Gammel bedaget prestekvinne i Stavanger 1633 med arvinger på Ure (Vrre) i Lofoten

[Grete Singstad]

Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1602

 

«Andreas Chilianus Tybo, komm. 1597 = Anders Kjeldsen Tybo, Student Viborg, Præst i Nærstrand i Norge 1601-1629, Forfatter (Bricka 17/377 – E.M.8/337 – K.M. Thrap 107 – Faye 223 – N.S.T.3/216)»

 

Har dessverre ikke tilgang på NST her jeg er nå - har du, Lars?

[Lars Østensen]

# 76 Ja, det dreier seg kun om en fotnote som lister opp presterekken i Nerstrand, og der Hr. Anders Kjeldsen Tybo nevnes i den forbindelse. Det nevnes for så vidt også at han var gift med Anne Jørgensdatter, men det vet vi jo fra før.

[Grete Singstad]

#77

Takk.

 

#65

Denne Anthonius Guttormsen på Færøyene virker svært aktuell - i alle fall rett navn, tid og sted.

 

#68

Jeg forstår heller ikke ordet, men oppfatter det som gutt eller sønn, siden det videre står «det maa staa saa lenge Hand kommer till mands». Mao at sønnen fikk kreve arven når han ble voksen.

 

#71

Det gjentas igjen, under tingsvitne 1, at Christopher var Anna Jørgensdatter sin søstersønn. Det er merkelig at Anna sin søster ikke nevnes med navn, Christopher må da ha kjent til dette.

Det er fristende å tro at Anna var dement på sine eldre dager og at hun rett og slett «glemte» sin søstersønn da hun ble spurt om hvem som var hennes nærmeste arvinger. Slektningene i Lofoten bør ha visst om Christopher Anthonissøn, men det virker ikke slik, eller utnyttet de situasjonen? Kanskje Christopher hadde problemer med å legge fram skriftlig bevis? Kanskje fordi aktuelle vitner bodde langt unna (Færøyene), men det var da langt til Lofoten også.

Det virker i alle fall som om Anna Jørgensdatter sine utsagn om hvem som var hennes rette arvinger ble tillagt stor vekt. Det delikate er at det ikke er samsvar mellom hennes uttalelser noen år før og det hun uttalte da hun lå for døden. Derfor lurer jeg på om ikke Anna surret en smule på sine gamle dager. At hun ble kalt bedaget kan tyde på det - alderdomsvekket og muligens senil - men dette blir selvsagt kun spekulasjoner.

Endret September 15, 2015 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 78 Jeg er noe i tvil når det gjelder denne Anthonius Guttormsen på Færøyene. Dersom han fortsatt skattet frem til 1631 slik som angitt i kilden så er det et problem at Christopher ble spurt for en 7-8 år siden om han ikke skulle til Færøyene å hente sin farsarv. Jeg tar dog opplysningen i denne sekundærkilden med noen klyper salt, og vi vet jo at de som er nevnt i skattelistene kan være død for mange år siden og fortsatt fremgå som om de var i livet i skattelistene.

 

Det er jo ikke Christopher i Vigen som blir utspurt i forbindelse med disse vitnesbyrdene. Om hans mor bodde på Færøyene (hvilket vi selvsagt ikke vet noe om så langt) så er det vel svært tvilsomt at vitnene i fra Stavangerområdet kjente hennes navn om nå ikke Anne Jørgensdatter eller hennes mann hadde sagt noe om det. Christopher i Vigen kan jo ikke vitne om hvor nært skyldskap det var mellom ham og Anne Jørgensdatter. Han var jo potensiell arving, og derved inhabil.

 

Når det gjelder arven etter Anne Jørgensdatter så er det jo også et spørsmål om hvem det var som til slutt endte opp som arving(er). Husk at arveloven her er ikke lik arveloven i dag. Se også # 17 i forhold til dette arveoppgjøret. Jeg kan ikke av det som skrives i NRR lese at denne saken var avsluttet.

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#79

Det har du selvsagt rett i, men siden Staffan Jacobsen og medarvinger kunne framlegge et brev med slektsforholdene fra et tingsvitne, skrevet i Buksnes 23. april 1631, skulle man tro at Christopher Anthonisen (sin sakfører) ville ha benyttet seg av det samme.

 

Har sjekket tingbøkene framover uten å finne dommen. Saken kan ha blitt avsluttet ved en annen domstol.

Endret September 15, 2015 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 80 Begge disse tingsvitne går på hva Anne Jørgensdatter har fortalt. Det er mao. hennes ord om hvem som var hennes nærmeste arving som brukes av de 2 partene. Om det ikke er andre vitnesbyrd enn det vi har sett til nå så får vi tro at begge parter har lagt frem det de var i stand til. Om de hadde klart å finne vitner eller dokumenter som kunne sannsynliggjøre deres eget skyldskap så hadde de nok lagt det frem. Jeg er dog ikke like sikker på at de hadde lagt frem dokumentasjon på andre arvingers skyldskap om disse var nærmere til å ta arven om de hadde hatt dokumentasjonen.

 

Husk dette er utarvinger. De som er nærmest i arv tar alt. Er de likeverdige arvinger må de dele.

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#81

Jo, jo....

Tingsvitet fra Buksnes skrev under på at Staffan Jacobsen sin mor var Maren Pedersdatter, som igjen var datter av Peder Staffansen. Altså vitnet vedkommende om slektsforholdene. Prøvde bare å si at jeg savnet noe lignende fra Christopher Anthonisen sin kant....

[Lars Østensen]

# 82 Ja, det hadde jo vært vesentlig enklere å rekonstruere slektsforholdene om Anne Jørgensdatter hadde vært litt mer snakkesalig om hennes egen slekt. Forskjellen på de som befant seg i Buksnes og på Christopher i Vigen var at Anne Jørgensdatter hadde fortalt at Peder Staffanssøn var hennes nærmeste arving. Derved måtte de i Buksnes også redegjøre for hvordan de var beslektet med den personen hun hadde fortalt var hennes nærmeste arving. Christopher i Vigen hadde hun benevnt direkte som nærmeste arving.

 

Rettelse: Anne Jørgensdatter hadde sagt at Peder Staffansøns barn eller barnebarn var hennes neste(?) arvinger.

 

Denne ordlyden åpner for at det kan tenkes at det var gjennom deres mor arvingene i Buksnes var arveberettiget etter Anne Jørgensdatter slik du foreslo i et tidligere innlegg.

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#76

 

Dansk Biografisk Leksikon

 

«Anders Kjeldsen Tybo, 1578-.efter 1629 og før 1639, præst, forfatter. Født rimeligvis i Rær ved Thisted. T. gik i Viborg skole, blev student formodentlig 1596 og n.å. optaget ved Kommunitetet. Han skal have været hører ved Bergens katedralskole 1600 og blev n.å. sognepræst til Hinderå (nu Nedstrand) og Sjernarøy i Ryfylke hvor han ifølge kapitelsbogen fungerede endnu 1629 […]»

----

Jeg tviler på at han var født så sent som 1578, noe som ville bety at han ikke var myndig (25 år) da han ble sogneprest i 1601. Han er også nevnt som hører ved Bergen katedralskole i 1600. Finner ingenting i NRR om dette.

Det eneste vi vet om Anna Jørgensdatter var at hun var født i Bergen og at hun bør ha vært en embetsmannsdatter. Man kan jo spekulere om hun var en del år eldre enn ektemannen og om hun kan ha vært den forrige sognepresten sin kone. Ifølge NSF sitt presteregister var Peder Jacobsen sogneprest i Nedstrand (Hinderå) 1573-1599.

 

Boka Bergens kathedralskoles historie fra 1906 er fornøyelig og interessant lesing. Anders Kjeldsen Tybo er ikke nevnt, men på side 28 kan man lese følgende:

«I 1568 omtales en hører ved navn Jørgen; han havde da en datter til daaben; det var ellers et særsyn i de dager, at en hører kunde tænke paa at gifte sig».

 

Hvem denne høreren var vites ikke, men en farskandidat til Anna bør han være.

 

Det blir vanskelig, om ikke umulig, å finne opphavet til Anna Jørgensdatter, men er vi heldige finner vi ut av slektsforholdene nevnt i debatten.

[Lars Østensen]

# 84 Jeg er slettes ikke sikker på at Anna Jørgensdatters opphav nødvendigvis er det vanskeligste å finne ut. Ut fra det som sies i tingsvitne så tyder alt på at det var hun som satt på penger og eiendom. Dersom hun fikk dette gjennom et forrige ekteskap så kan det bli verre, men var det gjennom arv så er det muligheter.

 

I NST3 henvises til: "D. Thrap - Christiansands Stifts Prester i det 17. Aarh." Se side 107

 

Tittel:

Ærens Konnings Jesu Christi Testamente oc siste Villie Vdi de Siu ord som hand talede paa Kaarsens Altar begreben : Alle den Herris Jesu Christi Børn oc sande Medarffuinger til wsigelig trøst oc Husualelse oc til Merckelig Lærdom oc erindring vdi Liff oc død at effterfølge

Forfatter:

Tybo, Anders Kieldssøn

 

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen