Steen & Vibe i Trøndelag

[Lars Østensen]

Nei, Margrete Tomasdatter var ikke gift med Bror Nilssen. Som du ser har jeg referert hva som står i Brønnøy - Gård og slekt - Bind 1. Der har de ikke sett spor av henne etter 1647, og har antydet at denne Bror Nilsen kan ha kommet til gården ved å gifte seg med enken. Dette er dog beviselig feil.

Endret Juni 27 av Lars Østensen

[Per Nermo]

2 timer siden, Lars Østensen skrev:

…..
Som du ser har jeg referert hva som står i Brønnøy - Gård og slekt - Bind 1. 

…..

Beklager; jeg overså hvor sitatet sluttet og din tekst startet igjen …

 

Endret Juni 27 av Per Nermo

[Lars Østensen]

Andøy bygdebok bind IV, side 22 (gjelder gården Myre)

 

"Kristoffer Jakobsen nevnes første gang som fogd i 1647, og etter alt å dømme bosatte han og kona (par 1647) seg på Myre. Kristoffer overtok etter den mer kjente Hans Wibe, som bodde på Andenes og hadde hatt stillinga siden omkring 1615. Til tross for den høge stillinga hans er det ikke mye vi veit om Kristoffer. Kanskje var han født i Danmark, i likhet med forgjengeren. Han kom nokså ung til Andøy, kanskje bare rundt tretti, for han levde til i 1696. Vi kan gå ut fra at han var gift, men navnet på kona er ikke kjent. Fra 1647 blei området sør for Skarstein/Høyvika kalt Myre tinglag. Det henger trolig sammen med at Myre var blitt fogdegård og dermed tingsted. Midt på 1600-tallet var gården både økonomisk og admi-nistrativt tyngdepunkt i Andøy, for elendig fiske hadde skapt sammenbrudd på Andenes. I 1662 blei imidlertid fogderiet som omfatta Andøy slått sammen med Vesterålen, og Kristoffer Jakobsen mista fogdeembetet. Han flytta da til Haugnes, der fikk han stillinga som lensmann. Betegnelsen Myre tinglag forsvant etter hvert, men et stedsnavn på gården oppsto etter alt å døm-me i den tida fogden bodde på Myre. På den tida blei mange lovbrudd straffa med dødsdom, og henret-tingene foregikk på et såkalt rettersted. Det kan være forklaringa på navnet Rettarstadneset, men også at rettsmøtene foregikk der."

 

"Par 1647 - hovedomtale (se også 60/Haugnes [IV])
Kristoffer Jakobsen (nevnt fra 1647, d. ca. 1696 ).
Hennes navn ukjent."

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0039: Nordlandenes len, 1656-1663
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919650433

 

I 1661 sitter Kristoffer Jacobsen som fogd på gården Myre

 

Hans Wibe eide 2 wog i Husby, 4 pund i Ekern, 4 pund i Vassvik, 2 wog i Liland og Hognfjorden
Når han overtok 2 pund i Sommerhus har jeg ikke klart å finne ut

 

I 1661 eier sl: Hans Wibes arvinger 2 pund i Sommerhus og 4 pund i Ekern
Margrete sl: Hans Wibes eier  4 pund i Vassvik og Huseby er oppført som hennes odel der hun også bor

 

I 1664 eier sl: Hans Wibes arvinger 2 pund i Sommerhus
Søren Sørensen eier 4 pund i Ekern
Margrete sl: Hans Wibes eier 4 pund i Vassvik. Det står ikke hvem som har eierskapet til gården Huseby på dette tidspunktet.

 

I 1667 eier Hans Wibes arvinger 2 pund i Sommerhus
Huseby oppføres som Christopher Jacobsens odel og han er bosatt der (om vi skal tro skattelisten)
Søren Sørensen eier 1 wog 1 pund i Ekern
Margrete sl: Hans Wibes eier fortsatt sin andel i Vassvik

 

I 1670 eier Margrete sal: Hans Wibes på Husby 1 1/2 Wog 2 p i Vassvik
Christopher Jacobsen på Andenes eier 2 wog 2 pund i Huseby

Søren Sørensen på Vinje eier Ekern 4 pund og i Sommerhus 2 pund

 

Gitt eierskapet her ser det for meg ut som Kristoffer Jacobsen tar over eierskapet til gården Husby engang mellom 1661 og 1667. Det er nærliggende å tro at dette skyldes giftemål. Vi vet at Kristoffer Jacobsen flytter fra Andøy til Husby i Hadsel ca 1697 der han finns i manntall 1701 med en haug med sønner. Da har Christen Rasmussen overlatt halve gården til ham. Engang etter 1701 forsvinner Kristoffer Jacobsen og hans sønner fra Hadsel. Før 1708 har Christen Rasmussen trolig kjøpt gården fra Kristoffer Jacobsen.  Jeg mistenker Kristoffer Jacobsen for å ha vært gift 2 ganger, og jeg mistenker at siste kona var datter evt. stedatter til Margrete Tomasdatter. Det er vanskelig å forstå hvorfor Margrete Tomasdatter overlater hennes eierskap til Husby engang mellom 1661 og 1667 uten at hennes datter var gift med Kristoffer Jacobsen. Husby er i 1661 hennes eiendom som hun må ha overtatt ved skiftet etter Hans Wibe om vi skal tro disse skattelistene. 

 

Fogden Søren Sørensen tar over Ekern  fra Hans Wibes arvinger mellom 1661 og 1664. Deretter overtar han de 2 pund de eide i Sommerhus mellom 1667 og 1670. Trolig dreier dette seg om salg.

Endret Juni 27 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Hypotetisk sammenheng basert på hva kildene forteller. Usikkerhetsgraden her er dog meget høy!

 

Margrete Thomassdatter gift med stiftsskriveren Christen Jenssen, og deretter med Hans Wibe:
Barn:
Thomas Christensen født ca 1642, og død etter 1666.
?Karen Christensdatter Wibe  født ca 1625 gift med bergensborgeren Ole Paulsen (eide Hognfjorden)
?Inger Christensdatter trolig født ca 1635 og trolig gift med Christopher Jacobsen fogd og senere lensmann  (hun eide i hvert fall 2 pund i Sommerhus som Christopher Jacobsen var medunderskriver på når disse ble solgt til fogden Søren Sørensen)

Christopher Jacobsen overtar eierskapet til Husby engang mellom 1661 og 1667 fra Margrete Thomasdatter.
??Alhed NN (trolig Christensdatter og i såfall født før 1646) gift med Christen Rasmussen (sønnen Christen Christensen overtok diverse gårdsparter (Vassvik, Ekern og Sommerhus) som tidligere hadde vært i Hans Wibes eie, men om dette var på odel er uvisst).   Dersom hun var en datter av Margrete Thomasdatter var hun i såfall hennes yngste datter.
Christen Rasmussen overtar Husby etter Christopher Jacobsen innen 1707. Trolig salg fra CJ som sitter med eierskapet i 1701. Christen Rasmussen var ikke odelsberettiget selv om hans sønner eventuelt kan ha vært det dersom Margrete Thomasdatter var mor til Alhed.

Endret Juni 28 av Lars Østensen

[Erik Gustavsen]

Synes dette var en god hypotese. En mulig tidslinje blir da: 

 

ca. 1600 - Christen Jensen er født

ca. 1605 - Margrethe Thomasdatter er født

ca. 1625 - Margrethe og Christen gifter seg

ca. 1625 - Margrethe og Christen får datteren Karen

ca. 1635 - Margrethe og Christen får datteren Inger

ca. 1642 - Margrethe og Christen får sønnen Thomas

ca. 1645 - Margrethe og Christen får datteren Alhed

ca. 1645 - Christen Jensen dør

ca. 1646 - Margrethe Thomasdatter og Hans Wibe gifter seg

ca. 1656 - Hans Wibe dør (antakelig i et forlis)

fra 1656 - Margrete får formell eiendomsrett til Husby, Sommerhus og annet gods. Dette utifra at døtrene disponerer og eier disse gårdene med sine ektemenn, samt en ny odelslinje etableres i Sommerhus.

Endret Juni 28 av Erik Gustavsen

[Erik Gustavsen]

På 17.6.2025 den 8.48, Torbjørn Wolden skrev:

I artikkelen i Nordlandsnytt 4. august 1927 mener han at fogden Hans Vibe hadde (minst) tre døtre:
I) en datter gift med Kristoffer Jakobsen, tidligere fogd på Andenes, han bosatt på Husby i 1690
II) en gift med Ole Paulsen Andenes som i 1679 var i besittelse av Vibes tidligere eiendom Hognfjord og en del i Sommerhus
III) En gift med Kristoffer Larsen som var eier av Liland. Anne Olsdatter som går til sak mot sorensrkiver Hugges og krever odelsretten på Sommerhus som har tilhørt hennes avdøde mor, Karen Kristensdatter Vibe. Denne Anne Olsdatter er da gift med Knut Nilsen, men opplyser i tingboka at hennes yngste sønn er Ole Kristoffersen Liland.

Kan denne tredje påståtte datteren av Hans Wibe som var gift med Kristoffer Larsen Liland, også heller være en stedatter av Hans Wibe? Eller vil det være større sannsynlighet for at forfatteren av artikkelen tok helt feil her?

 

Kristoffer Larsen skal være gift med en Margrete (muligens Michelsdatter/Michaelsdatter) f. ca. 1605-1622 (utifra fødselsår til barna hennes). Her her mer info som Alf Inge har notert på nettsiden sin: «

• FÖD. ca 1610 (en gissning) 

Är nämnd i Amtsregnskap för Sortlands fiering. 
Film NR.673 för år 1670. 
Bor på gården Lieland - j W: fisch 
Margrete Enche - j Wog betaler xiij ort 

Är även nämnd i Amtsregneskaperna för 1671, 1673 
Lieland kallas "Egen oddel" år 1673. 

Är nämnd i Amtsregnskaper 1674 i Sortlands fiering. 
"Oddels Schatt. 
Margrethe Sl: Christopher Laúrsens Eÿer Lilland, Skÿlder fisch - 
1½ W: - 1½ ort vj ß" 

Är nämnd i Amtsregnskaper 1682, film NR.667. 
"Oddels Gúods som aff Eiermenderne sielff Besiddes 
Sortlands fiering 
Enchen Margreteß oddel, Lieland fisch - 1½ Wogr: Er - 12 ß" 

(1682) "Indtegt Kongl: Maÿtz: Ledding 
Lieland 
Enchen Margrete, j W: 6 mk" 

(1682) "Indtegt húússfrelse aff Strandhúúße, 
Staaende paa Kongl: Maÿtz: Grúnd. 
Andenæss fiering 
Andenæswehr 
Enchen Margrete Lieland, Et húúß, fisch - j púnd". 

(1682) "Indtegt Gresleie aff Kongl: Maÿtz: Greßmarch Wed Andeneß
fischewehr, Nemblig aff húer koefoer - j wog fisch, Som fölger." 
"Margrete Michelßd:, j koefoer, j Wog". 

(Möjligen kan man av ovanst. från år 1682 tolka att hela hennes
namn är Margrete Michaelsdatter) 

Är på samma sätt nämnd i Amtsregnskaper för år 1685, från filmen
märkt NR.671, men inte år 1686, från filmen NR.672. 
1685: Lieland Enchen Margrete ½ Wog 
Ole Christopherß j pd 
1686: Lieland Arn Christopherß ½ Wog 
Ole Christopherß j pd 


  Amtsregnskap film NR.673 för år 1670, 1673, NR.667 år 1683 
(ev. är Christopher Larsen från Liland i Sortland, samma person
som lensmand Christopher Larsen som nämns i Jordeboken og
Skattemanntall 1661 i Andenes. Denna Christopher Larsen har även
Odelsgården Sandnes i Tjeldsunds fjerding år 1661, som Mads
Frandsen är leilending på.)»  https://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I9883&tree=tree1

[Lars Østensen]

På 28.6.2025 den 13.59, Erik Gustavsen skrev:

Synes dette var en god hypotese. En mulig tidslinje blir da: 

 

ca. 1600 - Christen Jensen er født

ca. 1605 - Margrethe Thomasdatter er født

ca. 1625 - Margrethe og Christen gifter seg

ca. 1625 - Margrethe og Christen får datteren Karen

ca. 1635 - Margrethe og Christen får datteren Inger

ca. 1642 - Margrethe og Christen får sønnen Thomas

ca. 1645 - Margrethe og Christen får datteren Alhed

ca. 1645 - Christen Jensen dør

ca. 1646 - Margrethe Thomasdatter og Hans Wibe gifter seg

ca. 1656 - Hans Wibe dør (antakelig i et forlis)

fra 1656 - Margrete får formell eiendomsrett til Husby, Sommerhus og annet gods. Dette utifra at døtrene disponerer og eier disse gårdene med sine ektemenn, samt en ny odelslinje etableres i Sommerhus.

 

Nja, fullt så enkelt er det nok ikke. Husk at det er sl: Hans Wibes arvinger som sitter på eierskapet til Hognfjorden, Ekern og de 2 pund i Sommerhus. Margrete Tomasdatter er aldri oppført som eier til disse partene så langt jeg har klart å finne. Skal denne historien gå opp må minimum følgende ha skjedd:

 

Hans Wibe må ved sin død være uten livsarvinger fra ekteskap 1 og 2, i tillegg må han ha hatt minimum et barn med Margrete Thomasdatter som også var i livet etter han døde, men som døde (før 1661) uten livsarvinger og der dette eventuelle barnet ble arvet av sine halvsøsken. En av disse halvsøskene var om dette stemmer sønnen til Margrete Tomasdatter. Dersom vi antar at han også døde uten livsarvinger og ble arvet av sine hel og eventuelt halvsøsken så vil dette kunne forklare hvordan disse gårdspartene til slutt havner hos de vi ser sitter med eierskapet.

 

Dessverre mangler vi jo kilder som forteller noe som helst om hvem Hans Wibes arvinger var forutenom at Margrete Tomasdatter må ha tatt arv etter ham.

Endret Juni 29 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Angående Christopher Larsen og eierskapet til gården Liland.

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0029: Nordlandenes len, 1638-1646
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919610759

 

I 1640 eier Hans Wibe Husby, Ekern, Vassvik, Liland og Hognfjorden

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0034: Nordlandenes len, 1646-1648
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919630207

 

I 1647-48 eier Hans Wibe Hognfjorden i Sortland fjæring
Videre fremgår at Hans Wibe på Husby eier Husby, Ekern og Vassvik i Ulvøy fjæring

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0036: Nordlandenes len, 1649-1650
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919640077

I 1649 eier Hans Wibe Husby (i Sortland fjæring, hvilket selvfølgelig er feil) og Hognfjorden i tillegg eier han Vassvik og Ekern i Ulvøy fjæring

På dette tidspunkt har Christopher Larsen overtatt eierskapet til Liland som feilaktig føres opp under Ulvøy fjæring

 

Om Christopher Larsen har kjøpt Liland eller om denne overtagelsen har skjedd i forbindelse med at Hans Wibe har gjort opp og skiftet etter kone # 2 før han skulle gifte seg med Margrete Tomasdatter er komplett umulig å ha noen formening om. Christopher Larsen satt på odel i gården Sandnes i Tjellsund fjæring, og hadde helt sikkert råd til å kjøpe Liland av Hans Wibe.

 

Uansett er Liland ute av bildet når det gjelder Hans Wibe før 1649.

 

Se også:

 

https://www.nb.no/items/a52d7d4c71eab1f2fac310bda2b0e687?page=223

Endret Juni 29 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

 

I odelskatten 1620 for Ulvøy eier
Torstein Mikkelsen 2 woger i gården Sande
Christen Mikkelsen og hans svoger i Grunnfiord???? og 1 wog i Sommerhus
Mads i Vassvik eier 4 pund i Vassvik
Ole i Findsetter eier 4 pund i Ekern og i Rørvik 1 pund

I Barkestad fjæring eier Peder Raffn(?) i Gimstad i Vinje fjæring 1 pund

 

 

I odelskatten 1618 fremgår farsnavn på Mads i Vassvik.

 

 

 

I odelsskatten 1624 for Ulvøy eier
Hans Wibe 2 woger i Sande
I Ekern 4 pund
I Gimstad i Vinje fjæring ????
Og i Hognfjorden og Liland 2 woger
Og i en gård i Lofoten 1 wog

 

Det som står om eierforholdene når det gjelder gården Liland i Sortland Bygdebok del 4 er med respekt å melde vrøvl.

 

"Den tidligste eierhistoria til Liland er lite kjent. I 1647 satt Kristoffer Larssen med skjøtet, han må ha kjøpt gården av et kirkegods, kanskje av Hadsel Kanoni........."

 

Vi kan trygt regne med at Hans Wibe har kjøpt både Liland og Hognfjorden fra odelseiere. Hvor disse befant seg er ikke godt å si uten å saumfare odelsskattelistene fra før 1624.

 

Hans Wibe drev åpenbart å kjøpte opp odelssgods. Gården Sande har han overtatt etter Torstein Mikkelsen. Gården Vassvik har han overtatt etter Mads i Vassvik og av Ole i Fin???? har han kjøpt de 4 pund han eide i Ekern. Hvem han har ervervet Hognfjorden og Liland fra skulle vært interesssant å vite.

 

Torstein og Christen Mikkelsen regner jeg med er brødre.

 

I 1624 forsøker Hans Wibe og makeskifte til seg gården Husby fra kronen (kongen) for gården Sande i Vesterålen.
I 1625 må han legge til gården i Lofoten for at makeskiftet skal gå gjennom

I 1626 går makeskiftet endelig gjennom

 

Fra NRR5

 

C. IV. V. G. t. Vid, at eftersom nærværendes Hans Vibe,
Foged der udi dit Len, underdanigst til Magelaug haver været
begjerendes en vor og Norges Krones Gaarde udi Nordlandene,
kaldes Huseby, skal skylde aarligen 2 Voger Fisk, hvorimod
han underdanigst erbyder sig til Vederlag at ville udlægge en
halv Gaard i for.' dit Len udi Vesteraalen, kaldes Saade [Sand]
som skal skylde den halve Landskyld til os og Norges Krone, nemlig
2 Voger Fisk, og den anden halve Gaardsleie og Landskyld, som
er og 2 Voger Fisk, sig at tilkomme; thi bede vi dig og ville, at
du begge Gods1s Leilighed flitteligen gransker og forfarer, [etc.
i de sedvanlige Udtryk indtil:] paa det vi siden det videre kan
conn'rmere og stadfæste. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 27 Juni
1624. T. IV. 450. Afskr. VII. 687.

 

Frants Kaas fik Brev anlangendes noget Gods, Hans Vibe
er begjerendes.
C. V. V. G. t. Vider, at eftersom Hans Vibe, Foged udi
eders Len Andenes, underdanigst haver været begjerendes til
Mageskifte at maatte bekomme en Kgl. Maj.s og Kronens Gaard,
udi Vesteraalen liggendes, kaldes Huseby, hvorimod han un
derdanigst erbyder til Vederlag at udlægge til Kgl. Maj. en halv
Gaard, for.' Hans Vibe skal have i Andenes Len, nemlig Sande,
saavelsom og, om samme Gaard ikke er saa god som Huseby,
da videre at gjøre Kgl. Maj. og Kronen Fyldest med en Jordepart,
hannem og skal tilkomme udi Jerselund 1 i Laufogdens [o : Lofotens]
Len, da bede vi eder og ville, at I herom med Flid lader forfare,
om samme Kgl. Maj. s Gaard for Beleilighed og anden Herlighed
Skyld kan mistes, saa og om samme Mageskifte kan være Hs.
Maj. til synderlig Fordeel og nøiagtig Vederlag, anseendes, vi det
ikke anderledes ville bevilge, og eder siden derom i Kgl. Maj.s
ifantselli erklærer. Cum claus. consv. Fredriksborg 14 Juni 1626
[3 : 1625]. 1 T. IV. 510. Afskr. VII. 739.

1 Jørland i Øxnes Prgjld. ?
 

Frants Kaas fik Brev om et Mageskifte, Hans Vibe
med Hs. Kgl. Maj. begjerer.
C. V. V. G. t. Vider, eftersom I tilforn haver bekommet vores
naadigste Missive anlangendes et Mageskifte, Hans Vibe underdanigst
er begjerendes af høistbe!" vores elskelige kjære Hr. Fader; da
bede vi eder og naadigst ville, at I med samme Mageskifte gjører
til Ende, saafremt I eragter det at kunne skee høistbe1f Hs. Kgl.
Maj. til Gavn og Fordeel, anseendes, vi det ellers ikke ville be
vilge. Kjøbenhavn 28 April 1626. T. IV. 543. Afskr. VH. 771.

 

Gårdene som Hans Wibe makeskifter Huseby med er radbrukket av de som har tolket navnene, og det har åpenbart gått over stokk og stein med hvor disse gårdene ligger. Gården i Lofoten klarer ikke jeg å tolke navnet på fra odelskatten i 1624, men der er det sikkert noen skriftlærde som kan bidra. Gjettingen de har gjort på at dette var gården Jørland i Øksnes er jo helt hinsides.

 

 

 

 

 

 

Endret Juni 30 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

 

I odelsskatten for Langnes fjærding 1618 fremgår følgende:

Oluf Alfssen I Alsvåg eier i Wogtor j wog  smør
Oluf Holgersen eier i Liland j wog
Anders Jacobsen eier i Hognfjorden j wog

 

Anders Jacobsen på Langnes er i denne skattelisten oppført som skipper. Så vi får anta at det er han som er odelseieren til Hognfjorden.

 

Og da vet vi hvem Hans Wibe har kjøpt Liland og Hognfjorden fra.

[Lars Østensen]

Stattholderembetet 1572-1771, AV/RA-EA-2870/Ek/L0006/0002: Jordebøker til utlikning av garnisonsskatt 1624-1626: / Jordebøker for de nordlandske len, 1626, s. 28
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/jo10051103283029
I 1626 eier Hans Wibe:
Sande 2 woger (gården i Vesterålen som han makeskifter med)
Liland 1 wog
Hognfjord 1 wog
Ekern 4 pund
Jersvolldstrand 1 wog (gården i Lofoten som han makeskifter med)
Gimstad 2 wog 1 pund

 

[Per Nermo]

Hans Christensen  Wibe ser altså ut til å ha slått seg bra opp som skipper (fra ca.1610?)
og med hvalfangst på Andenes (der han var fogd fra ca.1615 ?), og kjøpt mye odelsgods
(i tidsrommet 1620-1624 ?), bl.a. Sommerhus, Vassvik (begge i Ulvøy) og Gimstad (i Vinje).

 

Skal tro hvorfor hans gårdpart i Sommerhus ikke er oppført i 1626 og 1640 ?
Parten i Vassvik ser ut til å være oppført i 1640, men ikke i 1626.
(I 1647 er jo begge oppført ...)

 

Hans Wibes gårdpart i Gimstad er oppført i 1626, men altså ikke senere (1640 og 1647)
(mao. avhendet før 1640 ?)
 

Endret Juni 30 av Per Nermo

[Lars Østensen]

49 minutter siden, Per Nermo skrev:

Skal tro hvorfor Hans Wibes gårdpart i Sommerhus ikke er oppført i 1626 og 1640 ?
Parten i Vassvik ser ut til å være oppført i 1640, men ikke i 1626.
(I 1647 er jo begge oppført ...)

 

Hans Wibes gårdpart i Gimstad (Vinje) er oppført i 1626, men altså ikke senere (1640 og 1647)
(mao. avhendet før 1640 ?)
 

 

Han eide ikke parten i Sommerhus i 1640. Han eide ikke parten i Vassvik i 1626, og ja parten i Gimstad må være solgt eller eventuelt makesskiftet bort før 1640. Sognepresten Mogens Pedersen eide halvparten av Sommerhus, mens den andre halvparten var kirkegods. Mogens Pedersen eier fortsatt sin part i 1661, mens Hans Wibe har overtatt de 2 pund som var kirkegods. Hvordan og når dette har skjedd klarer jeg ikke å finne ut.

 

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0030/0001: Nordland lagdømme: / Alminnelig jordebok for Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes og Senja., 1661, s. 292-293
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012103151

 

Endret Juni 30 av Lars Østensen

[Per Nermo]

14 minutter siden, Lars Østensen skrev:

.....

Han eide ikke parten i Sommerhus i 1640

.....

 

.... og heller  ikke i 1626 ... ?

[Lars Østensen]

10 minutter siden, Per Nermo skrev:

 

.... og heller  ikke i 1626 ... ?

Det stemmer. Og han eide ikke de 2 pund i Sommerhus i 1647 heller, men i 1661 står parten som sl: Hans Wibes arvinger eier.

 

Se: https://www.nb.no/items/a52d7d4c71eab1f2fac310bda2b0e687?page=223

Endret Juni 30 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

I 1652 står han oppført med 2 pund i Sommerhus.

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0037: Nordlandenes len, 1648-1655
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919640614

 

[Erik Gustavsen]

Tror egentlig ikke dette vil hjelpe noe, men fant tilfeldigvis Christen Rasmussen Husby nevnt øverst på side 2 i justisprotokollen for 1688-1691: https://media.digitalarkivet.no/view/31407/2

[Lars Østensen]

Korreksjon til makeskiftet Hans Wibe gjør på gården Husby:

 

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbz/L0021: Nordlandenes len, 1628-1630
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080918670013

 

I 1628 eier han gården Husby i Ulvøy fjæring, men han eier fortsatt gården Jersvoldstrand i Lofoten. Tydeligvis har han makeskiftet Sande i Ulvøy fjæring  og Gimstad i Vinje fjæring mot gården Husby.

 

Han eier for øvrig gårdene Liland og Hognfjorden i Sortland fjæring allerede i 1620.

[Torbjørn Wolden]

I J. C. W. Hirsch & Kay Hirschs Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648–1814 nevnes Søren (Christensen) Steen i bind 11-1 på side 75: “Fændr. i Trondhjems natt. Inf. Regmt. i 1690 – Lt 2/5 93 (RN 47/1693) – til 1699. Vist den Fændr. Steen, der fra 1682 til 83 stod i Smaalehn natt. Inf. Rgmt. og som 24/12 87 blev Fændr. i Krags gvb. Inf. Regmt. (RN 148/1687). ifr forøvrigt „Steensen“ og „Steen“.”

 

Har sett på Olai Ovenstads plansjer og i 1680-83 er det en fenrik Søren Wulfholtz og en fenrik Peter Steensen (fra 31. januar 1681 til 24. september 1683) i Smålenske nasjonale infanteriregiment.
1684-87 er den samme Søren Wulfholtz, nå forfremmet til løytnant, i Palle Krags gevorbne infanteriregiment.
1688-92 er Wulfholtz i 2. gevorbne infanteriregiment. I 1. gevorbne infanteriregiment for samme periode er det en fenrik Søren Smidt, og i Trondhjemske nasjonale infanteriregiment for samme periode dukker Søren Christensen Steen opp som sekondløytnant fra 11. mai 1689 til 31. desember 1692.

 

Det må altså være feil hos Hirsch eller Ovenstad. Søren Steen finnes ikke oppført på Ovenstads plansjer hvor Hirsch nevner, og det finnes heller ingen annen fenrik Steen i disse regimenter på oppgitte tidspunkt. Kan Hirsch ha blandet ham sammen med fenrik Søren Wulfholtz, Peter Steensen, og Søren Smidt?

Løytnant Søren Steen har så langt jeg vet ikke blitt nevnt med etternavnet Steensen. Han er oppført som Søfren Christensen Steen som sekondløytnant i 1690, og bruker ellers aldri noe farsnavn i de kildene jeg har sett.

I ekstraskatten 1711 står det for Uvåsen: “[#]8 Wfaas Enken er borte og gaarden staar øde”.
Enken var Sophie Amalie Vibe, og det står i første bind av Skaunsaboka at “Både den gamle familien og Steen–familien vart seinare etterlyste for gjeld, men ingen visste sikkert kor dei hadde tatt vegen.”

[Torbjørn Wolden]

Hans Steen fra Reinfeld i Slesvig–Holsten tar borgerskap i Bergen 6. september 1622.

Det er nok samme Hans som er oppført med en formue på 300 riksdaler i 1657 mens det som vå være sønnen, Jacob, har en formue på 400 riksdaler.
Denne Jacob Hansen Steen tok borgerskap i Bergen 9. februar 1657.

Det her nok den samme Jacob Steen det er skifte etter 14. oktober 1701 i Bergen.

 

Den Else Hansdatter Steen, gravlagt 28. februar 1669 (avskrevet/søkbar) er søster av Jacob: “[#]24 Den 28 Febr [1669] Alberdt Bringmans Quinde Elße Hanß dater Steens Lig i Kierken Vnder Fruens Stol nedenfor Sl: H: Mathißis Grafv.”

Hun var gift med Albert Brinchman (Bringmand), født i Lünenburg i Tyskland, død 1686 i Bergen. Albert tok borgerskap i Bergen 3. februar 1660. De hadde en sønn sammen, Albert Bringmann, Jr., som det var skifte etter i 1701 (avksrevet/søkbar).

Bringmand i Delgobes samlinger.
 

 

Den tidligere nevnte Pofuel Steen som får et uekte barn som døpes 8. februar 1678 i Korsirken i Bergen (avskrevet/søkbar) kan være bror av Jacob og Else.

Hvis han er identisk med ammunisjon– og proviantforvalteren i Trondheim kan det forklare hvorfor han døper sønnen Hans Otto, som da ville være oppkalt etter farfaren fra Reinfeld.  Ammunisjon– og proviantforvalteren hadde ifølge kvernskatten 1687 kone og fire barn. Av disse vet jeg at han hadde sønnen Hans Otto og datteren Hedvig Elisabeth.

På Nermos side er det en Niels Hansen Steen, født omlag 1636, død omlag 1686, og det siteres at hans svoger Johan Mühlenphort var tilstede ved skiftet.
Johan var sønn av toller Didrik Mühlenphort, og daværende skipsmåler Paul Steen i Trondheim er blant de som skal fungere som kommissærer i skiftet etter tolleren som holdes i København. Dette indikerer kanskje på et slektskap mellom Mühlenphort, Niels Hansen Steen, og skipsmåler, senere ammunisjon– og materialforvalter Paul Steen?

Norske kongebrev, #119 6. mai 1682: “Befaling til Hans Christoffersen Hjort til Stend og president Jørgen Otton om å ta seg av skiftet etter toller i Fosen, Didrik Mühlenfort som døde i Bergen. Enken, Anna Cathrine, har bedt om at skiftet blir holdt i København. Kommissærene skal stevne arvingene og kreditorene, betale gjelden og skifte etter loven. Registreringen av boet skal de ta med til København.”

#142 10. juni 1682: “Befaling til skipsmåler Paul Steen i Trondheim og Fosen og måler og veier Christen Guldager i Fosen om å fungere som kommissærer i skiftet etter forhenværende toller Didrik Mühlenfort. Skiftet skal holdes i København. De tidligere utnevnte kommissærer, Hans Christoggersen Hjort og Jørgen Oton, har fått andre oppdrag.”

Endret Juli 24 av Torbjørn Wolden
Rettelse