Gå til innhold
Arkivverket
Tor Egil Viblemo

Vest Agder: Hvem var Gisle- og Øyulf-folket på Bjerland og Nedre Kleveland. Skifte i 1613 og grenseoppgang 1614. Er slekten egentlig fra Setesdal??

Recommended Posts

Tor Egil Viblemo

Et skiftebrev fra 1613 kaster nytt lys over eiendomsforholdene til Bjerland og Mindrebø tidlig på 1600-tallet . Vi får også vite mer om Gisle- og Øyulfs-folket på Bjerland og Nedre Kleveland. Skiftebrevet reiser også enda en gang spørsmål om hvem "enken Asbiør" på Bjerland var (nevnt (1617). Vi får også vite at Thomas Søffrenssøn som i 1591 bodde på Ågedal og senere på Mindrebø, er gift med Randi Gisledatter (datter til Gisle som det skiftes etter i 1613). Endelig er det grunn til å se nærmere på Øyulf-slektens  mulige forbindelse til Setesdal.

 

Vedlagt kort notat med mine argumenter og spørsmål.

 

 

 

Øyulf og Gislefolket på Bjerland og Nedre Kleveland.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Enken "Asbiør på Bjerland" eier 0,5 hud i Mindrebø i 1617 og 1,5 hud i Bjerland. Ikke 1 Hud i mIndrebø som jeg skrev i notatet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Har du link til dette skiftet fra 1613?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Hei, Ja, det er link til skiftet i vedlegget (PDF) i det første innlegget mitt. Da kommer du til spesialsamlingene ved Universitet i Bergen (diplomsamlingen). I vår kunne jeg se skiftebrevet (så vidt jeg husker). Det var skannet. Nå kan jeg ikke se det er tilgjengelig. Men det kan bare være midlertidig, siden UIB driver og arbeider med teknisk løsning for Marcus (teknisk løsning for samlingen)

 

Nå kan du i allefall lese fakta om skiftebrevet og også lese kort sammendraget. Men det er klart en bør lese hele skiftebrevet. Utover de funn jeg har gjort, kan det ligge mer interessant i beskrivelsen i selve skiftebrevet og lagrettemenn. F.eks. har skiftebrevet fra 1613 spor av 6 segl. Kunngjøringen av grenseoppgang  (1614) mellom Bjerland og MIndrebø har 5 segl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

slettet

Endret av Astrid Ryen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Enken Asber sies i Bjellands bygdebok å være datter av lensmann Tore Tollefson Skofteland fra Sør-Audnedal. (s 161)

Noen grunn til at du ikke fatter lit til det?

 

Ellers synes jeg nok det virker sannsynlig at Gisle, som det skiftes etter i 1613, er far til Tiødger, og at han kan ha hatt noen røtter i Setesdalen. Men jeg har etterhvert innsett at odelssystemet på den tiden var langt mer innfløkt enn jeg egentlig trodde at det var...

 

Ellers kan du kanskje ha interesse av disse to pergamentene fra 1435 og 1445?

De tilhørte boet etter Søren Knudson Smedsland og hans kone Gjertrud Torjusdtr Bjerland, Disse var siste ledd i en grein som døde ut med dem (og deres datter), og Gjertrud var 4x tippoldebarn etter Tiødgier. Jeg har prøvd å finne ut hvordan disse dokumentene har havnet på Smedsland, og at de har kommet dit via Bjerland er jo like sannsynlig som andre løsninger jeg har vært inne på... De omhandler gården Høyland, men om det er i den Grindheim eller Konsmo er uklart?

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9877&s=n&str=

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9899&s=n&str=

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Høylandbrevene fra 1435 og 1445 omhandler med stor sikkerhet Høyland i dagens grindheim sokn(gnr1).se mitt innlegg av 11.august i2015 for argumenter:"Høyland som ligger øverst i Konsmo sokn"

 

Jeg tror diplomene fra 1435 og 1445 er kommet fra Bjerland og deretter til Smedsland.dette er dog ren spekulasjon.Jeg har en spekulativ teori om diplomenes mulige eierskap som jeg kommer med imorgen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Takk,Bjørn for opplysninger om boet som inneholdt Høylandsbrevene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Enken Asbiør på Bjerland
 
Mitt hovedpoeng er å prøve å bekrefte eller avkrefte at hun er enke etter Tjodgjer Bjerland. Mye tyder på at hun er enke etter Tjodgjer Bjerland. I såfall er hennes gods på 1,5 hus i Bjerland og 0,5 hud i Mindrebø arv etter Tjodgjer. Vi vet at denne gården senere blir delt mellom de to sønnene til Tjodgjer, Gisle og Kiddel med 1/2 hud og 3 eng på hver. I 1620 er visst en (enke) Asbiør med to barn ført under Nedre Kleveland. Vi vet ikke sikkert om denne Asbiør er identisk med enken Asbiør nevnt i 1617 på Bjerland.
 
Om enken Asbiør på Bjerland er datter av Tore Tolleffsson Skofteland, har jeg ikke undersøkt nærmere . Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Breilid (1965) ikke sannsynliggjør eller dokumenterer med kilder at enken Asbiør er datter av Tore Tolleffsson Skofteland. Jeg er derfor i utgangspunktet skeptisk til den påstanden - før den blir kildebelagt eller i  det minst sannsynliggjort. Det fremgår også av det Breilid skriver at han trolig bygger på mer eller mindre usikre påstander, trolig av eldre slektsforskere: "skulle være datter" (min utheving).
  
Tore Tollefsson Skofteland må på slutten av 1500-tallet ha ervervet seg en del i gården Solberg. I en rettssak fra 1727 (delvis referert i Breilids bygdebok fra 1965), nevnes tre søstre som døtre av Tore Skofteland: Anne, Berette (Birigtte) og Asborg. Dette ifølge Breilids referat fra rettssaken. Men i skiftet etter Tore Tolleffson nevnes vel ikke denne Asborg, kun Anne og berette.

Bjelland - Gards- og ættesoge, Magnus Breilid, (Bjelland: Bygdesogenemda, 1965)
Tore Tollefsson Skofteland må på slutten av 1500-tallet ha ervervet seg en del i gården Solberg. I en rettssak fra 1727 (delvis referert i Breilids bygdebok fra 1965), nevnes tre søstre som døtre av Tore Skofteland: Anne, Berette (Birigtte) og Asborg. Dette ifølge Breilids referat fra rettssaken. Men i skiftet etter Tore Tolleffson nevnes vel ikke denne Asborg, kun Anne og berette


Her er hele vedlegget fra mitt første vedlegg med argumenter:


Vest Agder: Hvem var Gisle- og Øyulf-folket på Bjerland og Nedre Kleveland. Skifte i 1613 og grenseoppgang 1614. Er slekten egentlig fra Setesdal??

Et skiftebrev fra 1613 kan kaste nytt lys over slektsforholdene på Bjerland og Nedre Kleveland. Ikke minst gir det sikker, ny kunnskap om eierforholdene til Bjerland og Mindrebø rundt år 1600. Det kan kaste nytt lys over hvem «enken Asbiør» på Bjerland var (nevnt i Lister len jordbok 1617). Videre reiser gårdpartene et spørsmål om slektenes tilhørighet – er «primærgården» Bjerland eller Nedre Kleveland? En odelspart i Gården Opstad i Hylestad i Råbyggelaget, reiser spørsmål om slektens mulige tilknytning til Setesdal.

Jeg har kun lest sammendraget til skiftebrevet. Det medfører at noen av resonnementene mine kan være basert på misvisende eller ufullstendige opplysninger (fullstendig beskrivelse i sleve skiftebrevet).
Av skiftebrevet fra 1613 (abstrakt) kan vi slutte at en Gisle (Bjerland) som eide Bjerland, Mindrebø med mer hadde tre barn: Todgjer Gislsesson, Øyulf Gislesson og Randi Giselsesdatter. Dette kan trolig indikere at den Gisle Bjergeland som er nevnt i et dokument i 1595 må være faren til disse tre. Helt sikker kan vi imidlertid ikke være for i 1591 er nevnt Øyulf Bjergeland. Det kan være Øyulf Gislesson som senere bodde på nedre Kleveland. Rent logisk kan det ikke utelukkes at det kan være en eldre slektning eller en avdød bror uten arvinger, men det fremstår som lite trolig. Tjodgjer Bjergeland er nevnt i 1595. Vi vet også fra senere kilder at to av sønene til Tjodger Gislesson er født ca. 1584-1594 (se Breilid, 1965: 158). Det betyr at Tjodgjer Giselsson må være født senest ca. 1560-1565. Hvilket igjen betyr at Gisle (Bjerland) som det skiftes etter i 1613 må være født senest 1540-1545. Hvis Gisle er født ca. 1540 og død ca. 1613, ble han noe over 70 år (hvis dødsboskifte).

Vi kan også mer eller mindre sikkert (uten at jeg har sjekket selve dokumentet og oppregningen av godset) slutte at Gisle (Bjerland), som vel må være død før 1613, sammen med sin kone må ha eid hele Bjerland, Mindrebø og ødegården Røinesdal. Dette kan sjekkes ved å lese selve skiftebrevet.
Det er videre interessant at Gisle (Bjerland) har odelsgods i Opstad i Hyllestad sogn i Råbyggelaget. Dette eiendomsforholdet er etter min mening verd å sjekke nærmere. Det er interessant å se nærmere på et diplom som nettopp gjelder Opstad i Hyllestad (DN bind X, nr 274, side 222, år 1491). Fra sammendraget kan vi skjønnet at en Thjodgeir Eyulfson i 1484 har makeskiftet til seg en del av Opstad mot en del av gården Haugen. En bør forsiktig med å bygge hypoteser på navnelikhet. Jeg synes likevel det er interessant med denne store navnelikheten mellom Thjodgeir Eyulfson som tydeligvis eier en del av Opstad på slutten av 1400-tallet og navene i Gisle- og Øyulf Slekten på begynnelsen av 1600-tallet. Eyulfson og Øyulson kan være samme navnet men to ulike skriveformer. Det er også verd å merke seg at Gisle som det skiftes etter har en sønn som heter Tjodgjer! Og når endelig Gisle død før 1613 har odelsgods i Opstad, er det en del indikasjoner på en eller annen (slekts)sammenheng mellom Gisle- og Øyulfsfolket på Bjerland og Nedre Kleveland og den Thjodgeir Eyulfson som er nevnt i 1491 som eier av en del av Opstad.

«To Lagrettemænd i Raabyggelaget kundgjöre, at Thjodgeir Eyulfssön 16 April
1484 mageskiftede en Del af Gaarden Haugen i Hyllestad til Thorald
Thorlakssön mod en Del af Upstad sammesteds med tilhörende Fiskevande
paa Midtfjeldene»
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9223&s=n&str=
Det har vært spekulasjoner vedrørende om Gunder Lange (Solberg) kan knyttes til opprøret i Råbyggelaget tidlig på 1540-tallet (om han kan være identisk med lederen for bondeopprøret Gunde Lange) Det synes umulig å finne kilder som kan støtte en slik teori. Bjerland ligger til opplysning få kilometer fra Solberg.
På bakgrunn av skiftebrevet og delingen har jeg noen spørsmål.

Spørsmål /hypotese 1: Enken Asbiør på Bjerland er enke etter Todgjer Gislesson.
Kan enken Asbiør som nevnes som eier i Bjerland i lister lens jordebok 1617 rett og slett være enken til Todgjer Gislesson? Er det noen som vet om kildene nevner Todgjer Gislesson som eier, skatteyter eller liknende etter 1617? Finnes det noe skiftebrev etter Todgjer Gislesson? Det synes rimelig at Todgjer Gislesson får en brorpart av arven, noe som passer med det godset som enken Asbiør sitter med i 1617 (1 hud i Mindrebø og halve Bjerland 1,5 hud).

På den andre siden kan opplysninger i Bjellandsboka (Breilid 1965) tyde på at Todgjer Gislesson kanskje likevel ikke var død før 1617. Opplysningene er imidlertid noe generelle og ikke spesifikt kildebelagt. Det synes som Breilid enten slutter fra senere eiendomsforhold eller har han faktisk hatt tilgang til et skifte etter Todgjer Gislesson. Breilid skriver på side 158:

«Tiødger Biergeland åtte på 1600-tallet halve Bjerland, dvs. 1,5 hud og skatta som odelsbonde. Sønene han var Gisel Tiødgierson f. 1584 og Kiddel Tiødgierson, f. 1594. i 1595 var «thiødgier på Biergeland» i strid med «Knud på Bielland» om byte millom Bjelland og Bjerland. Thiødgier la her fram ein dom som Knut ikke ville godtaka. Då Tiødgier var død delte sønnene jordgodset mellom seg.»
Håper noen kan reflektere over dette spørsmålet. Jeg har manglende oversikt over litteraturen og tidligere debatter.

Spørsmål 2: Er det kildebelegg for å knytte Gisle/Øyulfs-folket til nedre Kleveland (på 1500-tallet) før Øyulf Gislesson bodde der (nevnt i skiftebrevet fra 1613 at Øyulf Gislesson bor på Nedre Kleveland)?
På bakgrunn av dette skiftet i 1613, synes jeg det er rimelig å anta at Gisle- og Øyulfs-folket har sin ættegård på Bjerland. Men vi vet selvsagt ikke om odelsgodset i Bjerland er giftingsgods for Gisle (Bjerland) trolig nevnt i 1595 og skifte i 1613.

Spørsmål 3: Hva vet vi/kan vite om slektene bakover fra Gisle (Bjerland) nevnt i 1595. Hvilke kilder finnes?
På bakgrunn av opplysningene i skiftebrevet av 1613, hvor skal den Gisle Øyulfsson som er nevnt som lagrettemann i 17. mai 1555, videre i 1561 og 1567 plasseres? Kan det faktisk være den samme Gisle som det skiftes etter i 1613? Det er jo absolutt ikke umulig. Men da har Gisle vært en meget gammel mann i 1613 (80-90 år).


«Øyulf Gytsleifssøn på Nedre Kleveland i Finnsland, Todgjer Gytsleifssøn på Bjærland og Tommas Søffrenssøn på Mindrebø, på sin kvinne Randi Gytleifsdatters vegne, kunngjør at de har skiftet sitt odelsgods seg imellom. Dette omfatter parter, huder og engelsker i gårdene Bjærland, Røinesdal, Mindrebø og Opstad i Hyllestad sogn i Råbyggerlaget. Gårdpartene, hudene og engelsker (1/2 part av hud) blir oppregnet.»
Kilde: {{cite web |url=scheme:ubb-1613-04-07 |title=1613, [7.] april Vest Agder, Bjelland, Trygsland kunngjøring ; (skifte) |author=Avdeling for spesialsamlinger |accessdate=Mon Aug 31, 2015 |publisher=University of Bergen Library}}
http://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-1613-04-07.html

1614, 12. april Vest Agder, Finnesland, Nedre Kleveland kunngjøring ; (skifte)
Øyulf Gissleifssøn og Todgjer Gissleifssøn kunngjør, at etter at de i følge et tidligere skiftebrev har foretatt "ett Weligt och fast Jordeshiffte" sammen med søsteren Randi Gissleifsdatter, så har de nå med deres svoger Tommas Søffrenssøn skiftet gårdene Bjærland og Mindrebø seg imellom, og i tre menns nærvær oppregnet grensene for enhvers eiendom

Endret av Tor Egil Viblemo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Høylandsbrevene fra 1435 og 1445 - kan de stamme fra Bjerland?

 

Først og fremst - det blir ren spekulasjon. Det vil være umulig å vite sikkert. Likevel - det er en viss mulighet for at det er mest sannsynlig at diplomene fra 1435 og 1445 har hørt til Bjerlandslektene enn folk på Smedsland.

 

Bjerland har kontuinulerlig slekt og det eksisterte en gammel brevsamling på 1800-tallet

Det fremgår av Breilid (1965) at det var på bruket hvor Gjertrud vokste opp at det fantes en gammel brevsamling! Denne brevsamlingen ble visstnok solgt til en oppkjøper på Ole Fuglestveits tid. Vi vet altså at det en gang på 1800-tallet var en brevsamling på dette bruket (kanskje finnes det selv i dag i behold flere brev fra Bjerland i privat eie?). Det kunne kanskje være verd å sjekke hvordan skiftebrevet fra 1613 og grenseoppgangen fra 1614 er kommet i UBBs eie.

 

Da Breilid skrev bygdeboken kunne oppsitteren på dette bruket føre slekten sin tilbake til Tjodgjer Bjerland som eide bruket tidlig på 1600-tallet. De to høylandsbrevene kan ha tilhørt brevsamlingen, men tilfeldigvis ikke blitt med da oppkjøperen kjøpte brevsamlingen. På den andre siden kunne det argumenteres for at siden vi vet at brevsamlingen ble solgt er lite sannsynlig at to brev skulle være uteglemt. Jeg synes ikke det bør være avgjørende.

 

Kjøperen i 1445 er Tollak Øyulfsson

 

Kjøperen i 1445 er Tollak Øyulfsson. kanskje det kan indikerer en Bjerland-tilknytning? Vi finner jo Øyulf (Eiel)-navnene tidlig på 1600-tallet på Bjerland og Nedre Kleveland. Dessuten har vi denne Thjodgeir Eyulfson som er nevnt i 1491 som eier av en del av Opstad i Hylestad i 1491.

Endret av Tor Egil Viblemo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Det er også en direktelinje fra Høyland til Smedsland, som kan ha vært ruten pergamentene tok. Fra Suencke Hellieson Høyland til datteren Todne, som ble gift på Tjelland. via datteren Torbor, som ble gift med Peder Iverson Smedsland I (min 5x tippoldefar).

Det er imidlertid to problemer med denne ruta:

1. Suencke var høyst sannsynlig fra Høyland i Konsmo (og ikke Grindheim - som er det mest sannsynlige opphavet)

2. Smedsland ble tidlig på 1600-tallet delt i to greiner, som har bodd der til i dag. Peder Iversen I tilhørte ikke den samme greina som Søren Knudsen, som var den som oppbevarte disse dokumentene. Først etter at Søren Knudsen døde i 1878 havnet disse pergamentene i Riksarkivets diplomsamling.

 

Min mor, som vokste opp på Smedsland, sa alltid at vi hadde slekt fra Høyland i Grindheim - hvor også Ole Høyland opprinnelig kom fra. Men jeg har dessverre ikke klart å finne noen direkte linje dit. Men, som sagt så er det uansett "feil" grein i forhold til "arverekken" på dokumentene.

 

Og det skal heller ikke ha vært flere enn de to pergamentene som fant veien fra Søren Knudsen Smedslands bo til Riksarkivet. Så det er neppe han som var oppkjøperen på Bjerland.

jmfr.: http://forum.arkivverket.no/topic/196624-en-underlig-sak-fra-1878-med-flere-bortgjemte-skatter/

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Svenke Hellieseon kan du sikkert og dokumentert plassere på Høyland i dagens Konsmo (gnr 40. Se for eksempel manntallet 1666).hans far var Helge Svenkesson Høyland (nevnt ulike ganger i perioden 1626-1661). Sønnen til Svenke Helliesson, Leiv Svenkesson prøver for øvrig også å fremme odelskravet i saken om Solberg i 1727.


Du kan være 99 % sikker på at Høylandsbrevene (1435 og 1445) gjelder Høyland i Grindheim, gnr 1.

Du bør videre etter min mening anta at oppkjøperen har vært en profesjonell oppkjøper, som kom utenbygds fra. Brevsamlingen kan være delvis havnet på museer, delvis i privat eie og ikke minst er antakelig de fleste brevene tapt/forsvunnet.

Mer om Helge Høyland (død ca. 1661-1665), Svenke Hellieson Høyland (død ca. 1682) og hans sønn Leiv Svenkesson

Helge Høyland er i matrikkelen i 1647 oppført med 1 hud i Høyland. Senere er han nevnt som Helge Svenkesen. Han ble i 1651 bøtelagt for knivstikking i et bryllup på Skarstad.

 

Barn som er kjent

Svenke f. ca 1626 se nedenfor
Reier f. ca 1626. Til Brådland i Vigmostad
Ommund skifte i 1687 gift med Ragnild Torkelsdatter. Til Kisland i Bjelland (Magnus Breilid (1965)  har ikke fått med seg at Ommund kommer fra Høyland i Konsmo)
Andor f. ca 1640. Til br. nr 4 på Espeland
Tommes Helgesen f. ca 1650 som i 1664 tjente på Vestre Eikebø

Svenke Helgesen f. ca 1626 ble gift med Ragnild Helgesdatter fra Stiland i Sør-Audnedal. Hun var oldebarn av presten Peder Clausen Friis.

Barn
Aanund f. ca 1654 d. før 1682
Leif f. ca 1656 se nedenfor
Haagen nevnt i 1682
Helge nevnt i 1682
Karen død ca. 1737 gift med Gjest Aanensen Tjorteland i Sør-Audnedal
Torborg gift med Thomas Olsen Sveindal i Grindheim
Todne gift med Bergtor Knudsen Tjelland i Bjelland
Anne skifte 1735 gift med Hoskuld Thoresen Ås i Sør-Audnedal

I manntallet i 1666 er Svenke Helgesen oppført med 1/2 hud og Torbor Gislesdatter med 1/2 hud (Dette kan være enken etter Helge Høyland som må være død)
Det ble skiftet etter Svenke Helgesen i 1682. Som enke giftet Ragnild Helgesdatter seg med Salve Knudsen Bjeddan som det ble skiftet etter i 1695. Han var trolig fra Bjeddan i Sør-Audnedal som grenser til hennes fødested Stiland. De hadde en datter, Torborg som ble gift med lensmann Christen Nielsen Konsmo.

Leif Svenkesen f. ca. 1656 d. 1741 ble ble neste eier. I 1707 er han nevnt etter å ha vært delaktig i et slagsmål på Bustad i Sør-Audnedal. Han var gift Ranni Larsdatter f. ca 1652 d. 1741, datter av Lars Torjesen og Uvild Christensdatter Helle. Hun hadde før vært gift med Niels Christensen Konsmo. De fekk en sønn Niels f. ca 1700 , som nok var oppkalt etter hennes første mann. Det ble skiftet på Høyland etter hennes sønn av første ekteskap, Jens Nielsen i 1726. Da er nevnt søskene Christen, Lars og Astri og halvbroren Niels Leifsen.

Endret av Tor Egil Viblemo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Enken Asbiør på Bjerland (1617) er neppe datter av Tore Skofteland

 

Det går direkte frem av odelssaken om Solberg i 1727 at tre søstre alle hadde fått sin arv i Solberg: Anne Toresdatter, Asborg og Berette. De tre søstre hadde hver fått 1/2 hud i Solberg etter gammel takst. Av saken fremgår at Anne var gift med Claus Pedersen, Asborg var gift med Laurits Erseid.

 

Lister Lens Jordbok (1617) viser også dette: Asborgs mann Laurits Erseid eier 1/2 hud i Solberg, hr. Claus eier 1/2 hud og Lars Solberg eier 1/2 hud. Det er vel en viss mulighet for at Berette var gift med Lars Solberg?

 

Asborg var altså gift med Laurits Erseid. Flere ekteskap for Asbiør kan jo tenkes, men de oppgitte eiendomsforhold i Lister lens jordebok, gjør det vanskelig å tenke seg at enken Asbiør på Bjerland i 1617 da er identisk med Asborg/Asbiør som har fått 1/2 hud arv i Solberg. Det mest sannsynlige er at Asbiør enken på Bjerland er enke etter Tjodgjer Bjerland. Hvis regnestykket skal vise at hun er datter av Tore Skofteland og arving til Solberg må hun vel en gang i perioden 1614-1617 ha giftet seg med Laurits Erseid (som vi vet var gift med den Asborg som arvet 1/2 hud i Solberg). Men da kan hun vel samtidig ikke benevnes som enke i 1617?

 

Enken Asbiør på Bjerland er derfor neppe datter av Tore Skofteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Takk for bekreftelser og info :-)

 

En liten avsporing:

Er du fra Viblemo også, som navnet kan tyde på?

Har slekt på både Gislefoss og Tryland.

 

Men jeg har lenge studert på om ikke gården Smedsland i Sør-Audnedal (gnr 1 i Lindesnes) har blitt sammenblandet/sammenrørt med Smedsland i Grindheim (nå Audnedal)? Både i bygdebøker, men kanskje også i dokumenter/bøker/matrikler på 1600-tallet?

Kjenner du noe til dette området?

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Hei, Bjørn. Jeg kommer fra Høyland i Konsmo (gnr 40).

 

Men slekten og slektsnavnet er ganske riktige fra Viblemo. Oldefaren min bodde på Viblemo til ca. 1910. På Viblemo kan slekten følges sikkert tilbake til en Gunnar Audunsson, skifte 1668. Gunnar Audunssons far Audun Usland hadde 1 hud Odelsgods i Viblemo og også Odelsgods i vestre Usland (Lister len jordebok 1617 og odelsjordboken 1624). Audun Uslands sønn Gunnar Audunsson var bonde på Viblemo fra ca. 1639 til ca. 1668. To av hans sønner igjen, Tarald Gunnarson og Orm Gunnarsson delte trolig bruket, (se Landkommisjonen 1661 og prestemanntallet 1666). Vi kan følge Tarald Gunnarsonsslekt på Viblemo til ca. 1800 og Orm Gunnarssons slekt på Viblemo til i allefall 1910.

 

Kanskje kan også en Tarald Vivlemo være en i slekten, og eventuelt far til Audun Usland, Men det er ganske usikkert og ikke dokumentert. På slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet finner vi i allefall flere ganger nevnt en Tarald Vifflemo. Han er skattebonde på Viblemo. Vi vet også sikkert at han har hatt minst ett barn. I en sak i 1609 (opphevelse av trolovelse mellom Guri Viblemo og Oluf Gysland i Hægebostad) får vi vite at hans datter het Guri Viblemo. Mye taler derfor for at Tarald har hatt flere barn. Se Paul Sveinall (1976)bind 2, side 260-262 for antatte barn og slektsforhold

 

Dessverre kjenner jeg ikke til noe særlig om Sør-Audnedal og Smedsland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Hva er Paul Sveinall (1976)?

Jeg går ut fra at det er bygdebøker for Øyslebø?

http://www.nb.no/nbsok/nb/6086553ca96ac214dc9781e147ebd104?index=8

Som dessverre ikke er digitalisert ennå..

 

Jeg har ikke søkt mye rundt på Konsmo og sydover, for selv om jeg har to greiner som bor i områdene i dag så er begge to "innvandrere" fra mer nordlige områder..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Ja, det foreligger to bind med gårdshistorie for Øyslebø:

 

Sveinall, Paal (1976): Gard og ætt, Bind 1. Mandal: Marnardal sogenemnd

Sveinall, Paal (1976): Gard og ætt, Bind 2. Mandal: Marnardal sogenemnd

Endret av Tor Egil Viblemo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

OK.

Håper du poster det du evnt finner om Gisles og Asbors aner etc her ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Hei, ja, hvis jeg finner ut noe ytterligere publiserer jeg nok her. Jeg tror nok at jeg må inn i primærkildene for å kunne bekrefte eller avkrefte hypotensene.

 

Jeg har imidlertid oppdaget en mulig utfordring med min hypotese om at enken Asbiør i 1617 er enke etter Tjodgjer Gisleson. Det fremgår av Breilid (1965) under omtalen av gården Røinesdal, at det var skifte etter Tjodgjer Gisleson først i 1628. Dette fremkommer i rettsaker fra rundt 1705, der en Thore Gundersson la frem skiftebrevet til Tjodgjer Gisleson fra 1628. Jeg har ikke sjekket rettssakene, som vel er tilgjengelig i tingbøkene for Lister len.

 

Nå er det nødvendigvis ikke slik at Tjodgjer døde i 1628, selv om skiftet var da. Det kan være at skiftet er utsatt lenge etter hans død. Men dette må jeg undersøke nærmere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.