Gå til innhold
Arkivverket
Even Stormoen

Søker faglitteratur/informasjon når det gjelder terminologi angående beskrivelse av håndskrift.

Recommended Posts

Even Stormoen

Veeldig tung tittel, beklager, men dessverre – det beste jeg fikk til for å ‹annonsére min nød›.

 

Dessuten muligens feil forum, men vet ikke hvor jeg ellers skulle søke veiledning . . .

 

Let's get down to it:

 

Det hender til tider at jeg har behov for å beskrive min amatørtydning av et bestemt ord (setning, dokument, hvasomhelst) – det være seg i dette Forumet, eller annetsteds – men jeg mangler rett og slett et verktøy/vokabular for å beskrive hva jeg ser – eller ikke ser – ;-) Jfr. denne tråden, særlig #8.

 

Jeg må beskjemmet tilstå at min kjennskap til litteratur/lærebøker når gjelder gotisk håndskrift er rimelig begrenset, men –  f. eks. Denne.

 

Forfatteren snakker her [side 10 i boken, 12 digitalt] om «bue, sløyfe, stav og kløving» – uten at jeg kan se at det blir nærmere forklart.

 

Jeg tar hundrevis av meters høyde for at jeg har vært for utålmodig under lesningen . . .  

 

Men ville satt umåtelig pris på andre litteraturhenvisninger/forslag til kunnskapskilder som kunne bidra til min opplysning :-)

Endret av Even Stormoen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Even,

 

Boken du gir en lenke til, altså Kjell Haarstad og Aud Mikkelsen Tretvik: Gotisk Skrift. Lærebok med tekster fra 1485 til 1875. Tapir forlag: 1993, synes jo å gi de fleste av de forklaringene du trenger på den samme siden (s. 10).

 

Du har nevnt «bue, sløyfe, stav og kløving». I andre avsnitt, tredje og fjerde linje lyder det «forbindes med hverandre med tynne streker eller bueforbindelser. Denne stilen blir gjerne kalt tekstur, som betyr vevning. Det mest karakteristiske trekket er likevel brytningene som innebærer at buer løses opp i skarpe vinkler, staver knekkes og bokstaver kløves i to deler.».

 

Dette synes jo å være svært forklarende.

 

I tillegg heter det i tredje avsnitt, 2. linje: «Det brukes mange uttrykk fra anatomien i tillegg til karakteriserende ord som bue, sløyfe, stav og kløvning. Det siste innebærer at bokstaven blir skrevet i to deler med noen tynne streker som forbinder bokstavdelene med hverandre. De anatomiske uttrykkene som brukes er ben, fot, hake, hale, hode, hår(-strek), og skulder (-strek). »

 

Det du kanskje savner er fotografiske gjengivelser av bokstavtyper, ord og setninger, hvor altså uttrykkene kan forklares direkte med pekere og merking av hva som er hva i en tekst.

 

Om jeg ikke husker helt feil, så er noe av dette behandlet i Knut Johannessens bok Den glemte skriften : gotisk håndskrift i Norge fra 2007. Jeg anmeldte boken i Genealogen 2/2007, s. 61-62, og fremholdt da at Den glemte skriften hadde løftet lærebøker om gotisk skrift til et høyere pedagogisk nivå. Det finnes også andre bøker, men jeg ville nok begynne med Johannesens bok, for så å gå videre med eldre bøker om Paleografi. Jeg har hatt mye glede av Erik Kromanns Skriftens historie i Danmark : fra reformationen til nutiden (1975).

 

For norske forhold så mangler vi fortsatt lærebøker som dekker tiden før år 1600 i særlig grad, men noe av dette kan avhjelpes ved å lese innledningskapitlene til flere av Riksarkivets kildeutgaver. F. eks. i serien Norske Kyrkjelege Jordebøker, så finnes det mange gode forklaringer på hvilke prinsipper utgiver har benyttet i forbindelse med transkripsjon av den angjeldende kilden. I tillegg finnes ord og uttrykk som f.eks. «suspensjon», «kontraksjon» og «titulus» særlig forklart, noe de regulære lærebokene i gotisk skrift for nybegynnere ennå ikke byr på. Trolig er miljøet for oversettelse av eldre tekster for lite i Norge til at det er noe særskilt marked for slike tenkte lærebøker. Det er jo stort sett miljøet knyttet til den nå noe nedbygde og omorganiserte Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet, og tilsvarende miljøer ved de dels omorganiserte Statsarkivene, som innehar den nødvendige autoriserte kompetansen på gotisk skrift. Og disse miljøene byr jo på intern opplæring.

 

Ja, dette svaret ble litt lenger enn jeg opprinnelig hadde tenkt, men så er jo spørsmålet ditt svært aktuelt og ditto interessant.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Even Stormoen

Tusen takk Are, for at du tok deg tid til et meget opplysende svar. Det setter jeg umåtelig pris på.

Du har selvfølgelig rett i at den lenkete boken til en viss grad beskriver begrepene, men du har også rett i at en visuell fremstilling ville lettet i hvert fall min forståelse av ‹materien›.

Jeg skal snøggast råd ‹bevepne› meg med litteraturlisten, og ile til nærmeste bibliotek.

 

Nok en gang: Flerfoldige takksigelser!

 

Vennlig hilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.