldste sønn Elling.  Og denne Elling Grundesen Gliddi blir etter hvert sittende på Nedre Solberg.  Er vi nå kanskje tilbake til Stian Strengereids (eller hans første kones) opphav?  Kan Stians far eller svigerfar ha vært en Elling?  Og kan Torkild Gliddi ha vært gift med en - til nå - ukjent datter av Stian Strengereid?

 

Dette aktualiserer igjen spørsmålet om aldersrekkefølgen på Stian Strengereids barn.  Hvem var eldst - Elling Stiansen Solberg eller Oluf Stiansen Langang?  Det er ikke usannsynlig at det var Elling.  Vi vet at han var krone- og leilendingsbonde på Østre Solberg allerede i 1610, mens Oluf var i tilsvarende posisjon på Langang først i 1612.  Det er derfor trolig at den Oluf Strengereid som er ansvarlig for knekteutskrivning i 1611-13, faktisk er Stian Strengereids sønn.  I 1610 heter krone- og leilendingsbonden på Langang Christen, mens husmannen heter Niels.

 

----

PS!  Nå var riktignok Elling Salvesen Tveite antakelig oldefar til Elling Grundesen Gliddi på morssiden, så....  Ja, ja...  Det går i ring!

 

Noen ganger kan det være bra å gå i ring, Oddbjørn - og det kan også gi resultater å finne opp hjulet på nytt. Nå har vi i alle fall blitt kvitt den berømte "kløften" på Strengereid, og kilden til Syver Mørefjær er identifisert. Bra jobba ! Husk Agderbrevene vedrørende Mørefjær. En vet aldri når det plutselig henvises til tidligere hendelser  :) 

[Oddbjørn Johannessen]

Som du ser av mitt innlegg nr. 65 er dette kun et av flere forslag i Dypvågbøkene.

 

Stian kan selvfølgelig ha vært gift med både en Ellingsdatter og en Jacobsdatter, siden eierdelen i Strengereid skifter plass. Men hun mangler vel I såfall ved skiftet etter Elling Salvesens kone Ingeborg Halvorsdatter I 1624, da der var 7 gjenlevende døtre. 

 

 

Har du en tilgjengelig referanse til skiftet etter Ingeborg Halvorsdatter, Helge?  For vi er vel - formelt sett - kun på hypoteseplanet også når det gjelder Oluf Stiansen Langans første kone?

[Helge Berntsen]

Oddbjørn skriver: "Så er selvsagt spørsmålet: På hvilken måte var Elling Stiansen Solberg og Torkild Ellingsen Gliddi i svogerskap? Svensen antyder at det er påfallende at Torkild Gliddis sønn, Grunde Torkildsen, kaller sin eldste sønn Elling. Og denne Elling Grundesen Gliddi blir etter hvert sittende på Nedre Solberg. Er vi nå kanskje tilbake til Stian Strengereids (eller hans første kones) opphav? Kan Stians far eller svigerfar ha vært en Elling? Og kan Torkild Gliddi ha vært gift med en - til nå - ukjent datter av Stian Strengereid?

 

Dette aktualiserer igjen spørsmålet om aldersrekkefølgen på Stian Strengereids barn. Hvem var eldst - Elling Stiansen Solberg eller Oluf Stiansen Langang? Det er ikke usannsynlig at det var Elling. Vi vet at han var krone- og leilendingsbonde på Østre Solberg allerede i 1610, mens Oluf var i tilsvarende posisjon på Langang først i 1612. Det er derfor trolig at den Oluf Strengereid som er ansvarlig for knekteutskrivning i 1611-13, faktisk er Stian Strengereids sønn. I 1610 heter krone- og leilendingsbonden på Langang Christen, mens husmannen heter Niels."

 

Det er vel all grunn til å tro at vi ikke har full oversikt over Stian Strengereids barn, og at det først og fremst er døtre som mangler, noe også Dypvågbøkene nevner. Nemlig at det trolig var flere søsken i begge ekteskap. Grunde Torkelsen Gliddis eierdel i Ramlet kom fra hans kone Rannei Aamundsdatter, og en liten eierdel fantes hos Bård Christensen, som var gift med Ranneis søster Anne. Deres far Aamund Nielsen Fervig Tromøy g.m. Gumborg Ellingsdatter Tveite var leilending på Ramlet i 1620, og ble etterhvert eier av hele gården foruten kirkegodset, men i 1647 kommer så Jon Oluffsen Langang og tar over halvparten, 2 huder, i forbindelse med sitt ekteskap med Torborg Halvorsdatter. Dette ble leid ut til Simon Syversen, og dermed kommer også Simon og Syver-navnet inn. Christen-navnet går igjen også i forbindelse med Ramlet, og hypotesen om at Stian skulle ha en sønn kalt Christen finnes jo. Det ville være interessant i flere sammenhenger å få klarlagt hvem Bård Angelstad var som dukket opp på Angelstad i 1620-årene, med datter Åshild g.m. Christen Kittelsen Angelstad, far til den nevnte Bård Christensen. Christen Kittelsens far var Kittel Taraldsen Hesthag Tromøy og Lille Mørland, og hans kone var Susanne Aslaksdatter, datter av Aslak Gundersen Mørefjær og Marthe Rolfsdatter av Songe Tromøy ætt. Bare for å ha litt mere å tenke på..

Endret Juli 20, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Bare for å ha litt mere å tenke på..

 

Jo da, det er stadig mye å fundere på her.  Det er forresten også merkelig at det overhodet ikke er nevnt noe odelsgods i Langang i 1624-manntallet, for vi vet jo at det var en relativt stor gård på 5 huder.  Den eneste som da er nevnt i tilknytning til Langang, er Oluf - men da kun med 1 huds kjøpegods i Espeland og Ormshammer på Vegårshei.  Hopper vi så fram til 1640, eide han et jordegods på i alt 9 huder (hele Langang + 4 huder i andre gårder).

Endret Juli 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Har du en tilgjengelig referanse til skiftet etter Ingeborg Halvorsdatter, Helge?  For vi er vel - formelt sett - kun på hypoteseplanet også når det gjelder Oluf Stiansen Langans første kone?

Jeg har ikke lest skiftet, og det er mer korrekt å si mellom 1620 og 1624 ifølge Dypvågbøkene:

 

"Elling Salvesen er den første oppsitter på Tveite vi vet om, og samtidig er han også den største jordeieren. I 1620 eide han tilsammen 22 huder. Av forandringer i jordegodset kan vi slutte at der mellom 1620 og 1624 foregikk et skifte etter hans kone. I 1624 hadde han ingen sønn i live men 7 døtre, som alle var gifte i Holt eller Dypvåg, ikke mindre enn 4 av dem med sønnene til Tore Håskuldsen Eidbo. De var visstnok søskenbarn, for Elling Salvesen var visstnok g. m. datter til Halvor Stiansen Løddesøl, altså søster til Tarjer Halvorsdtr. Eidbo. Vi vet ikke hva hun hette, og ikke heller kjenner vi navnet på alle døtrene og deres rekkefølge."

 

Ikke mye konkret der nei..

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke lest skiftet, og det er mer korrekt å si mellom 1620 og 1624 ifølge Dypvågbøkene:

 

"Elling Salvesen er den første oppsitter på Tveite vi vet om, og samtidig er han også den største jordeieren. I 1620 eide han tilsammen 22 huder. Av forandringer i jordegodset kan vi slutte at der mellom 1620 og 1624 foregikk et skifte etter hans kone. I 1624 hadde han ingen sønn i live men 7 døtre, som alle var gifte i Holt eller Dypvåg, ikke mindre enn 4 av dem med sønnene til Tore Håskuldsen Eidbo. De var visstnok søskenbarn, for Elling Salvesen var visstnok g. m. datter til Halvor Stiansen Løddesøl, altså søster til Tarjer Halvorsdtr. Eidbo. Vi vet ikke hva hun hette, og ikke heller kjenner vi navnet på alle døtrene og deres rekkefølge."

 

Ikke mye konkret der nei..

 

Nei, og ut fra formuleringen i Dypvågbøkene kan vi vel da også slutte at dette skiftet neppe er bevart ("Av forandringer i jordegodset kan vi slutte...", osv.).

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke lest skiftet, og det er mer korrekt å si mellom 1620 og 1624 ifølge Dypvågbøkene:

 

"Elling Salvesen er den første oppsitter på Tveite vi vet om, og samtidig er han også den største jordeieren. I 1620 eide han tilsammen 22 huder. Av forandringer i jordegodset kan vi slutte at der mellom 1620 og 1624 foregikk et skifte etter hans kone. I 1624 hadde han ingen sønn i live men 7 døtre, som alle var gifte i Holt eller Dypvåg, ikke mindre enn 4 av dem med sønnene til Tore Håskuldsen Eidbo. De var visstnok søskenbarn, for Elling Salvesen var visstnok g. m. datter til Halvor Stiansen Løddesøl, altså søster til Tarjer Halvorsdtr. Eidbo. Vi vet ikke hva hun hette, og ikke heller kjenner vi navnet på alle døtrene og deres rekkefølge."

 

Ikke mye konkret der nei..

 

Holtsboka lister også opp alle disse 7 døtrene, men ingen av dem er der giftet bort til Oluf Stiansen Langang - men en av dem, Alloug Ellingsdatter Tveite (g.m. Tjøstolv Toresen Eidbo) hadde en sønn, Elling Tjøstolvsen, som ble gift med  Oluf Stiansens Langangs datter Magnhild Olufsdatter (forteller Holtsboka).  Og det stopper jo ikke der.  Guri Ellingsdatter Tveite (g.m. Gjerulv Toresen Eidbo) hadde sønnen Tore Gjerulvsen, som ble gift med Oluf Stiansen Langangs datter Anne.  Og Oluf Langangs sønn Stian Olufsen giftet seg sannelig (første gang) med Tarjer Halvorsdatter, som var datter til  NN Ellingsdatter Tveite og Halvor Toresen Eidbo (fremdeles ifølge Holtsboka)!

Endret Juli 21, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Holtsboka lister også opp alle disse 7 døtrene, men ingen av dem er der giftet bort til Oluf Stiansen Langang - men en av dem, Alloug Ellingsdatter Tveite (g.m. Tjøstolv Toresen Eidbo) hadde en sønn, Elling Tjøstolvsen, som ble gift med  Oluf Stiansens Langangs datter Magnhild Olufsdatter (forteller Holtsboka).  Og det stopper jo ikke der.  Guri Ellingsdatter Tveite (g.m. Gjerulv Toresen Eidbo) hadde sønnen Tore Gjerulvsen, som ble gift med Oluf Stiansen Langangs datter Anne.  Og Oluf Langangs sønn Stian Olufsen giftet seg sannelig (første gang) med Tarjer Halvorsdatter, som var datter til  NN Ellingsdatter Tveite og Halvor Toresen Eidbo (fremdeles ifølge Holtsboka)!

 

Vi snakker vel om Magnhild Ellingsdatter d. før 1630, som ble oppkalt I Oluff Stiansens andre ekteskap.

 

Endret Juli 21, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Vi snakker vel om Magnhild Ellingsdatter d. før 1630, som ble oppkalt I Oluff Stiansens andre ekteskap.

 

Men i så fall bør Elling Salvesen Tveite ha hatt 8 døtre.  I enkelte sekundærkilder kalles denne hypotetiske kona til Oluf for Ingeborg...

 

Selv opererer jeg med 9 mulige døtre i denne gamle tråden, men vi mangler altså en del dokumentasjon:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/174841-elling-salvesen-tveite-og-jakob-s-ramlet-holt-a-a-tidlig-1600-t/?hl=%2Bstiansen+%2Blangang

Endret Juli 21, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Men i så fall bør Elling Salvesen Tveite ha hatt 8 døtre.  I enkelte sekundærkilder kalles denne hypotetiske kona til Oluf for Ingeborg...

 

Selv opererer jeg med 9 mulige døtre i denne gamle tråden, men vi mangler altså en del dokumentasjon:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/174841-elling-salvesen-tveite-og-jakob-s-ramlet-holt-a-a-tidlig-1600-t/?hl=%2Bstiansen+%2Blangang

 

Tror ikke vi blir mye klokere av å repetere Ellings døtre en gang til, Oddbjørn. Jeg bare minner om at det er stor dissens om hvorvidt Jens Christensen Asdal var gift med en av disse.

 

Syver på Mørefjær har nok imidlertid svarene på mange spørsmål !

 

 

Endret Juli 22, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Tror ikke vi blir mye klokere av å repetere Ellings døtre en gang til, Oddbjørn. Jeg bare minner om at det er stor dissens om hvorvidt Jens Christensen Asdal var gift med en av disse.

 

Syver på Mørefjær har nok imidlertid svarene på mange spørsmål !

 

Nei, du har nok rett i at vi ikke kommer så mye lengre med Ellings døtre.  Poenget mitt var først og fremst å problematisere hypotesen om at Oluf Stiansen Langang var Ellings svigersønn.  Når det gjelder Elling-navnet, så kan det muligens også ha et annet opphav.  Holtsboka antyder f.eks. at Bjørn Jorkjenn (som må være født på begynnelsen av 1600-tallet) kan ha vært en Ellingsen.

[Oddbjørn Johannessen]

Det er ellers interessant (også i forhold til Fløystad-tråden) at tremenningene Gunder Stiansen Strengereid og Elling Stiansen Langang på slutten av 1600-tallet sikrer seg nesten hele Noddeland i Austre Moland.  De var begge Stian Strengereids oldebarn.  Gunder var sønn til Stian Ljødesen Strengereid, og Elling var sønn av Stian Olufsen Langan.

 

Hvor fikk forresten Gunder Stiansen navnet sitt fra?  

[Helge Berntsen]

Det er ellers interessant (også i forhold til Fløystad-tråden) at tremenningene Gunder Stiansen Strengereid og Elling Stiansen Langang på slutten av 1600-tallet sikrer seg nesten hele Noddeland i Austre Moland.  De var begge Stian Strengereids oldebarn.  Gunder var sønn til Stian Ljødesen Strengereid, og Elling var sønn av Stian Olufsen Langan.

 

Hvor fikk forresten Gunder Stiansen navnet sitt fra?  

 

Noddeland spiller definitivt en rolle her, over lang tid. Når det gjelder Holt-boka så er det jo ikke bare sannhet der heller dessverre..

[Oddbjørn Johannessen]

Noddeland spiller definitivt en rolle her, over lang tid. Når det gjelder Holt-boka så er det jo ikke bare sannhet der heller dessverre..

 

Nei da, det er svært mange feil og "hull" der - men Elling-navnet var utvilsomt et gammelt arvenavn på Jorkjenn, og det kom neppe fra Tveite.  

 

Eller kanskje det gjorde det likevel...  Bjørn (Håvarsen?) Jorkjenn, som levde midt på 1600-tallet, var nemlig gift med Ingeborg Torjesdatter Berge, som igjen var datter til Torje Albretsen Berge og Torborg Ellingsdatter Tveite.

Endret Juli 22, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Oi!  Så flott at du fant dette diplomet!  Der var jo sannelig både Syvert Mørfjær og Stian Gjerstad (far til Gunder Stiansen Gjerstad?)  :D  Og "Per huatstatt" må være Peder (Rolfsen?) Kvastad.

 

Jeg vender tilbake til dette - og med det samtidig tilbake til utgangspunktet for tråden ("Hvem var Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy"?).

 

Det bør være nokså sikkert at den "Stianng geerestatth", som er nevnt som lagrettemann i en sak på Leiulstad, Vegårshei, 1. januar 1569, bør være Gunder Stiansen Gjerstads far.  Sammen med ham i lagretten finner vi også "Siuord Mørrefierrdt" (Syvert Mørfjær) og "Per huatstatth" (Peder Rolvsen Kvastad).  Kilde: DN XXI, nr. 1136.

 

Jeg har nå også funnet Stian Gjerstad ("Stigand Gærestad") i et Aust-Agder-brev vedr. en sak på Sandnes, Tromøy, datert 19. juni 1590.  Han møter der i lagretten sammen med "Niels Færeuigh" (Niels Aamundsen Færvik), "Peder Jordkiønnd" (Peder Jorkjenn) og "Guttorm Woxnes" (Guttorm Vågsnes).

 

La meg dessuten ta med at også Syvert Mørfjær ("Siuord Mørefiordt") dukker opp på et senere tidspunkt som lagrettemann.  Et Aust-Agder-brev datert Våje i Austre Moland 18. februar 1577 viser at han da satt i lagretten sammen med "P huadstadt" (Peder Rolvsen Kvastad), "Bryndull Torp" (Brynjulf Torp), "Knudt Brekone" (Knut Brekka) og "Niels Skullestadt" (Nils Skjulestad).

 

En kommentar vedrørende Syvert Mørfjær, som man har antatt kan ha vært far til Jakob S(yvertsen) Ramlet og Oluf Syvertsen Gryting:  Denne hypotesen er ikke blitt svekket.  Snarere tvert imot.  I den lokalhistoriske litteraturen har det vært gjentatt at han var lagrettemann allerede i 1539.  Dette kunne ha innebåret et mulig kronologisk problem, siden Jakob og Oluf neppe var født før rundt 1550/60.  At han nå kan dokumenteres som lagrettemann i 1569 og 1577, er derfor meget interessant.

 

Så gjenstår selvsagt noen sentrale spørsmål:

1. Hvem var Stian Gjerstad?

2. Hvem var Syvert Mørfjær?

Er det mulig å få plassert dem i en mer konkret slektskontekst?

Endret August 2, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg vender tilbake til dette - og med det samtidig tilbake til utgangspunktet for tråden ("Hvem var Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy"?).

 

Det bør være nokså sikkert at den "Stianng geerestatth", som er nevnt som lagrettemann i en sak på Leiulstad, Vegårshei, 1. januar 1569, bør være Gunder Stiansen Gjerstads far.  Sammen med ham i lagretten finner vi også "Siuord Mørrefierrdt" (Syvert Mørfjær) og "Per huatstatth" (Peder Rolvsen Kvastad).  Kilde: DN XXI, nr. 1136.

 

Jeg har nå også funnet Stian Gjerstad ("Stigand Gærestad") i et Aust-Agder-brev vedr. en sak på Sandnes, Tromøy, datert 19. juni 1590.  Han møter der i lagretten sammen med "Niels Færeuigh" (Niels Aamundsen Færvik), "Peder Jordkiønnd" (Peder Jorkjenn) og "Guttorm Woxnes" (Guttorm Vågsnes).

 

La meg dessuten ta med at også Syvert Mørfjær ("Siuord Mørefiordt") dukker opp på et senere tidspunkt som lagrettemann.  Et Aust-Agder-brev datert Våje i Austre Moland 18. februar 1577 viser at han da satt i lagretten sammen med "P huadstadt" (Peder Rolvsen Kvastad), "Bryndull Torp" (Brynjulf Torp), "Knudt Brekone" (Knut Brekka) og "Niels Skullestadt" (Nils Skjulestad).

 

En kommentar vedrørende Syvert Mørfjær, som man har antatt kan ha vært far til Jakob S(yvertsen) Ramlet og Oluf Syvertsen Gryting:  Denne hypotesen er ikke blitt svekket.  Snarere tvert imot.  I den lokalhistoriske litteraturen har det vært gjentatt at han var lagrettemann allerede i 1539.  Dette kunne ha innebåret et mulig kronologisk problem, siden Jakob og Oluf neppe var født før rundt 1550/60.  At han nå kan dokumenteres som lagrettemann i 1569 og 1577, er derfor meget interessant.

 

Så gjenstår selvsagt noen sentrale spørsmål:

1. Hvem var Stian Gjerstad?

2. Hvem var Syvert Mørfjær?

Er det mulig å få plassert dem i en mer konkret slektskontekst?

 

Veldig interessant, Oddbjørn - og som du sier så "åpner" det en noe annen vinkling til kronologien for Syver Mørefjær. Ser frem til å høre om du finner noe konkret i de tidligere omtalte Agderbrev vedrørende Mørefjær.

 

Når det gjelderr Stian Gjerstad så finnes det vel en hypotese om at han kunne være en Gramsen fra Gjervoll, bror til Jon og Tore Gramsen og 2 Gramsdøtre, Stian Gjerstad var altså lagrettemann i 1569 og 1590, som i det minste kan sannsynliggjøre dette kronologisk. Det vi vet om søskenene er følgende:

 

Jon Gramsen var lagrettemann i 1563, og han er kjent fra en sak i 1586. Jon og broren Tore er ellers kjent fra sine ekteskap med 2 Pedersdøtre fra Nes i Romerike, og det var deres eiendom Hovin saken i 1586 handlet om (Agderbrev s. 169).

 

Når det gjelder de 2 Gramsdøtrene så ble en gift med Pål Bjørnsen Sandnes, som bosatte seg på Borøya. De fikk barn født ca. 1560. Den andre Gramsdatteren giftet seg trolig med en Gunder. Så kan man jo spørre hvem som er foreldrene til Stian Gundersen Merdø, som du fant i 1636.

 

Hypotesen om at Stian Gjerstad skulle være identisk med Gunder Jonsen Bringsværs "frillesønn" synes kronologisk umulig.

 

 

Endret August 3, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med - først og fremst som en interessant kuriositet - at første gang Mørfjær er nevnt i en skriftlig kilde, er 4. mars 1365 (DN VIII, s. 225 - "Myrgifyrdi j Streggiareidi skipreidu").  Det gjaldt en sak der "To Mænd kundgjöre, at Askel Gunnarssön i Nottolf Gunnarssöns Begravelse paa Söstrenes Vegne krævede af Thorny Jonsdatter, hvad hun sad inde med af Nottolfs Efterladenskab" (Sammendraget).

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7518&s=n&str=

Endret August 3, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

La meg ta med - først og fremst som en interessant kuriositet - at første gang Mørfjær er nevnt i en skriftlig kilde, er 4. mars 1365 (DN VIII, s. 225 - "Myrgifyrdi j Streggiareidi skipreidu").  Det gjaldt en sak der "To Mænd kundgjöre, at [/size]Askel Gunnarssön i [/size]Nottolf Gunnarssöns Begravelse [/size]paa Söstrenes Vegne krævede af [/size]Thorny Jonsdatter, hvad hun [/size]sad inde [/size]med af Nottolfs Efterladenskab" (Samendraget).[/size]

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7518&s=n&str=

 

Mørefjær er på langt nær så godt kartlagt slektsmessig fra gammel tid som Songe dessverre, men jeg gjentar dette notatet vedrørende Aslak Gundersen Østre Mørefjær (ca. 1540 til 1615). Dette er fra sekundærkilder, og jeg vet ikke hvor mange av primærkildene som er identifisert:

 

Aslak var en fremtredende mann, og han er nevnt i flere av Erik Munks brev. Han var lagrettemann på Tromøy i 1590, og han møtte på Akershus ved kongehyldningen i 1591. Han er også nevnt som lensmann i Strengereid skibrede. I 1575 makeskiftet Aslak 1 hud i Barbu med Erik Munk, i bytte mot Frisøya og 0,5 hud i Vestre Mørefjær. Året etter overdro Aslak sammen med Tore Høvåg (Tore Oluffsen Songe) 1,5 hud i Songe i Tromøy til Erik Munk, som betaling for en avsagt dom mot de 2 (?). Senere samme året bekreftet Aslak sammen med Torgeir Solberg (ukjent patronym) at Erik Munk hadde betalt 14 gode gamle dalere som kompensasjon for 1 hud i Songe til Rolf Oluffsens arvinger, deriblant Aslaks hustru Marthe (Rolfsdatter). I 1596 fikk Aslak utlagt eiendommen Østre Mørefjær på Tromøy av Erik Munk, i bytte mot en eiendom Aslak hadde i Barbu. I 1610 skattet Aslak for 4 huder i Østre Mørefjær, tilsvarende hele gården, dessuten 2 huder i "Nere Brechen" (Nedre Brekka), samt 1 hud i Songe, sistnevnte visstnok hans hustrus arvegods. Aslak og Marthe fikk 4 sønner og 1 datter sammen. Eiendommen på Mørefjær ble senere overtatt av Aslaks barn, men han står selv som odelsbonde i 1610. I 1617 er det sønnene Gunder og Vrold som står som oppsittere.

[Oddbjørn Johannessen]

Mørfjær har opprinnelig vært én gård.  Harald Berntsen skriver i Stokken-boka at når det kun står Mørfjær i diplomet fra 1365, så kan det bety at delingen i østre og vestre M. har skjedd på et senere tidspunkt, men ikke nødvendigvis (kan skyldes manglende presisjon i diplomet).  Å tette gapet på 200 år mellom dette eldste dokumentet og det vi ellers vet om Mørfjær-gårdene, tror jeg nok vil være umulig, dessverre.

 

Vestre og Østre Mørfjær ligger nær hverandre, på hver sin side av veien mellom Saltrød (bygda, ikke gården) og E-18 (ved Dalen i A. Moland).  Østre Mørfjær strakte seg sørøstover til Neskilen og Tromøysund, mens Vestre Mørfjær strakte seg vestover og grenset mot Haugereid og Saltrød (gården).  Opprinnelig hørte, merkelig nok, Friisøya til Vestre Mørfjær.

[Oddbjørn Johannessen]

Om vi skal prøve å beregne alderen på Stian Gjerstad og Syvert Mørfjær, er det naturlig å ta utgangspunkt i hvordan de er "rangert" i de aktuelle dokumentene der de framtrer som lagrettemenn.  Vanligvis ble den eldste nevnt først. 

 

- 1. januar 1569 er rekkefølgen slik:  Syvert Mørfjær, Stian Gjerstad, Peder Kvastad.

- 18. februar 1577:  Syvert Mørfjær, Peder Kvastad, Brynjulf Torp, Knut Brekka, Niels Skjulestad.

- 19. juni 1590:  Niels Færvik, Stian Gjerstad, Peder Jorkjenn, Guttorm Vågsnes.

 

Med utgangspunkt i dette, er det naturlig å trekke den konklusjon at Syvert Mørfjær var eldre enn Stian Gjerstad, og at de begge var eldre enn Peder Rolfsen Kvastad.  Og i alle fall Stian Gjerstad har vært yngre enn Niels Aamundsen Færvik.

 

PS!  Jeg vil for øvrig tro at den Peder Jorkjenn, som er nevnt i 1590, er identisk med Peder Rolfsen Kvastad.  Sønnen Gunder Pedersen var i hvert fall bonde på Jorkjenn, og jeg kjenner ingen annen Peder i rett alder som kan være aktuell.

 

----

 

O. A. Aalholm har beregnet Niels Aamundsen Færviks fødselsår til ca. 1525, mens et stipulat når det gjelder Peder Kvastad er et fødselsår rundt 1540.  Dermed kan vi vel - som et grovt anslag - anta at Syvert Mørfjær og Stian Gjerstad kan ha vært født en gang i 1530-årene (eller muligens litt før)?

Endret August 3, 2015 av Oddbjørn Johannessen